Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundevenner - venner med hund


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Har ingen sånne sikkelige hundevenner :) . Husker på barneskulen ;). Jeg og ei var utrolig interressert i hunder. Så fikk jeg meg Labbetuss. Hun maste og maste påforeldrene. Moren hadde et lite øye for japanske spisshunder. Vi hadde prosjekt på skulen og valgte alltid dyr eller hunder. Så hadde vi ei uke der vi kunne hålde på med hunder. Da gikk vi hundeturer ;) . Hun passet på en hund.

Så var jeg med hun og noen andre ned på hundeutstilling. Mange flotte raser. Der var det blant annet en japansk spisshund hannhund valp til salgs ;). Hu viste valpen til mora. Så da var det gjort. Moren ble forelska i hunden og fikk stefaren til å si ja :rolleyes: . Så senere når valpen ble litt voksnere så prøvde vi litt hjemmelaget hundeagility. Vi og ei annan. Men det gikk ikke så godt. Japaneren prøvde bare å pare Labbetuss. Så blir han irritert og gir sånn hallveis besskjed, slik at hunden bare forsetter. Han eier ikke respekt ;) . Så det går ikke så bra.

Meg og bror min passet mye en dobermann før. Da gikk vi ned og henta den og tok den med opp til oss. Å gud som de lekte ^_^ .

Ellers så er jeg med far på besøk til noen bønder som har hunder.

Så kommer det av og til mange GAMLE nabohunder på besøk. han er ikke så begeistret for dem.

Så jeg savner noen å gå turer med ;) . Har tenkt på det samme som dere mange ganger.

Skrevet
Du får melde deg inn i klubben vår da vettu, det vi gjør mest er å ha pauser.. hehe

Hehehehe... vi er rå på kaffepauser ja, det er DER vi er best *flir*

Skrevet
hehe, langt å reise for å ha pause :) hehe

Kan hende det er verdt det? Masse hyggelige folk, ingenting å få prestasjonsangst over.. hehe ;)

Hehehehe... vi er rå på kaffepauser ja, det er DER vi er best *flir*

Jeg er ihvertfall best på kaffepauser - uten kaffe (jepp, det blir som at Myggen var best uten ball det). Noen ganger burde jeg egentlig holdt meg til BARE kaffepausa og, tror jeg? hehe

Skrevet

Jeg savnet noen å gå tur med, å regelmessig møte noen og la hundene bare leke og styre fra seg, så jeg startet like greit opp hundetreff, jeg. Nå går vi en gang i uka, og selv om vi ikke alltid er så mange, er det hyggelig å bare gå og slappe av, slå av en prat med andre hundeeiere og la Tinka få aktivisering gjennom å leike.

Dessuten har vi jo ganske jevnlig sonentreninger og -treff her i Trheim.

Forøvrig bor Christine og jeg såpass nærme hverandre at vi kan gå i tjue minutter, møtes på midtveien og deretter rusle en tur langs sjøen. Veldig kjekt og hyggelig. :)

Skrevet

Har masse hundevenner :) Flere hundevenner enn "vanlige" venner. Men det kommer ikke av seg selv. Flesteparten av mine hundevenner ble jeg kjent med gjennom kurs og fellestreninger. Hundesonen er ikke helt uten "skyld" den heller, heldigvis ;)

De hundevennene jeg har utenom trening, treff osv er de jeg går i klasse med tipper jeg. De jeg er mest sammen med har samme interesse for hund som meg, så jeg fpr mer enn nok omgang med "likesinnede" ;) ;) Det er veldig godt å ha venner som bryr seg om, og intereserer seg for det samme som man selv, alle burde hatt den muligheten...

Skrevet
Ang hundeklubb... Jeg er ikke av typen som er intr i å trene så "målbevisst" nødvendigvis, men liker å trene på det vi vil, når vi vil, og ha det gøy på turer osv... Melder man seg inn ien hundeklubb er det ofte folk som skal trene trene trene, bli bra osv osv, og ikke er intr (har tid til) bare å dilte som vi ofte gjør.

I tilegg sliter jeg en del med prestasjonsangst, og ergo liker jeg meg IKKE i en hundeklubb!.

Men, har vel innsett at det finnes få muligheter for de som "bare vil ha en venn!.... " :P:rolleyes:

Litt det jeg også har vegring mot. Jeg har inntrykk av at det i klubbene rundt her er et skikkelig "prestisjejag" og det er jeg ikke interessert i. Hvertfall ikke med Mikey... Også er jeg nok litt redd for å møte fordommer fordi Mikey kan fremstå som en av de veldig "sumle, slemme og livsfarlige schæfer hundene"-.... :rolleyes:

(Nettopp på grunn av hans behov for omgang med andre hunder burdte jeg vel melde meg inn i en hundeklubb for å trene sammen med flere på en gang...)

Skrevet

Jeg har gode hundevenner nå, men jeg vet ikke hvordan det blir når jeg flytter. Tenker å ta et kurs eller noe for å bli kjent med noen i nærheten. Blir for ille å ikke ha noen å BABLE hund med.

Skrevet

Njaa.. Altså Astrid med Vicky bor jo ikke så alt for langt unna. Men samtidig er jeg avhengig av transport dit,selv om det kun tar 10min med bil..

De feste andre bor lenger unna, og møter dem alt for sjeldent, som regel på NKK Utstillinger..

Til dere som er for sjenerte;

Hundefolk finner ALLTID noe og snakke om (som f.eks hund..) akkurat det samme som korpsfolk ;):P

Guest Maritus
Skrevet
Hundefolk finner ALLTID noe og snakke om (som f.eks hund..) akkurat det samme som korpsfolk :P;)

Jeg skal love deg! Går i korps! Ikke lett å få kontakt med dem fra andre korps nei :P !

Skrevet
Jeg skal love deg! Går i korps! Ikke lett å få kontakt med dem fra andre korps nei ;) !

Ikke så det er her da :P

Guest Maritus
Skrevet
Ikke så det er her da ;)

Litt O.T: Går du i korps? Hva spiller du?

Guest Just me!!
Skrevet

Wææh, jeg har nesten ingen venner med hund. Noen har hund, men gidder ikke å engasjere seg med dem. Bortsett fra Ulrikke da, hu og jeg koser oss med bikkjene de få gangene hu er her. ;)

Har jo noen hundevenner, men det er sjeldent jeg får vært med dem. Veldig få på min alder. :/

Vi kan komme å leke med dere en dag vettu!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...