Gå til innhold
Hundesonen.no

Labradoodle - en rase?


aqita

Recommended Posts

Skrevet

Ja, har et enkelt spørsmål:

Er Labradadoodle en godkjent rase? Tror jeg så den i canis' raseoversikt før en gang, hvis jeg ikke tar feil...

Guest Jonna
Skrevet

Nei, ikke av FCI.

Om den er det i USA vet jeg ikke, uansett vil det ikke ha noen innvirkning i Norge/Europa.

Skrevet

Takker for svar :P

Så bare for meg at blandingen labrador - puddel var en fin blanding... Kan drømme om at det hadde vært en rase :rolleyes::)

Skrevet

Nei, det er ikke en godkjent rase noe sted - annet enn hos klubbene som entusiastene selv har startet. Dette var opprinnelig en krysning som ble forsøkt for å lage allergivennlige førerhunder i Australia for mange år siden, men siden det jo ER helt fritt frem så har det visst gått i "alle retninger".... med folk som krangler om dette og hint, slik at du har en amerikansk og en australsk labradoodle... bare for å nevne noe.

Nå viser det seg visstnok også at det er problemer med å lage en rase av det; altså at man avler i nye generasjoner. For å beholde den allergivennlige pelsen må man nemlig jevnlig inn og hente inn pudler, så vidt jeg forstod - ergo blir det en "kontinuerlig blandingsrase", fordi man ikke klarer å lage en helhetlig rase som kan "brukes på seg selv" fordi egenskapene er etablert.

(Wikipedia: "The Labradoodle is still under development, and strictly speaking cannot yet be described as a purebred dog breed because it does not breed true. Breeding true means that when two dogs of the same breed are mated, the puppies will have consistently predictable characteristics and will resemble their parents. Hence while many Labradoodles display the desired traits, their appearance and behavioral characteristics cannot yet be predicted with any certainty".)

Blant rasens foregangsfolk er man også sterkt kritisk til at nye oppdrettere selger "labradoodler" til høy pris, og det egentlig "bare" er snakk om en 50-50 blanding av labrador og puddel. Avkommets pels kan nemlig gå "alle veier", mens hovedmålet i sin tid var nettopp den allergivennlige pelsen.

Men nå er det jo alltid de som vil spekulere i det å lage "formålsløse" blandinger - hunder som bare SER annerledes ut, for å tilfredsstille det store antall valpekjøpere som vil ha noe annet enn naboens kjedelige retriever... Hundeavl er liksom litt mer enn det da, men derfor yrer det av alle slags blandinger gjort for moro - og etterspørselens - skyld. Du har "puggles", som er blanding av mops/pug og beagler, du har cockapoos (cocker spaniel/puddel), og alt er gjort for å skape noe som SER annerledes ut.

Dette er en god artikkel om emnet:

http://www.nytimes.com/2007/02/04/magazine...0e1&ei=5070

Jeg synes labradoodlen har sine ting, men den bør ikke bli en motedille - men en hunderase som tas frem på seriøst vis, med planmessig avl, der man evaluerer egenskaper som ikke minst pels/allergivennlighet, der man får til noe på sikt. At tilfeldige eiere av en puddel og en labrador parrer dem, hevder alle fortreffelighetene - og selger dem for 25.000 kroner, slik det vel skjedde her i Norge nylig?, og "glemmer" å nevne at en slik miks kan gå alle veier... det er og blir kun en ting, nemlig useriøst.

Skrevet
Førerhundskolen avler fram labradoodle for å få fram den ultimate førerhund.

Syns det er litt dumt jeg da, at Norsk Førerhundskole er med på å reklamere for blandingshunder, har sett flere annonser der de søker etter förverter til sine Labradoodler. Jobb med de rasene vi allerede har og ikke markedsfør blanding av fugl og fisk, det finnes alt for mange blandingshunder i dag og useriøse som avler på disse.

Skrevet
Syns det er litt dumt jeg da, at Norsk Førerhundskole er med på å reklamere for blandingshunder, har sett flere annonser der de søker etter förverter til sine Labradoodler. Jobb med de rasene vi allerede har og ikke markedsfør blanding av fugl og fisk, det finnes alt for mange blandingshunder i dag og useriøse som avler på disse.

