Gå til innhold
Hundesonen.no

V&H


Huldra

Recommended Posts

Flere dyrleger jeg har snakket med, har påpekt at Tulla får kraftig kost, når jeg forteller hva jeg fôrer henne med (V&H i tilfelle noen ikke skjønte det). Nå får hun det også blandet med ris, ca 50/50. Likevel sier de at det er "hardt" for magen, så derfor lurer jeg på, hva er det som er hardt for magen i V&H? I fjor sommer fikk hun diarè, og da fikk jeg med meg boksemat med Eukanuba Intestinal. På boksen stod jo ca samme ingrediensene som på V&H, men selvsagt var det ca 100 x dyrere.. :rolleyes: Ellers blir man jo ved diarè rådet til å gi ris og fiskeboller og cottage cheese, for så å blande i det vanlige fôret gradvis. Men det måtte jeg altså være ekstra forsiktig med, fordi jeg fôret på nettopp V&H. Proteinet i V&H har jo veldig høy biologisk verdi, så i forhold til fiskeboller, som inneholder alt mulig annet rart i tillegg, så skjønner jeg virkelig ikke dette.. :P Er det alt fettet?

Selv har jeg inntrykk av at dette er et fôr som de aller fleste hunder tåler godt, og at det ved et vanlig fôrbytte, ikke trengs noe "blanding" med det opprinnelige fôret. Magen fungerer like godt uten å blande i dage- eller ukesvis.

Er det noen som skjønner hva dyrlegene mener? Jeg er jo på den andre siden fullstendig klar over at dyrleger slett ikke er noen eksperter på fôring, og at mange ikke engang vet hva det er snakk om, de tror jeg fôrer med vom pluss tørrfôr.. Men også når jeg forklarer hva jeg fôrer med, så hjelper liksom ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skulle sett det blikket jeg fikk hos dyrelegen når jeg fortalte at vi prøvde V&H på Emma...

Hun sa at det ikke var bra å fore på V&H i det hele tatt, hunden fikk ikke i seg det den trengte og det var for kraftig kost for en hund. Men tørrforet de solgte der hos seg passet utrolig nok perfekt til Emma! Og vi kunne gjerne få kjøpe en sekk nå med en gang! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg fikk også den tilbakemeldingen fra noen for et år tilbake. Jeg vet at storfekjøtt er f.eks hardere å bryte ned enn kylling, men utover det sammnlignet med en del tørrfòr som innholder mye rart av det magen til en hund ikke er skapt for å bryte ned så klarer ikke jeg heller å komme frem til noe konklusjon. Er jo at forsåvidt er mye mer proteiner og fett i en del av disse våtfòrene, noen hunder som ikke takler det.

Hun jeg hadde forelesninger med i ernæring på hund regerte dermed ikke på det.

Argon har hittill i livet kastet opp og blitt dårlig av alle typer tørrfòr han har fått, av hvete/kornprodukter, melkeprodukter osv... Vom og hundemat ser ut som det eneste magen, tarmen og resten av systemet hans tåler og få en god middagsposjon av.

Finnes nå mange teorier som ikke stemmer med praksis og dette ser ut som en av de i såfall:)

Har enda til gode å høre at en hund med ømfintlig mage og/eller allergi har blitt dårlige av vom sammenlignet med tørrfòr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...