Jump to content
Hundesonen.no

Utvekslingstudent


Wicked Sister

Recommended Posts

Posted

Jeg tenker på å være utvekslingsstudent 2're året på vgs i USA. Er det noen som har erfaring med dette?

Har hørt at noen er kjempe fornøyde, men andre har havnet i meget religiøse familier ol.

Hvilken organisasjon bør man bruke, og hvilken del av USA? Vil ikke havne et helt dødt sted på en måte, jeg har tenkt litt på California og Florida.

Sålangt har jeg bare tittet på en organisasjon: www.speak.no

Noen andre som kunne tenkt seg dette?

Andre tips?

:rolleyes:

Posted

Har ikke vært det selv, kunne aldri i livet tenke meg det(passer ikke for meg), men skjønner jo at andre synes at det er spennende ;) Kjenner tre stk. som var(er) utvekslingselever i USA nå. Nr. 1 måtte bytte familie to ganger. Nr. 2 måtte bytte familie én gang, og fikk kjempekjempe hjemlengsel da hun bodde på et svært øde sted, og nr. 3 led også av "hjemlengselsepidemien" de første mnd. Ingen av dem gav opp, selv om det var like før nr. 3 måtte(ville) reise hjem igjen. Foreldrene var til og med i kontakt med skolen her for å sjekke om hun kunne begynne igjen. To av dem har i hvert fall endt opp med et ganske fint år etter en del startproblemer. En av de verste tingene for en av dem var at hun havnet i en jødisk familie, noe som resulterte i at hun ikke feiret jul.

Ville i vært fall tenkt nøye over om du faktisk takler å være så lenge borte fra familien, og ikke får helt panikk slik som disse jentene fikk i starten :P

Lykke til :P

Posted

Det er 10-12 stk i klassen min som skal til utlandet neste år. Ei har ordnet skoleplass selv, resten reiser gjennom AFS, så det kan kanskje være verdt å sjekke ut dem?

Kan komme med mer info seinere, men nå sitter jeg på skolen og har naturfagtime, så jeg har ikke tid til å skrive så mye nå.

Posted

2 av bestevenninnene mine var utvekslingsstudenter i USA i fjor, ei var i Iowa (bitteliten "død" plass) mens hun andre var i virginia (stor plass) hun som hadde det best var faktisk hun som bodde på den lille "døde" plassen. Der var det fint miljø på skolen, hun ble kjempegodt tatt imot, var ingen drikkepress,flinke lærere osv. Hun som bodde på den større plassen fikk mange venner som drev med hasj,gikk i klasse med folk som ikke var helt frisk i hodet, veldig stor skole som ikke hadde like mye tid til hver enkel elev. Hun kom også i en SKIKKELIG streng familie som ikke behandlet henne pent i det hele tatt..

Begge to slet med å tilpasse seg de nye familiene. De er vant med å komme fra ganske "løse" regler hvor de for det meste styrer seg selv (på en positiv måte) nå hadde de faste innetider,faste tider til å sitte på internett,fikk ikke være med venner hjem hvis de hadde lekser osv osv. Skolene er mye strengere også, da de begynte på sport på fritiden måtte de sitte igjen hvis de var forsen, du måtte være skikkelig syk hvis du ikke kom på trening, alt annet var ikke grunn nok. De trente mange timer for dagen - gjerne klokken 06.00 før skolen og så rett etter skolen osv.

M.A.O det er veldig strengt i USA, de tar skole og fritidsaktiviteter MYE mer alvorlig enn i norge, på både godt og vondt.

Det er også veldig krevende å skulle tilpasse seg ny familie og nye regler.

De har hatt et fantastisk lærerikt år med mye gode minner for livet. Men de har også hatt det veldig tungt til tider hvor de bare har lengtet hjem.

Ingen av dem har angret, og de er skikkelig glade for opplevelsen, men selv hadde jeg ALDRI klart det :P

Posted

Du kan ønske deg steder du vil havne på, men til syvende og sist blir du bare plassert der det er ledig, innen det landet du vil til.

Uansett hva slags familie du havner hos og hvilken skole du begynner på, vil de bli en stor omstilling i forhold til hvordan livet er her i Norge. Noen har det kanskje bedre enn andre, men jeg tror at man uansett vil få en veldig, veldig flott opplevelse såfremt man er innstilt på å være borte fra familie i et år og at det vil bli en del forandringer. Man blir jo kjent med mange nye mennesker, lærer seg språk (bedre) og får opplevd hvordan andre kulturer er.

