Gå til innhold
Hundesonen.no

Ri/dominans


MonicaT

Recommended Posts

Skrevet

Hei !

Håper noen kan komme med noen gode innspill/tips.

Kort fortalt;

Har en 6 år gammel tispe som er usikker på andre hunder. På fremmede hunder vi treffer på tur kan hun utagere på noen ( bjeffe, vise bust og hoppe/trekke i båndet ). Vi hilser derfor ikke på fremmede hunder og går bare rolig forbi. Sammen med hundevenner er det ikke noe problem. Hun har etter at gamlefar ble borte for 2 år siden blitt mer dominat/vil være sjef ovenfor andre tisper. Hun vil gjerne ri på dem, men er ikke tøff nok til å gjennomføre handlingen. Om noen knurrer til henne, så rygget hun unna tidligere, men nå kan hun finne på å svare. Men hun oppsøker aldri bråk og oppfattes nok av andre som ganske usikker/veik. Hun er ingen tøffing. Jeg pleier å si at hun gjerne vil være sjef, men ikke er tøff nok ( enda ? ).

Under løpetid og innbilt svangerskap blir hun hormonell og vil ri på alt av hunder ( hannhunder så vell som tisper ). Hender hun prøver seg på mennesker også, men hun får ikke lov til å ri på hverken andre hunder eller mennesker.

Utenom LT og IS gjør hun aldri dette - før nå.

I april var jeg på ferie og foreldrene mine passet henne. Mamma hadde vært alvorlig syk og var derfor ganske redusert. 2 ganger på 2 uker prøvde Toya å ri på henne, men fikk selvsagt ikke lov. Har også sett at hun prøver seg på andre mennesker, som regel mennesker vi ikke kjenner så godt. Nå har det aldri gått så langt at hun har fått lov/starte å ri. Jeg kjenner igjen siganlene fra LT perioden og fjerner henne fra personen før det utvikler seg ( personen skjønner ikke hva hun prøver på som regel ). Det hun gjør er å sleike vedkommende, toppe ørene, prøver seg forsiktig med ene labben osv

Hvorfor har hun startet med dette nå ?

Og hva kan jeg gjøre ? Til nå har jeg bare fjernet henne rolig og bestemt før situajonen har utviklet seg/begynt å ri. Må det hardere skyts til, for å fortelle at dette IKKE er lov. Og hvorfor gjør hun dette ?

Skrevet

Jeg er farget av at min eneste hund har hatt eggstokkcyster i ca to år og ikke gjort annet enn å ri på meg... Men det kan allikevel være verdt å lese svaret mitt.

Du sier at hun har prøvd å ri rundt løpetid og innbilt svangerskap, altså i perioder hvor hun har ekstra mye hormoner/ubalanse i hormonene/hormonforstyrrelser. Når hun nå har begynt å gjøre det utenom disse periodene også, kan det være fordi hun har hormonforstyrrelser med en annen årsak, for eksempel livmorbetennelse eller eggstokkcyster. Eventuell livmorbetennelse kan være i begynnerfasen, eller en svak livmorbetennelse, slik at andre symptomer er vanskelig å se.

Jeg ville i alle fall ha tatt en tur til veterinær og fått henne sjekket for å utelukke slike problemer. Jeg angrer dypt på at jeg ikke gjorde det med en gang Tinka begynte å ri, det kunne ha spart henne for mye smerter, jeg hadde sluppet den enorme frustrasjonen med å ha en hund jeg ikke får til å gå en normal tur med, og vi kunne brukt tiden vår på for eksempel ordentlig lydighetstrening framfor å stresse og bli irriterte på hverandre.

Skrevet

Jeg fikk en "mal" på hvordan man kunne skille dominans fra stress ved riing. Om riingen oppstår i en rolig situasjon, som feks at du sitter rolig, hunden ligger rolig men reiser seg plutselig, kommer bort og begynner og ri (eller på en hund), da ville det være dominans. Men om det oppstår i en situasjon /periode der hunden generellt kanskje er mer stresset, oppkavet osv osv er det "bare" utløp for stress. Dette, sammen med en god del harmoner mht løpetid...

Vet ikke om det hjalp så veldig, men det gjør at forskjellen mellom stress og dominans vises tydeligere.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...