Gå til innhold
Hundesonen.no

Åh..Jeg blir så missunneliig ;)


BareLinn

Recommended Posts

Skrevet

Gravide kvinner er det vakreste som finnes. Strutt med magen og hev dere over tøyset. Det er jo nå dere er selve moder jord! :blink:

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Gravide kvinner er det vakreste som finnes. Strutt med magen og hev dere over tøyset. Det er jo nå dere er selve moder jord! :blink:

Kunne ikke vært mer enig :P

Skrevet
Takk for den <_<

Vitsen med å si sånt egentlig?

Herregud, så det går ikke an å si noe lengre uten at en eller annen skal ta seg nær av det. omg.........

Skrevet
Gravide kvinner er det vakreste som finnes. Strutt med magen og hev dere over tøyset. Det er jo nå dere er selve moder jord! :P

Kunne ikke sakt det bedre selv! Vakreste som finnes er struttende mager! :P også er de så gode å ta på, og legge hodet inntil og snakke med bebisen! :blink:

Søster Silje du bor for langt unna.... <_<

Skrevet
Herregud, så det går ikke an å si noe lengre uten at en eller annen skal ta seg nær av det. omg.........

Ifølge profilen din er du visst bare 17år ennå..

Og ingen forventer at du skal like barn..

Men når det er en tråd som dette kan man være LITT positiv :P

Dagen hvor du faktisk ønsker deg barn...Den vil komme den åsså :P

Tro meg..

Jeg er ikke mye eldre enn deg..Og har ikke alltid villet ha barn jeg heller..

Men nå...Ååh.. Det er så fiint :blink:

Skrevet

Ja, det er fint jeg bare er 17 år ellerhva... Man kan liksom ikke ha meninger når man bare er 17 eller hva, for man kommer helt sikkert til å totalt snu meninger, eller hva...?

Sånn til informasjon, så har jeg faktisk aldri likt unger, ikke en gang når jeg var liten har jeg lekt med dukker, aldri lekt mor/far/barn og jeg har heller aldri hatt noen drømmer om hvitt bryllup eller volvo, villa osv.

Jeg må være unormal gitt.............................

For man må liksom automatisk få lyst på unger med en gang man runder den riktige aldern, sant.

Gosj.

Skrevet

Herregud..

Ikke det jeg mente da..Men tolk det som du vil... :P

Fælt så sure folk er om dagen... :blink:

Skrevet

Så hva var det du mente da da?

At man automatisk ønsker seg barn når man runder 20?

Jeg kommer ikke til å skaffe barn av andre grunner og, bla at jeg syns det er ****** egoistisk.

Skrevet
Så hva var det du mente da da?

At man automatisk ønsker seg barn når man runder 20?

Jeg kommer ikke til å skaffe barn av andre grunner og, bla at jeg syns det er ****** egoistisk.

Hvis det er ved rundingen av 20-tallet som skal sette i gang barne-lysten er den visst forsinket på meg å... :blink:

Skrevet
Så hva var det du mente da da?

At man automatisk ønsker seg barn når man runder 20?

Jeg kommer ikke til å skaffe barn av andre grunner og, bla at jeg syns det er ****** egoistisk.

Det var jo ikke det som var poenget? Poenger er at hvis noen starter en tråd om "åå så søte kattunger er" så trenger man ikke være ****** å gå inn å skrive på pur f "jeg syntes kattunger er dritstygge jeg". Spesielt når det her er snakk om andre mennesker..gaad.. :rolleyes:

Guest Jonna
Skrevet
Så hva var det du mente da da?

At man automatisk ønsker seg barn når man runder 20?

Jeg kommer ikke til å skaffe barn av andre grunner og, bla at jeg syns det er ****** egoistisk.

Mann ønsker seg ikke barn bare for mann automatisk runder 20 nei.. Jeg er selv 25år, har ikke noe ønske om barn. Men jeg har innsett realiteten og forstått at jeg en dag kommer til å få det ønske!