Posted

Det høres kanskje litt dumt ut, men jeg tror jeg kommer til å ha et større problem, med å være borte fra hunden enn familien. Jeg er så redd for at hun kommer til å glemme meg ...vet det høres teit ut, men..

Jeg synes det høres så intressant ut, men blir selvsagt litt skremt når endel sier at de kom til dårlige familier osv.

Posted

JEg var utvekslingstudent mitt skoleår i 2klasse. dette var 2002-03. Jeg reiste med Speak, et litt mindre selskap, der du får vite (fikk hvertfall) familien en tid før du reiste, ikke bare noen dager før, slik jeg vet det er med mange større selskap. Jeg var da en "av de heldige" og fikk komme til California. Bodde i en forstad for Sacramento, og hadde det veldig kjekt. nabolaget var av fattigsligere kår og dette merket jeg godt. En stor andel av elevene var øst europeere og afro amerikanere. Absolutt ikke noe stygt å si om noen av dem, for mange av de jeg møtte er utrolig hyggelige.

JEg kom til e familiesom hadde sine problemer og burde absolutt ikke tatt imot meg. Men sånn ble det nå hvertfall. Vi hadde våre oppturer og nedturer, og jeg vurderte å skifte familie, men deler av slekten likte jeg så godt at jeg ikke klarte. Har i ettertid fått unnskyldninger fra "moren" min om alt som skjedde. vi har fortsatt kontakt, men ikke så mye som jeg har med andre der.

JEg vil absolutt anbefale deg å reise på utveksling, jeg hadde det veldig tøft til tider (skilsmisse og narkotika, bla.) men også veldige gode tider. JEg fikk noen utrolige flotte venner som støttet meg i tykt og tynt, og hjalp meg mye. (får forresten besøk i sommer). Jeg lærte utrolig mye, både om andre mennesker og om meg selv. Vokste mye på tiden jeg var der.

Klart du kan være uheldig å få en "crappy" familie, men det er litt hva du gjør det til selv også. Du kan ikke forvente å få en slik familie som du har i Norge, fordi livsstilen i USA er helt annerledes.

Om du reiser, vær sosial og snakk med folk, meld deg inn i klubber, aktiviteter på skolen. Det er slik du treffer dine venner.

jeg har anbefalt mange å reise etter meg, selv om jeg ikke hadde det beste selv. HAr snakket i flere klasser på u-skoler.

Jeg ville ikke anbefalt California, fordi vi nordmenn har et altfor bra inntrykk av hvordan det er der. Det er ikke alltid slik man ser på tv. Hadde jeg skulle reist igjen, ville jeg havnet i Texas eller en av virginia statene, vet ikke hvorfor. Hadde heller ikke hatt noe imot å bodd i en mindre by /plass.

Det er en opplevelse for livet, noe jeg er utrolig glad for jeg fikk oppleve. Har du lyst, bør du. Du kan ende opp med å angre hvis ikke du reiser. Reiser du, og ikke liker det, reis hjem. da har du hvertfall prøvd

Du kan forresten lese mine brev på speak sine sider, (alt er ikke skrevet der)

er det noe du lurer på, så send meg gjerne en PM.

Uansett, lykke til med valget ditt!:P

Posted

ikke for å slenge drit om det å være utvekslingsstudent, men jeg har enda til gode å høre om noen som har fått seg en familie som de VIRKELIG er fornøyd med..... merkelig..

Posted

Tre av mine veldig gode venner har vært i USA som utvekslingsstudenter.. Den ene var fantastisk fornøyd, han fikk en enslig, rik mann med en stor og veldig loving familie rundt. Hun ene byttet fra den første, men ble så veldig fornøyd. Hun siste har vært fornøyd, men de har vært LITT kristne og konservative for hennes smak. Vil bare minne om at det er flere land enn USA man kan ta et år i også, f.eks Canada og Storbritannia.

Posted

Det kommer mye ann på innnstillingen man har når man reiser. Man kan ikke reise til USA og forvente å få det like fritt som man gjør i Norge (som oftest). Jeg hadde innetider kl 22, og måtte respektere dette, slev om ikke det alltid var like kjekt. Men man reiser nå også dit for å møte en annen kultur, se hvordan andre lever. og da kan man ikke håpe på å få det slik som det er i norge. Vil man det, bør man holde seg hjemme.

Jeg var på flere turer med utvekslingsstudenter mens jeg var der, mange var fornøyde, mange ikke. Men jeg er enig, det burde vært bedre kvalitetssjekk på mange familier.

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...