Gå til innhold
Hundesonen.no

Åh..Jeg blir så missunneliig ;)


BareLinn

Recommended Posts

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Jeg synes unger er finere enn gravide kvinner, faktisk. Årsaken kan være at det har skjedd så mye i familien min som aldri burde skjedd (etter mitt syn).

Jeg fikk en lillebror for ca. 3 uker siden, og synes ikke det var noe stas overhode. Fordømte hele greia før han var født. Nå liker jeg han faktisk. Han er jo ganske så søt og uskyldig, og lager ikke mye lyd. Men omstendighetene liker jeg fortsatt ikke, dermed har jeg et anstrengt forhold til hele greia med unger og graviditet. Foreløpig har jeg ikke lyst på egne barn (adopsjon kunne jeg tenke meg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er pent med gravide damer jeg.

Jeg har skikkelig lyst på en liten baby. Men jeg er bare 16 år, så det er enda litt tidlig å få barn :icon_redface:

Men her i Finnmark er det jo helt naturlig å få barn når man er 16-17 år. Ei som gikk i klassen min er 4-5 måneder på vei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt sansen for hverken gravide kvinner eller unger, jeg... Har aldri hatt lyst på egne unger. Og selvom alle påstår at "Å, bare vent, du er så ung, om noen få år vil nok den biologiske klokka di begynne å tikke den å" så må jeg bare si at det skjer ikke...

Sånn jeg ser det finnes det nok unger her i verden. Jeg trenger ikke å bidra til at vi blir enda flere mennesker på en allerede overfylt planet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk plutselig en følelse av at de yngste her er de som ikke kan fordra barn og graide. Ja, det kommer sin tid for dere også :blink:

Jeg blir 21 aldri likt unger,gjør det fortsatt ikke. Men skal vel ha en selv etterhvert. Blir noe anna med egen unge. Ditt eget kjøtt og blod.

Husker mamma sa: bare vent, det kommer en tid da du endrer mening.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldige dere er da. Jeg blir helt dårlig om jeg ser en gravid mage eller en barnevogn. Har sinnsykt lyst på en baby, men "vil" ikke ha da vi verken har økonomi eller tid akkurat nå. Skulle ønske jeg ikke følte for å få en baby før om noen år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker mamma sa: bare vent, det kommer en tid da du endrer mening.. :P

Det sa min bestemor til min mor også, men eneste grunnen til at min mor fikk meg var at hun ikke fant ut at hun var gravid før abortfrista var over.. Når hun først hadde blitt vant til tanken skulle hun i det minste ha en gutt (noe hun da seff ikke fikk) så det første hun sa om meg var "Putt den inn igjen! Jeg skulle ha en gutt!"... :P

Mamma'n min liker forstatt ikke unger, men det skjønner jeg i grunn, siden jeg var en skikkelig j**** unge.. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes unger er finere enn gravide kvinner, faktisk. Årsaken kan være at det har skjedd så mye i familien min som aldri burde skjedd (etter mitt syn).

Jeg fikk en lillebror for ca. 3 uker siden, og synes ikke det var noe stas overhode. Fordømte hele greia før han var født. Nå liker jeg han faktisk. Han er jo ganske så søt og uskyldig, og lager ikke mye lyd. Men omstendighetene liker jeg fortsatt ikke, dermed har jeg et anstrengt forhold til hele greia med unger og graviditet. Foreløpig har jeg ikke lyst på egne barn (adopsjon kunne jeg tenke meg).

Oj, nå vet jeg ikke noe om deg og din familie, men jeg ser på profilen din at du er sånn bortimot voksen. Dermed går jeg ut fra at du holder din fordømmelse for deg selv og støtter dine foreldre i sin nybakte foreldrerolle. Alle nybakte mødre er rimelig sårbare og det siste de trenger er furtne, egoistiske tenåringer som forsurer tilværelsen! Har jeg misforstått situasjonen, håper jeg du tilgir meg min innblanding.

Jeg var av de som ikke var noe spesiellt opptatt av unger før jeg fikk mine egne. Så fikk jeg himmelen i hodet og så inn i det vakreste nyfødte blikk som bar all verdens visdom og uskyld på en gang og dermed var jeg solgt! Det er helt sant at alle klisjèer om hvor vidunderlig det er å få barn stemmer. Fremdeles er jeg sånn måtelig opptatt av fremmede unger, men det skal lite til før jeg blir en idiotisk pludretante... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra det ikke er bare meg som føler et snev av missunnelighet.. :P

Å gå gravid tror jeg faktisk kan være et sant hel*ete ja..

