Gå til innhold
Hundesonen.no

Historien om dyresonenmedlemmene på fest


Mirai

Recommended Posts

  • Svar 132
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Ute i skogen var det mørkt og vått. Det regnet stille og lett, mens tordenen av og til buldret over hodene på hundesonenmedlemmene som hadde overlevd togkrasjet. LinKr satt apatisk på en råtten stubbe og grein uten mål og mening, mens bcRex og Basset-eier gikk rundt i hælene på Zufy for å hjelpe folk på beina. Tonje bare løp rundt og lekte bajas, hun hadde fått tak i en flott grantregrein som hun dasket over nakken på folk før hun løp videre med den hysteriske latteren sin.

En stemme skar gjennom den fortvilte folkemassen. "Slapp av damer, mitt navn er Espen, og jeg er deres vei til frelse!". En tynn unggutt hadde skubbet LinKr ned fra stubben og klatret oppå den. Han rapte en høy og sur rap. "Dersom alle bare følger meg, skal vi nok finne veien til festen. Jeg tror bagasjen klarte seg bra gjennom krasjet, så ta med dere det dere klarer å bære".

"Se der, det er HanneJ med en pinne gjennom magen!" ropte Zufy, og alle ble stående og stirre i retningen hun pekte. HanneJ ravet rundt med en pinne i magen og så ut som om hun hadde rabies. "Vi må avlive, hun har det ikke bra" var det noen som mumlet. Alle de andre var enige. I den tilstanden var det ikke vits i å ta vare på HanneJ lenger, slike tilfeller hadde de jo diskutert opp og ned og i mente på Hundesonen tidligere; avlivning var det beste alternativet. Espen trakk frem en signalpistol fra lomma til den døde lokføreren, og så var de kvitt HanneJ.

-------------------

Vel ute av Finnskogen hadde Gråtass og de andre i bilen kommet frem til Hardangervidda. Gråtass var lei av å kjøre, men Eva-Kihla var drita i baksetet og gubben skulle jo kjøre hjem igjen. Hun hadde stoppet for å ta seg en røyk, da en liten Lada stoppet med et skrens ved siden av henne. Hun kikket overlegent ned på den. Ville de ha motorhjelp kanskje? Hun hogget vilt rundt seg med samekniven og Gråtass hylte og løp rundt bilen. Taran var rask, men ikke raskere enn at Gråtass rakk å komme seg inn i førersetet. Hun hev etter pusten. Jenta så jo helt gal ut! Blodskutte øyne og blodårene pumpet synlig på halsen hennes. Taran pirket på ruta med kniven og smilte sikkert, før hun stakk kniven i dekket på bilen til Gråtass. Gråtass fikk panikk og prøvde å vekke samboeren, men til ingen nytte. Eva-Kihla var så full at hun syntes bare alt var gøy, og satt og klappet og lo i baksetet. "Wohoooooo" snøvlet Eva-Kihla så snusen sprutet i alle retninger.

Taran puttet pistolen tilbake i baklomma. Der var de kvitt tre av de påståelige medlemmene på Hundesonen, det var hvertfall en begynnelse. Ingen kom til å gjennomsøke alle elvene på Hardangervidda uansett, og ingen kunne spore likene tilbake til henne.

Med et brøl hoppet Taran ut av bilen, med håret til alle kanter.

-------------------

Espen spydde i en busk, og bcRex var irritert. Hun syntes denne Espen oppførte seg som en fjortiss. buhund-jenta derimot, hun var solgt og fikk ikke nok av Espen. Han var jo bare såå skjønn!

Medlemmene gikk på rekke gjennom den mørke skogen. De var våte på beina, det var sumper og myrvann over alt. Regnet hadde stanset, og det var helt stille rundt dem. Ingen ante hvor mye klokka var, eller hvor i landet de befant seg. Basset-eier begynte på en Rosenborgsang, men ble raskt hysjet ned av de andre.

