Gå til innhold
Hundesonen.no

Åh..Jeg blir så missunneliig ;)


BareLinn

Recommended Posts

Skrevet

Slemt bilde <_< (For en herlig og blid liten kar :icon_redface: )Nesten så jeg hører eggstokkene rasler bare av å lese tråden her :)

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg synes unger er finere enn gravide kvinner, faktisk. Årsaken kan være at det har skjedd så mye i familien min som aldri burde skjedd (etter mitt syn).

Jeg fikk en lillebror for ca. 3 uker siden, og synes ikke det var noe stas overhode. Fordømte hele greia før han var født. Nå liker jeg han faktisk. Han er jo ganske så søt og uskyldig, og lager ikke mye lyd. Men omstendighetene liker jeg fortsatt ikke, dermed har jeg et anstrengt forhold til hele greia med unger og graviditet. Foreløpig har jeg ikke lyst på egne barn (adopsjon kunne jeg tenke meg).

Skrevet

Jeg synes det er pent med gravide damer jeg.

Jeg har skikkelig lyst på en liten baby. Men jeg er bare 16 år, så det er enda litt tidlig å få barn :icon_redface:

Men her i Finnmark er det jo helt naturlig å få barn når man er 16-17 år. Ei som gikk i klassen min er 4-5 måneder på vei.

Skrevet

Fikk plutselig en følelse av at de yngste her er de som ikke kan fordra barn og graide. Ja, det kommer sin tid for dere også :blink:

Skrevet

Jeg har aldri hatt sansen for hverken gravide kvinner eller unger, jeg... Har aldri hatt lyst på egne unger. Og selvom alle påstår at "Å, bare vent, du er så ung, om noen få år vil nok den biologiske klokka di begynne å tikke den å" så må jeg bare si at det skjer ikke...

Sånn jeg ser det finnes det nok unger her i verden. Jeg trenger ikke å bidra til at vi blir enda flere mennesker på en allerede overfylt planet...

Skrevet
Fikk plutselig en følelse av at de yngste her er de som ikke kan fordra barn og graide. Ja, det kommer sin tid for dere også :blink:

Jeg blir 21 aldri likt unger,gjør det fortsatt ikke. Men skal vel ha en selv etterhvert. Blir noe anna med egen unge. Ditt eget kjøtt og blod.

Husker mamma sa: bare vent, det kommer en tid da du endrer mening.. :P

Skrevet

Heldige dere er da. Jeg blir helt dårlig om jeg ser en gravid mage eller en barnevogn. Har sinnsykt lyst på en baby, men "vil" ikke ha da vi verken har økonomi eller tid akkurat nå. Skulle ønske jeg ikke følte for å få en baby før om noen år...

Skrevet
Husker mamma sa: bare vent, det kommer en tid da du endrer mening.. :P

Det sa min bestemor til min mor også, men eneste grunnen til at min mor fikk meg var at hun ikke fant ut at hun var gravid før abortfrista var over.. Når hun først hadde blitt vant til tanken skulle hun i det minste ha en gutt (noe hun da seff ikke fikk) så det første hun sa om meg var "Putt den inn igjen! Jeg skulle ha en gutt!"... :P

Mamma'n min liker forstatt ikke unger, men det skjønner jeg i grunn, siden jeg var en skikkelig j**** unge.. :blink:

Skrevet
Jeg synes unger er finere enn gravide kvinner, faktisk. Årsaken kan være at det har skjedd så mye i familien min som aldri burde skjedd (etter mitt syn).

Jeg fikk en lillebror for ca. 3 uker siden, og synes ikke det var noe stas overhode. Fordømte hele greia før han var født. Nå liker jeg han faktisk. Han er jo ganske så søt og uskyldig, og lager ikke mye lyd. Men omstendighetene liker jeg fortsatt ikke, dermed har jeg et anstrengt forhold til hele greia med unger og graviditet. Foreløpig har jeg ikke lyst på egne barn (adopsjon kunne jeg tenke meg).

Oj, nå vet jeg ikke noe om deg og din familie, men jeg ser på profilen din at du er sånn bortimot voksen. Dermed går jeg ut fra at du holder din fordømmelse for deg selv og støtter dine foreldre i sin nybakte foreldrerolle. Alle nybakte mødre er rimelig sårbare og det siste de trenger er furtne, egoistiske tenåringer som forsurer tilværelsen! Har jeg misforstått situasjonen, håper jeg du tilgir meg min innblanding.

