Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få en hund totalt ballgal / veldig glad i å leke?


Aussieglis

Recommended Posts

Skrevet

Noen av dere som har gått aktivt og veldig aktivt inn for å få opp lekelysten og etablere skikkelige forsterkere når dere hadde valp? Fortell, er du snill. :ahappy: Hva gjorde du? Hvordan? Når? Hvor ofte?

Hvordan få lek til å bli det kuleste i hele verden - og funke de fleste plasser... Rett og slett. En av mine største prioriteringer i neste hund kan dman si.

Skrevet

*Knis* Jeg har på en måte ikke hatt noe problem den veien, jeg..:ahappy: Men fra valpen kom i hus har vi hatt dralek og ball-lek hele tiden. Viktig at valpen ikke får ha lekene selv, de skal kun frem under trening.. Anbefaler å lære inn en slipp/kom kommando før man begynner å kaste ball *ler*. De første to mnd "trente" vi kun på å leke overalt. Hun har alltid fått masse oppmuntring til å leke hardt og mye, og får vinne draleker ofte. Men igjen- hun er fra naturens side utstyr med rimelig mye jakt/kamplyst, så det har ikke vært så vanskelig å oppmuntre det.

Skrevet

Vi har gått veldig aktivt inn for å øke jakt/kamp-lysten til Felix da han ikke var den mest lekne i valpekassen. Så vi har lekt "mye", men alt selvfølgelig i små doser. Litt vill herjing for så å øve på å være rolig. Vi trente også kontakt, hvor belønningen var drakamp o.l og det fungerte veldig bra. Men det er også viktig å ikke bare leke med hunden hjemme, men også alle andre steder. Du som har tenkt å trene litt spor, bør iallefall leke mye med valpen i skogen! Vi har i motsetning til Aya alltid lekene liggende fremme, men jeg har nå tatt bort den han lekte aller mest med. DEN får han kun på trening! :ahappy:

Skrevet

Med Ace jobbet jeg veldig mye med det, og da jobbet jeg mye som Ingvild. Ace var ikke supergira på leker som liten, men med endel jobbing vil jeg absolutt si at hun er lett å forsterke nå. Ballgiringen var den som kom sist, og der jobbet jeg den opp gradvis ved å begynne med en veldig myk ball. Etterhvert som giringen kom på myke baller, kjøpte jeg mer vanlige typer og blandet dem inn i leken i det hun var mest giret. Her ligger det aldri leker fremme - de brukes bare til trening..

Skrevet
Vi har gått veldig aktivt inn for å øke jakt/kamp-lysten til Felix da han ikke var den mest lekne i valpekassen. Så vi har lekt "mye", men alt selvfølgelig i små doser. Litt vill herjing for så å øve på å være rolig. Vi trente også kontakt, hvor belønningen var drakamp o.l og det fungerte veldig bra. Men det er også viktig å ikke bare leke med hunden hjemme, men også alle andre steder. Du som har tenkt å trene litt spor, bør iallefall leke mye med valpen i skogen! Vi har i motsetning til Aya alltid lekene liggende fremme, men jeg har nå tatt bort den han lekte aller mest med. DEN får han kun på trening! :ahappy:

Jeg har alltid leker fremme jeg og, men ikke de jeg bruker i trening.

Skrevet

Phew, godt å høre dere har noe tilgjengelig på stuegulvet. Jeg er litt overbevist over at noe av grunnen til at vi aldri har vært plaget med tygging og leking med "ulovlige" ting er at 1. bikkja er så lita at hun kommer seg ikke overalt og 2. hun får brukt behovet sitt på lovlige ting, as in lekene sine. Myke og harde. Ble jo såklart litt trening på å ikke ta ulovlige ting oppigjennom oppveksten, men da byttet man med leker og lek. Belønnet for å leke med riktige ting osv. For Emma kan GODT komme seg opp på bord og slikt, men de 3 gangene det har hendt har hun fått beskjed om at det var feil og blitt belønnet når hun var på gulvet igjen.

.. Jeg har på følelsen av at hunden jeg har nå kommer til å "våkne litt opp" når hun får en hund å leve sammen med. Jeg studerer henne i lek og kontakt med hunder vi har på besøk, og det er virkelig interessant. Hun er f.eks KJEMPE interessert i alt den hunden som er på besøk har for seg. Hvis den andre spiser på noe vil hun ha det, leker de med noe vil hun ha det... Jeg håper å utnytte det på et vis og belønne henne mye og kanskje få en mer gjenstandsinteressert hund samtidig som valpen utvikler seg den veien jeg vil.

Jeg ser på henne jeg har nå at i bunn og grunn så leker hun ikke så godt med forstyrrelser (ute) fordi hun ikke har -lært- det. Ble lite leking på vinteren.. Uff som jeg angrer, men hun var så lita og kald.. *sukk* Hun leker for det meste med andre hunder på samme måte som hun gjør med meg når hun får vinne leken. Løper rundt og erter, og syns det er såå stas hvis hunden/jeg løper etter. Sånn leker vel Emma fra naturens side, og jeg har ikke fått lært henne annerledes noe jeg sliter med idag.

Lett å være etterpåklok...

Skrevet

Jeg har ikke lagt vekt på leiking fra valpestadiet, men har allikevel ei som leker flott overalt (i alle fall på de stedene jeg har behov for at hun kan leke) og som lett blir gira på det jeg nå tilbyr som leke, selv om hun har det liggende framme hele tiden. Mye tror jeg er generell gjenstandsinteresse, altså medfødt, men jeg har fått opp litt ekstra iver i kampinga ved å la henne vinne leiken av og til (ikke så ofte at hun tar det som en selvfølge, men ofte nok til at hun blir ekstra motivert), og i tillegg har det vært veldig effektivt å belønne med godbit når hun drar ekstra hardt. Sistnevnte har jeg ikke gjort for mye, jeg har bare gjort det noen ganske, ganske få ganger, men det har allikevel hatt veldig stor effekt (phew, lang setning!). Altså, når hun virkelig drar så hardt hun kan, har jeg sagt bra ("klikkeren" vår) og gitt henne en godbit.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...