Napping på "vonde" steder

[Huldra]

Nå har ikke jeg lest hele tråden, og jeg har heller ikke en typisk nappe-rase, men jeg må nappe Tulla på sideflesket, som jeg kaller det. Hun må også nappes på hodet. Der er det fjon, og jeg mistenker at det ikke er like "lett-nappelig" som Lyras pels. Det er tydelig at Tulla ikke liker det når jeg napper på sidene, hodet går greit, men ikke så lenge om gangen, så der tar jeg bare litt nå og litt da når det passer sånn, går jo i grunn fort. På sidene napper jeg når hun er konsentrert om noe annet, jeg er litt sleip rett og slett. Hvis vi er på ag-trening, så er vi jo flere, så i pausene der sitter hun og ser på de andre hundene, og da napper jeg. Litt misfornøyd blir hun, men så glemmer hun det fort og jeg bare fortsetter.

Jeg vet ikke om dette kan være noe som kan passe for dere, men jeg får en slags naturlig avledning når jeg gjør det sånn, uten å ty til lokking med godbiter, som jeg har erfaring med at bare gjør hunden enda mer skeptisk, og "misfornøyd".

Når det gjelder stell og sånn, er jeg veldig langt fra klikkertrening (som jeg prøver å bruke mest mulig ellers). Under stell så MÅ hunden, Tulla har ikke noe valg. Jeg bryr meg ikke om hun liker det eller ikke, bare hun sitter/ligger/står i ro, alt ettersom hva jeg skal gjøre. Etterpå blir det alltid noe morsomt, leke med ball er en slager.

[vipsen]

Innleggene om kloklipp er en ny tråd her

[Peers]

Kan slenge meg litt på det Huldra skriver her. Min springer må også nappes på hodet og på sidene, og spesielt på sidene er det ofte mye som må nappes. Han liker det ikke, men jeg har rett og slett praktisert hele tiden at han skal, og det uten godbit og moro. Til å begynne med var jo dette fryktelig og forferdelig for han <_<, men han har nå lært seg at hvis han er rolig og flink så blir han fortere ferdig selv om det kanskje er litt ubehagelig. Misforstå, jeg er ikke slem mot han og river ut hår i alle retninger, men jeg tar det som er nødvendig uten at det gjør veldig vondt. Når det gjelder Orry så har jeg funnet ut at han egentlig ikke synes det er så vondt, han synes det bare er ubehagelig, og skulle sutre og syte over hvor slem jeg var. Nå har han lært at det ikke er noe valg, og finner seg i det.

Blir litt det samme som hos mennesker hos tannlegen kanskje Det er litt vondt og ubehagelig, men vi finner oss i det uten godis og andre belønninger. Et nødvendig onde!

[Mud]

Kan slenge meg litt på det Huldra skriver her. Min springer må også nappes på hodet og på sidene, og spesielt på sidene er det ofte mye som må nappes. Han liker det ikke, men jeg har rett og slett praktisert hele tiden at han skal, og det uten godbit og moro. Til å begynne med var jo dette fryktelig og forferdelig for han <_<, men han har nå lært seg at hvis han er rolig og flink så blir han fortere ferdig selv om det kanskje er litt ubehagelig. Misforstå, jeg er ikke slem mot han og river ut hår i alle retninger, men jeg tar det som er nødvendig uten at det gjør veldig vondt. Når det gjelder Orry så har jeg funnet ut at han egentlig ikke synes det er så vondt, han synes det bare er ubehagelig, og skulle sutre og syte over hvor slem jeg var. Nå har han lært at det ikke er noe valg, og finner seg i det.

Blir litt det samme som hos mennesker hos tannlegen kanskje Det er litt vondt og ubehagelig, men vi finner oss i det uten godis og andre belønninger. Et nødvendig onde!

