Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpesyk


xxx12345

Recommended Posts

Er så fantastisk valpesyk om dagen. Dog ser det ikke ut til at det blir valp før om et års tid :P

Da er alternativene hjemmestrikket valp - hvilket forutsetter bra resultater på utstillngene framover og at jeg finner en hannhund som fyller kriteriene. Eller hvis hun ikke skulle egne seg for avl å kjøpe en til - enten en sort dverg til eller en riesen. Det vil vel også ta tid å finne kombinasjon og oppdretter og bli funnet "god" nok av oppdretter til å få en lovende valp.

Var hos Freyas oppdretter på mandag og de har en ti uker gammel hvit dverg i hus. *Sukk* vil ha...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner følelsen :P Pepper er enda bare 11mnd gammel så her blir det ikke nye valp i hus på leeeeenge (da snakker vi mange år). Pepper krever mye og det samme gjør faktisk lille Pirill, så enda en valp i huset blir uaktuellt nå.

Men når folk på chiforumet legger ut bilder av valpekullene sine eller jeg får mail fra en og annen oppdretter om jeg vil ha en hann/tispe på for, ja da blir jeg ganske så valpesyk! Skal på TO valpevesøk til uka. Ene et til salukikull jeg skal kose med (Søsken til Kira) og andre til et landseerkull, begge mellom 3 og 4 uker gammel. Mon tro om jeg kommer hjem med 15 valper? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke kjøpe meg valp før om 3-6 år... Det er ulidelig lenge til!

Men før den tid må jeg uansett finne ut hvilken rase jeg skal ha - de som virker mest fristende for tiden er laekenois, pyreneisk gjeterhund og toller. Kanskje en parsonsak eller eventuelt en lapsk vallhund... Kommer an på hva slags bruk jeg ender opp med for hunden.

Valpisbilde av Lyra som jeg fant i Annettes gamle blogg - hvem kan si nei takk til noe sånt liksom?

20061214_0069.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hm... jeg skal få valp nå om noen mnd, men kunne godt tenkt meg å fått den fiks ferdig som voksen isteden :P . Er bare det at da mister jeg den viktig(ste) tiden og muligheten til å forme den. Så så veldig valpesjuk er jeg vel egentlig ikke, men jeg savner noe sinnsykt det å ha hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var veldig valpesyk før Mike ble syk, da finner man fort ut at det blir fort veldig dyrt skulle noe skje.

Men det blir nok en hund til her om et par år, enten en cocker, eller en springer spaniel. Har falt litt for de :P Men er cockeren som står meg nærmest, så blir vel det her i hus om noen år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg er veeldig valpesyk :P har jo Turbo, men han er 14 mnd nå så han er "nesten" voksen :P det kan hende jeg skal ha en hund på for om en stund ellers blir det iallefall 1-2 år til neste :P Når Turbo får opprykket til klasse 3 skal jeg ha ny valp :P så det kan bli en stund til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Villa er bare 8 mnd., men jeg er fremdeles valpesyk :P

Nå stopper det seg uansett en stund, det får holde med kommende våkenetter, bleieskift og amming til alle døgnets tider :Laugh: Så blir det mest sannsynlig kull her hjemme rundt juletider (forutsatt at HD-resultatet er like bra som vet'en antok), og da blir det sikkert fullt opp en stund framover, pluss at jeg håper å kunne beholde ei tispe, om vi får det. Det virker leenge til akkurat nå, men som sagt får jeg sikkert nok å gjøre fra ganske snart av :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er _veldig_ lite valpesyk, og låner gjerne bort en fem mnd gammel BC valp til de som ønsker å bli kurert for valpesyken. Bare å rope ut.

Det samme tenkte jeg når jeg leste overskriften :rolleyes: Gled dere heller over at dere får sove hele netter, slipper å sette skoene opp i bokhyllene osv :P

Jeg var svært valpe syk for noen måneder siden jeg også, men nå gleder jeg meg til Extra blir eldre :P Som Aya sier, vil dere bli kurert, så er det bare å ta kontakt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke valpesyk ,zelda er 10 mnd og hun begynner å bli voksen,tenker på å få en hund som er større,kan bli brukt til mer ..men hele tiden ender jeg opp med at ,altfor ikke nyte tiden med zelda ,så tar vi det som det kommer ..vil gjerne ha en valp,men først om noen år.

Erfaringen er det at har man en hund så blir det ikke noe særlig bedre selvom man skaffer en annen hund med andre bruksferdigheter.

Blir muligens en hund nr 2 om et par år,men den hunden skal bli mammas,blir vel whippet da.

Jeg gidder ikke engasjere meg i noe valpekjøp nå,jeg konsentrerer meg om zelda og gleder meg til å begynne med agility og lp. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er gutten bare 16 mnd, men jeg gleder meg allerede til neste gang det blir valp i huset. Da skal det nemlig bli min egen hund, og ikke "bare" familiens hund. Har jo mye med familiehunden å gjøre, men det er jo ikke helt det samme, for jeg vet at han skal bli igjen her når jeg flytter ut. Jeg tror jo at jeg nå skal studere biologi de neste fem årene=mastergrad, eller kanskje veterinær hvis ikke biologien blir som forventet. Dvs. at det er lenge til det passer å ha hund. Innbiller meg i hvert fall at det er stress å være student og ha hund, i hvert fall når man ønsker å leve det gode studentliv ved siden av lesingen :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var veldig valpesyk før Mike ble syk, da finner man fort ut at det blir fort veldig dyrt skulle noe skje.

Men det blir nok en hund til her om et par år, enten en cocker, eller en springer spaniel. Har falt litt for de :P Men er cockeren som står meg nærmest, så blir vel det her i hus om noen år.