Førerhundskolen driver vel ikke akkurat og reklamerer for blandingshunder? For dem er det viktigst å få frem gode førerhunder, og hvis noen blandinger egner seg godt, så hvorfor ikke? De driver planlagt avl med et veldig konkret og nyttig formål.

Det blir noe helt annet når folk blander i vei, enten for penger eller for moro skyld, uten mål og mening.

Skrevet

Poenget med å blande to raser i førerhundsammenheng, var nettopp dette med at også allergiske førerhundbrukere skulle få et hundetilbud... og at hundene skulle ha med seg labradorenes egenskaper, siden det ellers vel hadde vært like "lett" å bruke en renraset puddel.

Men nettopp slike førstegenerasjonskrysninger kan gå alle veier - det vet man ikke noe om, fordi det er helt uforutsigbart; de kan få pelser fra begge, og da er grunnpoenget borte.

Og nettopp ved å følge linjer i hundeavlen, at man kjenner slekten, så får man avkom som er relativt forutsigbare - man får kull der flesteparten forhåpentligvis kan gå i tjeneste, heller enn å måtte sortere ut og finne bare 1 eller 2.

På denne siden står det endel om rasens tidlige historie i Australia, der den ble "laget" først.

http://www.rutlandmanor.com/ASD-History.htm

Der står det at slike førstegangskrysninger kan ha uforutsigbar pels, og at man rett og slett bare må vente og se:

"Because some first crossed (F1) Labradoodles (Labrador to Poodle) can be non shedding, inexperienced or unscrupulous breeders still sometimes claim that all of their puppies are non shedding or allergy friendly, and this has led to sad stories, with many families having to give up the dog they have grown to love, because it causes their allergies to react."

http://www.alpsdoodles.org/ står dette:

"The early strains of the Labrador x Poodle in Australia produced very large sized dogs, who were often hard headed hyperactive individuals with minds of their own. The intelligence was there, but when combined with a willful easily distracted nature, many of the early dogs did not make the best family pets...This was a feature which needed more work if the breed was to reach its founders’ vision of a sound and healthy dog which would be suitable as a therapy and service dog as well as a superlative family dog for people who suffered from dog related allergies."

Så det ER jo noe med dette å lære av hva andre har gjort da, og ikke bare prøve selv kanskje? For nettopp det at man tror det "bare" er å krysse to hunder av hver av opphavsrasene, viser man jo kanskje egentlig ganske dårlig kunnskap om hundeavl.. og respekterer ikke arbeidet som ligger bak.

Skrevet

Men storpuddel har blitt brukt av førerhundskolen i alle år, så hvorfor plutselig "lage" en ny blandingsrase for å gi allergikerene et tilbud om hund også ?

Skrevet

Godt spørsmål, kanskje det rett og slett er litt ulik praksis i hva man velger i ulike land? Eller at man blir litt "lurt" av nye trender - at man tror mentaliteten på disse miksene er bedre enn de to opphavsrasene til sammen.... :rolleyes:

Eller kanskje det har noe å si for hva man klarer å bygge opp av egen stamme med egnet hundemateriell, og hvor man kan hente "nye" blodslinjer fra - det kan kanskje være litt vanskelig på puddel i årenes løp, siden fokus ifølge mine bekjente med storpuddel blir lagt på det eksteriøre til den grad at det ikke er så lett å finne de arbeidsvilligste hundene? "Vannes" det ut litt med en stødig labrador, så...?

Bare en tanke.

Kanskje andre som vet litt om hva slags rasevalg som gjøres? Man har vel prøvd seg frem med de mest ulike hunder. Før så du flere schäfere, såvidt jeg husker, men nå ser du i byen her iallfall knapt noe annet enn retrievere.

Veiviseren bruker vel bare labrador. Blindeforbundets førerhundskole nevner labrador, golden, schäfer og puddel i den rekkefølgen, og skriver at puddel "kan være noe skvetten". Bildene fra Lions-siden viser bare retrievere.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...