Gå til innhold
Hundesonen.no

Åh..Jeg blir så missunneliig ;)


BareLinn

Recommended Posts

Skrevet

Slemt bilde <_< (For en herlig og blid liten kar :icon_redface: )Nesten så jeg hører eggstokkene rasler bare av å lese tråden her :)

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg synes unger er finere enn gravide kvinner, faktisk. Årsaken kan være at det har skjedd så mye i familien min som aldri burde skjedd (etter mitt syn).

Jeg fikk en lillebror for ca. 3 uker siden, og synes ikke det var noe stas overhode. Fordømte hele greia før han var født. Nå liker jeg han faktisk. Han er jo ganske så søt og uskyldig, og lager ikke mye lyd. Men omstendighetene liker jeg fortsatt ikke, dermed har jeg et anstrengt forhold til hele greia med unger og graviditet. Foreløpig har jeg ikke lyst på egne barn (adopsjon kunne jeg tenke meg).

Skrevet

Jeg synes det er pent med gravide damer jeg.

Jeg har skikkelig lyst på en liten baby. Men jeg er bare 16 år, så det er enda litt tidlig å få barn :icon_redface:

Men her i Finnmark er det jo helt naturlig å få barn når man er 16-17 år. Ei som gikk i klassen min er 4-5 måneder på vei.

Skrevet

Fikk plutselig en følelse av at de yngste her er de som ikke kan fordra barn og graide. Ja, det kommer sin tid for dere også :blink:

Skrevet

Jeg har aldri hatt sansen for hverken gravide kvinner eller unger, jeg... Har aldri hatt lyst på egne unger. Og selvom alle påstår at "Å, bare vent, du er så ung, om noen få år vil nok den biologiske klokka di begynne å tikke den å" så må jeg bare si at det skjer ikke...

Sånn jeg ser det finnes det nok unger her i verden. Jeg trenger ikke å bidra til at vi blir enda flere mennesker på en allerede overfylt planet...

Skrevet
Fikk plutselig en følelse av at de yngste her er de som ikke kan fordra barn og graide. Ja, det kommer sin tid for dere også :blink:

Jeg blir 21 aldri likt unger,gjør det fortsatt ikke. Men skal vel ha en selv etterhvert. Blir noe anna med egen unge. Ditt eget kjøtt og blod.

Husker mamma sa: bare vent, det kommer en tid da du endrer mening.. :P

Skrevet

Heldige dere er da. Jeg blir helt dårlig om jeg ser en gravid mage eller en barnevogn. Har sinnsykt lyst på en baby, men "vil" ikke ha da vi verken har økonomi eller tid akkurat nå. Skulle ønske jeg ikke følte for å få en baby før om noen år...

Skrevet
Husker mamma sa: bare vent, det kommer en tid da du endrer mening.. :P

Det sa min bestemor til min mor også, men eneste grunnen til at min mor fikk meg var at hun ikke fant ut at hun var gravid før abortfrista var over.. Når hun først hadde blitt vant til tanken skulle hun i det minste ha en gutt (noe hun da seff ikke fikk) så det første hun sa om meg var "Putt den inn igjen! Jeg skulle ha en gutt!"... :P

Mamma'n min liker forstatt ikke unger, men det skjønner jeg i grunn, siden jeg var en skikkelig j**** unge.. :blink:

Skrevet
Jeg synes unger er finere enn gravide kvinner, faktisk. Årsaken kan være at det har skjedd så mye i familien min som aldri burde skjedd (etter mitt syn).

Jeg fikk en lillebror for ca. 3 uker siden, og synes ikke det var noe stas overhode. Fordømte hele greia før han var født. Nå liker jeg han faktisk. Han er jo ganske så søt og uskyldig, og lager ikke mye lyd. Men omstendighetene liker jeg fortsatt ikke, dermed har jeg et anstrengt forhold til hele greia med unger og graviditet. Foreløpig har jeg ikke lyst på egne barn (adopsjon kunne jeg tenke meg).

Oj, nå vet jeg ikke noe om deg og din familie, men jeg ser på profilen din at du er sånn bortimot voksen. Dermed går jeg ut fra at du holder din fordømmelse for deg selv og støtter dine foreldre i sin nybakte foreldrerolle. Alle nybakte mødre er rimelig sårbare og det siste de trenger er furtne, egoistiske tenåringer som forsurer tilværelsen! Har jeg misforstått situasjonen, håper jeg du tilgir meg min innblanding.