Bakerst i rekka gikk ida med langlina si. Helt i sine egne tanker stanset hun for å se på en interessant plante, og da hun kikket opp igjen var resten av følget borte. "Eh, hallo..?" ropte hun usikker. Alt var stille. Det var så stille at det bare var det svake suset fra vinden som hørtes, og ida begynte å fryse. Hun fikk fart på beina igjen og begynte å småløpe den veien hun trodde vennene hadde gått. Plutselig så hun en rask bevegelse til høyre for seg, og bråstoppet. Det var noe under treet der! ida satte i et ordentlig damehyl og sprang så fort hun kunne gjennom skogen. Greiner pisket henne i ansiktet og hun hørte noe stort i hælene på seg, det buldret og braket rett bak henne. Plutselig fikk hun øye på noen røykringer som lå mellom trærne, og skjønte at de måtte være fra Loke. "Hjeeeelp" ropte hun og fulgte ringene. Plutselig var hun ute på en slette, og så de andre medlemmene nesten på andre siden av sletten. De hørte henne, og snudde seg. Synet av ida med en fullvoksen bjørn i hælene var nokså skremmende.

"Slapp av damer, jeg har full kontroll" snøvlet Espen og trakk frem nødsignalpistolen. Det var ett skudd igjen. Han siktet og veivet med armen, før han fyrte av et skeivt skudd. Det suste rett forbi øret til ida, og traff bjørnens øre. Bjørnen brølte og bråsnudde, før den ble borte i skogen.

Guest Gråtass
Skrevet

Drepte Taran oss??!! Dette er det væ'rste jeg har hørt. Til og med å bli kalt "mest påståelige sonen medlem", fyttirakkern!

Eva-Kihla, her må vi forsvare oss med nebb og klør :ahappy:

Skrevet

Hei! Når kommer jeg med i historien da??

Vi skulle laget en bok om dette her!

Jeg bestemmer forsiden!!

Jeg vil at en proff sonen tegner skall tegne silje som babler på flyet og ida som løper med bjørnen bak seg.

Kanskje også espen som raper på en stubbe :whistle:

Tittelen kan noen andre finne på. Har dårlig fantasi nå... :P

  • 10 months later...
Skrevet

Er det lov å dra opp slike gamle tråder igjen? :lol:

Vel nede på landjorda bestemte de flyvende medlemmene av HS seg for å leie en maxitaxi sammen, slik at de uten problemer kunne komme seg til festen.

«Ohooooi» skrålte Silje og vinglet mot en indiskutseende taxisjåfør. «E det mulige å få seg noge her ellår? Altså, ikkje noge SÅNT då» brølte hun ut med en vill latter. Sjåføren smilte et tannløst smil før han smånervøst stumpet cigarilloen sin og startet opp taxien.

Wesminster fortet seg inn i den røykluktende maxitaxien, desperat etter å finne det roligste hjørnet. Hun var blitt halvveis døv i det høyre øret etter å ha hørt Siljes «karaoke»-sang hele flyturen.

Ellish og moren til Inustaff hadde en god tone. Kanskje spesielt fordi Ellish var en selvskreven mester i å snakke om gamle ting. Hun var som en guru innen gamle tvserier og nyheter, ingenting gikk hennes elefanthukommelse forbi. Inustaff følte seg sjalu på det nysådde forholdet mellom moren og denne Ellish, og trengte seg surmulende opp i et hjørne, ved siden av wesminster. Der trakk hun frem et lite beger med plastelina som hun begynte å forme som små hunder, mens hun nynnet manisk. Wesminster, som egentlig hadde mest lyst til å arrangere en rullekonkurranse i gresset, dro opp mobilen og begynte å knipse bilder av Inustaffs kreative side.

«Er det muleg å opne nokre vindauger her?» spurte Ricco og fyrte seg opp en røyk, den sikkert førtiende på turen. Den indiske sjåføren prøvde å nå frem til vindusknappen, men Siljes huladansing og ville flørting gjorde det vanskelig for ham å nå noe annet enn rattet. Cavalita hadde fått kjenne Siljes glede over å dele på kroppen, så hun var også blitt i god form. En vill dans tok form i midten av minibussen, hvor Silje og Cavalita brølte rundt til «Yes Sir, I Can Boogie».