Jeg var av de som ikke var noe spesiellt opptatt av unger før jeg fikk mine egne. Så fikk jeg himmelen i hodet og så inn i det vakreste nyfødte blikk som bar all verdens visdom og uskyld på en gang og dermed var jeg solgt! Det er helt sant at alle klisjèer om hvor vidunderlig det er å få barn stemmer. Fremdeles er jeg sånn måtelig opptatt av fremmede unger, men det skal lite til før jeg blir en idiotisk pludretante... :rolleyes:

Skrevet

Gravide damer er nydelig. Men jeg vet jo at det er ikke bare fryd og gammen nei, halsbrann, bekken som "klikker", og å være høygravid i tropevarme er ikke alltid så kult. :rolleyes:

Skrevet

Så bra det ikke er bare meg som føler et snev av missunnelighet.. :P

Å gå gravid tror jeg faktisk kan være et sant hel*ete ja..

Min kusine har en sønn som blir 2år nå i August..

Så hun gikk jo gravid hele sommeren 2005 (?)..Og på det meste var hun over 150cm rundt magen... :blink:

Så..Slitsomt, tungt, og et ork... Ja det er det nok helt sikkert... :P

Men disse som har fått barn, som sier; Den følelsen kan ikke beskrives.. Noe av det vakreste osv...

DEN tror jeg på..Og jeg gleder meg virkelig til min test en dag i fremtiden viser; positiv :P

Meen...Må tenkte på seg selv først.. Og så lenge en ikke har helsa i behold selv, så må man jobbe med det først.. :P

MARIANNE: Det babybilde var dårlig gjort å sende ut da :glare:

Lille vakringen :P

Holder meg til å passe lillesøstra mi på 4år jeg :P

Madelen <3 Gojenta mii <3

Skrevet
Jeg synes unger er finere enn gravide kvinner, faktisk. Årsaken kan være at det har skjedd så mye i familien min som aldri burde skjedd (etter mitt syn).

Jeg fikk en lillebror for ca. 3 uker siden, og synes ikke det var noe stas overhode. Fordømte hele greia før han var født. Nå liker jeg han faktisk. Han er jo ganske så søt og uskyldig, og lager ikke mye lyd. Men omstendighetene liker jeg fortsatt ikke, dermed har jeg et anstrengt forhold til hele greia med unger og graviditet. Foreløpig har jeg ikke lyst på egne barn (adopsjon kunne jeg tenke meg).

Hei

jeg tror jeg forstår følelsene dine kjempe godt. Min kjære far forlot vår familie, inklusive oss barn min bror og meg, da min mamma fikk diagnose brystkreft med sterk spredning. jeg hatet han ja virkelig hatet han (aldri hatet noen så mye som da). Så ble han sammen med en usedvanlig stygg og fæl dame. Ja hun er virkelig fæl alle sier det til og med folk som ikke kjenner til historien. Og hun er faktisk ikke ung heller snart 48 år. Så da mine kjære far ringte meg på julaften og sa at han skulle få ett lite "engle " barn, trodde jeg jeg skulle dø! Jeg var så fortvilet bannet og skrek til han men han "kunne jo bare ikke forstå hvorfor jeg ikke synes dette var en god ide". Legger til at han er 54 hun er 48. Så ja jeg tror jeg kan fortså hva du mener. Hun er hølygravid nå og jeg gotter meg over det når hun har vondt unner henne all den smerten som finnes!

Men jeg kommer aldri til å bli sur på barnet. Det er det samme som at jeg aldri kommer til å snakke styggt om bestefaren til datteren. selv om jeg fortsatt hater han så ønsker jeg at mmin datter i alle fall skall ha en bestefar hun er glad selv om hun ser han veldig skjeldent. Så det er ikke barnet sitt skyld ikke la det gå utover barnet den stakkars lille kan ingenting for det.

Skrevet

Jeg misunner dere som ønsker dere barn... Jeg er 22 og er faktisk ikke så glad i unger... Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men du er liksom mamma, og ungen din syns at alle andre mennekser utenom deg er den "kule" De går bak ryggen din, masse rampestreker, og dagens ungdom er ikke så mye å skryte av, ikke at jeg sikter til noen av dere, men er så mange ungdommer som driver med dop, og mye herverk, hjemme så sitter moren og kanskje aner ingenting... jeg var en drittunge når jeg var liten, ikke at jeg gjorde så mye galt, men jeg var sta og grein hele tiden og var skikkelig bortsjemt, når jeg først ble eldre, var da jeg klarte å sette pris på familien min... Litt OT dette her, men jeg håper virkelig jeg blir glad i barn en dag, for vet at samboern min er det...

Skrevet
:blink: Skulle ønske jeg hadde følt det sånn.... .

Kjære, søte, vakre, stolte Djervekvinne. Du kommer til å føle sånn. Det bare kommer. Noen kaller det sikkert beskyttelsesinnstinkt. Jeg kaller det morskjærlighet :P .