Min kusine har en sønn som blir 2år nå i August..

Så hun gikk jo gravid hele sommeren 2005 (?)..Og på det meste var hun over 150cm rundt magen... :blink:

Så..Slitsomt, tungt, og et ork... Ja det er det nok helt sikkert... :P

Men disse som har fått barn, som sier; Den følelsen kan ikke beskrives.. Noe av det vakreste osv...

DEN tror jeg på..Og jeg gleder meg virkelig til min test en dag i fremtiden viser; positiv :P

Meen...Må tenkte på seg selv først.. Og så lenge en ikke har helsa i behold selv, så må man jobbe med det først.. :P

MARIANNE: Det babybilde var dårlig gjort å sende ut da :glare:

Lille vakringen :P

Holder meg til å passe lillesøstra mi på 4år jeg :P

Madelen <3 Gojenta mii <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes unger er finere enn gravide kvinner, faktisk. Årsaken kan være at det har skjedd så mye i familien min som aldri burde skjedd (etter mitt syn).

Jeg fikk en lillebror for ca. 3 uker siden, og synes ikke det var noe stas overhode. Fordømte hele greia før han var født. Nå liker jeg han faktisk. Han er jo ganske så søt og uskyldig, og lager ikke mye lyd. Men omstendighetene liker jeg fortsatt ikke, dermed har jeg et anstrengt forhold til hele greia med unger og graviditet. Foreløpig har jeg ikke lyst på egne barn (adopsjon kunne jeg tenke meg).

Hei

jeg tror jeg forstår følelsene dine kjempe godt. Min kjære far forlot vår familie, inklusive oss barn min bror og meg, da min mamma fikk diagnose brystkreft med sterk spredning. jeg hatet han ja virkelig hatet han (aldri hatet noen så mye som da). Så ble han sammen med en usedvanlig stygg og fæl dame. Ja hun er virkelig fæl alle sier det til og med folk som ikke kjenner til historien. Og hun er faktisk ikke ung heller snart 48 år. Så da mine kjære far ringte meg på julaften og sa at han skulle få ett lite "engle " barn, trodde jeg jeg skulle dø! Jeg var så fortvilet bannet og skrek til han men han "kunne jo bare ikke forstå hvorfor jeg ikke synes dette var en god ide". Legger til at han er 54 hun er 48. Så ja jeg tror jeg kan fortså hva du mener. Hun er hølygravid nå og jeg gotter meg over det når hun har vondt unner henne all den smerten som finnes!

Men jeg kommer aldri til å bli sur på barnet. Det er det samme som at jeg aldri kommer til å snakke styggt om bestefaren til datteren. selv om jeg fortsatt hater han så ønsker jeg at mmin datter i alle fall skall ha en bestefar hun er glad selv om hun ser han veldig skjeldent. Så det er ikke barnet sitt skyld ikke la det gå utover barnet den stakkars lille kan ingenting for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg misunner dere som ønsker dere barn... Jeg er 22 og er faktisk ikke så glad i unger... Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men du er liksom mamma, og ungen din syns at alle andre mennekser utenom deg er den "kule" De går bak ryggen din, masse rampestreker, og dagens ungdom er ikke så mye å skryte av, ikke at jeg sikter til noen av dere, men er så mange ungdommer som driver med dop, og mye herverk, hjemme så sitter moren og kanskje aner ingenting... jeg var en drittunge når jeg var liten, ikke at jeg gjorde så mye galt, men jeg var sta og grein hele tiden og var skikkelig bortsjemt, når jeg først ble eldre, var da jeg klarte å sette pris på familien min... Litt OT dette her, men jeg håper virkelig jeg blir glad i barn en dag, for vet at samboern min er det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:blink: Skulle ønske jeg hadde følt det sånn.... .

