Gå til innhold
Hundesonen.no

Når lar dere barna deres begynne å gå på fest?


MegaMarie

Recommended Posts

Skrevet

Når syns dere det er greit at ungene deres får lov til å begynne å feste?

Dette kommer jo ann på hvordan barna deres er liksom. Om de er populære og ofte ute med gutter og slikt så er det jo mer sannsynelig at de har lett for å rote seg opp i noe trøbbel ved at de følger gjengen og eks drikker å blir full osv.

Men vis barnet bare er med en fast venne gjeng på eks 4 jenter og de gjør bare "søte snille ting" som å passe unger og div så er jo det litt mindre sjangs vis gjengen står sammen og å ikke drikke eks at de ikke kommer i trøbbel.

Hva syns dere?

Guest Christine
Skrevet

Hadde jeg hatt unge nå, så hadde jeg sagt 15-16 så lenge jeg har henta og kjørt..

Men, altså. Tror det endrer seg litt om jeg får unge en gang i tiden.. :angel:

Skrevet

Jeg kommer nok til å bli HØNEmor en gang i tiden. Men selv har jeg hatt ganske frie regler når jeg var et par år yngre (fikk ikke lov å drikke såklart, men å være ute ganske lenge) noe jeg er glad for, siden jeg lærte meg å tenke selv og sette mine egne grenser.

Skrevet

Når jeg har havnet på aldershjem! Neida, kanskje litt tidligere. Det er vanskelig å si nå syns jeg, det hele kommer an på hvor, hvem og hva egentlig. Og hvordan barna mine blir som personer. Blir de som jeg var så kan de få dra på fest etter konfirmasjonsalder (men ikke lov å drikke alkohol), blir de som søsteren min så låser jeg dem inne til de er myndige :ahappy:

Skrevet

Jeg kommer nok til å la barna mine dra på fest i 15-16 års alderen. Og det kommer også til å være lov å smake. Så lenge jeg får hente dem. :ahappy:

Skrevet

Fest? Tja, rundt 15/16 årsalderen, men da skal det være klare regler om overnatting og sånt (hjemme hos oss eller hos andre foreldre jeg stoler på). Drikke alkohol blir ikke lov før ungen er fylt 18. Jeg følger norsk lov (okeey- prøver iallefall):ahappy:

Skrevet

15 - 16??? huff håper dere bor på et rolig strøk da for over alt her begynner jo fjortisser å drikke å røyke å ta på stoff å det blir nok ikke bedre med årene...

jeg kan ikke si noe for jeg har ikke barn selv enda så jeg aner rett å slett ikke

Skrevet
15 - 16??? huff håper dere bor på et rolig strøk da for over alt her begynner jo fjortisser å drikke å røyke å ta på stoff å det blir nok ikke bedre med årene...

jeg kan ikke si noe for jeg har ikke barn selv enda så jeg aner rett å slett ikke

Heheh, trenger ikke å hjelpe å bo i et rolig strøk. JEg kommer fra en liten øy på sunnmøre, ikke noe bedre der akkurat (om ikke verre). Drakk/smakte hjembrent første gang da jeg var 13 (jepp, vet jeg var dum)..

for min del vil jeg også si når de er 15-16, alt etter som hvordag de oppfører seg til vanlig.

Skrevet

Er det ingen som har svart her som har barn? :unsure:

Jeg veit ikke når, jeg. Det kommer an på hva slags fest det er snakk om. Det er ikke så veldig aktuelt å la de få lov til å dra på fest med alkohol og mengder med folk før de er myndige, tror jeg? Og jeg kommer uansett til å kjøre og hente de - jeg er vel mer redd for at de skal sitte på med noen som drikker enn at de drikker sjøl?

Jeg håper egentlig det er lenge til det blir en problemstilling (de er 13 og 10 år gamle) jeg.. De kan godt være de søte små og uskyldige barna mine til de blir 30-40 år gamle, syns jeg :icon_confused:

Skrevet

Jeg har barn og jeg får svare nå, da. Syns det var en vanskelig problemstilling, for jeg har jo aldri oppmuntret til festing, akkurat.

Eldstebarnet mitt hadde en kort, men hektisk periode med festing i de første tre tenårene. Hun gikk rett fra barn til ungdom og før jeg rakk å bekumre meg noe særlig, kom hun hjem og sa hun hadde sluttet å drikke. :shocked: Som de fleste, inkludert meg selv i den alderen, hadde hun nok løyet litt om hvor hun var og hvem hun var sammen med, men alltid kommet hjem i tide og med følge!

