Gå til innhold
Hundesonen.no

VH og NP - kun for "tynne" hunder ?


MonicaT

Recommended Posts

Har spurt om dette før, men prøver på nytt.

Ofte hører man at folk med tynne hunder bruker VH og er super fornøyd fordi hunden legger på seg. Og at foret er ypperlig under hard aktivitet, men hva med "normale" hunder som får normal mengde mosjon ?

Jeg trodde at argumentet for kjøttfor var at dette er mye sunnere og bedre enn tørrfor, ikke at det er et kun er for super aktive og tynne hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo veldig lyst til å si at NP og V&H passer til alle uansett, men jeg har måtte krype til korset og kjøpt slankefòr til tispa mi. Jeg har altså ikke brukt tørrfòr på snart 5 år. Da tispa mi ble sterilisert i høst forstatte jeg med NP. Gikk noe ned på rasjonene. Nå i vår er hun blitt på grensen til tykk. Hun skal på utstilling og må ned i vekt.

Jeg syns det er vanskelig med et fettrikt våtfòr å gi lite nok. Hun var jo sulten hele tia. Så nå går hun på slankefòr og vekta går nedover. Men det er det eneste positive jeg har å si om tørrfòr. Fy for en dårlig ånde hun har fått. Og så mye mer avføring...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er saken, er jo at V&H (og sikker NP også, men det har jeg ikke så mye peiling på), inneholder ekstreme mengder energi. Så lenge man forbrenner den energien man putter inn i hunden, så kan jo "hvilke som helst hunder" gå på det. Men det passer selvsagt bedre til tynne hunder, og hunder som får mye aktivitet, eller som har høy forbrenning. Skal man fôre på V&H og gi hunden en "normal" aktivitet, så vil man nok merke at hunden kanskje går opp i vekt. Det har jo sine naturlige forklaringer, nemlig energitettheten/innholdet. Siden jeg har en hund som lett legger på seg, så tynner jeg ut denne energitettheten, ved å blande det med ris. Jeg hadde alternativt kunnet gitt mindre mengde (det er prøvd, og hunden var jo sulten hele tiden, og det er ikke ønskelig), eller jeg kunne gitt henne mer mosjon. Når hun får mer mosjon, får hun mer, og til tider hadde hun nok kunnet fått vanlig rasjon med kun V&H. Jeg har skrevet oppgave hvor jeg sammenlignet V&H og et tørrfôr, som jeg kommer til å legge ut i bloggen min etterhvert. Skal bare fikse noe på den først. Men som sagt; energiinnholdet er høyt, og det gjør at det passer bedre til tynne/aktive hunder. Det er ikke noe mer hokus pokus enn det, egentlig.

Edit: la det ut nå, du finner det her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jag har två fullt normala tisper av rasen Golden (som ju inte är kända för att hålla midjemåttet av sig själva då dom inte är i närheten av kräsna) och fodrar dem på NP med väldigt gott resultat! Min älsta väger idag 24 och den yngre förmågan 22,försöker fodra på den yngre tiken då jag gärna skulle se henne på 23 kg i alla fall. Men svårt att fodra med är det inte,även om du vill hålla vikten på hundarna! Men jag lkan erkänna att jag hade lite problem med utfodringen ibörjan när juag gick över från torrfoder till NP,,,från en hund som inte ville ha sin mat till att skåle tämdes ögonblickligen,,,så visst blev hon en aning tyngre i en period men det gick ju ganska smärtfritt att åtgärda! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...