Gå til innhold
Hundesonen.no

Ri/dominans


MonicaT

Recommended Posts

Skrevet

Hei !

Håper noen kan komme med noen gode innspill/tips.

Kort fortalt;

Har en 6 år gammel tispe som er usikker på andre hunder. På fremmede hunder vi treffer på tur kan hun utagere på noen ( bjeffe, vise bust og hoppe/trekke i båndet ). Vi hilser derfor ikke på fremmede hunder og går bare rolig forbi. Sammen med hundevenner er det ikke noe problem. Hun har etter at gamlefar ble borte for 2 år siden blitt mer dominat/vil være sjef ovenfor andre tisper. Hun vil gjerne ri på dem, men er ikke tøff nok til å gjennomføre handlingen. Om noen knurrer til henne, så rygget hun unna tidligere, men nå kan hun finne på å svare. Men hun oppsøker aldri bråk og oppfattes nok av andre som ganske usikker/veik. Hun er ingen tøffing. Jeg pleier å si at hun gjerne vil være sjef, men ikke er tøff nok ( enda ? ).

Under løpetid og innbilt svangerskap blir hun hormonell og vil ri på alt av hunder ( hannhunder så vell som tisper ). Hender hun prøver seg på mennesker også, men hun får ikke lov til å ri på hverken andre hunder eller mennesker.

Utenom LT og IS gjør hun aldri dette - før nå.

I april var jeg på ferie og foreldrene mine passet henne. Mamma hadde vært alvorlig syk og var derfor ganske redusert. 2 ganger på 2 uker prøvde Toya å ri på henne, men fikk selvsagt ikke lov. Har også sett at hun prøver seg på andre mennesker, som regel mennesker vi ikke kjenner så godt. Nå har det aldri gått så langt at hun har fått lov/starte å ri. Jeg kjenner igjen siganlene fra LT perioden og fjerner henne fra personen før det utvikler seg ( personen skjønner ikke hva hun prøver på som regel ). Det hun gjør er å sleike vedkommende, toppe ørene, prøver seg forsiktig med ene labben osv

Hvorfor har hun startet med dette nå ?

Og hva kan jeg gjøre ? Til nå har jeg bare fjernet henne rolig og bestemt før situajonen har utviklet seg/begynt å ri. Må det hardere skyts til, for å fortelle at dette IKKE er lov. Og hvorfor gjør hun dette ?

Skrevet

Jeg er farget av at min eneste hund har hatt eggstokkcyster i ca to år og ikke gjort annet enn å ri på meg... Men det kan allikevel være verdt å lese svaret mitt.

Du sier at hun har prøvd å ri rundt løpetid og innbilt svangerskap, altså i perioder hvor hun har ekstra mye hormoner/ubalanse i hormonene/hormonforstyrrelser. Når hun nå har begynt å gjøre det utenom disse periodene også, kan det være fordi hun har hormonforstyrrelser med en annen årsak, for eksempel livmorbetennelse eller eggstokkcyster. Eventuell livmorbetennelse kan være i begynnerfasen, eller en svak livmorbetennelse, slik at andre symptomer er vanskelig å se.

Jeg ville i alle fall ha tatt en tur til veterinær og fått henne sjekket for å utelukke slike problemer. Jeg angrer dypt på at jeg ikke gjorde det med en gang Tinka begynte å ri, det kunne ha spart henne for mye smerter, jeg hadde sluppet den enorme frustrasjonen med å ha en hund jeg ikke får til å gå en normal tur med, og vi kunne brukt tiden vår på for eksempel ordentlig lydighetstrening framfor å stresse og bli irriterte på hverandre.

Skrevet

Jeg fikk en "mal" på hvordan man kunne skille dominans fra stress ved riing. Om riingen oppstår i en rolig situasjon, som feks at du sitter rolig, hunden ligger rolig men reiser seg plutselig, kommer bort og begynner og ri (eller på en hund), da ville det være dominans. Men om det oppstår i en situasjon /periode der hunden generellt kanskje er mer stresset, oppkavet osv osv er det "bare" utløp for stress. Dette, sammen med en god del harmoner mht løpetid...

Vet ikke om det hjalp så veldig, men det gjør at forskjellen mellom stress og dominans vises tydeligere.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...