Det viktigste for meg er at barna kommer hjem trygt og at det er såpass høyt under taket hjemme at de tør å komme hjem, selvom de skulle være fulle. Det værste som kan skje, er jo at unge jenter blir liggende i grøfta et eller annet sted, eller på en hybel de ikke burde vært på i utgangspunktet!

Som mor kan du bare ikke akseptere at mindreårige drikker, men samtidig må det være et gjensidig tillitsforhold. Dette er en vanskelig balansegang og jeg valgte altså å være ganske liberal, for å unngå at Ane ikke skulle tørre å komme hjem. Da hun ble gammel nok til å gå ut, var allerede spenningen ved det hele over og hun er vel stort sett den som kjører...

Barn nummer to er snart tretten, men jeg tror ikke hun er klar for å dra på fester enda. Hun er fremdeles et barn på mange måter, selvom hun er utrolig intelligent og tidlig ute på sin måte. Når tiden er inne, skal nok vi også ha noen mor- datter samtaler og jeg får bare håpe at hun holder seg i korpset og med "snille" venner til den værste puberteten er over.

Noe klart svar fra en mamma fikk du altså ikke, for alle barn er jo så forskjellige og trenger ulik oppfølging. Det var forresten også viktig for meg at det ikke skulle være pinlig for Ane å ha en mamma. Hun hadde ei venninne som ble hentet med bil rett utenfor festen presis klokka tolv hver gang. Jeg kunne nok "tilfeldigvis" gå på 7- eleven for å kjøpe meg en brus, hvis jeg hadde en liten mistanke om at de hang i byen istedenfor å være på den festen de hadde sagt de var på, men konfrontasjoner tok jeg aldri så andre så det! Dessuten gjorde jo vi akkurat det samme i tidenes morgen, så jeg ble vel ikke så sur heller.

En ting til. Som mor er vel noe av det såreste å oppleve at barnet ditt blir holdt utenfor. Tenåringer som sitter hjemme helg etter helg fordi ingen vil ha dem med på moroa, er jo trist for alle. Er man derimot hjemme, eller på speidertur fordi man foretrekker det, er det noe helt annet.

Skrevet

Jeg tror det viktigste er å forklare barna hvor dumt det er å bli full og at det ikke er lov i følge norsk lov. Mener det er viktig at foreldre ikke kjøper alkohol til barna sine, selv om det er 3 dager til han/hun fyller 18. Regler er regler.

Det er også bra med foreldre som sier at "du kan alltid ringe hjem, så hjelper vi deg uten å lage noe oppstyr rundt det du har gjort galt". På den måten kan barna ta til fatning og ringe hjem selv om de kanskje er litt fulle. Det er mye bedre enn å skulle gå hjem i mørket alene.

Tror nok flerparten av ungdommer drikker i begynnelsen tenårene. Man burde ikke kjefte på barna for å gjøre det, men man kan si at det ikke er bra å miste kontrollen o.l.

Det er ikke lett å vite når ungdommene drar ut på fest og når de bare skal til en venn/venninde/kjærste. Derfor mener jeg det jeg har forklart over: gi barna trygghet - det skal alltid være trygt å komme hjem. Ingen sjennepreken, men kanskje varm grøt på senga (ganske så ubehagelig hvis man er fyllesyk) :icon_confused:

Skrevet

Hmm.. Jeg begynte å drikke når jeg var 15 tror jeg, men jeg fikk ikke lov selvsagt. Har hatt tider jeg må komme hjem på osv da jeg bodde hjemme .. Ble en del husarrest og :icon_confused: Men rundt 17 års alderen må da være lov å ta en fest ;)

Skrevet

Som stemor til tennåringsbarn, så har jeg opplevd litt av hvert sånn før tiden :P De startet vel med å feste alt når de var 14, men stehønemor (grusomestemor) satte en klar grense på kl 12 hjemme. Guttungen kan gå hjem alene, jentungen ble hentet. Nulltoleranse for overnatting uten foreldre, og det nytter ikke å lure meg, jeg skulle snakke med mammaen til venninnen som skulle soves over hos. Nå har stedatterbarnet blitt myndig og jeg har mistet min makt *flir*, mens stesønnen fortsatt med innfinne seg i å være hjemme til kl 12 så lenge jeg er i nærheten (tipper han er glad når jeg ikke hjemme *flir*). Drikking er i prinsippet ikke så greit, men hva kan vel jeg gjøre når ungen kommer hjem og er småfull, annet enn å håpe han blir svinsyk dagen derpå. Ja jeg tar kanskje litt mye ansvar for dem siden de ikke er mine, men under mitt tak så er det faktisk mine regler som gjelder uannsett hvem de er. Det har av en eller annen grunn ikke vært noen diskusjoner rundt dette med innetider og rart nok har stesønnen dukket opp før tiden en del ganger... rare ungen :icon_confused:

