Gå til innhold
Hundesonen.no

Siberian Husky


milie
 Share

Recommended Posts

Dette er ikke mine hunder nå, men jeg har eid de, så legger ut bilder fordet, håper det er ok..?

Kovu, en hann jeg hadde før

Kovu-03.JPG

Kovu03.JPG

Kovua.JPG

Kovuhode.JPG

Gaia's Thea, ei tispe jeg hadde før

Thea2.JPG

Thea3.JPG

Togo, en hann jeg hadde før, sønn av Thea&Kovu

Togoa.JPG

Togob.JPG

Togosol.JPG

P6020004.JPG

P6020006.JPG

P6020007.JPG

P6020008.JPG

Drako, kullbror til Togo

Drakohode2.JPG

Drakohode.JPG

Drako&Togo

DrakoTogo.JPG

Husker ikke hva denne heter nå, men iallfall sønn av Kovu

Koovubebisen.JPG

Kovubebis1.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Timo en 70 cm stor Siberian Husky hannhund(ja han var renraset), ikke min hund men kunne ha vært det hadde eieren tenkt seg om før hunden ble avlivet. hunden ble avlivet forde at hunden ikke trivdes på det nye bostedet :):) også glemte han å spørre om jeg ville ha hunden hos meg før det ble gjort, gud hvor skuffet jeg var då(for hunden elsket jo å være hos meg).

Timo.jpg

han var bare såå nydelig den gutten. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
  • 2 months later...
  • 4 months later...
  • 1 year later...
  • 2 weeks later...

Litt raseinfo!

Siberian Husky er en middel stor renraset polar spisshund. Den stammer fra øst sibir hvor den ble brukt av nomade eskimoer som trekkhund. Den ble siden importert til USA og Canada hvor den ble videre avlet. Fordi det er en vakker hund ble den mye brukt i utstilling i Europa og USA. Den kom til Norge på 1950 tallet, og det er ilfg Norsk Siberian Husky klubb, ca 150 renrasete SH i Norge. Her blir den brukt som sledehund i mellomdistanse løp, som tur hund og er også en fin familie hund. Den er rask, spenstig og utholdende, og den tåler sterk kulde, er robust og sunn. Siberian Husky er vennlig og stille hund, men kan også være livlig og utadvent.

Den egner seg ikke som vakthund, da den vanligvis mangler vaktinstinkt, er lite mistenksom mot fremmede eller agressive mot andre hunder.

Vanlig størrelse for tisper er 16-20 kg, og for hanner 18-27kg. De har tett pels med rett blank over pels og bløt underull. De røyter 2 ganger i året, vår og høst, da mister de underulla for så å bygge opp igjen sommer eller vinter pelsen. SH kan har forskjellige farge kombinasjoner med og uten maske. Noen har wollie pels, men det kvalifserer ikke for utstilling. Og øyenfargen kan være blå, brun eller ett av hvert, det siste er litt morsomt og blir lagt merke til.

For mer info se Norsk Sibrian Husky klubb

Odin

Inka

Odin

Inka og Odin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...
  • 6 months later...
  • 1 year later...
  • 6 months later...
  • 4 months later...

Dette blir min første post i dette forumet, ganske enkelt for at jeg å min kone ser etter en Siberian Husky for tiden!

Ser at det er en stund siden noen har skrevet i denne tråden, men jeg våger å ta den opp igjen

Gleder meg veldig til vi skal ut å se på valp i morgen, nå har jeg sammfart internettet i lang tid å lest masse om disse fantastiske skapningene :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg har hatt denne herlige rasen i over 17 år nå. Pr idag har jeg ei svart/hvit tispe på 2 år og en grå/hvit hann på 6 mnd. De er begge fra kennel Hightower's i Tyskland og er to herlige, men veldig ulike hunder. Min hovedaktivitet med dem er turer i skog og mark både sommer og vinter. Og ja, jeg bruker de til trekk så snart de er gamle nok. Bruker de også til kløving. I tillegg går jeg en del på utstillinger med dem, og har begynt å trene litt rally lydighet. Har bare vært to ganger så langt, men aktiviteten er bra for både meg og hundene så de får gjøre litt andre ting også. Lyst til å prøve agillity, men foreløpig har det ikke passet seg slik. Siberians kan brukes til det meste, men de kan være ganske vanskelig å motivere i forhold til en del andre raser. Og både jakt instinkter og gleden ved trekk og løping er ganske så tydelig til sted hos de jeg har nå og de jeg har hatt tidligere. Men kunne aldri tenkt meg noen annen rase. Kanskje i tillegg til, men ikke istedet for ;)

Denali_Freke_24mai11_a.jpg

Dette er mine to i vill lek

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Siberian Husky på 1 år. Jeg bruker henne til trekk, litt hobbylydighet, litt agility, og tur. Skal brukes til kløv også når hun blir 2. Skal også på utstilling om en mnd å se hvordan det går. Hun er en livlig og morsom jente, med et herlig gemytt!

Snøfrost: De var helt nydelige!

Dette er min:

937900-10-1293141317343.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Litt raseinfo!

<klipp> det er ilfg Norsk Siberian Husky klubb, ca 150 renrasete SH i Norge.

La bare tilfeldigvis merke til denne biten av teksten først nå. Det er nok langt mer enn 150 renrasede Siberians i Norge. Fra 2005 - 2010 var det 1403 nyregistreringer av rasen. Så rundt 2500 registrerte SH er nok et mer korrekt estimat...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

For et halvt års tid siden var jeg på kurs med jobben, og der var det ei tispe som var helt aldeles nydelig utseendemessig, men hadde også er herlig gemytt. Fikk aldri helt tak på hvem eieren var, så fikk aldri vite hviken rase osv, men tenkte at hun måtte være enten en kortvokst siberian eller siberian blandet med noe annet.

MEN så sitter jeg og kikker litt nå, siberians er jo pittesmå! :P Eller, i forhold til hva jeg trodde da, jeg trodde de var på str. med Malamuter. Jeg tror kanskje at tispa jeg falt sånn for kan være renrased siberian allikevel, hva tror dere som er eksperter på rasen?

Har fått tak i eier nå altså, men hun fikk hunden fra et omplasseringssenter uten papirer, så hun er ikke helt sikker på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke så lett å se ut fra disse bildene, men av det jeg ser kan hun nok være en ren SH. Når det gjelder størrelse. de fleste tror SH er større. Alle mine er innafor rasestandard mht høyde, og den minste tispa veier 16,5 kg. Det er min beste lederhund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

lest og er stort sett enig. Dessverre er det slik at størsteparten av de siberians som avles i dag aldri ser en trekksele. I norden og UK er det fortsatt stor interesse for rasen som brukshund, mens resten av verden (ok. litt svartmaling fra min side, men dog) ser ut til å gå i retning "kun show".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...