Springere er fine! :P Og nå er jeg heeeeelt objektiv selvsagt :P

Jeg er i hvert fall veldig valpesyk, men håper dette endrer seg snart. Er i hvert fall på leting etter valp og oppdretter, så det blir valp meg innen det neste året (forhåpentligvis) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv er jeg ikke så begeistret for valper i eget hus, veldig koselig å kose med dem når de er andres, og himmel så digg å levere dem tilbake også.

Syntes det er veldig morro med dem når de er 6-7mnd og oppover, da er dem mer for meg :P

-jepp jeg vet jeg er bittelitt rar... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpe syk her også. Blondie er nå 2 år om 2 dager.

Men det blir mest sansyneligvis ikke noe valp på meg på flere år.

Men mamma har sakt at vis Blondie blir N uch før hun blir 4 år (mangler stor certet) så blir det KANSKJE valper på henne, men det spørs jo om jeg har lyst til dette også da for det er sikkert mye som skjer i mitt liv på den tiden, eksamen og div.

Vis det blir valper på henne har jeg veldig lyst på hund nr. 2 egentlig (noe som jeg har skrevet i en annen tråd for ikke så lenge siden at jeg ikke ville men nå har jeg forandret mening igjen...).

Det blir nok mest sannsynelig papillon valp på meg neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også skrekkelig valpesjuk :P Men synes det er greit å bruke tiden min på Lisa, få henne dit jeg vil på jaktprøver, lære mest mulig med henne og få henne ned på jorda før det kommer en til. Dessuten er det greit å ha en viss aldersforskjell på bikkjene slik at når de blir gamle, at de ikke forsvinner hen samtidig.

Men når det kommer valpebilder av små labbiser, da blir jeg litt salig i blikket altså. Liker valpetiden de første ukene, så går jeg bare å venter på at den skal bli stor slik at jeg kan bruke den ordentlig :P Samtidig er jeg avhengig av å ha den fra den er valp for å unngå de fallgruvene som jeg ramla oppi med Lisa. "Skynde seg sakte" og det der.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er noe sinsykt valpesyk! Bono er jo kun 14 mnd, og jeg var helt bombe sikker på at jeg ikke ville ha noe ny valp på en laaaang tid! Bono var jo helt grusom som valp.. Men nå er det leget og jeg ønsker meg enda en :P Men blir vertfall ikke før til neste år :P Det er lenge til..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke like valpesyk som vanlig nå som jeg vet at hund nr. 2 er et faktum. Den kommer ikke i hus enda, men den kommer. Er neeesten overbevist om hvilken rase det blir også, så ting "roer" seg litt :P

Gleder meg enormt til valpeperioden, men det blir veldig morro å sitte der med den voksne hunden også! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke like valpesyk som vanlig nå som jeg vet at hund nr. 2 er et faktum. Den kommer ikke i hus enda, men den kommer. Er neeesten overbevist om hvilken rase det blir også, så ting "roer" seg litt :P

Gleder meg enormt til valpeperioden, men det blir veldig morro å sitte der med den voksne hunden også! :P

Fortell, fortell! Blir det en søt liten sak som matcher Ask i farge og Tinka i det meste annet? hihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortell, fortell! Blir det en søt liten sak som matcher Ask i farge og Tinka i det meste annet? hihi

Hehe. Kanskje, det er ikke en gul liten rakker som topper ønskelisten akkurat nå. Men den er en av de to-tre rasene som henger med enda ja. Traff forresten en slik gul liten sak i dag og gladere valp har jeg ikke sett på lenge :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke snakk.. <_< Skulle ønske Bjarte var like vill etter ny hund som jeg er. Men uansett, jeg skal ikke ha ny valp før Tulla er ca 4; som Charlotte sier, det er kjedelig om begge to stryker med samtidig.

Vurderer å smugle med meg en valp fra Sverige hvis jeg skal være der et år, så slipper Bjarte alt styret med det, og vips har vi to hunder! :P

Men slik som ståa er nå, koser jeg meg med Tulla, og hun blir bare bedre og bedre for hver dag som går, hun! (Og heldigvis syns typen også det..) Hver dag finner jeg noe nytt, eller ser ting på en annen måte med henne, som jeg bare blir kjempeglad for. Hun er så håndterlig, så rolig, så aktiv, så ditt så datt.. :P

Men selvsagt, alle valper blir løpt ned av meg (nesten). :rolleyes: Så en feilfarget gordon setter i går, brun med tan, og den var bare nuuudelig!

Ang rase, så blir det muligens en springer igjen. Eller en field. Eller noe kvikkere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bah! Jeg er ekstremt valpesyk,for det hadde passet meg utmerket å fått valp nå,sånn egentlig. Jeg har rase klart og alt. Eneste skår i gleden er litt problemer med han jeg allerede har,og det må løses før det blir en nr2.

Men,jeg VET at det blir,bare ikke helt når..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke like valpesyk som vanlig nå som jeg vet at hund nr. 2 er et faktum. Den kommer ikke i hus enda, men den kommer. Er neeesten overbevist om hvilken rase det blir også, så ting "roer" seg litt :P

Gleder meg enormt til valpeperioden, men det blir veldig morro å sitte der med den voksne hunden også! :D

*Snøft* Og jeg som trodde denne tråden var for oss stakkers mennesker UTEN valp i sikte... <_<

:P

Ikke snakk.. <_< Skulle ønske Bjarte var like vill etter ny hund som jeg er. Men uansett, jeg skal ikke ha ny valp før Tulla er ca 4; som Charlotte sier, det er kjedelig om begge to stryker med samtidig.

Det hjelper søren meg ikke når den ene stryker med som 13 åring og den andre som 10 åring. *Snakke av egen erfaring* :icon_cry: Ellers en god tanke ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...