Når det kommer til mine barn når de blir så store, så kommer nok de samme reglene gjelde for dem. Inne 12 til jeg har en god dag (noe jeg ikke har ;) ), og jeg henter pikebarnet og nulltoleranse for overnatting uten foreldre i umiddelbar nærhet, dvs hjemme! (og jeg kommer nok ikke til å godta overnatting hos kjærester, jada jeg vet at de kan gjøre hva de vil på dagtid, men...)

Med vennlig hilsen

Mor og stemor fra *******!

Skrevet

Det kommer an på hva man mener med fest.

Min 13 åring gåt på "fest" hos venner. Da ser de film og soiser pizza sammen, og prater, danser, og hører på musikk.

Fest med alkohol har jeg ikke tatt stilling til når hun får lov å gå på. Hun er stort sett voksen og ærlig, så jeg hadde nok stolt på henne allerede, men får se når tiden kommer.

Skrevet

Oi.. det var strengt Margete! hehe... neida... det er jo for ungdommens beste.

For min egen del får jeg lov til å overnatte uten noe mer spekulering (har fått lov i 2-3 år nå), men foreldrene mine kjører plutselig villig og har ganske lang hals fra bilen i det er går ut :icon_confused: Hvis jeg skal hjem, godtar de å hente ved 2-tiden (orker ikke sitte opp stort lenger enn det). Nå fester ikke jeg så alt for ofte da... Har hund ser'u ;)

Det var forbudt å sove hos kjærste før jeg ble 16... DET ble jeg ganske irritert over en stund da.. Nå kan det være det samme... ah... lenge leve singel-live :P

Skrevet

Jeg har alltid hatt det strengt når det kommer til dette med festing, og har så og si holdt reglene. Jeg fikk IKKE lov før jeg var 18, og drakk vel (med måte faktisk) 3 ganger før den tid. Og jeg er så glad for at jeg har hatt så strenge foreldre. fordi de festene rundt der typen kommer fra finnes det ikke grenser. Dr er 13 åringer ute på fest med 20 åringer. De overnatter, og de får faktisk lov :shocked: Og foreldrene vet de drikker, og kan ikke bry seg mer (dette er ikke noe jeg antar, men vet).

Men noen nevner kjæreste, og jeg fikk lov etter ett halvt år å overnatte hos han, og han hos meg. Det er 5 år mellom oss. Men når foreldrene mine hadde fått hilst på han, og skjønt at det var litt mer enn bare en ungdomskjæreste, så ble det noe helt annet. Innetidene om jeg var hos han og skulle hjem var kl 12-1 og disse holdt jeg alltid.

Så jeg har nok hvert noe enklere å ha med å gjøre enn brødrene mine :rolleyes: Men så er ikke jeg noe typisk festmenneske, og kanskje det kommer av at jeg ville holde reglene? jeg ville at foreldrene mine skulle stole på meg?!

flere av mine venninner drakk for det de kalte ungdomsopprør mot foreldrene. Og det blir for dumt. Men men.

Jeg kommer nok til å være like streng mot mine barn (om jeg får noen). Så det Margrete sier er veeeldig fornuftig i mine øyne :) (utenom dette med kjæreste da :) *ler)

Skrevet
Er det ingen som har svart her som har barn? :unsure:

Jeg veit ikke når, jeg. Det kommer an på hva slags fest det er snakk om. Det er ikke så veldig aktuelt å la de få lov til å dra på fest med alkohol og mengder med folk før de er myndige, tror jeg? Og jeg kommer uansett til å kjøre og hente de - jeg er vel mer redd for at de skal sitte på med noen som drikker enn at de drikker sjøl?

