Gå til innhold
Hundesonen.no

Historien om dyresonenmedlemmene på fest


Mirai

Recommended Posts

  • Svar 132
  • Created
  • Siste svar

Ute i skogen var det mørkt og vått. Det regnet stille og lett, mens tordenen av og til buldret over hodene på hundesonenmedlemmene som hadde overlevd togkrasjet. LinKr satt apatisk på en råtten stubbe og grein uten mål og mening, mens bcRex og Basset-eier gikk rundt i hælene på Zufy for å hjelpe folk på beina. Tonje bare løp rundt og lekte bajas, hun hadde fått tak i en flott grantregrein som hun dasket over nakken på folk før hun løp videre med den hysteriske latteren sin.

En stemme skar gjennom den fortvilte folkemassen. "Slapp av damer, mitt navn er Espen, og jeg er deres vei til frelse!". En tynn unggutt hadde skubbet LinKr ned fra stubben og klatret oppå den. Han rapte en høy og sur rap. "Dersom alle bare følger meg, skal vi nok finne veien til festen. Jeg tror bagasjen klarte seg bra gjennom krasjet, så ta med dere det dere klarer å bære".

"Se der, det er HanneJ med en pinne gjennom magen!" ropte Zufy, og alle ble stående og stirre i retningen hun pekte. HanneJ ravet rundt med en pinne i magen og så ut som om hun hadde rabies. "Vi må avlive, hun har det ikke bra" var det noen som mumlet. Alle de andre var enige. I den tilstanden var det ikke vits i å ta vare på HanneJ lenger, slike tilfeller hadde de jo diskutert opp og ned og i mente på Hundesonen tidligere; avlivning var det beste alternativet. Espen trakk frem en signalpistol fra lomma til den døde lokføreren, og så var de kvitt HanneJ.

-------------------

Vel ute av Finnskogen hadde Gråtass og de andre i bilen kommet frem til Hardangervidda. Gråtass var lei av å kjøre, men Eva-Kihla var drita i baksetet og gubben skulle jo kjøre hjem igjen. Hun hadde stoppet for å ta seg en røyk, da en liten Lada stoppet med et skrens ved siden av henne. Hun kikket overlegent ned på den. Ville de ha motorhjelp kanskje? Hun hogget vilt rundt seg med samekniven og Gråtass hylte og løp rundt bilen. Taran var rask, men ikke raskere enn at Gråtass rakk å komme seg inn i førersetet. Hun hev etter pusten. Jenta så jo helt gal ut! Blodskutte øyne og blodårene pumpet synlig på halsen hennes. Taran pirket på ruta med kniven og smilte sikkert, før hun stakk kniven i dekket på bilen til Gråtass. Gråtass fikk panikk og prøvde å vekke samboeren, men til ingen nytte. Eva-Kihla var så full at hun syntes bare alt var gøy, og satt og klappet og lo i baksetet. "Wohoooooo" snøvlet Eva-Kihla så snusen sprutet i alle retninger.

Taran puttet pistolen tilbake i baklomma. Der var de kvitt tre av de påståelige medlemmene på Hundesonen, det var hvertfall en begynnelse. Ingen kom til å gjennomsøke alle elvene på Hardangervidda uansett, og ingen kunne spore likene tilbake til henne.

Med et brøl hoppet Taran ut av bilen, med håret til alle kanter.

-------------------

Espen spydde i en busk, og bcRex var irritert. Hun syntes denne Espen oppførte seg som en fjortiss. buhund-jenta derimot, hun var solgt og fikk ikke nok av Espen. Han var jo bare såå skjønn!

Medlemmene gikk på rekke gjennom den mørke skogen. De var våte på beina, det var sumper og myrvann over alt. Regnet hadde stanset, og det var helt stille rundt dem. Ingen ante hvor mye klokka var, eller hvor i landet de befant seg. Basset-eier begynte på en Rosenborgsang, men ble raskt hysjet ned av de andre.