Jeg var av de som ikke var noe spesiellt opptatt av unger før jeg fikk mine egne. Så fikk jeg himmelen i hodet og så inn i det vakreste nyfødte blikk som bar all verdens visdom og uskyld på en gang og dermed var jeg solgt! Det er helt sant at alle klisjèer om hvor vidunderlig det er å få barn stemmer. Fremdeles er jeg sånn måtelig opptatt av fremmede unger, men det skal lite til før jeg blir en idiotisk pludretante... :rolleyes:

Skrevet

Gravide damer er nydelig. Men jeg vet jo at det er ikke bare fryd og gammen nei, halsbrann, bekken som "klikker", og å være høygravid i tropevarme er ikke alltid så kult. :rolleyes:

Skrevet

Så bra det ikke er bare meg som føler et snev av missunnelighet.. :P

Å gå gravid tror jeg faktisk kan være et sant hel*ete ja..

Min kusine har en sønn som blir 2år nå i August..

Så hun gikk jo gravid hele sommeren 2005 (?)..Og på det meste var hun over 150cm rundt magen... :blink:

Så..Slitsomt, tungt, og et ork... Ja det er det nok helt sikkert... :P

Men disse som har fått barn, som sier; Den følelsen kan ikke beskrives.. Noe av det vakreste osv...

DEN tror jeg på..Og jeg gleder meg virkelig til min test en dag i fremtiden viser; positiv :P

Meen...Må tenkte på seg selv først.. Og så lenge en ikke har helsa i behold selv, så må man jobbe med det først.. :P

MARIANNE: Det babybilde var dårlig gjort å sende ut da :glare:

Lille vakringen :P

Holder meg til å passe lillesøstra mi på 4år jeg :P

Madelen <3 Gojenta mii <3

Skrevet
Jeg synes unger er finere enn gravide kvinner, faktisk. Årsaken kan være at det har skjedd så mye i familien min som aldri burde skjedd (etter mitt syn).

Jeg fikk en lillebror for ca. 3 uker siden, og synes ikke det var noe stas overhode. Fordømte hele greia før han var født. Nå liker jeg han faktisk. Han er jo ganske så søt og uskyldig, og lager ikke mye lyd. Men omstendighetene liker jeg fortsatt ikke, dermed har jeg et anstrengt forhold til hele greia med unger og graviditet. Foreløpig har jeg ikke lyst på egne barn (adopsjon kunne jeg tenke meg).

Hei

jeg tror jeg forstår følelsene dine kjempe godt. Min kjære far forlot vår familie, inklusive oss barn min bror og meg, da min mamma fikk diagnose brystkreft med sterk spredning. jeg hatet han ja virkelig hatet han (aldri hatet noen så mye som da). Så ble han sammen med en usedvanlig stygg og fæl dame. Ja hun er virkelig fæl alle sier det til og med folk som ikke kjenner til historien. Og hun er faktisk ikke ung heller snart 48 år. Så da mine kjære far ringte meg på julaften og sa at han skulle få ett lite "engle " barn, trodde jeg jeg skulle dø! Jeg var så fortvilet bannet og skrek til han men han "kunne jo bare ikke forstå hvorfor jeg ikke synes dette var en god ide". Legger til at han er 54 hun er 48. Så ja jeg tror jeg kan fortså hva du mener. Hun er hølygravid nå og jeg gotter meg over det når hun har vondt unner henne all den smerten som finnes!

Men jeg kommer aldri til å bli sur på barnet. Det er det samme som at jeg aldri kommer til å snakke styggt om bestefaren til datteren. selv om jeg fortsatt hater han så ønsker jeg at mmin datter i alle fall skall ha en bestefar hun er glad selv om hun ser han veldig skjeldent. Så det er ikke barnet sitt skyld ikke la det gå utover barnet den stakkars lille kan ingenting for det.

Skrevet

Jeg misunner dere som ønsker dere barn... Jeg er 22 og er faktisk ikke så glad i unger... Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men du er liksom mamma, og ungen din syns at alle andre mennekser utenom deg er den "kule" De går bak ryggen din, masse rampestreker, og dagens ungdom er ikke så mye å skryte av, ikke at jeg sikter til noen av dere, men er så mange ungdommer som driver med dop, og mye herverk, hjemme så sitter moren og kanskje aner ingenting... jeg var en drittunge når jeg var liten, ikke at jeg gjorde så mye galt, men jeg var sta og grein hele tiden og var skikkelig bortsjemt, når jeg først ble eldre, var da jeg klarte å sette pris på familien min... Litt OT dette her, men jeg håper virkelig jeg blir glad i barn en dag, for vet at samboern min er det...

Skrevet
:blink: Skulle ønske jeg hadde følt det sånn.... .

Kjære, søte, vakre, stolte Djervekvinne. Du kommer til å føle sånn. Det bare kommer. Noen kaller det sikkert beskyttelsesinnstinkt. Jeg kaller det morskjærlighet :P .

