Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ville bare legge inn bilde av Nelly bamsen min!

Hunden til tanta mi! Men hun er jo bamse jente mi fordet...

Elsker denne hunden.

Langhåret og er litt over 1 år!

jy.jpg

Legger inn et nytt bilde i morgen!

Det ligger på den andre dataen se!

PS: bilde ble ikke for stort?? da får dere si i fra på priv mld!

  • 11 months later...
  • 5 years later...
Skrevet

Ser de fleste bildene er forsvunnet. Har jo bare bilde av valp jeg da men.

Toffe Loffe's U-hu Uxo

385477_10150436100830771_648465770_8892686_951501486_n.jpg

Image6-8.jpg

Kan jo lime inn rasebeskrivelsen også her, så det kommer litt info også :)

Sankt bernhard ,langhåret

Str: Meget stor Aktivitetsbehov: Middels Pelslengde: Langhåret Behov for pelsstell: Stort Allergivennlig: Nei Generell omtale:

St. Bernhardhunden har sitt opphav i Sveits, og historien forteller at munkene i et kloster i St. Bernhardpasset allerede på midten av 1600 - tallet holdt disse hundene som rednings- og vakthunder. Mangt et menneske ble reddet av disse hundene, som på en bemerkelsesverdig måte klarte å lete fram folk selv etter voldsomme snøras. I utgangspunktet var hundene kun å finne i korthåret variant, den langhårede varianten oppstod ved at man krysset inn blant annet Newfoundlandshunder, for å oppnå en pelstype som var enda bedre egnet for det tøffe klimaet. Dessverre viste det seg at de langhårede hundene egnet seg dårligere, da pelsen medførte større problemer for hundene når de skulle bevege seg gjennom dyp snø. I dag er St. Bernhardshunden mest brukt som selskapshund. Noen stikkord som kjennetegner rasen er tålmodig, svært intelligent, trofast, vaktsom, oppmerksom.

En St. Bernhard er glad i de fleste, men gir sitt eget liv for å beskytte de den er glad i. Flink med barn - men la aldri barna tøye grensene for hundens tilsynelatende evigvarende tålmodighet! En St. Bernhard er meget hengiven mot sine eiere, og trives aller best når den får delta i familiens aktiviteter. Den krever ikke mye mosjon, men følger gjerne med på tur når anledningen byr seg. Den egner seg også fint til trekk og kløv. Rasen er kjent for sin intelligens - er ivrig etter å lære - og det gjør den fort! St. Bernharden tilpasser seg fint både i byen og på landsbygda, og krever slett ikke at man har hus med stor hage så lenge den får tilstrekkelig med frisk luft og mosjon. Pelsen krever sitt stell, men en god gjennombørsting en gang i uken rekker som regel bra. Skal hunden stilles ut må man selvsagt beregne litt ekstra pelsstell.

En St. Bernhard spiser selvsagt mer enn de fleste raser, men siden hunden har et rimelig lavt aktivitetsnivå spiser den mindre i forhold til kroppsvekt enn andre raser. Man bør påregne mellom 1 1/2 - 2 liter tørrfor om dagen til en voksen hund - alt ettersom hvor mye hunden aktiviseres. Siden rasen er utsatt for magedreining, anbefales det at man forer minst to ganger om dagen, slik at sjansene minskes for dette.

Som nevnt tidligere er rasen mer utsatt for magedreining enn mindre raser. I tillegg har man hatt en god del tilfeller av HD - men det virker som om dette antallet har gått drastisk nedover ettersom man blir mer bevisst på god oppdretteretikk. Man har også endel tilfeller av øyelidelser som entropion og ektropion i rasen.

Rasestandard:

Opprinnelsesland: Sveits. Det finnes to varianter av St. Bernhardshunden: Korthåret (stockhaar) og langhåret. Begge variantene er av betydelig størrelse og har en harmonisk, kraftig, stram og muskuløs kropp med et imponerende hode og oppmerksomt uttrykk. En St. Bernhard har et vennlig vesen, et rolig til lovlig temperament og er vaktsom.

Kraftig og imponerende hode. Nakkeknølen kun moderat markert, de øverste øyenbrynsbuer sterkt utviklet. Pannehuden danner rynker over øynene som blir tettere mot pannefuren. Markant utpreget stopp. Sort nesebrusk. Sorte lepperender. Munnvikene skal være synlige.

Kraftige kjever. Regelmessig, jevnt og komplett sakse- eller tangbitt. Omvendt saksebitt er tillatt. Manglende P1 (premolar) tolereres.

Middelse store, mørk brune til nøttebrune øyne som er moderat dyptliggende med et vennlig uttrykk. Øyelokksrendene fullstendig pigmenterte. Middels store, høyt og bredt ansatte ører. Ørebrusken er kraftig utviklet. Ørelappene er smidige, trekantede med avrundet spiss. Den bakerste kant er lett utstående, mens den forreste ligger inn til kinnet.

Kraftig hals, moderat løs strupe- og halshus. Heller bred forbensstilling, sett forfra er bena rette og parallelle. Skråstilt skulder, muskuløs og godt tilliggende. Kraftig benstamme og tørr muskulatur. Brede, godt sluttede poter med kraftige og godt velvede tær. Bakbena moderat vinklede og muskuløse, sett bakfra parallelle, ikke trang benstilling. Kraftige, muskuløse og brede lår. Lett vinklet og faste haser. Sporer tolereres på bakføttene såfremt de ikke hindrer bevegelsesforløpet.

Harmoniske og lange bevegelser med godt fraspark av bakbena. For- og bakpoter føres rettlinjet framover.

Middelse lange, rette dekkhår med rikelig underull. Over hoftene og krysset er pelsen for det meste noe bølget. Kraftige bukser på lårene, og faner på forbena. Ansikt og ører er korthåret, halen busket. Grunnfarge hvit med mindre eller større rødbrune flekker til gjennomgående rødbrun sadel over ryggen og sidene. Brudt sadel (hvor den hvite farge bryter gjennom) er også korrekt. Tigret rødbrunt er tillatt. Brungult tolereres. Mørke kanter på hodets avtegninger er ønskelig. En antydning av sort på kroppen tolereres. Bliss, snute, nakkeflekk, bryst, poter og halespiss skal være hvite. Hvis krage og symmetrisk mørk maske er ønskelig.

Mankehøyde: Hannhunder: min. 70 cm, maks. 90 cm. Tisper: min. 65 cm, maks. 80 cm

Hunder som overskrider maksimumshøyden skal ikke bli trukket i bedømmelsen såfremt helhetsinntrykket virker harmonisk, og at de oppviser et korrekt ganglag.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...