Gå til innhold
Hundesonen.no

Labradoodle - en rase?


aqita

Recommended Posts

Nei, det er ikke en godkjent rase noe sted - annet enn hos klubbene som entusiastene selv har startet. Dette var opprinnelig en krysning som ble forsøkt for å lage allergivennlige førerhunder i Australia for mange år siden, men siden det jo ER helt fritt frem så har det visst gått i "alle retninger".... med folk som krangler om dette og hint, slik at du har en amerikansk og en australsk labradoodle... bare for å nevne noe.

Nå viser det seg visstnok også at det er problemer med å lage en rase av det; altså at man avler i nye generasjoner. For å beholde den allergivennlige pelsen må man nemlig jevnlig inn og hente inn pudler, så vidt jeg forstod - ergo blir det en "kontinuerlig blandingsrase", fordi man ikke klarer å lage en helhetlig rase som kan "brukes på seg selv" fordi egenskapene er etablert.

(Wikipedia: "The Labradoodle is still under development, and strictly speaking cannot yet be described as a purebred dog breed because it does not breed true. Breeding true means that when two dogs of the same breed are mated, the puppies will have consistently predictable characteristics and will resemble their parents. Hence while many Labradoodles display the desired traits, their appearance and behavioral characteristics cannot yet be predicted with any certainty".)

Blant rasens foregangsfolk er man også sterkt kritisk til at nye oppdrettere selger "labradoodler" til høy pris, og det egentlig "bare" er snakk om en 50-50 blanding av labrador og puddel. Avkommets pels kan nemlig gå "alle veier", mens hovedmålet i sin tid var nettopp den allergivennlige pelsen.

Men nå er det jo alltid de som vil spekulere i det å lage "formålsløse" blandinger - hunder som bare SER annerledes ut, for å tilfredsstille det store antall valpekjøpere som vil ha noe annet enn naboens kjedelige retriever... Hundeavl er liksom litt mer enn det da, men derfor yrer det av alle slags blandinger gjort for moro - og etterspørselens - skyld. Du har "puggles", som er blanding av mops/pug og beagler, du har cockapoos (cocker spaniel/puddel), og alt er gjort for å skape noe som SER annerledes ut.

Dette er en god artikkel om emnet:

http://www.nytimes.com/2007/02/04/magazine...0e1&ei=5070

Jeg synes labradoodlen har sine ting, men den bør ikke bli en motedille - men en hunderase som tas frem på seriøst vis, med planmessig avl, der man evaluerer egenskaper som ikke minst pels/allergivennlighet, der man får til noe på sikt. At tilfeldige eiere av en puddel og en labrador parrer dem, hevder alle fortreffelighetene - og selger dem for 25.000 kroner, slik det vel skjedde her i Norge nylig?, og "glemmer" å nevne at en slik miks kan gå alle veier... det er og blir kun en ting, nemlig useriøst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Førerhundskolen avler fram labradoodle for å få fram den ultimate førerhund.

Syns det er litt dumt jeg da, at Norsk Førerhundskole er med på å reklamere for blandingshunder, har sett flere annonser der de søker etter förverter til sine Labradoodler. Jobb med de rasene vi allerede har og ikke markedsfør blanding av fugl og fisk, det finnes alt for mange blandingshunder i dag og useriøse som avler på disse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er litt dumt jeg da, at Norsk Førerhundskole er med på å reklamere for blandingshunder, har sett flere annonser der de søker etter förverter til sine Labradoodler. Jobb med de rasene vi allerede har og ikke markedsfør blanding av fugl og fisk, det finnes alt for mange blandingshunder i dag og useriøse som avler på disse.

Førerhundskolen driver vel ikke akkurat og reklamerer for blandingshunder? For dem er det viktigst å få frem gode førerhunder, og hvis noen blandinger egner seg godt, så hvorfor ikke? De driver planlagt avl med et veldig konkret og nyttig formål.

Det blir noe helt annet når folk blander i vei, enten for penger eller for moro skyld, uten mål og mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget med å blande to raser i førerhundsammenheng, var nettopp dette med at også allergiske førerhundbrukere skulle få et hundetilbud... og at hundene skulle ha med seg labradorenes egenskaper, siden det ellers vel hadde vært like "lett" å bruke en renraset puddel.

Men nettopp slike førstegenerasjonskrysninger kan gå alle veier - det vet man ikke noe om, fordi det er helt uforutsigbart; de kan få pelser fra begge, og da er grunnpoenget borte.

Og nettopp ved å følge linjer i hundeavlen, at man kjenner slekten, så får man avkom som er relativt forutsigbare - man får kull der flesteparten forhåpentligvis kan gå i tjeneste, heller enn å måtte sortere ut og finne bare 1 eller 2.

På denne siden står det endel om rasens tidlige historie i Australia, der den ble "laget" først.

http://www.rutlandmanor.com/ASD-History.htm

Der står det at slike førstegangskrysninger kan ha uforutsigbar pels, og at man rett og slett bare må vente og se:

"Because some first crossed (F1) Labradoodles (Labrador to Poodle) can be non shedding, inexperienced or unscrupulous breeders still sometimes claim that all of their puppies are non shedding or allergy friendly, and this has led to sad stories, with many families having to give up the dog they have grown to love, because it causes their allergies to react."

http://www.alpsdoodles.org/ står dette:

"The early strains of the Labrador x Poodle in Australia produced very large sized dogs, who were often hard headed hyperactive individuals with minds of their own. The intelligence was there, but when combined with a willful easily distracted nature, many of the early dogs did not make the best family pets...This was a feature which needed more work if the breed was to reach its founders’ vision of a sound and healthy dog which would be suitable as a therapy and service dog as well as a superlative family dog for people who suffered from dog related allergies."

Så det ER jo noe med dette å lære av hva andre har gjort da, og ikke bare prøve selv kanskje? For nettopp det at man tror det "bare" er å krysse to hunder av hver av opphavsrasene, viser man jo kanskje egentlig ganske dårlig kunnskap om hundeavl.. og respekterer ikke arbeidet som ligger bak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt spørsmål, kanskje det rett og slett er litt ulik praksis i hva man velger i ulike land? Eller at man blir litt "lurt" av nye trender - at man tror mentaliteten på disse miksene er bedre enn de to opphavsrasene til sammen.... :rolleyes:

Eller kanskje det har noe å si for hva man klarer å bygge opp av egen stamme med egnet hundemateriell, og hvor man kan hente "nye" blodslinjer fra - det kan kanskje være litt vanskelig på puddel i årenes løp, siden fokus ifølge mine bekjente med storpuddel blir lagt på det eksteriøre til den grad at det ikke er så lett å finne de arbeidsvilligste hundene? "Vannes" det ut litt med en stødig labrador, så...?

Bare en tanke.

Kanskje andre som vet litt om hva slags rasevalg som gjøres? Man har vel prøvd seg frem med de mest ulike hunder. Før så du flere schäfere, såvidt jeg husker, men nå ser du i byen her iallfall knapt noe annet enn retrievere.

Veiviseren bruker vel bare labrador. Blindeforbundets førerhundskole nevner labrador, golden, schäfer og puddel i den rekkefølgen, og skriver at puddel "kan være noe skvetten". Bildene fra Lions-siden viser bare retrievere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...