Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilsyk valp


Symra&Pippin

Recommended Posts

Lille Symra blir bilsyk. Hun begynner å pipe og sikle nesten før jeg har startet bilen, og så kaster hun opp etter noen minutter. Når hun får komme ut av bilen er hun frisk og rask med en gang. På veien hjem fra Sverige kastet hun opp to ganger, og så virket det som det gikk over. Resten av turen (60 mil!) gikk fint. Oppdretteren sa at hun kanskjre ville bli kurert for alltid etter en så lang biltur, men det ser ikke sånn ut nå. Pippin har alltid kost seg i bilen, så dette er nytt for oss.

Så hva gjør man? Har jo mest lyst til å la være å plage den lille gullklumpen min med bilturer, men det blir jo håpløst. Skal jeg ta henne med på hyppige men korte bilturer? Finnes det noen lure triks? Er det mest vanlig at valper vokser av seg bilsyke, eller gjelder regelen en gang bilsyk, alltid bilsyk? Er det mange voksne hunder som plages med bilsyke? Finnes det bilsykemedisin for hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ace gjorde det samme når hun var valp. Der løste jeg det med å ikke gi henne mat like før vi skulle reise (inntil en time - halvannen før), og ha henne liggende løs på gulvet ved passasjersetet en stund. Jeg ville ikke begynt med bilsyketabletter og sånt, dette er en veldig vanlig ting på valper og det er i svært få tilfeller det ikke går over :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

De fleste valper jeg vet har vært bilsyke vokser dette av seg, enten fordi de bare blir eldre, eller fordi de blir mer vant til å kjøre bil.

Kjørte oppdretter noe med valpene?

Ei venninne har en hund som ALLTID blir bilsyk, slik som du beskriver. Spyr omtrent i det hun kjører ut av garasjen, og deretter går det bra i både 10 og 100 mil. Denne hundens foreldre har det visstnok på samme måten, så vi har spekulert på om det er arvelig i dette tilfellet. Jeg mener at hun også har prøvd bilsyketabletter, men at de fungerer bare delvis. Dope ham ned har visst fungert ganske bra, men det er jo ingen bra løsning. Verken for hund eller eier. Så hun har det som en del av ritualet. Hunden spyr, og hun må beregne ekstra god tid særlig til utstillinger, for å rekke å vaske barter/skjegg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en bearded collie som var bilsyk som valp. Siklet med en gang hun kom i bilen, men når hun var noen måneder ga det seg. Ga henne aldri mat rett før vi kjørte. Håndkle var fast følge i bilen. Hadde en lhasa apso som også var bilsyk til å begynne med, men det gikk over det også. Det bedrer seg helt sikkert med din også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi fik hund som hadde dårlig erfaring med bilsyke.

(den var 9 mnd da den kom til oss)

Så tok vi bare korte turer.

Vi matet den ikke, kjørte til steder hvor det var gøy.

For å gå tur, besøke noen, møte andre hunder etc.

1 uke senere var den kurert!

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Twiggy var veeldig bilsyk da hun var mindre, men jeg heiv på henne en babysmikke (veldig lite koselig med seigt hundesikkel i valpeull) og kjørte,kjørte,kjørte. Hadde henne med meg overalt på bilturer. Nå er det sjeldent hun sikler/kaster opp. Men jeg merker at hun ofte begynner pga hun liker det ikke og forbinder det med stress, så hvis du prøver å gjøre bilturen hyggelig og noe å se frem til (f.eks i bilen får man godis i hundeburet) så blir kanskje opplevelsen litt koseligere.

Hadde nøyaktig samme problem som deg, Pito ELSKER å kjøre bil, blir stor i øynene bare vi nærmer oss bilen, mens twiggy hatet den :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vorsteheren vår ble også fryktelig bilsyk da hun var liten. Vi kunne ikke kjøre i to minutter uten at hun måtte kaste opp. Vi fikk beskjed om å kjøre mest mulig med henne og kjøre til steder og aktiviteter som var morsomme for henne. Dette gjorde vi da til den store gullmedalje - hunden sluttet å bli bilsyk, men hun vil for alltid forbinde bilen med noe negativt og hun kryper nesten sammen når vi går til bilen. Når hun først er i buret, er det greit liksom, hun kan godt slappe av og sove - men hun forsøker alltid dra oss i en annen retning enn der bilen står.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...