Gå til innhold
Hundesonen.no

Utvekslingstudent


Wicked Sister

Recommended Posts

Jeg tenker på å være utvekslingsstudent 2're året på vgs i USA. Er det noen som har erfaring med dette?

Har hørt at noen er kjempe fornøyde, men andre har havnet i meget religiøse familier ol.

Hvilken organisasjon bør man bruke, og hvilken del av USA? Vil ikke havne et helt dødt sted på en måte, jeg har tenkt litt på California og Florida.

Sålangt har jeg bare tittet på en organisasjon: www.speak.no

Noen andre som kunne tenkt seg dette?

Andre tips?

:rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke vært det selv, kunne aldri i livet tenke meg det(passer ikke for meg), men skjønner jo at andre synes at det er spennende ;) Kjenner tre stk. som var(er) utvekslingselever i USA nå. Nr. 1 måtte bytte familie to ganger. Nr. 2 måtte bytte familie én gang, og fikk kjempekjempe hjemlengsel da hun bodde på et svært øde sted, og nr. 3 led også av "hjemlengselsepidemien" de første mnd. Ingen av dem gav opp, selv om det var like før nr. 3 måtte(ville) reise hjem igjen. Foreldrene var til og med i kontakt med skolen her for å sjekke om hun kunne begynne igjen. To av dem har i hvert fall endt opp med et ganske fint år etter en del startproblemer. En av de verste tingene for en av dem var at hun havnet i en jødisk familie, noe som resulterte i at hun ikke feiret jul.

Ville i vært fall tenkt nøye over om du faktisk takler å være så lenge borte fra familien, og ikke får helt panikk slik som disse jentene fikk i starten :P

Lykke til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er 10-12 stk i klassen min som skal til utlandet neste år. Ei har ordnet skoleplass selv, resten reiser gjennom AFS, så det kan kanskje være verdt å sjekke ut dem?

Kan komme med mer info seinere, men nå sitter jeg på skolen og har naturfagtime, så jeg har ikke tid til å skrive så mye nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 av bestevenninnene mine var utvekslingsstudenter i USA i fjor, ei var i Iowa (bitteliten "død" plass) mens hun andre var i virginia (stor plass) hun som hadde det best var faktisk hun som bodde på den lille "døde" plassen. Der var det fint miljø på skolen, hun ble kjempegodt tatt imot, var ingen drikkepress,flinke lærere osv. Hun som bodde på den større plassen fikk mange venner som drev med hasj,gikk i klasse med folk som ikke var helt frisk i hodet, veldig stor skole som ikke hadde like mye tid til hver enkel elev. Hun kom også i en SKIKKELIG streng familie som ikke behandlet henne pent i det hele tatt..

Begge to slet med å tilpasse seg de nye familiene. De er vant med å komme fra ganske "løse" regler hvor de for det meste styrer seg selv (på en positiv måte) nå hadde de faste innetider,faste tider til å sitte på internett,fikk ikke være med venner hjem hvis de hadde lekser osv osv. Skolene er mye strengere også, da de begynte på sport på fritiden måtte de sitte igjen hvis de var forsen, du måtte være skikkelig syk hvis du ikke kom på trening, alt annet var ikke grunn nok. De trente mange timer for dagen - gjerne klokken 06.00 før skolen og så rett etter skolen osv.

M.A.O det er veldig strengt i USA, de tar skole og fritidsaktiviteter MYE mer alvorlig enn i norge, på både godt og vondt.

Det er også veldig krevende å skulle tilpasse seg ny familie og nye regler.

De har hatt et fantastisk lærerikt år med mye gode minner for livet. Men de har også hatt det veldig tungt til tider hvor de bare har lengtet hjem.

Ingen av dem har angret, og de er skikkelig glade for opplevelsen, men selv hadde jeg ALDRI klart det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan ønske deg steder du vil havne på, men til syvende og sist blir du bare plassert der det er ledig, innen det landet du vil til.

Uansett hva slags familie du havner hos og hvilken skole du begynner på, vil de bli en stor omstilling i forhold til hvordan livet er her i Norge. Noen har det kanskje bedre enn andre, men jeg tror at man uansett vil få en veldig, veldig flott opplevelse såfremt man er innstilt på å være borte fra familie i et år og at det vil bli en del forandringer. Man blir jo kjent med mange nye mennesker, lærer seg språk (bedre) og får opplevd hvordan andre kulturer er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres kanskje litt dumt ut, men jeg tror jeg kommer til å ha et større problem, med å være borte fra hunden enn familien. Jeg er så redd for at hun kommer til å glemme meg ...vet det høres teit ut, men..

