Gå til innhold
Hundesonen.no

lev.alder på kattunger


MissyT

Recommended Posts

Skrevet

hei.

jeg ville bare si i fra om at kattunegr IKKE e r lev.kalre før de e rminimum 12-14 uker gamle.

mange tror de er lev.kalre når de er 8 uekr, men dette er bare en gammel, gammel myte.

så verken gi bort elelr ta imot en kattunge som er under 12-14 uker gammel.

MT

Skrevet
hei.

jeg ville bare si i fra om at kattunegr IKKE e r lev.kalre før de e rminimum 12-14 uker gamle.

mange tror de er lev.kalre når de er 8 uekr, men dette er bare en gammel, gammel myte.

så verken gi bort elelr ta imot en kattunge som er under 12-14 uker gammel.

MT

Jeg har hentet alle mine katter før fylte 12-14 uker, og det har ikke vært noe problem her med det.

Skrevet

Jeg har åsså hentet alle mine 4 før 12ukers alder..

Den ene var ikke mer enn nesten 6uker gammel..

Helt klart for tidlig når den måtte avlives 4mndr gammel :P

Hun vi har nå fikk vi 7uker gammel,og hun andre vi har fikk vi 10uker gammel..

Og ingen problemer med noen av di :P

Men om du leser her så er det faktisk sant, som MissyT sier :P

Skrevet

Det er vel ikke en gammel myte, det er bare det at siden valper er leveringsklare når de er 8 uker tror folk at kattunger også er det. Søsteren min fikk katten sin før den var 12 uker, og det ble ikke akkurat PROBLEMER med den, men den ble en suttekatt.

Guest Belgerpia
Skrevet

Har alltid hatt katt, fra jeg var liten - og vi har alltid fått våre katter når de var 8 uker gamle, og også levert 8 uker gamle når det har vært uhellkull på gang.

To katter - en maine coon og en huskatt kom i hus 12 uker gamle, og i tillegg til at de brukte 3 x så lang tid på å slå seg til ro som andre katter, så hadde og har de sutteadferd - det har jeg aldri hatt på noen av de vi har fått 8 uker gamle.

Jeg vet der er vanlig å levere de når de er 12 uker, personlig ser jeg ikke poenget og kommer til å levere kattungene som ble født i går når de er 8-9 uker som vi alltid har gjort.

Skrevet

Vi fikk faktisk den ene katten vår fra FOD gården når hun var 6 uker, pga det var veldig mange i kullet, hun var minst og fikk aldri patte, hun ble hele tiden dyttet bort av de andre, hun ble også avvist av moren til slutt, så vi fikk hun hjem 6 uker gammel. Var aldri noe problem vi merket med at hun ble tatt tidlig fra moren sin, helt lik som de andre vi fikk når de var 12 og 8 uker. Men man skal jo selvfølgelig ikke levere de før de er rundt 8 uker...

  • 4 weeks later...
Skrevet

NRR anbefaler 12 uker og har 10 uker som minimum.

det at småhysteriske kattedamer har kommet med denne alderen har jeg ikke tatt så høytidelig, MEN: Bjarne Braastad sier også 12 uker, og han har doktorgrad på hjernens utvikling hos kattunger og burde ha snøring.

er ingen katteekspert, men synes selv at 10- 12 uker virker riktig.

jeg er nå fostermor for fire små kattunger, disse vil miste morens preging uansett så jeg vet ikke helt...

eieren mener 8 uker er tilstrekkelig så kan ikke annet enn å gi henne infoen som finnes om leveringsalder på katt.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Nå har jeg selv rasekatter og må forholde meg til NRR sine regler. Småhysteriske damer var det nok ikke som laget disse reglene... logik.png

Over NRR er FIFe- den ledende internasjonale katteforeningen som ble stiftet i 1949. NRR er hovedmedlem i denne organisasjonen som har internasjonale medlemmer representert fra 41 land. Alle må følge de samme reglene som feks utstillinger, dommere, avls-standard, oppdretternavn og alder på levering av kattunger.

Det kan gjøres unntak fra 12ukers regelen, men da må man sende søknad til NRR og det skal være gode grunner til å få levere før. Det går som regel på om kattemoren ikke tar seg av kattungene ol.

Dette gjelder da ikke for huskatter.... Noe som jeg personlig mener er trist. Er kattemoren frisk og tar seg av kullet sitt burde de få være sammen med henne til de er 12 uker. En kattunge som er 6-8 uker gammel er verken fysisk eller psykisk klar for å blitt tatt fra mor og sine kullsøsken. Jo - det er mange solskinnshistorier om de som blir levert før- men det er nok en grunn til at dette er så mye diskutert pga det store antallet der det ikke går så bra. Jeg vokste selv opp med huskatter. Flotte barndomsminner har jeg fra dem- men ikke like flotte da flere av dem måtte avlives, pga at de kom til oss da de var 7-8 uker gammel. Jeg husker spesielt en hunnkatt som suttet på hendene våre, puten hvis vi ikke var der. Hun var så dårlig i magen, og ble aldri bra.

Kanskje noen mener det er sent med 12 uker pga at det tar lengre tid før de slår seg til ro i det nye hjemmet. Det bør da gå på den som har kullet. Vårt kull startet livet sitt på stuen og er meget sosiale katter. Vil man ikke ta ansvaret for kattungene og det som følger med bør man sterilisere hunnkatten.

Link til info om når kattungene er leveringsklare å litt til:

http://home.no.net/huskatt/atferd.htm

Skrevet

Jeg visste vi fikk vår katt for tidlig da hun var under 8 uker. Men at det var så ille ante jeg ikke. Heldigvis er hun blitt frisk og normal. En smule bekymra og suttekatt, men lykkelig likevel :wub: Greit å få klarert så jeg vet det til neste pus skal i hus!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...