Bakerst i rekka gikk ida med langlina si. Helt i sine egne tanker stanset hun for å se på en interessant plante, og da hun kikket opp igjen var resten av følget borte. "Eh, hallo..?" ropte hun usikker. Alt var stille. Det var så stille at det bare var det svake suset fra vinden som hørtes, og ida begynte å fryse. Hun fikk fart på beina igjen og begynte å småløpe den veien hun trodde vennene hadde gått. Plutselig så hun en rask bevegelse til høyre for seg, og bråstoppet. Det var noe under treet der! ida satte i et ordentlig damehyl og sprang så fort hun kunne gjennom skogen. Greiner pisket henne i ansiktet og hun hørte noe stort i hælene på seg, det buldret og braket rett bak henne. Plutselig fikk hun øye på noen røykringer som lå mellom trærne, og skjønte at de måtte være fra Loke. "Hjeeeelp" ropte hun og fulgte ringene. Plutselig var hun ute på en slette, og så de andre medlemmene nesten på andre siden av sletten. De hørte henne, og snudde seg. Synet av ida med en fullvoksen bjørn i hælene var nokså skremmende.

"Slapp av damer, jeg har full kontroll" snøvlet Espen og trakk frem nødsignalpistolen. Det var ett skudd igjen. Han siktet og veivet med armen, før han fyrte av et skeivt skudd. Det suste rett forbi øret til ida, og traff bjørnens øre. Bjørnen brølte og bråsnudde, før den ble borte i skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Drepte Taran oss??!! Dette er det væ'rste jeg har hørt. Til og med å bli kalt "mest påståelige sonen medlem", fyttirakkern!

Eva-Kihla, her må vi forsvare oss med nebb og klør :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Når kommer jeg med i historien da??

Vi skulle laget en bok om dette her!

Jeg bestemmer forsiden!!

Jeg vil at en proff sonen tegner skall tegne silje som babler på flyet og ida som løper med bjørnen bak seg.

Kanskje også espen som raper på en stubbe :whistle:

Tittelen kan noen andre finne på. Har dårlig fantasi nå... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 months later...

Er det lov å dra opp slike gamle tråder igjen? :lol:

Vel nede på landjorda bestemte de flyvende medlemmene av HS seg for å leie en maxitaxi sammen, slik at de uten problemer kunne komme seg til festen.

«Ohooooi» skrålte Silje og vinglet mot en indiskutseende taxisjåfør. «E det mulige å få seg noge her ellår? Altså, ikkje noge SÅNT då» brølte hun ut med en vill latter. Sjåføren smilte et tannløst smil før han smånervøst stumpet cigarilloen sin og startet opp taxien.

Wesminster fortet seg inn i den røykluktende maxitaxien, desperat etter å finne det roligste hjørnet. Hun var blitt halvveis døv i det høyre øret etter å ha hørt Siljes «karaoke»-sang hele flyturen.

Ellish og moren til Inustaff hadde en god tone. Kanskje spesielt fordi Ellish var en selvskreven mester i å snakke om gamle ting. Hun var som en guru innen gamle tvserier og nyheter, ingenting gikk hennes elefanthukommelse forbi. Inustaff følte seg sjalu på det nysådde forholdet mellom moren og denne Ellish, og trengte seg surmulende opp i et hjørne, ved siden av wesminster. Der trakk hun frem et lite beger med plastelina som hun begynte å forme som små hunder, mens hun nynnet manisk. Wesminster, som egentlig hadde mest lyst til å arrangere en rullekonkurranse i gresset, dro opp mobilen og begynte å knipse bilder av Inustaffs kreative side.

«Er det muleg å opne nokre vindauger her?» spurte Ricco og fyrte seg opp en røyk, den sikkert førtiende på turen. Den indiske sjåføren prøvde å nå frem til vindusknappen, men Siljes huladansing og ville flørting gjorde det vanskelig for ham å nå noe annet enn rattet. Cavalita hadde fått kjenne Siljes glede over å dele på kroppen, så hun var også blitt i god form. En vill dans tok form i midten av minibussen, hvor Silje og Cavalita brølte rundt til «Yes Sir, I Can Boogie».

