Gå til innhold
Hundesonen.no

Ri/dominans


MonicaT

Recommended Posts

Hei !

Håper noen kan komme med noen gode innspill/tips.

Kort fortalt;

Har en 6 år gammel tispe som er usikker på andre hunder. På fremmede hunder vi treffer på tur kan hun utagere på noen ( bjeffe, vise bust og hoppe/trekke i båndet ). Vi hilser derfor ikke på fremmede hunder og går bare rolig forbi. Sammen med hundevenner er det ikke noe problem. Hun har etter at gamlefar ble borte for 2 år siden blitt mer dominat/vil være sjef ovenfor andre tisper. Hun vil gjerne ri på dem, men er ikke tøff nok til å gjennomføre handlingen. Om noen knurrer til henne, så rygget hun unna tidligere, men nå kan hun finne på å svare. Men hun oppsøker aldri bråk og oppfattes nok av andre som ganske usikker/veik. Hun er ingen tøffing. Jeg pleier å si at hun gjerne vil være sjef, men ikke er tøff nok ( enda ? ).

Under løpetid og innbilt svangerskap blir hun hormonell og vil ri på alt av hunder ( hannhunder så vell som tisper ). Hender hun prøver seg på mennesker også, men hun får ikke lov til å ri på hverken andre hunder eller mennesker.

Utenom LT og IS gjør hun aldri dette - før nå.

I april var jeg på ferie og foreldrene mine passet henne. Mamma hadde vært alvorlig syk og var derfor ganske redusert. 2 ganger på 2 uker prøvde Toya å ri på henne, men fikk selvsagt ikke lov. Har også sett at hun prøver seg på andre mennesker, som regel mennesker vi ikke kjenner så godt. Nå har det aldri gått så langt at hun har fått lov/starte å ri. Jeg kjenner igjen siganlene fra LT perioden og fjerner henne fra personen før det utvikler seg ( personen skjønner ikke hva hun prøver på som regel ). Det hun gjør er å sleike vedkommende, toppe ørene, prøver seg forsiktig med ene labben osv

Hvorfor har hun startet med dette nå ?

Og hva kan jeg gjøre ? Til nå har jeg bare fjernet henne rolig og bestemt før situajonen har utviklet seg/begynt å ri. Må det hardere skyts til, for å fortelle at dette IKKE er lov. Og hvorfor gjør hun dette ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er farget av at min eneste hund har hatt eggstokkcyster i ca to år og ikke gjort annet enn å ri på meg... Men det kan allikevel være verdt å lese svaret mitt.

Du sier at hun har prøvd å ri rundt løpetid og innbilt svangerskap, altså i perioder hvor hun har ekstra mye hormoner/ubalanse i hormonene/hormonforstyrrelser. Når hun nå har begynt å gjøre det utenom disse periodene også, kan det være fordi hun har hormonforstyrrelser med en annen årsak, for eksempel livmorbetennelse eller eggstokkcyster. Eventuell livmorbetennelse kan være i begynnerfasen, eller en svak livmorbetennelse, slik at andre symptomer er vanskelig å se.

Jeg ville i alle fall ha tatt en tur til veterinær og fått henne sjekket for å utelukke slike problemer. Jeg angrer dypt på at jeg ikke gjorde det med en gang Tinka begynte å ri, det kunne ha spart henne for mye smerter, jeg hadde sluppet den enorme frustrasjonen med å ha en hund jeg ikke får til å gå en normal tur med, og vi kunne brukt tiden vår på for eksempel ordentlig lydighetstrening framfor å stresse og bli irriterte på hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk en "mal" på hvordan man kunne skille dominans fra stress ved riing. Om riingen oppstår i en rolig situasjon, som feks at du sitter rolig, hunden ligger rolig men reiser seg plutselig, kommer bort og begynner og ri (eller på en hund), da ville det være dominans. Men om det oppstår i en situasjon /periode der hunden generellt kanskje er mer stresset, oppkavet osv osv er det "bare" utløp for stress. Dette, sammen med en god del harmoner mht løpetid...

Vet ikke om det hjalp så veldig, men det gjør at forskjellen mellom stress og dominans vises tydeligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...