Jeg syns selv at strutte mager og små barn er bare helt utrolig, men det betyr ikke at jeg holder på å falle "dø om" pga jeg ikke har ett barn selv.

Nei jeg er litt praktisk av meg jeg. Barn skal jeg ikke ha før jeg finner den rette (Tenker på Brian Adams sangen *When I can your unborn children in your eys* (håpløs romanitker :P) Jeg skal også har gjort ferdig utdannelsen min, når jeg bare finner ut hva jeg faktisk vil bli... Men ellers så ser jeg faktisk ikke på barn som noen hindring i å fortsette livet!

Nei strutt med magene, la meg kjenne når dem sparker og la meg dikke til dem gråter :P Jeg tar gjerne stellet, men gråt har jeg liksom ikke taket på enda :blink:

Skrevet
Så hva var det du mente da da?

At man automatisk ønsker seg barn når man runder 20?

Jeg kommer ikke til å skaffe barn av andre grunner og, bla at jeg syns det er ****** egoistisk.

Det er ganske egoistisk å skrive slike lite reflekterte og ordfattige innlegg i en tråd som følges av både mødre, blivende mødre og de som ønsker veldig, også. Det å bli mor er vel ikke bare egoistisk? Det å fostre et barn krever jo den ultimate oppofrelse, i samme slengen. Se, det går an å være litt reflekter og ikke banne, samtidig som man kan si hva man mener. Det er ingen unnskyldning for å være hensynsløs at du bare er 17 år. Selv i barnehagen lærer ungene å ta hensyn til hverandre.

EDIT: På den annen side kreves det jo en viss modenhet av foreldre, så det er kanskje like lurt at du venter en stund med å få barn... (Se, der reflekterte jeg igjen.)

Skrevet

Siden jeg nok ikke har hatt de hyggeligste svarene her inne (heller ikke de verste, men dog) så unnskylder jeg hvis noen har tatt seg nær av noen av mine kommentarer.

Men bare for å snu litt på det, tror folk her det er hyggelig å høre det at "Nei, du er for ung til å være sikker på hva du vil du" som første reaksjon hver eneste gang en nevner at en ikke vil ha barn? At det er noe en heller overlater til andre som virkelig ønsker det? Må bare spørre.

Syns det er flott at folk liker barn, gjerne vil ha barn og de må gjerne få gå rundt så gravide de bare vil for min del. Men jeg syns kanskje det skulle vært mer akseptert at det faktisk ikke er alle som ønsker å gå den veien...

Skrevet
Jeg har planlagt bedre enn Silje :blink: Jeg er jo snart ferdig :P

Søster Silje du bor for langt unna.... <_<

Her ser man to eksempler på min dårlige planlegging... først at jeg må gå høygravid i varmen, så at jeg bor på andre siden av landet fra den perfekte barnevakt! Søster Marianne!

Jeg kan forstå følelsene dine Kristina på mange måter hadde jeg dem selv da jeg var på din alder (det er sundt at barn ikke vil ha barn selv). Men jeg klarte likevel å holde meg i å si nedlatende ting til mennesker som faktisk var i en slik situasjon.

Om du syns gravide kvinner er stygt så la det være din mening, det er ikke videre hyggelig for meg (og andre i min situasjon) å bli kalt stygg. På samme måte som jeg ikke utbasunerer hva jeg syns er mindre pent og ikke ved andre mennesker.

Kardemommeloven er en fin leveregel...... Ikke plage andre, være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil :P

(Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.....)

Skrevet

Jeg har ikke noe problem med at folk ikke ønsker seg barn- helt okey det- jeg har ikke lyst på barn før om mange år selv heller. Men poenget er at det går ann å si det uten at man blir ekkel liksom, det er forskjell på å si at "jeg kunne ikke tenke meg barn, og jeg er heller ikke en sånn som sukker over struttende mager" og "gravide er ekle". Det er faktisk folk her inne som både er gravide, som ønsker seg barn, og som har vært gravide.. Og for meg blir det noe av det samme som å gå inn i en Din hund-tråd og si at "nei, du, den bikkja di var bare stygg den, synes jeg".

