Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det vanlig at hunder angriper pigsvin?


bamse

Recommended Posts

Hei,

Mange jeg har snakka med sier at hunder vanligvis holder seg unna dem etter dem har fått kjenne at det stikker ;). Men hundene våres angriper dem hele tiden! De river dem i filler! Vi vil gjerne ha pigsvin, de gjør en nyttig jobb når det kommer til huggorm etc. Er dette heeelt vanlig? Noe jeg kan gjøre for å unngå? Hele sommeren går med på å observere hvordan de oppfører seg... de blir litt luske når de lukter det... blir slitsomt! Det kryr av pigsvin her.

Tusen takk for svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Balder (mamma sin hund) hadde småsår (prikker) på snuten sin hele våren/sommeren da pinnsvinene bodde under terrassen vår... Han klarte ikke la være å dytte på dem... Jeg trodde det var en annen idiotisk labrador-ting på linje med brennmanet-spising, etc... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror Chessea mangler noen instinkter på sånne områder gitt. Her om dagen hadde vi både ei katte og et pinnsvin i hagen samtidig (de stod ikke langt fra hverandre). Chessea satt rett opp og ned som en dronning og bare så på de to som var ca. 5 meter unna henne. Ikke tegn til å ha lyst til å jage hverken den ene eller den andre på henne. Hun er generelt sånn med katter også. De er egentlig ikke så kule de. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har desverre masse pinnsvin i hagen hele sommeren, Klein bryr seg ikke om de og har heller aldri hatt en eneste pinnsvintagg på seg, men Sara er helt klin kokos når det gjelder pinnsvin. Min alldeles skjønne, snille mot alle og forsiktige jente blir en blodtørstig maniac når hun ser disse små skapningene.

Jeg har tatt henne 2 ganger på fersken med et pinnsvin i munn, heldigvis hadde det rullet seg rundt til en ball og ble ikke skadet, men blodspruten stod ifra Sara`s munn og ansikt, heldigvis var det kun hennes eget blod.

Jeg kan ikke fange et pinnsvin for å "vende" henne til å ikke ta det, men vet ikke helt hva skal jeg gjøre, om det er noe å gjøre i det hele tatt for at ho skal la de være ifred. Skulle tro hun fikk så vondt at ho lot det være, slik som KLein gjør, men desverre ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orry har tatt en pinnsvin i munnen en gang, og bar det forøvrig triumferende rundt <_<. Det rare er at til tross for at pinnsvinet rullet seg sammen og stakk ut samtlige pigger, så fikk ikke bikkja et bittelite sår engang. Så enten er han sabla god til å fange pinnsvin, eller så var dette pinnsvinet utstyrt med fløyelspigger...

Det har heldigvis blitt med denne ene gangen (vi ser ikke pinnsvin så ofte), men ser for meg at han hadde gjentatt det samme igjen, siden han ikke egentlig fikk noen veldig negativ opplevelse forrige gang. Dessverre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min angriper pinnsvin...

De står i en hundegård men hører/lukter når pinnsvinet kommer.

Da står han og bjeffer helt til vi tar han inn..

Skulle da tro at han ville slutte å angripe de etter å ha fått små sår i munn etter piggene, men nei da :icon_redface:

Noen ganger lurer jeg bare på om han er stokk dum! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...