Kjære, søte, vakre, stolte Djervekvinne. Du kommer til å føle sånn. Det bare kommer. Noen kaller det sikkert beskyttelsesinnstinkt. Jeg kaller det morskjærlighet :P .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, nå vet jeg ikke noe om deg og din familie, men jeg ser på profilen din at du er sånn bortimot voksen. Dermed går jeg ut fra at du holder din fordømmelse for deg selv og støtter dine foreldre i sin nybakte foreldrerolle. Alle nybakte mødre er rimelig sårbare og det siste de trenger er furtne, egoistiske tenåringer som forsurer tilværelsen! Har jeg misforstått situasjonen, håper jeg du tilgir meg min innblanding.

Jeg var av de som ikke var noe spesiellt opptatt av unger før jeg fikk mine egne. Så fikk jeg himmelen i hodet og så inn i det vakreste nyfødte blikk som bar all verdens visdom og uskyld på en gang og dermed var jeg solgt! Det er helt sant at alle klisjèer om hvor vidunderlig det er å få barn stemmer. Fremdeles er jeg sånn måtelig opptatt av fremmede unger, men det skal lite til før jeg blir en idiotisk pludretante... :rolleyes:

Du har misforstått situasjonen (mitt familieliv er mer komplisert enn som så), men du er tilgitt. :blink: Hele historien holder jeg for meg selv. Alt jeg kan si er at det dreier seg mer om følelser og respekt enn mitt ønske om å være en forsurende tenåring. Den situasjonen jeg liker så dårlig begynte da jeg var 14.

Hei

jeg tror jeg forstår følelsene dine kjempe godt. Min kjære far forlot vår familie, inklusive oss barn min bror og meg, da min mamma fikk diagnose brystkreft med sterk spredning. jeg hatet han ja virkelig hatet han (aldri hatet noen så mye som da). Så ble han sammen med en usedvanlig stygg og fæl dame. Ja hun er virkelig fæl alle sier det til og med folk som ikke kjenner til historien. Og hun er faktisk ikke ung heller snart 48 år. Så da mine kjære far ringte meg på julaften og sa at han skulle få ett lite "engle " barn, trodde jeg jeg skulle dø! Jeg var så fortvilet bannet og skrek til han men han "kunne jo bare ikke forstå hvorfor jeg ikke synes dette var en god ide". Legger til at han er 54 hun er 48. Så ja jeg tror jeg kan fortså hva du mener. Hun er hølygravid nå og jeg gotter meg over det når hun har vondt unner henne all den smerten som finnes!

Men jeg kommer aldri til å bli sur på barnet. Det er det samme som at jeg aldri kommer til å snakke styggt om bestefaren til datteren. selv om jeg fortsatt hater han så ønsker jeg at mmin datter i alle fall skall ha en bestefar hun er glad selv om hun ser han veldig skjeldent. Så det er ikke barnet sitt skyld ikke la det gå utover barnet den stakkars lille kan ingenting for det.

Jeg skjønner utrolig godt hva du mener! Jeg har følt det mye sånn som du beskriver, selv om min far ikke har stukket fra meg og søsteren min på noen måte. Det kommer han heller aldri til å gjøre. Hans ungarske far stakk fra han og søstera da de var ganske små, og han har aldri tilgitt det.

Men ellers skjønner jeg godt hvordan du føler det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hihi morsomt at du sier det min far er også fra ungarn... men der jo min mor og så det sier jo egentlig ingenting

Litt O.T;

Jeg synes å ha plukket opp det en eller annen gang her, det var vel kanskje derfor jeg nevnte det. :blink: Det er derfor jeg har et helt merkelig etternavn. hehe. Men jeg kjente hverken min farfar eller familien hans, så sånn sett er etternavnet det eneste som vitner om den slekta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg er overhode ikke misunnelig *fnis* Nå har jeg sett tre av de gravide damene her inne sånn lately og det skal _møe_ overtalelse til før jeg i det hele tatt vurderer å vurdere og vagge rundt høygravid (i 30 plussgrader - hvor ble det av planleggingen da jenter?). Da kniper jeg heller litt på andres småtasser og leverer dem fra meg igjen når jeg går :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg er overhode ikke misunnelig *fnis* Nå har jeg sett tre av de gravide damene her inne sånn lately og det skal _møe_ overtalelse til før jeg i det hele tatt vurderer å vurdere og vagge rundt høygravid (i 30 plussgrader - hvor ble det av planleggingen da jenter?). Da kniper jeg heller litt på andres småtasser og leverer dem fra meg igjen når jeg går :P

Jeg har planlagt bedre enn Silje :blink: Jeg er jo snart ferdig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...