Vala gremmet seg mer enn aldri, og satte seg i passasjersetet for å slippe unna det verste spetakkelet.

-------

Espen segnet om på bakken og gulpet rosa i vilden sky. Øynene hans rullet rundt i skallen hans mens han sang My Boobs Are OK. Buhund-jenta sang med, ivrig etter å få Espen til å gjengjelde hennes følelser. «Ånei, han er bevisstløs» gråt LinKr mens snørra randt.

«Slipp meg frem, jeg vet hva som trengs» sa Kristina og brøytet seg frem til Espen. Hun ristet ham i skuldrene så tenna skranglet mens hun i fistel ropte «HVORDAN ER DET MED DEG?». Dette hadde hun nemlig lest på Lommelegen.no at man skal gjøre med bevisstløse personer.

«Han må legges i bevisst samleie» kom det filosofisk fra Loke. Hun stod med glassaktig blikk og glodde over hodet på dem alle sammen. «..eller var det stabilt det het, kanskje». Tonje begynte å le den hyeneaktige latteren sin igjen, mens BcRex ristet på hodet og fortsatte å gå videre. Plutselig fikk hun øye på noe.

-------

Taran skrudde av tenningen på bilen, gikk ut av bilen og strakk på kroppen. Kjøreturen over fjellet hadde vært lang, men hun likte å være alene. Når hun tenkte på det, var det faktisk ganske befriende etter å ha oppholdt seg med disse ekle, uerfarne fjottene av noen jenter i et par timer. Hun gned røyken sin ned i asfalten med støvletten sin, før hun gikk inn på bensinstasjonen for å kjøpe tennvæske.

Skrevet

Må egentlig si nei til flere nå, har allerede planer om å knerte noen fler slik at historien blir ryddigere :lol:

Edit: Du kan være med, men da må det være greit at du ikke er så mye med lenge!

Skrevet

Dæven! Dette var definitivt "long time, no see" *ler*

Men altså, når skal jeg få gjort noe virkelig inntrykk på gjengen av jenter? Jeg kan ikke hele tiden gå rundt med iskaffe og sigg? (forøvrig, har gitt opp iskaffen og blitt sprek siden sist :))Eller til stadighet gremme meg? Hvor ble det av alle mennene vi skulle ha oss med forresten?

Nok om det! Julie, SUPERT at du fortsetter på fortellingen! Gleder meg til resten :lol:

Skrevet

Kjedelig at du ikke vil ha med fler, men jeg lurte en stund på hvordan du skulle greie å holde orden på dette her :lol: Hvor mange "hvovedroller" og "biroller" har du egentlig? Imponerende!

(Trenger du en voksen dame som kan virke overlegen og bruker fremmedord og sære argumenter for å fremme tildels ekstreme meninger, en som f.eks kan diskutere litt med Loke, men som egentlig er både snill, hjepsom og kjent for å danse i fontener og ellers ha det moro, så kan du bruke meg. Men jeg blir ikke sur om du ikke får plass - selv om det hadde vært moro!)

Jeg leser uansett og flirer godt :) Stå på Julie

Skrevet

Har en tekstfil med de som er med, hvor det står det de har skrevet om seg selv. De som er døde har jeg tatt vekk. Så fpr hvert avsnitt jeg skriver, putter jeg inn en "overskrift" med de som er i avsnittet. Så prøver jeg å ikke la det gå for lenge mellom hver gang. Alle kan selvfølgelig ikke være hovedpersoner, så derfor er det littegrann tilfeldig plukket ut (men f. eks Silje og Loke har jeg jo møtt, så enklere for meg å skrive om dem, uten at det kanskje er positivt for dem :lol: ).

Skrevet

Yey:D Jeg lurer på når dere kommer frem til festen min jeg, treige folk.

Skrevet
(Trenger du en voksen dame som kan virke overlegen og bruker fremmedord og sære argumenter for å fremme tildels ekstreme meninger, en som f.eks kan diskutere litt med Loke, men som egentlig er både snill, hjepsom og kjent for å danse i fontener og ellers ha det moro, så kan du bruke meg. Men jeg blir ikke sur om du ikke får plass - selv om det hadde vært moro!)

