Gå til innhold
Hundesonen.no

lev.alder på kattunger


MissyT

Recommended Posts

hei.

jeg ville bare si i fra om at kattunegr IKKE e r lev.kalre før de e rminimum 12-14 uker gamle.

mange tror de er lev.kalre når de er 8 uekr, men dette er bare en gammel, gammel myte.

så verken gi bort elelr ta imot en kattunge som er under 12-14 uker gammel.

MT

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei.

jeg ville bare si i fra om at kattunegr IKKE e r lev.kalre før de e rminimum 12-14 uker gamle.

mange tror de er lev.kalre når de er 8 uekr, men dette er bare en gammel, gammel myte.

så verken gi bort elelr ta imot en kattunge som er under 12-14 uker gammel.

MT

Jeg har hentet alle mine katter før fylte 12-14 uker, og det har ikke vært noe problem her med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har åsså hentet alle mine 4 før 12ukers alder..

Den ene var ikke mer enn nesten 6uker gammel..

Helt klart for tidlig når den måtte avlives 4mndr gammel :P

Hun vi har nå fikk vi 7uker gammel,og hun andre vi har fikk vi 10uker gammel..

Og ingen problemer med noen av di :P

Men om du leser her så er det faktisk sant, som MissyT sier :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke en gammel myte, det er bare det at siden valper er leveringsklare når de er 8 uker tror folk at kattunger også er det. Søsteren min fikk katten sin før den var 12 uker, og det ble ikke akkurat PROBLEMER med den, men den ble en suttekatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Har alltid hatt katt, fra jeg var liten - og vi har alltid fått våre katter når de var 8 uker gamle, og også levert 8 uker gamle når det har vært uhellkull på gang.

To katter - en maine coon og en huskatt kom i hus 12 uker gamle, og i tillegg til at de brukte 3 x så lang tid på å slå seg til ro som andre katter, så hadde og har de sutteadferd - det har jeg aldri hatt på noen av de vi har fått 8 uker gamle.

Jeg vet der er vanlig å levere de når de er 12 uker, personlig ser jeg ikke poenget og kommer til å levere kattungene som ble født i går når de er 8-9 uker som vi alltid har gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk faktisk den ene katten vår fra FOD gården når hun var 6 uker, pga det var veldig mange i kullet, hun var minst og fikk aldri patte, hun ble hele tiden dyttet bort av de andre, hun ble også avvist av moren til slutt, så vi fikk hun hjem 6 uker gammel. Var aldri noe problem vi merket med at hun ble tatt tidlig fra moren sin, helt lik som de andre vi fikk når de var 12 og 8 uker. Men man skal jo selvfølgelig ikke levere de før de er rundt 8 uker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

NRR anbefaler 12 uker og har 10 uker som minimum.

det at småhysteriske kattedamer har kommet med denne alderen har jeg ikke tatt så høytidelig, MEN: Bjarne Braastad sier også 12 uker, og han har doktorgrad på hjernens utvikling hos kattunger og burde ha snøring.

er ingen katteekspert, men synes selv at 10- 12 uker virker riktig.

jeg er nå fostermor for fire små kattunger, disse vil miste morens preging uansett så jeg vet ikke helt...

eieren mener 8 uker er tilstrekkelig så kan ikke annet enn å gi henne infoen som finnes om leveringsalder på katt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nå har jeg selv rasekatter og må forholde meg til NRR sine regler. Småhysteriske damer var det nok ikke som laget disse reglene... logik.png

Over NRR er FIFe- den ledende internasjonale katteforeningen som ble stiftet i 1949. NRR er hovedmedlem i denne organisasjonen som har internasjonale medlemmer representert fra 41 land. Alle må følge de samme reglene som feks utstillinger, dommere, avls-standard, oppdretternavn og alder på levering av kattunger.

Det kan gjøres unntak fra 12ukers regelen, men da må man sende søknad til NRR og det skal være gode grunner til å få levere før. Det går som regel på om kattemoren ikke tar seg av kattungene ol.

Dette gjelder da ikke for huskatter.... Noe som jeg personlig mener er trist. Er kattemoren frisk og tar seg av kullet sitt burde de få være sammen med henne til de er 12 uker. En kattunge som er 6-8 uker gammel er verken fysisk eller psykisk klar for å blitt tatt fra mor og sine kullsøsken. Jo - det er mange solskinnshistorier om de som blir levert før- men det er nok en grunn til at dette er så mye diskutert pga det store antallet der det ikke går så bra. Jeg vokste selv opp med huskatter. Flotte barndomsminner har jeg fra dem- men ikke like flotte da flere av dem måtte avlives, pga at de kom til oss da de var 7-8 uker gammel. Jeg husker spesielt en hunnkatt som suttet på hendene våre, puten hvis vi ikke var der. Hun var så dårlig i magen, og ble aldri bra.

Kanskje noen mener det er sent med 12 uker pga at det tar lengre tid før de slår seg til ro i det nye hjemmet. Det bør da gå på den som har kullet. Vårt kull startet livet sitt på stuen og er meget sosiale katter. Vil man ikke ta ansvaret for kattungene og det som følger med bør man sterilisere hunnkatten.

Link til info om når kattungene er leveringsklare å litt til:

http://home.no.net/huskatt/atferd.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg visste vi fikk vår katt for tidlig da hun var under 8 uker. Men at det var så ille ante jeg ikke. Heldigvis er hun blitt frisk og normal. En smule bekymra og suttekatt, men lykkelig likevel :wub: Greit å få klarert så jeg vet det til neste pus skal i hus!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...