Gå til innhold
Hundesonen.no

Åh..Jeg blir så missunneliig ;)


BareLinn

Recommended Posts

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Jeg synes unger er finere enn gravide kvinner, faktisk. Årsaken kan være at det har skjedd så mye i familien min som aldri burde skjedd (etter mitt syn).

Jeg fikk en lillebror for ca. 3 uker siden, og synes ikke det var noe stas overhode. Fordømte hele greia før han var født. Nå liker jeg han faktisk. Han er jo ganske så søt og uskyldig, og lager ikke mye lyd. Men omstendighetene liker jeg fortsatt ikke, dermed har jeg et anstrengt forhold til hele greia med unger og graviditet. Foreløpig har jeg ikke lyst på egne barn (adopsjon kunne jeg tenke meg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er pent med gravide damer jeg.

Jeg har skikkelig lyst på en liten baby. Men jeg er bare 16 år, så det er enda litt tidlig å få barn :icon_redface:

Men her i Finnmark er det jo helt naturlig å få barn når man er 16-17 år. Ei som gikk i klassen min er 4-5 måneder på vei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt sansen for hverken gravide kvinner eller unger, jeg... Har aldri hatt lyst på egne unger. Og selvom alle påstår at "Å, bare vent, du er så ung, om noen få år vil nok den biologiske klokka di begynne å tikke den å" så må jeg bare si at det skjer ikke...

Sånn jeg ser det finnes det nok unger her i verden. Jeg trenger ikke å bidra til at vi blir enda flere mennesker på en allerede overfylt planet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk plutselig en følelse av at de yngste her er de som ikke kan fordra barn og graide. Ja, det kommer sin tid for dere også :blink:

Jeg blir 21 aldri likt unger,gjør det fortsatt ikke. Men skal vel ha en selv etterhvert. Blir noe anna med egen unge. Ditt eget kjøtt og blod.

Husker mamma sa: bare vent, det kommer en tid da du endrer mening.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldige dere er da. Jeg blir helt dårlig om jeg ser en gravid mage eller en barnevogn. Har sinnsykt lyst på en baby, men "vil" ikke ha da vi verken har økonomi eller tid akkurat nå. Skulle ønske jeg ikke følte for å få en baby før om noen år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker mamma sa: bare vent, det kommer en tid da du endrer mening.. :P

Det sa min bestemor til min mor også, men eneste grunnen til at min mor fikk meg var at hun ikke fant ut at hun var gravid før abortfrista var over.. Når hun først hadde blitt vant til tanken skulle hun i det minste ha en gutt (noe hun da seff ikke fikk) så det første hun sa om meg var "Putt den inn igjen! Jeg skulle ha en gutt!"... :P

Mamma'n min liker forstatt ikke unger, men det skjønner jeg i grunn, siden jeg var en skikkelig j**** unge.. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes unger er finere enn gravide kvinner, faktisk. Årsaken kan være at det har skjedd så mye i familien min som aldri burde skjedd (etter mitt syn).

Jeg fikk en lillebror for ca. 3 uker siden, og synes ikke det var noe stas overhode. Fordømte hele greia før han var født. Nå liker jeg han faktisk. Han er jo ganske så søt og uskyldig, og lager ikke mye lyd. Men omstendighetene liker jeg fortsatt ikke, dermed har jeg et anstrengt forhold til hele greia med unger og graviditet. Foreløpig har jeg ikke lyst på egne barn (adopsjon kunne jeg tenke meg).

Oj, nå vet jeg ikke noe om deg og din familie, men jeg ser på profilen din at du er sånn bortimot voksen. Dermed går jeg ut fra at du holder din fordømmelse for deg selv og støtter dine foreldre i sin nybakte foreldrerolle. Alle nybakte mødre er rimelig sårbare og det siste de trenger er furtne, egoistiske tenåringer som forsurer tilværelsen! Har jeg misforstått situasjonen, håper jeg du tilgir meg min innblanding.

Jeg var av de som ikke var noe spesiellt opptatt av unger før jeg fikk mine egne. Så fikk jeg himmelen i hodet og så inn i det vakreste nyfødte blikk som bar all verdens visdom og uskyld på en gang og dermed var jeg solgt! Det er helt sant at alle klisjèer om hvor vidunderlig det er å få barn stemmer. Fremdeles er jeg sånn måtelig opptatt av fremmede unger, men det skal lite til før jeg blir en idiotisk pludretante... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra det ikke er bare meg som føler et snev av missunnelighet.. :P

Å gå gravid tror jeg faktisk kan være et sant hel*ete ja..