Nope, fordi hun har meg :lol: Hun har bare ikke utnyttet mitt store potensial enda *flirer*

Skrevet

Idet sola kom opp over åskammen bak dem, var det utkjørte skogskorstoget endelig kommet frem til noe som lignet beboelse. Espen var fortsatt bevisstløs, og hang som en halvslapp ballong over skuldrene til en utmattet Buhund-jenta. BcRex prøvde å si noe til forsamlingen, men ingen skjønte noe av hva hun sa på grunn av nesa hennes som ble most tidligere av dodøren på toget.

Oppstemt av å kanskje nå slutten av den kjipe turen gjennom skogen satte de opp tempoet ned mot de gamle bygningene i dalen nedenfor. Basseteier begynte å synge på Rosenborgsangen igjen, og flere stemte i.

--

Aya mumlet fornøyd for seg selv mens hun gikk rundt de provisoriske bordene og plasserte ut pappkopper. Hvor ble det av folka?

I mellomtiden kom Christine og Allstar inn gjennom låvedøra, bærende på en svær øltønne.

«Kom igjen, din hoe» peste Christine mens blingen rundt halsen hennes dasket i alle retninger. Allstar stoppet sjokkert og slapp tønna i bakken med et brak.

«Kaller du meg hoe din ghettotrønder, white trash wannabe hip-hoppah» ropte hun tilbake mens hun begynte å veive med armene og slo seg på brystet som en svær ape. Alle technopiercingene hennes begynte å blinke, og naglearmbåndet hennes veivet farlig nær Christines hode. Aya kom styrtende til med et eple i munnen og begynte å fredsmegle. Plutselig ramlet eplet ut av den gapende munnen hennes og hun satte i et fistelhyl som kunne sprengt alle vinduene på den nye operaen. «Se, en HAI!» skrek hun fortvilet og begynte å løpe rundt bordene. «Wææææææh, jeg er livredd for haier».

Christine og Allstar stoppet midt i krangelen sin og begynte å le av Aya. Snakk om redsel, det var jo bare *Helene*

som kom farende inn døra!

--

«Folkens» sa Loke med en påtatt oppvakt stemme. «Vi er nødt til å sjekke ut hva dette stedet er før vi bare pløyer gjennom».

De andre mumlet seg enig i det, men ingen hadde lyst til å melde seg frivillig til å spane sammen med Loke. Zufy ble nervøs for at hun skulle bli valgt ut, og så sitt snitt til å gi Maria en dytt i ryggen. Maria snublet fremover med en høy mannerap, og kikket seg rundt litt i halvsvime. Riktignok hadde de gått halve natta, men lommelerka hennes inneholdt mer enn man skulle tro ved første øyekast. «Åkeih, jeg er klar» sa hun og begynte å vingle nedover mot gården. Loke fulgte etter, og beveget seg som en indianer på en blanding av speed og beroligende.

Da de var nede ved hushjørnet ga Loke tegn til at de måtte være stille. Hun prøvde å huske hvordan de snek seg rundt i tvserien LOST, og prøvde å gjøre noe ala det samme. Maria fulgte i sporene hennes og kikket seg usikkert rundt. Det var helt stille, morgentåka hadde ikke lettet helt enda og de kunne høre den fjerne lyden av en fugl som skrek.

«Er du sikker på at dette er en god-» begynte Maria, men ble avbrutt av Loke sm plutselig hysjet på henne og klemte seg inntil veggen. Døren til hovedhuset gikk opp, og ut kom en kar som nok ikke hadde sett såpe på flere uker. Klærne hans var opprevne, møkkete og hele fyren lyste av misnøye. Han klampet over gårdsplassen i oransje gummistøvler, før han åpnet låvedøra og forsvant inn. Loke begynte å snike seg mot døra.

Skrevet

Hahaha, du er genial Julie!

Og skremmende nok kjenner jeg meg selv igjen her :wub:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...