Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det vanlig at hunder angriper pigsvin?


bamse

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Mange jeg har snakka med sier at hunder vanligvis holder seg unna dem etter dem har fått kjenne at det stikker ;). Men hundene våres angriper dem hele tiden! De river dem i filler! Vi vil gjerne ha pigsvin, de gjør en nyttig jobb når det kommer til huggorm etc. Er dette heeelt vanlig? Noe jeg kan gjøre for å unngå? Hele sommeren går med på å observere hvordan de oppfører seg... de blir litt luske når de lukter det... blir slitsomt! Det kryr av pigsvin her.

Tusen takk for svar.

Skrevet

Det går fint ann å lære inn at nei, dette er ikke lov, og i mellomtiden ville jeg holdt hundene i bånd.. For pinnsvinenes skyld.

Skrevet

For det første... disse er totalt ulydig. Andre... de går heller ikke fri. Jeg ser dem ikke.. de lukter dem - pang! De nekter å sleppe dem.

Skrevet

Balder (mamma sin hund) hadde småsår (prikker) på snuten sin hele våren/sommeren da pinnsvinene bodde under terrassen vår... Han klarte ikke la være å dytte på dem... Jeg trodde det var en annen idiotisk labrador-ting på linje med brennmanet-spising, etc... ;)

Skrevet

Mike prøvde seg på et pinnsvin en gang, fikk 4 betente sår rundt snuten, og etter det, har han aldri rørt et, han bare ligger og ser på dem. Noen ganger hjelper det at de lærer selv også ;)

Skrevet

Jeg tror Chessea mangler noen instinkter på sånne områder gitt. Her om dagen hadde vi både ei katte og et pinnsvin i hagen samtidig (de stod ikke langt fra hverandre). Chessea satt rett opp og ned som en dronning og bare så på de to som var ca. 5 meter unna henne. Ikke tegn til å ha lyst til å jage hverken den ene eller den andre på henne. Hun er generelt sånn med katter også. De er egentlig ikke så kule de. ;)

Skrevet

Vi har desverre masse pinnsvin i hagen hele sommeren, Klein bryr seg ikke om de og har heller aldri hatt en eneste pinnsvintagg på seg, men Sara er helt klin kokos når det gjelder pinnsvin. Min alldeles skjønne, snille mot alle og forsiktige jente blir en blodtørstig maniac når hun ser disse små skapningene.

Jeg har tatt henne 2 ganger på fersken med et pinnsvin i munn, heldigvis hadde det rullet seg rundt til en ball og ble ikke skadet, men blodspruten stod ifra Sara`s munn og ansikt, heldigvis var det kun hennes eget blod.

Jeg kan ikke fange et pinnsvin for å "vende" henne til å ikke ta det, men vet ikke helt hva skal jeg gjøre, om det er noe å gjøre i det hele tatt for at ho skal la de være ifred. Skulle tro hun fikk så vondt at ho lot det være, slik som KLein gjør, men desverre ikke...

Skrevet

Orry har tatt en pinnsvin i munnen en gang, og bar det forøvrig triumferende rundt <_<. Det rare er at til tross for at pinnsvinet rullet seg sammen og stakk ut samtlige pigger, så fikk ikke bikkja et bittelite sår engang. Så enten er han sabla god til å fange pinnsvin, eller så var dette pinnsvinet utstyrt med fløyelspigger...

Det har heldigvis blitt med denne ene gangen (vi ser ikke pinnsvin så ofte), men ser for meg at han hadde gjentatt det samme igjen, siden han ikke egentlig fikk noen veldig negativ opplevelse forrige gang. Dessverre...

Skrevet

Jøss, Sofus rygger idet pinnsvinene freser han! Men han står gjerne og bjeffer og hopper mot det. Men nærme nok til å ta tak i det, det tør han ikke *ler*

Skrevet

Hunden min angriper pinnsvin...

De står i en hundegård men hører/lukter når pinnsvinet kommer.

Da står han og bjeffer helt til vi tar han inn..

Skulle da tro at han ville slutte å angripe de etter å ha fått små sår i munn etter piggene, men nei da :icon_redface:

Noen ganger lurer jeg bare på om han er stokk dum! :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...