Jeg skjønner forresten veldig godt at det er irriterende å møte folk som himler med øynene fordi man ikke vil ha barn, og som påstår at man vil ha det senere- uansett. Det er bare tåpelig.

Skrevet

Jeg har prata med nabojenta idag :D

Og måttte bare spørre henne ut :D

Hun har den lille magen,og jeg ville ikke gjettet på MAX 3,5mnd på vei..

Men neida..Hun har en liiiten gutt i magen som skal komme iløpet av August mnd :D

:)

Hun blir faktisk 19år,i år, på samme dag som jeg fyller 20 :D

Kjempesøt jente, som ble "ufrivillig" gravid :D

Mao..Det var ikke helt planlagt, men både den kommende mamma & pappa gleder seg til lillegutt blir født :D :D

(..og det gjør naboen åsså...) :D:D

Skrevet
Så hva var det du mente da da?

At man automatisk ønsker seg barn når man runder 20?

Jeg kommer ikke til å skaffe barn av andre grunner og, bla at jeg syns det er ****** egoistisk.

Jammen godt foreldrene dine var egoistiske nok til å få deg da :rolleyes:

Skrevet
Kjære, søte, vakre, stolte Djervekvinne. Du kommer til å føle sånn. Det bare kommer. Noen kaller det sikkert beskyttelsesinnstinkt. Jeg kaller det morskjærlighet :) .

:D hehe, takk skal du ha. Bare tiden vil vise. :D

Skrevet

Okay, jeg beklager min uhøflige formulering av meningene mine og min uheldige inngrodde vane for banning.

Ja, jeg syns det er egoistisk å få egne barn når det er så mange andre barn i verden som verken har mat, hjem eller foreldre. Alikevel skal alle ha "sine egne" i en allerede overbefolka verden.

Også skal jeg omformulere mitt første innlegg. Jeg syns ikke gravide i seg selv er ekle, men den store magen som er oppblåst og strukket i det vide og det brede......

Sorry for at jeg ødela dilletråden, hehehe.

Ang at min mor var/er egoistisk så ja, det er jeg helt enig i. Om det var godt eller dårlig får dere finne ut av sjøl, jeg bryr meg ikke.

Skrevet
Her ser man to eksempler på min dårlige planlegging... først at jeg må gå høygravid i varmen, så at jeg bor på andre siden av landet fra den perfekte barnevakt! Søster Marianne!

Sånn i fare for å gjenta meg selv... Pakke med seg mann og hunder og alt og bare flytte hit så er et problem løst...!? :):D

Og varmeproblemet: Jeg har vifte som du kan låne og sette deg forran! :D

Skrevet
Ja, jeg syns det er egoistisk å få egne barn når det er så mange andre barn i verden som verken har mat, hjem eller foreldre. Alikevel skal alle ha "sine egne" i en allerede overbefolka verden.

Jeg er en sånn en som får skrekken av å tenke på egne barn, men nå kjenner jeg egentlig at jeg er blitt såppass gammel i hodet at jeg skjønner utmerket godt at folk ønsker seg unger og da egne unger, som i å føde selv liksom. Det er nok noe helt eget akkurat det der, å ha noe inni der som er av ditt eget kjøtt og blod - og den du elsker liksom. Det tror jeg nok.. Er vel helt naturlig at mange ønsker akkurat det. Det ligger nok i menneskets natur.. Men tydelig vis ikke i alles.

Syns det er kjempe flott at folk adopterer, men syns man skal respektere at noen ikke syns det er noe for dem. Tror det er det jeg mener. :)

Ellers så får jeg vondt i hele kroppen av å tenke på babyer og fødsel og slikt. Godt prevensjonsmiddel...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...