Min kusine har en sønn som blir 2år nå i August..

Så hun gikk jo gravid hele sommeren 2005 (?)..Og på det meste var hun over 150cm rundt magen... :blink:

Så..Slitsomt, tungt, og et ork... Ja det er det nok helt sikkert... :P

Men disse som har fått barn, som sier; Den følelsen kan ikke beskrives.. Noe av det vakreste osv...

DEN tror jeg på..Og jeg gleder meg virkelig til min test en dag i fremtiden viser; positiv :P

Meen...Må tenkte på seg selv først.. Og så lenge en ikke har helsa i behold selv, så må man jobbe med det først.. :P

MARIANNE: Det babybilde var dårlig gjort å sende ut da :glare:

Lille vakringen :P

Holder meg til å passe lillesøstra mi på 4år jeg :P

Madelen <3 Gojenta mii <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes unger er finere enn gravide kvinner, faktisk. Årsaken kan være at det har skjedd så mye i familien min som aldri burde skjedd (etter mitt syn).

Jeg fikk en lillebror for ca. 3 uker siden, og synes ikke det var noe stas overhode. Fordømte hele greia før han var født. Nå liker jeg han faktisk. Han er jo ganske så søt og uskyldig, og lager ikke mye lyd. Men omstendighetene liker jeg fortsatt ikke, dermed har jeg et anstrengt forhold til hele greia med unger og graviditet. Foreløpig har jeg ikke lyst på egne barn (adopsjon kunne jeg tenke meg).

Hei

jeg tror jeg forstår følelsene dine kjempe godt. Min kjære far forlot vår familie, inklusive oss barn min bror og meg, da min mamma fikk diagnose brystkreft med sterk spredning. jeg hatet han ja virkelig hatet han (aldri hatet noen så mye som da). Så ble han sammen med en usedvanlig stygg og fæl dame. Ja hun er virkelig fæl alle sier det til og med folk som ikke kjenner til historien. Og hun er faktisk ikke ung heller snart 48 år. Så da mine kjære far ringte meg på julaften og sa at han skulle få ett lite "engle " barn, trodde jeg jeg skulle dø! Jeg var så fortvilet bannet og skrek til han men han "kunne jo bare ikke forstå hvorfor jeg ikke synes dette var en god ide". Legger til at han er 54 hun er 48. Så ja jeg tror jeg kan fortså hva du mener. Hun er hølygravid nå og jeg gotter meg over det når hun har vondt unner henne all den smerten som finnes!

Men jeg kommer aldri til å bli sur på barnet. Det er det samme som at jeg aldri kommer til å snakke styggt om bestefaren til datteren. selv om jeg fortsatt hater han så ønsker jeg at mmin datter i alle fall skall ha en bestefar hun er glad selv om hun ser han veldig skjeldent. Så det er ikke barnet sitt skyld ikke la det gå utover barnet den stakkars lille kan ingenting for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg misunner dere som ønsker dere barn... Jeg er 22 og er faktisk ikke så glad i unger... Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men du er liksom mamma, og ungen din syns at alle andre mennekser utenom deg er den "kule" De går bak ryggen din, masse rampestreker, og dagens ungdom er ikke så mye å skryte av, ikke at jeg sikter til noen av dere, men er så mange ungdommer som driver med dop, og mye herverk, hjemme så sitter moren og kanskje aner ingenting... jeg var en drittunge når jeg var liten, ikke at jeg gjorde så mye galt, men jeg var sta og grein hele tiden og var skikkelig bortsjemt, når jeg først ble eldre, var da jeg klarte å sette pris på familien min... Litt OT dette her, men jeg håper virkelig jeg blir glad i barn en dag, for vet at samboern min er det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:blink: Skulle ønske jeg hadde følt det sånn.... .