Vala gremmet seg mer enn aldri, og satte seg i passasjersetet for å slippe unna det verste spetakkelet.

-------

Espen segnet om på bakken og gulpet rosa i vilden sky. Øynene hans rullet rundt i skallen hans mens han sang My Boobs Are OK. Buhund-jenta sang med, ivrig etter å få Espen til å gjengjelde hennes følelser. «Ånei, han er bevisstløs» gråt LinKr mens snørra randt.

«Slipp meg frem, jeg vet hva som trengs» sa Kristina og brøytet seg frem til Espen. Hun ristet ham i skuldrene så tenna skranglet mens hun i fistel ropte «HVORDAN ER DET MED DEG?». Dette hadde hun nemlig lest på Lommelegen.no at man skal gjøre med bevisstløse personer.

«Han må legges i bevisst samleie» kom det filosofisk fra Loke. Hun stod med glassaktig blikk og glodde over hodet på dem alle sammen. «..eller var det stabilt det het, kanskje». Tonje begynte å le den hyeneaktige latteren sin igjen, mens BcRex ristet på hodet og fortsatte å gå videre. Plutselig fikk hun øye på noe.

-------

Taran skrudde av tenningen på bilen, gikk ut av bilen og strakk på kroppen. Kjøreturen over fjellet hadde vært lang, men hun likte å være alene. Når hun tenkte på det, var det faktisk ganske befriende etter å ha oppholdt seg med disse ekle, uerfarne fjottene av noen jenter i et par timer. Hun gned røyken sin ned i asfalten med støvletten sin, før hun gikk inn på bensinstasjonen for å kjøpe tennvæske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må egentlig si nei til flere nå, har allerede planer om å knerte noen fler slik at historien blir ryddigere :lol:

Edit: Du kan være med, men da må det være greit at du ikke er så mye med lenge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dæven! Dette var definitivt "long time, no see" *ler*

Men altså, når skal jeg få gjort noe virkelig inntrykk på gjengen av jenter? Jeg kan ikke hele tiden gå rundt med iskaffe og sigg? (forøvrig, har gitt opp iskaffen og blitt sprek siden sist :))Eller til stadighet gremme meg? Hvor ble det av alle mennene vi skulle ha oss med forresten?

Nok om det! Julie, SUPERT at du fortsetter på fortellingen! Gleder meg til resten :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjedelig at du ikke vil ha med fler, men jeg lurte en stund på hvordan du skulle greie å holde orden på dette her :lol: Hvor mange "hvovedroller" og "biroller" har du egentlig? Imponerende!

(Trenger du en voksen dame som kan virke overlegen og bruker fremmedord og sære argumenter for å fremme tildels ekstreme meninger, en som f.eks kan diskutere litt med Loke, men som egentlig er både snill, hjepsom og kjent for å danse i fontener og ellers ha det moro, så kan du bruke meg. Men jeg blir ikke sur om du ikke får plass - selv om det hadde vært moro!)

Jeg leser uansett og flirer godt :) Stå på Julie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en tekstfil med de som er med, hvor det står det de har skrevet om seg selv. De som er døde har jeg tatt vekk. Så fpr hvert avsnitt jeg skriver, putter jeg inn en "overskrift" med de som er i avsnittet. Så prøver jeg å ikke la det gå for lenge mellom hver gang. Alle kan selvfølgelig ikke være hovedpersoner, så derfor er det littegrann tilfeldig plukket ut (men f. eks Silje og Loke har jeg jo møtt, så enklere for meg å skrive om dem, uten at det kanskje er positivt for dem :lol: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Trenger du en voksen dame som kan virke overlegen og bruker fremmedord og sære argumenter for å fremme tildels ekstreme meninger, en som f.eks kan diskutere litt med Loke, men som egentlig er både snill, hjepsom og kjent for å danse i fontener og ellers ha det moro, så kan du bruke meg. Men jeg blir ikke sur om du ikke får plass - selv om det hadde vært moro!)