Jeg synes det høres så intressant ut, men blir selvsagt litt skremt når endel sier at de kom til dårlige familier osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEg var utvekslingstudent mitt skoleår i 2klasse. dette var 2002-03. Jeg reiste med Speak, et litt mindre selskap, der du får vite (fikk hvertfall) familien en tid før du reiste, ikke bare noen dager før, slik jeg vet det er med mange større selskap. Jeg var da en "av de heldige" og fikk komme til California. Bodde i en forstad for Sacramento, og hadde det veldig kjekt. nabolaget var av fattigsligere kår og dette merket jeg godt. En stor andel av elevene var øst europeere og afro amerikanere. Absolutt ikke noe stygt å si om noen av dem, for mange av de jeg møtte er utrolig hyggelige.

JEg kom til e familiesom hadde sine problemer og burde absolutt ikke tatt imot meg. Men sånn ble det nå hvertfall. Vi hadde våre oppturer og nedturer, og jeg vurderte å skifte familie, men deler av slekten likte jeg så godt at jeg ikke klarte. Har i ettertid fått unnskyldninger fra "moren" min om alt som skjedde. vi har fortsatt kontakt, men ikke så mye som jeg har med andre der.

JEg vil absolutt anbefale deg å reise på utveksling, jeg hadde det veldig tøft til tider (skilsmisse og narkotika, bla.) men også veldige gode tider. JEg fikk noen utrolige flotte venner som støttet meg i tykt og tynt, og hjalp meg mye. (får forresten besøk i sommer). Jeg lærte utrolig mye, både om andre mennesker og om meg selv. Vokste mye på tiden jeg var der.

Klart du kan være uheldig å få en "crappy" familie, men det er litt hva du gjør det til selv også. Du kan ikke forvente å få en slik familie som du har i Norge, fordi livsstilen i USA er helt annerledes.

Om du reiser, vær sosial og snakk med folk, meld deg inn i klubber, aktiviteter på skolen. Det er slik du treffer dine venner.

jeg har anbefalt mange å reise etter meg, selv om jeg ikke hadde det beste selv. HAr snakket i flere klasser på u-skoler.

Jeg ville ikke anbefalt California, fordi vi nordmenn har et altfor bra inntrykk av hvordan det er der. Det er ikke alltid slik man ser på tv. Hadde jeg skulle reist igjen, ville jeg havnet i Texas eller en av virginia statene, vet ikke hvorfor. Hadde heller ikke hatt noe imot å bodd i en mindre by /plass.

Det er en opplevelse for livet, noe jeg er utrolig glad for jeg fikk oppleve. Har du lyst, bør du. Du kan ende opp med å angre hvis ikke du reiser. Reiser du, og ikke liker det, reis hjem. da har du hvertfall prøvd

Du kan forresten lese mine brev på speak sine sider, (alt er ikke skrevet der)

er det noe du lurer på, så send meg gjerne en PM.

Uansett, lykke til med valget ditt!:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tre av mine veldig gode venner har vært i USA som utvekslingsstudenter.. Den ene var fantastisk fornøyd, han fikk en enslig, rik mann med en stor og veldig loving familie rundt. Hun ene byttet fra den første, men ble så veldig fornøyd. Hun siste har vært fornøyd, men de har vært LITT kristne og konservative for hennes smak. Vil bare minne om at det er flere land enn USA man kan ta et år i også, f.eks Canada og Storbritannia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer mye ann på innnstillingen man har når man reiser. Man kan ikke reise til USA og forvente å få det like fritt som man gjør i Norge (som oftest). Jeg hadde innetider kl 22, og måtte respektere dette, slev om ikke det alltid var like kjekt. Men man reiser nå også dit for å møte en annen kultur, se hvordan andre lever. og da kan man ikke håpe på å få det slik som det er i norge. Vil man det, bør man holde seg hjemme.

Jeg var på flere turer med utvekslingsstudenter mens jeg var der, mange var fornøyde, mange ikke. Men jeg er enig, det burde vært bedre kvalitetssjekk på mange familier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...