Kjære, søte, vakre, stolte Djervekvinne. Du kommer til å føle sånn. Det bare kommer. Noen kaller det sikkert beskyttelsesinnstinkt. Jeg kaller det morskjærlighet :P .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, nå vet jeg ikke noe om deg og din familie, men jeg ser på profilen din at du er sånn bortimot voksen. Dermed går jeg ut fra at du holder din fordømmelse for deg selv og støtter dine foreldre i sin nybakte foreldrerolle. Alle nybakte mødre er rimelig sårbare og det siste de trenger er furtne, egoistiske tenåringer som forsurer tilværelsen! Har jeg misforstått situasjonen, håper jeg du tilgir meg min innblanding.

Jeg var av de som ikke var noe spesiellt opptatt av unger før jeg fikk mine egne. Så fikk jeg himmelen i hodet og så inn i det vakreste nyfødte blikk som bar all verdens visdom og uskyld på en gang og dermed var jeg solgt! Det er helt sant at alle klisjèer om hvor vidunderlig det er å få barn stemmer. Fremdeles er jeg sånn måtelig opptatt av fremmede unger, men det skal lite til før jeg blir en idiotisk pludretante... :rolleyes:

Du har misforstått situasjonen (mitt familieliv er mer komplisert enn som så), men du er tilgitt. :blink: Hele historien holder jeg for meg selv. Alt jeg kan si er at det dreier seg mer om følelser og respekt enn mitt ønske om å være en forsurende tenåring. Den situasjonen jeg liker så dårlig begynte da jeg var 14.

Hei

jeg tror jeg forstår følelsene dine kjempe godt. Min kjære far forlot vår familie, inklusive oss barn min bror og meg, da min mamma fikk diagnose brystkreft med sterk spredning. jeg hatet han ja virkelig hatet han (aldri hatet noen så mye som da). Så ble han sammen med en usedvanlig stygg og fæl dame. Ja hun er virkelig fæl alle sier det til og med folk som ikke kjenner til historien. Og hun er faktisk ikke ung heller snart 48 år. Så da mine kjære far ringte meg på julaften og sa at han skulle få ett lite "engle " barn, trodde jeg jeg skulle dø! Jeg var så fortvilet bannet og skrek til han men han "kunne jo bare ikke forstå hvorfor jeg ikke synes dette var en god ide". Legger til at han er 54 hun er 48. Så ja jeg tror jeg kan fortså hva du mener. Hun er hølygravid nå og jeg gotter meg over det når hun har vondt unner henne all den smerten som finnes!

Men jeg kommer aldri til å bli sur på barnet. Det er det samme som at jeg aldri kommer til å snakke styggt om bestefaren til datteren. selv om jeg fortsatt hater han så ønsker jeg at mmin datter i alle fall skall ha en bestefar hun er glad selv om hun ser han veldig skjeldent. Så det er ikke barnet sitt skyld ikke la det gå utover barnet den stakkars lille kan ingenting for det.

Jeg skjønner utrolig godt hva du mener! Jeg har følt det mye sånn som du beskriver, selv om min far ikke har stukket fra meg og søsteren min på noen måte. Det kommer han heller aldri til å gjøre. Hans ungarske far stakk fra han og søstera da de var ganske små, og han har aldri tilgitt det.

Men ellers skjønner jeg godt hvordan du føler det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hihi morsomt at du sier det min far er også fra ungarn... men der jo min mor og så det sier jo egentlig ingenting

Litt O.T;

Jeg synes å ha plukket opp det en eller annen gang her, det var vel kanskje derfor jeg nevnte det. :blink: Det er derfor jeg har et helt merkelig etternavn. hehe. Men jeg kjente hverken min farfar eller familien hans, så sånn sett er etternavnet det eneste som vitner om den slekta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg er overhode ikke misunnelig *fnis* Nå har jeg sett tre av de gravide damene her inne sånn lately og det skal _møe_ overtalelse til før jeg i det hele tatt vurderer å vurdere og vagge rundt høygravid (i 30 plussgrader - hvor ble det av planleggingen da jenter?). Da kniper jeg heller litt på andres småtasser og leverer dem fra meg igjen når jeg går :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg er overhode ikke misunnelig *fnis* Nå har jeg sett tre av de gravide damene her inne sånn lately og det skal _møe_ overtalelse til før jeg i det hele tatt vurderer å vurdere og vagge rundt høygravid (i 30 plussgrader - hvor ble det av planleggingen da jenter?). Da kniper jeg heller litt på andres småtasser og leverer dem fra meg igjen når jeg går :P

Jeg har planlagt bedre enn Silje :blink: Jeg er jo snart ferdig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...