Gå til innhold
Hundesonen.no

Barneidrett og foreldres oppførsel


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Jeg fant ingen bedre emnetittel :)

I dag var jeg på stor fotballcup her jeg bor. Den arrangeres hvert år for dem under 13 år, og det kommer mange lag fra hele fylket. Stor suksess hvert år! Den lokale idrettsklubben arrangerer og alle jobber gratis. Lagene våre deltar også i cupen.

Jeg tok med meg kamera for å ta bilder av min bror, som skulle spille tre kamper. Allerede før den første kampen var han demotivert, de skulle spille den første kampen mot nabobyens ene klubb, et lag hvor de tar ALT veldig seriøst og allerede nå hvor de i en alder av 12 år (altså -95 generasjonen) har fire treninger i uka med voksne trenere som får betalt for jobben. Trenerne til broren min sitt lag er noen år yngre enn meg og gjør det gratis, to ganger i uka tror jeg det er. Lite struktur på treningene, bare vanlig småguttlag (med jenter, hehe).

Jeg står der, ved sidelinja (legg merke til ordet "ved") og kampen begynner. Foreldrene setter opp stoler og kurver med mat, og jeg overdriver ikke når jeg sier at de sitter med beina PÅ sidelinja. Jeg husker fra min fotballkarriere at jeg syntes det var veldig ubehagelig med folk på linja, en føler ikke at en kan utnytte kantene ordentlig da. Men det var VELDIG få som tok hensyn til dette. Her var det snakk om å campe på linja med andre kjentfolk og være sånn halvveis engasjert i podens kamp.

Så var det dette med køer. Det blir naturlig nok en del køer på slike arragementer, selv om det var tre-fire telt å kjøpe ting i. Jeg står i kø for å kjøpe meg ei pølse. Forran meg står det fire voksne. Ei dame kommer bak meg og spør om det er to køer, jeg sier at nei her er det bare en kø, og hun stiller seg bak. Så kommer ei anna dame og går bare rett forran meg. Jeg er mektig lei av voksne som tar seg til rette forran nesa på meg, så jeg pirker henne på armen og smiler og sier vennlig at det er kø her. Hun tok det pent og gikk bak. Så kom en tredje dame, hun marsjerte bare rett til bordet og fikk seg to pølser. Og ingen sier noenting! Faktisk var det vel heller jeg som ble sett litt surt på fordi jeg ba folk om å holde seg i køen. Var en unge som prøvde å snike forran meg også, selv om det hadde blitt en kø på hvertfall fire personer bak meg (det tok litt tid dette her, som dere skjønner). Så jeg sa "Unnskyld, det er kø her". Han så surt på meg og sa at han visst det, før han stod der to sekunder til og så gikk sin vei :D

Jeg opplevde også sniking ved det andre teltet hvor jeg skulle ha meg en brus, selv om der var køen mye tydligere definert enn den andre.

Hvorfor er det sånn? Hvorfor klarer ikke foreldrene å oppføre seg som folk på slike arrangementer? Mange av mannfolkene hadde en holdning som ikke lignet grisen, her er det snakk om konkurranseinstinkt verre enn i en gravalvorlig lydighetsring. MITT barn er BEST! Dere skjønner tegninga. Jeg ble provosert og skuffet. Jeg oppfattet ikke at mange voksne oppfører seg sånn før jeg ble litt mer voksen selv.

Skrevet

Voksnes oppførsel ved barneidrettsarrangementer er et hett diskusjonsemne ja.. Jeg har jo drevet med hest i alle år- og for å si det sånn- det er ikke så kjempekoselig for 10-åringer å ha foreldre med superambisjoner på barnas vegne, som presser og pusher og presser og pusher- og som oppfører seg mindre hyggelig mot de andre i miljøet (ikke mine foreldre altså:)). Veldig mange voksne er usannsynlig frekke på sånne arrangementer som fotballcuper, det er helt utrolig. Jeg synes det var UTROLIG bra at du sa fra. Det kan hende det sank litt inn iallefall..

Skrevet

Ja, mye av dette her..

Syntes det er bra med oppmuntrende foreldre som ser ambisjoner.. Men at barna setter seg ambisjoner og at foreldre støtter dem er noe helt annet enn når foreldrene bestemmer dem.. Det finnes overalt i dag ja, desverre...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...