Forskjellen ligger i at dere napper litt etterhvert... Lyra må nappes helt ned i løpet av noen få dager og det er ikke bare fjoner som skal vekk. Altså må hun være i ro i flere timer av gangen imens jeg napper på ømme steder. Det blir litt forskjell enn når man napper litt nå og da, det blir som en vanlig kloklipp til sammenligning det. Storegutt tror han skal dø hver gang klør skal klippes, men han slipper ikke unna fordet. Lyra sine ører blir nappet sånn jevnlig (eller skal egentlig..nå har de fått gro litt for fritt) så hun er ikke ukjent med å bli nappet og måtte holde seg helt i ro, men det er forskjell på en ti minutters jobb og en flere timers jobb. Helt ærlig synes jeg hun er dritflink som har latt meg nappe i fire timer i løpet av en dag uten bestikkelser, 8mnd gamle belgervalper er ikke kjent for å ha ro i ræva liksom, men det hele har gått greiere enn forespeilet. Hun har alltid vært ekstremt grei å håndtere, noe jeg tror skyldes at jeg tvang henne til å ligge i ro hos meg som liten påvirkelig valp (til tross for at jeg altså var veldig slem)

Forøvrig fikk jeg alltid bestikkelser av tannlegen når jeg var liten..

Edit: men nå har jeg altså fått svaret..vekk med trimmekniv og frem med fingrene. Det ser ut til å gå strålende Hun er skeptisk på enkelte plasser men det gjør ikke direkte vondt lengre og da er det greit for meg og. Flinkeste krølle..eeh..ribba høne

[Guest Belgerpia]

OK, nå kjenner jeg at jeg ikke kan la være å si noe..

Hva lærte du hos Terje Østli?

At alt skulle få være en fest og at Lyra selv skulle få bestemme hva hun vil og ikke?

Antagelig ikke vil jeg tro, og rådene du fikk der handler vel ikke bare om i treningssituasjoner eller? Det handler om livet generelt.

Jeg har hatt Timo og Dina jeg, og jeg har Tjukken - alle med mer pels enn de fleste belgere. For å holde den i orden kreves det ukentlig gjennombørsting med KAM, tynntanna KAM. Seansen på Timo tok 3-3,5 time NÅR han lærte å ligge i ro. Diners 2-3 timer - på Tjukken må jeg dele opp ene og alene fordi pelsen er så enorm at jeg ikke orker å holde på til jeg er ferdig i ett strekk - vi snakker om 4-5 timer.

Det er 3 punkter hvor alle disse tre har uttrykt smerte/ubehag og det er bak på lårene, akkurat ovenfor halefestet og ned på sidene. Det gjør vondt eller er ubehagelig, men må gjøres, gjøres det ikke så ender de opp som ei tispe vi har hjemme nå som faktisk må til veterinæren for dop og barbering fordi det blir sammenfiltra til den grad at det er vanvittig og helt umulig å gre ut.

Og dette må gjøres en gang pr. uke når de er fullpelset.

Hva er da 2-3 ganger i året?

Jeg har aldri spurt, og kommer aldri til å spørre mine hunder om det passer dem å ligge i ro til jeg er ferdig, de får beskjed om å ligge og ferdig med det. Og ja - det gjelder Tjukken også. Han er ikke veldig mye eldre enn Lyra - og han har fra han var bitteliten blitt lagt ned og gredd uten noen form for kompensasjon. Nå ligger han til jeg sier at han kan gjøre noe annet, joda - han forsøker å bite litt på meg når jeg grer på de vonde stedene - men han ligger i ro og aksepterer det. Og sånn bortsett fra buksene og på siden så koser han seg faktisk. Jeg tar rett nok bare en side først fordi det på han tar minst 2 timer, men jeg spør aldri om det passer han.......

Så Annette - dette er noe Lyra MÅ igjennom, slutt å dill - sett ned foten nå og forlang at hun skal akspetere (dog kan hun få gi uttrykk for at ting er ubehagelig). Bruk fingrene eller ta mindre tuster på de utsatte stedene - men seriøst - ikke dill. (hvilket vel i grunnen er noe du har fått beskjed om andre steder også, ref første setning?)

Og om hun ikke er vant til å bli handtert på den måten i en alder av 7 måneder så er det jaggu på tide faktisk, gjør du det ikke nå så skaffer du deg lett ett problem om ett års tid hvor handtering faktisk kan bli umulig. Nå er hun ung nok til at hun er kontrollerbar.......