Skrevet
Oj, nå vet jeg ikke noe om deg og din familie, men jeg ser på profilen din at du er sånn bortimot voksen. Dermed går jeg ut fra at du holder din fordømmelse for deg selv og støtter dine foreldre i sin nybakte foreldrerolle. Alle nybakte mødre er rimelig sårbare og det siste de trenger er furtne, egoistiske tenåringer som forsurer tilværelsen! Har jeg misforstått situasjonen, håper jeg du tilgir meg min innblanding.

Jeg var av de som ikke var noe spesiellt opptatt av unger før jeg fikk mine egne. Så fikk jeg himmelen i hodet og så inn i det vakreste nyfødte blikk som bar all verdens visdom og uskyld på en gang og dermed var jeg solgt! Det er helt sant at alle klisjèer om hvor vidunderlig det er å få barn stemmer. Fremdeles er jeg sånn måtelig opptatt av fremmede unger, men det skal lite til før jeg blir en idiotisk pludretante... :rolleyes:

Du har misforstått situasjonen (mitt familieliv er mer komplisert enn som så), men du er tilgitt. :blink: Hele historien holder jeg for meg selv. Alt jeg kan si er at det dreier seg mer om følelser og respekt enn mitt ønske om å være en forsurende tenåring. Den situasjonen jeg liker så dårlig begynte da jeg var 14.

Hei

jeg tror jeg forstår følelsene dine kjempe godt. Min kjære far forlot vår familie, inklusive oss barn min bror og meg, da min mamma fikk diagnose brystkreft med sterk spredning. jeg hatet han ja virkelig hatet han (aldri hatet noen så mye som da). Så ble han sammen med en usedvanlig stygg og fæl dame. Ja hun er virkelig fæl alle sier det til og med folk som ikke kjenner til historien. Og hun er faktisk ikke ung heller snart 48 år. Så da mine kjære far ringte meg på julaften og sa at han skulle få ett lite "engle " barn, trodde jeg jeg skulle dø! Jeg var så fortvilet bannet og skrek til han men han "kunne jo bare ikke forstå hvorfor jeg ikke synes dette var en god ide". Legger til at han er 54 hun er 48. Så ja jeg tror jeg kan fortså hva du mener. Hun er hølygravid nå og jeg gotter meg over det når hun har vondt unner henne all den smerten som finnes!

Men jeg kommer aldri til å bli sur på barnet. Det er det samme som at jeg aldri kommer til å snakke styggt om bestefaren til datteren. selv om jeg fortsatt hater han så ønsker jeg at mmin datter i alle fall skall ha en bestefar hun er glad selv om hun ser han veldig skjeldent. Så det er ikke barnet sitt skyld ikke la det gå utover barnet den stakkars lille kan ingenting for det.

Jeg skjønner utrolig godt hva du mener! Jeg har følt det mye sånn som du beskriver, selv om min far ikke har stukket fra meg og søsteren min på noen måte. Det kommer han heller aldri til å gjøre. Hans ungarske far stakk fra han og søstera da de var ganske små, og han har aldri tilgitt det.

Men ellers skjønner jeg godt hvordan du føler det!

Skrevet
hihi morsomt at du sier det min far er også fra ungarn... men der jo min mor og så det sier jo egentlig ingenting

Litt O.T;

Jeg synes å ha plukket opp det en eller annen gang her, det var vel kanskje derfor jeg nevnte det. :blink: Det er derfor jeg har et helt merkelig etternavn. hehe. Men jeg kjente hverken min farfar eller familien hans, så sånn sett er etternavnet det eneste som vitner om den slekta.

Skrevet

Åh, jeg er overhode ikke misunnelig *fnis* Nå har jeg sett tre av de gravide damene her inne sånn lately og det skal _møe_ overtalelse til før jeg i det hele tatt vurderer å vurdere og vagge rundt høygravid (i 30 plussgrader - hvor ble det av planleggingen da jenter?). Da kniper jeg heller litt på andres småtasser og leverer dem fra meg igjen når jeg går :blink:

Skrevet
Åh, jeg er overhode ikke misunnelig *fnis* Nå har jeg sett tre av de gravide damene her inne sånn lately og det skal _møe_ overtalelse til før jeg i det hele tatt vurderer å vurdere og vagge rundt høygravid (i 30 plussgrader - hvor ble det av planleggingen da jenter?). Da kniper jeg heller litt på andres småtasser og leverer dem fra meg igjen når jeg går :P

Jeg har planlagt bedre enn Silje :blink: Jeg er jo snart ferdig :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...