Skrevet
Oj, nå vet jeg ikke noe om deg og din familie, men jeg ser på profilen din at du er sånn bortimot voksen. Dermed går jeg ut fra at du holder din fordømmelse for deg selv og støtter dine foreldre i sin nybakte foreldrerolle. Alle nybakte mødre er rimelig sårbare og det siste de trenger er furtne, egoistiske tenåringer som forsurer tilværelsen! Har jeg misforstått situasjonen, håper jeg du tilgir meg min innblanding.

Jeg var av de som ikke var noe spesiellt opptatt av unger før jeg fikk mine egne. Så fikk jeg himmelen i hodet og så inn i det vakreste nyfødte blikk som bar all verdens visdom og uskyld på en gang og dermed var jeg solgt! Det er helt sant at alle klisjèer om hvor vidunderlig det er å få barn stemmer. Fremdeles er jeg sånn måtelig opptatt av fremmede unger, men det skal lite til før jeg blir en idiotisk pludretante... :rolleyes:

Du har misforstått situasjonen (mitt familieliv er mer komplisert enn som så), men du er tilgitt. :blink: Hele historien holder jeg for meg selv. Alt jeg kan si er at det dreier seg mer om følelser og respekt enn mitt ønske om å være en forsurende tenåring. Den situasjonen jeg liker så dårlig begynte da jeg var 14.

Hei

jeg tror jeg forstår følelsene dine kjempe godt. Min kjære far forlot vår familie, inklusive oss barn min bror og meg, da min mamma fikk diagnose brystkreft med sterk spredning. jeg hatet han ja virkelig hatet han (aldri hatet noen så mye som da). Så ble han sammen med en usedvanlig stygg og fæl dame. Ja hun er virkelig fæl alle sier det til og med folk som ikke kjenner til historien. Og hun er faktisk ikke ung heller snart 48 år. Så da mine kjære far ringte meg på julaften og sa at han skulle få ett lite "engle " barn, trodde jeg jeg skulle dø! Jeg var så fortvilet bannet og skrek til han men han "kunne jo bare ikke forstå hvorfor jeg ikke synes dette var en god ide". Legger til at han er 54 hun er 48. Så ja jeg tror jeg kan fortså hva du mener. Hun er hølygravid nå og jeg gotter meg over det når hun har vondt unner henne all den smerten som finnes!

Men jeg kommer aldri til å bli sur på barnet. Det er det samme som at jeg aldri kommer til å snakke styggt om bestefaren til datteren. selv om jeg fortsatt hater han så ønsker jeg at mmin datter i alle fall skall ha en bestefar hun er glad selv om hun ser han veldig skjeldent. Så det er ikke barnet sitt skyld ikke la det gå utover barnet den stakkars lille kan ingenting for det.

Jeg skjønner utrolig godt hva du mener! Jeg har følt det mye sånn som du beskriver, selv om min far ikke har stukket fra meg og søsteren min på noen måte. Det kommer han heller aldri til å gjøre. Hans ungarske far stakk fra han og søstera da de var ganske små, og han har aldri tilgitt det.

Men ellers skjønner jeg godt hvordan du føler det!

Skrevet
hihi morsomt at du sier det min far er også fra ungarn... men der jo min mor og så det sier jo egentlig ingenting

Litt O.T;

Jeg synes å ha plukket opp det en eller annen gang her, det var vel kanskje derfor jeg nevnte det. :blink: Det er derfor jeg har et helt merkelig etternavn. hehe. Men jeg kjente hverken min farfar eller familien hans, så sånn sett er etternavnet det eneste som vitner om den slekta.

Skrevet

Åh, jeg er overhode ikke misunnelig *fnis* Nå har jeg sett tre av de gravide damene her inne sånn lately og det skal _møe_ overtalelse til før jeg i det hele tatt vurderer å vurdere og vagge rundt høygravid (i 30 plussgrader - hvor ble det av planleggingen da jenter?). Da kniper jeg heller litt på andres småtasser og leverer dem fra meg igjen når jeg går :blink:

Skrevet
Åh, jeg er overhode ikke misunnelig *fnis* Nå har jeg sett tre av de gravide damene her inne sånn lately og det skal _møe_ overtalelse til før jeg i det hele tatt vurderer å vurdere og vagge rundt høygravid (i 30 plussgrader - hvor ble det av planleggingen da jenter?). Da kniper jeg heller litt på andres småtasser og leverer dem fra meg igjen når jeg går :P

Jeg har planlagt bedre enn Silje :blink: Jeg er jo snart ferdig :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...