Nope, fordi hun har meg :lol: Hun har bare ikke utnyttet mitt store potensial enda *flirer*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idet sola kom opp over åskammen bak dem, var det utkjørte skogskorstoget endelig kommet frem til noe som lignet beboelse. Espen var fortsatt bevisstløs, og hang som en halvslapp ballong over skuldrene til en utmattet Buhund-jenta. BcRex prøvde å si noe til forsamlingen, men ingen skjønte noe av hva hun sa på grunn av nesa hennes som ble most tidligere av dodøren på toget.

Oppstemt av å kanskje nå slutten av den kjipe turen gjennom skogen satte de opp tempoet ned mot de gamle bygningene i dalen nedenfor. Basseteier begynte å synge på Rosenborgsangen igjen, og flere stemte i.

--

Aya mumlet fornøyd for seg selv mens hun gikk rundt de provisoriske bordene og plasserte ut pappkopper. Hvor ble det av folka?

I mellomtiden kom Christine og Allstar inn gjennom låvedøra, bærende på en svær øltønne.

«Kom igjen, din hoe» peste Christine mens blingen rundt halsen hennes dasket i alle retninger. Allstar stoppet sjokkert og slapp tønna i bakken med et brak.

«Kaller du meg hoe din ghettotrønder, white trash wannabe hip-hoppah» ropte hun tilbake mens hun begynte å veive med armene og slo seg på brystet som en svær ape. Alle technopiercingene hennes begynte å blinke, og naglearmbåndet hennes veivet farlig nær Christines hode. Aya kom styrtende til med et eple i munnen og begynte å fredsmegle. Plutselig ramlet eplet ut av den gapende munnen hennes og hun satte i et fistelhyl som kunne sprengt alle vinduene på den nye operaen. «Se, en HAI!» skrek hun fortvilet og begynte å løpe rundt bordene. «Wææææææh, jeg er livredd for haier».

Christine og Allstar stoppet midt i krangelen sin og begynte å le av Aya. Snakk om redsel, det var jo bare *Helene*

som kom farende inn døra!

--

«Folkens» sa Loke med en påtatt oppvakt stemme. «Vi er nødt til å sjekke ut hva dette stedet er før vi bare pløyer gjennom».

De andre mumlet seg enig i det, men ingen hadde lyst til å melde seg frivillig til å spane sammen med Loke. Zufy ble nervøs for at hun skulle bli valgt ut, og så sitt snitt til å gi Maria en dytt i ryggen. Maria snublet fremover med en høy mannerap, og kikket seg rundt litt i halvsvime. Riktignok hadde de gått halve natta, men lommelerka hennes inneholdt mer enn man skulle tro ved første øyekast. «Åkeih, jeg er klar» sa hun og begynte å vingle nedover mot gården. Loke fulgte etter, og beveget seg som en indianer på en blanding av speed og beroligende.

Da de var nede ved hushjørnet ga Loke tegn til at de måtte være stille. Hun prøvde å huske hvordan de snek seg rundt i tvserien LOST, og prøvde å gjøre noe ala det samme. Maria fulgte i sporene hennes og kikket seg usikkert rundt. Det var helt stille, morgentåka hadde ikke lettet helt enda og de kunne høre den fjerne lyden av en fugl som skrek.

«Er du sikker på at dette er en god-» begynte Maria, men ble avbrutt av Loke sm plutselig hysjet på henne og klemte seg inntil veggen. Døren til hovedhuset gikk opp, og ut kom en kar som nok ikke hadde sett såpe på flere uker. Klærne hans var opprevne, møkkete og hele fyren lyste av misnøye. Han klampet over gårdsplassen i oransje gummistøvler, før han åpnet låvedøra og forsvant inn. Loke begynte å snike seg mot døra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...