Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få en hund totalt ballgal / veldig glad i å leke?


Aussieglis

Recommended Posts

Skrevet

Noen av dere som har gått aktivt og veldig aktivt inn for å få opp lekelysten og etablere skikkelige forsterkere når dere hadde valp? Fortell, er du snill. :ahappy: Hva gjorde du? Hvordan? Når? Hvor ofte?

Hvordan få lek til å bli det kuleste i hele verden - og funke de fleste plasser... Rett og slett. En av mine største prioriteringer i neste hund kan dman si.

Skrevet

*Knis* Jeg har på en måte ikke hatt noe problem den veien, jeg..:ahappy: Men fra valpen kom i hus har vi hatt dralek og ball-lek hele tiden. Viktig at valpen ikke får ha lekene selv, de skal kun frem under trening.. Anbefaler å lære inn en slipp/kom kommando før man begynner å kaste ball *ler*. De første to mnd "trente" vi kun på å leke overalt. Hun har alltid fått masse oppmuntring til å leke hardt og mye, og får vinne draleker ofte. Men igjen- hun er fra naturens side utstyr med rimelig mye jakt/kamplyst, så det har ikke vært så vanskelig å oppmuntre det.

Skrevet

Vi har gått veldig aktivt inn for å øke jakt/kamp-lysten til Felix da han ikke var den mest lekne i valpekassen. Så vi har lekt "mye", men alt selvfølgelig i små doser. Litt vill herjing for så å øve på å være rolig. Vi trente også kontakt, hvor belønningen var drakamp o.l og det fungerte veldig bra. Men det er også viktig å ikke bare leke med hunden hjemme, men også alle andre steder. Du som har tenkt å trene litt spor, bør iallefall leke mye med valpen i skogen! Vi har i motsetning til Aya alltid lekene liggende fremme, men jeg har nå tatt bort den han lekte aller mest med. DEN får han kun på trening! :ahappy:

Skrevet

Med Ace jobbet jeg veldig mye med det, og da jobbet jeg mye som Ingvild. Ace var ikke supergira på leker som liten, men med endel jobbing vil jeg absolutt si at hun er lett å forsterke nå. Ballgiringen var den som kom sist, og der jobbet jeg den opp gradvis ved å begynne med en veldig myk ball. Etterhvert som giringen kom på myke baller, kjøpte jeg mer vanlige typer og blandet dem inn i leken i det hun var mest giret. Her ligger det aldri leker fremme - de brukes bare til trening..

Skrevet
Vi har gått veldig aktivt inn for å øke jakt/kamp-lysten til Felix da han ikke var den mest lekne i valpekassen. Så vi har lekt "mye", men alt selvfølgelig i små doser. Litt vill herjing for så å øve på å være rolig. Vi trente også kontakt, hvor belønningen var drakamp o.l og det fungerte veldig bra. Men det er også viktig å ikke bare leke med hunden hjemme, men også alle andre steder. Du som har tenkt å trene litt spor, bør iallefall leke mye med valpen i skogen! Vi har i motsetning til Aya alltid lekene liggende fremme, men jeg har nå tatt bort den han lekte aller mest med. DEN får han kun på trening! :ahappy:

Jeg har alltid leker fremme jeg og, men ikke de jeg bruker i trening.

Skrevet

Phew, godt å høre dere har noe tilgjengelig på stuegulvet. Jeg er litt overbevist over at noe av grunnen til at vi aldri har vært plaget med tygging og leking med "ulovlige" ting er at 1. bikkja er så lita at hun kommer seg ikke overalt og 2. hun får brukt behovet sitt på lovlige ting, as in lekene sine. Myke og harde. Ble jo såklart litt trening på å ikke ta ulovlige ting oppigjennom oppveksten, men da byttet man med leker og lek. Belønnet for å leke med riktige ting osv. For Emma kan GODT komme seg opp på bord og slikt, men de 3 gangene det har hendt har hun fått beskjed om at det var feil og blitt belønnet når hun var på gulvet igjen.

.. Jeg har på følelsen av at hunden jeg har nå kommer til å "våkne litt opp" når hun får en hund å leve sammen med. Jeg studerer henne i lek og kontakt med hunder vi har på besøk, og det er virkelig interessant. Hun er f.eks KJEMPE interessert i alt den hunden som er på besøk har for seg. Hvis den andre spiser på noe vil hun ha det, leker de med noe vil hun ha det... Jeg håper å utnytte det på et vis og belønne henne mye og kanskje få en mer gjenstandsinteressert hund samtidig som valpen utvikler seg den veien jeg vil.

Jeg ser på henne jeg har nå at i bunn og grunn så leker hun ikke så godt med forstyrrelser (ute) fordi hun ikke har -lært- det. Ble lite leking på vinteren.. Uff som jeg angrer, men hun var så lita og kald.. *sukk* Hun leker for det meste med andre hunder på samme måte som hun gjør med meg når hun får vinne leken. Løper rundt og erter, og syns det er såå stas hvis hunden/jeg løper etter. Sånn leker vel Emma fra naturens side, og jeg har ikke fått lært henne annerledes noe jeg sliter med idag.

Lett å være etterpåklok...

Skrevet

Jeg har ikke lagt vekt på leiking fra valpestadiet, men har allikevel ei som leker flott overalt (i alle fall på de stedene jeg har behov for at hun kan leke) og som lett blir gira på det jeg nå tilbyr som leke, selv om hun har det liggende framme hele tiden. Mye tror jeg er generell gjenstandsinteresse, altså medfødt, men jeg har fått opp litt ekstra iver i kampinga ved å la henne vinne leiken av og til (ikke så ofte at hun tar det som en selvfølge, men ofte nok til at hun blir ekstra motivert), og i tillegg har det vært veldig effektivt å belønne med godbit når hun drar ekstra hardt. Sistnevnte har jeg ikke gjort for mye, jeg har bare gjort det noen ganske, ganske få ganger, men det har allikevel hatt veldig stor effekt (phew, lang setning!). Altså, når hun virkelig drar så hardt hun kan, har jeg sagt bra ("klikkeren" vår) og gitt henne en godbit.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...