Gå til innhold
Hundesonen.no

St. Bernhard, Langhår


milie
 Share

Recommended Posts

Ville bare legge inn bilde av Nelly bamsen min!

Hunden til tanta mi! Men hun er jo bamse jente mi fordet...

Elsker denne hunden.

Langhåret og er litt over 1 år!

jy.jpg

Legger inn et nytt bilde i morgen!

Det ligger på den andre dataen se!

PS: bilde ble ikke for stort?? da får dere si i fra på priv mld!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 11 months later...
  • 5 years later...

Ser de fleste bildene er forsvunnet. Har jo bare bilde av valp jeg da men.

Toffe Loffe's U-hu Uxo

385477_10150436100830771_648465770_8892686_951501486_n.jpg

Image6-8.jpg

Kan jo lime inn rasebeskrivelsen også her, så det kommer litt info også :)

Sankt bernhard ,langhåret

Str: Meget stor Aktivitetsbehov: Middels Pelslengde: Langhåret Behov for pelsstell: Stort Allergivennlig: Nei Generell omtale:

St. Bernhardhunden har sitt opphav i Sveits, og historien forteller at munkene i et kloster i St. Bernhardpasset allerede på midten av 1600 - tallet holdt disse hundene som rednings- og vakthunder. Mangt et menneske ble reddet av disse hundene, som på en bemerkelsesverdig måte klarte å lete fram folk selv etter voldsomme snøras. I utgangspunktet var hundene kun å finne i korthåret variant, den langhårede varianten oppstod ved at man krysset inn blant annet Newfoundlandshunder, for å oppnå en pelstype som var enda bedre egnet for det tøffe klimaet. Dessverre viste det seg at de langhårede hundene egnet seg dårligere, da pelsen medførte større problemer for hundene når de skulle bevege seg gjennom dyp snø. I dag er St. Bernhardshunden mest brukt som selskapshund. Noen stikkord som kjennetegner rasen er tålmodig, svært intelligent, trofast, vaktsom, oppmerksom.

En St. Bernhard er glad i de fleste, men gir sitt eget liv for å beskytte de den er glad i. Flink med barn - men la aldri barna tøye grensene for hundens tilsynelatende evigvarende tålmodighet! En St. Bernhard er meget hengiven mot sine eiere, og trives aller best når den får delta i familiens aktiviteter. Den krever ikke mye mosjon, men følger gjerne med på tur når anledningen byr seg. Den egner seg også fint til trekk og kløv. Rasen er kjent for sin intelligens - er ivrig etter å lære - og det gjør den fort! St. Bernharden tilpasser seg fint både i byen og på landsbygda, og krever slett ikke at man har hus med stor hage så lenge den får tilstrekkelig med frisk luft og mosjon. Pelsen krever sitt stell, men en god gjennombørsting en gang i uken rekker som regel bra. Skal hunden stilles ut må man selvsagt beregne litt ekstra pelsstell.

En St. Bernhard spiser selvsagt mer enn de fleste raser, men siden hunden har et rimelig lavt aktivitetsnivå spiser den mindre i forhold til kroppsvekt enn andre raser. Man bør påregne mellom 1 1/2 - 2 liter tørrfor om dagen til en voksen hund - alt ettersom hvor mye hunden aktiviseres. Siden rasen er utsatt for magedreining, anbefales det at man forer minst to ganger om dagen, slik at sjansene minskes for dette.

Som nevnt tidligere er rasen mer utsatt for magedreining enn mindre raser. I tillegg har man hatt en god del tilfeller av HD - men det virker som om dette antallet har gått drastisk nedover ettersom man blir mer bevisst på god oppdretteretikk. Man har også endel tilfeller av øyelidelser som entropion og ektropion i rasen.

Rasestandard:

Opprinnelsesland: Sveits. Det finnes to varianter av St. Bernhardshunden: Korthåret (stockhaar) og langhåret. Begge variantene er av betydelig størrelse og har en harmonisk, kraftig, stram og muskuløs kropp med et imponerende hode og oppmerksomt uttrykk. En St. Bernhard har et vennlig vesen, et rolig til lovlig temperament og er vaktsom.

Kraftig og imponerende hode. Nakkeknølen kun moderat markert, de øverste øyenbrynsbuer sterkt utviklet. Pannehuden danner rynker over øynene som blir tettere mot pannefuren. Markant utpreget stopp. Sort nesebrusk. Sorte lepperender. Munnvikene skal være synlige.

Kraftige kjever. Regelmessig, jevnt og komplett sakse- eller tangbitt. Omvendt saksebitt er tillatt. Manglende P1 (premolar) tolereres.

Middelse store, mørk brune til nøttebrune øyne som er moderat dyptliggende med et vennlig uttrykk. Øyelokksrendene fullstendig pigmenterte. Middels store, høyt og bredt ansatte ører. Ørebrusken er kraftig utviklet. Ørelappene er smidige, trekantede med avrundet spiss. Den bakerste kant er lett utstående, mens den forreste ligger inn til kinnet.

Kraftig hals, moderat løs strupe- og halshus. Heller bred forbensstilling, sett forfra er bena rette og parallelle. Skråstilt skulder, muskuløs og godt tilliggende. Kraftig benstamme og tørr muskulatur. Brede, godt sluttede poter med kraftige og godt velvede tær. Bakbena moderat vinklede og muskuløse, sett bakfra parallelle, ikke trang benstilling. Kraftige, muskuløse og brede lår. Lett vinklet og faste haser. Sporer tolereres på bakføttene såfremt de ikke hindrer bevegelsesforløpet.

Harmoniske og lange bevegelser med godt fraspark av bakbena. For- og bakpoter føres rettlinjet framover.

Middelse lange, rette dekkhår med rikelig underull. Over hoftene og krysset er pelsen for det meste noe bølget. Kraftige bukser på lårene, og faner på forbena. Ansikt og ører er korthåret, halen busket. Grunnfarge hvit med mindre eller større rødbrune flekker til gjennomgående rødbrun sadel over ryggen og sidene. Brudt sadel (hvor den hvite farge bryter gjennom) er også korrekt. Tigret rødbrunt er tillatt. Brungult tolereres. Mørke kanter på hodets avtegninger er ønskelig. En antydning av sort på kroppen tolereres. Bliss, snute, nakkeflekk, bryst, poter og halespiss skal være hvite. Hvis krage og symmetrisk mørk maske er ønskelig.

Mankehøyde: Hannhunder: min. 70 cm, maks. 90 cm. Tisper: min. 65 cm, maks. 80 cm

Hunder som overskrider maksimumshøyden skal ikke bli trukket i bedømmelsen såfremt helhetsinntrykket virker harmonisk, og at de oppviser et korrekt ganglag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...