Gå til innhold
Hundesonen.no

Ri/dominans


MonicaT

Recommended Posts

Skrevet

Hei !

Håper noen kan komme med noen gode innspill/tips.

Kort fortalt;

Har en 6 år gammel tispe som er usikker på andre hunder. På fremmede hunder vi treffer på tur kan hun utagere på noen ( bjeffe, vise bust og hoppe/trekke i båndet ). Vi hilser derfor ikke på fremmede hunder og går bare rolig forbi. Sammen med hundevenner er det ikke noe problem. Hun har etter at gamlefar ble borte for 2 år siden blitt mer dominat/vil være sjef ovenfor andre tisper. Hun vil gjerne ri på dem, men er ikke tøff nok til å gjennomføre handlingen. Om noen knurrer til henne, så rygget hun unna tidligere, men nå kan hun finne på å svare. Men hun oppsøker aldri bråk og oppfattes nok av andre som ganske usikker/veik. Hun er ingen tøffing. Jeg pleier å si at hun gjerne vil være sjef, men ikke er tøff nok ( enda ? ).

Under løpetid og innbilt svangerskap blir hun hormonell og vil ri på alt av hunder ( hannhunder så vell som tisper ). Hender hun prøver seg på mennesker også, men hun får ikke lov til å ri på hverken andre hunder eller mennesker.

Utenom LT og IS gjør hun aldri dette - før nå.

I april var jeg på ferie og foreldrene mine passet henne. Mamma hadde vært alvorlig syk og var derfor ganske redusert. 2 ganger på 2 uker prøvde Toya å ri på henne, men fikk selvsagt ikke lov. Har også sett at hun prøver seg på andre mennesker, som regel mennesker vi ikke kjenner så godt. Nå har det aldri gått så langt at hun har fått lov/starte å ri. Jeg kjenner igjen siganlene fra LT perioden og fjerner henne fra personen før det utvikler seg ( personen skjønner ikke hva hun prøver på som regel ). Det hun gjør er å sleike vedkommende, toppe ørene, prøver seg forsiktig med ene labben osv

Hvorfor har hun startet med dette nå ?

Og hva kan jeg gjøre ? Til nå har jeg bare fjernet henne rolig og bestemt før situajonen har utviklet seg/begynt å ri. Må det hardere skyts til, for å fortelle at dette IKKE er lov. Og hvorfor gjør hun dette ?

Skrevet

Jeg er farget av at min eneste hund har hatt eggstokkcyster i ca to år og ikke gjort annet enn å ri på meg... Men det kan allikevel være verdt å lese svaret mitt.

Du sier at hun har prøvd å ri rundt løpetid og innbilt svangerskap, altså i perioder hvor hun har ekstra mye hormoner/ubalanse i hormonene/hormonforstyrrelser. Når hun nå har begynt å gjøre det utenom disse periodene også, kan det være fordi hun har hormonforstyrrelser med en annen årsak, for eksempel livmorbetennelse eller eggstokkcyster. Eventuell livmorbetennelse kan være i begynnerfasen, eller en svak livmorbetennelse, slik at andre symptomer er vanskelig å se.

Jeg ville i alle fall ha tatt en tur til veterinær og fått henne sjekket for å utelukke slike problemer. Jeg angrer dypt på at jeg ikke gjorde det med en gang Tinka begynte å ri, det kunne ha spart henne for mye smerter, jeg hadde sluppet den enorme frustrasjonen med å ha en hund jeg ikke får til å gå en normal tur med, og vi kunne brukt tiden vår på for eksempel ordentlig lydighetstrening framfor å stresse og bli irriterte på hverandre.

Skrevet

Jeg fikk en "mal" på hvordan man kunne skille dominans fra stress ved riing. Om riingen oppstår i en rolig situasjon, som feks at du sitter rolig, hunden ligger rolig men reiser seg plutselig, kommer bort og begynner og ri (eller på en hund), da ville det være dominans. Men om det oppstår i en situasjon /periode der hunden generellt kanskje er mer stresset, oppkavet osv osv er det "bare" utløp for stress. Dette, sammen med en god del harmoner mht løpetid...

Vet ikke om det hjalp så veldig, men det gjør at forskjellen mellom stress og dominans vises tydeligere.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...