Jeg håper egentlig det er lenge til det blir en problemstilling (de er 13 og 10 år gamle) jeg.. De kan godt være de søte små og uskyldige barna mine til de blir 30-40 år gamle, syns jeg :)

Joda, jeg har barn, men hun er ikke mer enn 4,5 år da. Dette er en ting jeg helst ikke vil tenke på egentlig, det er jo lille babyen min. Så er enig med deg, hun kan få være liten og uskyldig til hun er 30. :closedeyes:

Selv begynte jeg å feste som 14-åring, men mamma trodde jeg var den lille engelen som aldri smakte på noe før jeg var 18, nesten 19 faktisk. Helt til den dagen vi tilfeldigvis var på samme fest og jeg aldri i hele mitt liv hadde vært så full noen gang. :)

Håper jeg vil ha et bedre forhold til min datter om slike ting, at hun forteller meg om hun har drukket og slikt. Vil ha et et tilittsfullt forhold til henne, men... man får bare håpe. Har heldigvis noen år til på tenke over dette nermere. :D

Skrevet
Helt til den dagen vi tilfeldigvis var på samme fest og jeg aldri i hele mitt liv hadde vært så full noen gang. :)

Første gangen jeg var på fest og drakk "sammen" med foreldrene mine, var mamma så full og fjåsete at det var pinlig - muligens fordi at mamma nesten aldri drikker - veldig blid og veeeeeldiiiiiig venninne.. Litt sånn "heeeeeeiiiiiii jenta mi, hvordan har du det? *fnis* Er det ikke moro her?" :rolleyes: Da var jeg 20 år gammel, tror jeg? Og mammaer burde ikke fnise.. hehe

Tror jeg skal adoptere Margretes taktikk jeg, være streng, men allikevel gjøre det klart at det er greit å komme hjem uansett form - eller kanskje spesielt om de er i "dårlig" form.. Bedre at de kommer hjem enn at de ligger og sover av seg rusen i en eller annen grøft hinsides min kontroll..

Skrevet

Jeg hadde en venninne som måtte være inne klokka 22 00 på hverdager og klokka 24 00 på lørdager, uansett. Da hun fyllte 18 var det slutt på alle regler og hun kunne gjøre som hun ville. Som regel ble det jo sånn at hun var full klokka seks for å rekke å bli nogenlunde edru til klokka 24 00.

Nei, jeg vil nok heller ha en dialog med døtrene mine, slik at de føler seg ivaretatt, samtidig som det under noen omstendigheter er greit å komme hjem klokka 02 00 og under andre omstendigheter får de faktisk ikke være med i det hele tatt, fordi det er det beste. Alle foreldre vil jo beskytte sine små mot livets små og store farer, men vi må jo gradvis la dem prøve vingene sine. Det er innimellom en tornefull balansegang, men jeg vil aldri noensinne la mine barn oppleve at jeg ikke var der for dem, eller lot meg lure av at hvis de bare hadde strenge nok innetider så oppførte de seg ordentlig... (og dermed ikke egentlig var så opptatt av hva de drev med og ikke minst hvem de var sammen med).

Skrevet
Jeg hadde en venninne som måtte være inne klokka 22 00 på hverdager og klokka 24 00 på lørdager, uansett. Da hun fyllte 18 var det slutt på alle regler og hun kunne gjøre som hun ville. Som regel ble det jo sånn at hun var full klokka seks for å rekke å bli nogenlunde edru til klokka 24 00.

Så lenge de bor under mitt tak, får de følge mine regler, så å gjøre som de vil bare fordi de har runda 18 er det ikke snakk om uansett..

Nei, jeg vil nok heller ha en dialog med døtrene mine, slik at de føler seg ivaretatt, samtidig som det under noen omstendigheter er greit å komme hjem klokka 02 00 og under andre omstendigheter får de faktisk ikke være med i det hele tatt, fordi det er det beste. Alle foreldre vil jo beskytte sine små mot livets små og store farer, men vi må jo gradvis la dem prøve vingene sine. Det er innimellom en tornefull balansegang, men jeg vil aldri noensinne la mine barn oppleve at jeg ikke var der for dem, eller lot meg lure av at hvis de bare hadde strenge nok innetider så oppførte de seg ordentlig... (og dermed ikke egentlig var så opptatt av hva de drev med og ikke minst hvem de var sammen med).

De får jo strekke vingene sine, selv om de må være hjemme innen et klokkeslett? Selv om man "tilbyr" seg å hente de? Selv om man setter grenser? Det er vel heller ikke snakk om at man ikke er der for dem, eller at man lar seg lure fordi at man har innetider? Jeg ser ikke helt at det skal være noe motstridende i det..

Skrevet
Så lenge de bor under mitt tak, får de følge mine regler, så å gjøre som de vil bare fordi de har runda 18 er det ikke snakk om uansett..

De får jo strekke vingene sine, selv om de må være hjemme innen et klokkeslett? Selv om man "tilbyr" seg å hente de? Selv om man setter grenser? Det er vel heller ikke snakk om at man ikke er der for dem, eller at man lar seg lure fordi at man har innetider? Jeg ser ikke helt at det skal være noe motstridende i det..

Det var godt å høre :) .

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...