Og jo, jeg har napperase jeg også faktisk - og i buksene (helt bak på lårene) bruker jeg efilieringssaks jeg - for det gjør DRITVONDT tydeligvis når jeg napper der. Dessverre for pelsdyra mine kan jeg ikke klippe dem bak der *ler*

[Mud]

Sånn, gjenta meg selv: Lyra ligger i ro hun når hun må. Men hun klynker og rykker til når det gjør vondt. Jeg har ikke særlig lyst til å gjøre henne vondt så lenge av gangen, derfor lurte jeg på om det fantes en måte å gjøre det mindre vondt på. Som jeg sa allerede i første innlegget: det er ikke noe problem å trumfe imellom viljen min..hun har faktisk aldri skikkelig protestert, hun har hatt smertereaksjoner. Jeg synes ikke det er kult å sitte i flere timer å nappe en hund som har skikkelig vondt, selv om hun godtar det eller ikke. Man MÅ ikke gjøre dyret vondt hvis man kan unngå det. Nå ser det ut til at det er helt greit å bli nappet over det hele, men jeg synes pelsen sitter fryktelig godt ved halefestet så jeg lurer på om det kanskje er meningen jeg skal bruke sånn effileringsaks (der var ordet!) der og? Saks bak ved buksene har jeg blitt anbefalt også.. der sitter det dønn fast..

Og btw -oppklaring: de eneste situasjonene Lyra har fått tatt for mye ansvar er ved møtesituasjoner. Jeg har latt henne gå opp til folk og sjekke ut hvem de er i enkelte situasjoner hvor de har kommet rett på "oss" når vi har vært i ro. Dette fordi hun fremsto for meg som usikker i slike situasjoner og hun løste det veldig fint med å hilse på de. Det er jo gjerne den taktikken man har på usikre valper, man lar de hilse på eget initiativ. Men Østlie er ikke enig i den taktikken på Lyra, og jeg velger å høre på han da han har erfaring med hunder med hennes tyngde og tøffhet. Hun er en skarp voktende hund som har egne meninger om ting, til tross for at hun altså har vært en svært enkel valp å oppdra ellers

[Lotta]

Vel, praktiske tips og råd har du fått masser av her. Selvsagt er det lurt å ta lite pels om gangen, og selvsagt er det lurt å GRE ut så mye ull som mulig (mye av det kan du også få bort ved hjelp av pimpstein, forresten). Trimmekniv er for de erfarne, andre kutter gjerne pelsen i stedet for å dra den ut.

Det handler om teknikk og erfaring, og sterke klyper. De virkelig dyktige driver gjerne med "rullerende trimming" av trimmerasene sine og plukker jevnlig død pels - da er også hunden i utstillingskondisjon hele året...

Når det er sagt så lurer jo jeg på hvorfor noen i det hele tatt vil utsette hundene sine for så smertefull behandling (smertene blir dog betydelig mindre om man har vett til å skjønne at pels modnes på ulik tid, og at det er mindre vondt å dra ut døde hår enn levende, for eksempel) - det handler jo utelukkende om eksteriør - og har ingen praktisk betydning for hunden i det hele tatt... (Og joda, jeg vet hva det er snakk om i praksis, etter over 11 år som dvergschnauzer-eier...).

[Mud]

Vel, praktiske tips og råd har du fått masser av her. Selvsagt er det lurt å ta lite pels om gangen, og selvsagt er det lurt å GRE ut så mye ull som mulig (mye av det kan du også få bort ved hjelp av pimpstein, forresten). Trimmekniv er for de erfarne, andre kutter gjerne pelsen i stedet for å dra den ut.

Det handler om teknikk og erfaring, og sterke klyper. De virkelig dyktige driver gjerne med "rullerende trimming" av trimmerasene sine og plukker jevnlig død pels - da er også hunden i utstillingskondisjon hele året...

Når det er sagt så lurer jo jeg på hvorfor noen i det hele tatt vil utsette hundene sine for så smertefull behandling (smertene blir dog betydelig mindre om man har vett til å skjønne at pels modnes på ulik tid, og at det er mindre vondt å dra ut døde hår enn levende, for eksempel) - det handler jo utelukkende om eksteriør - og har ingen praktisk betydning for hunden i det hele tatt... (Og joda, jeg vet hva det er snakk om i praksis, etter over 11 år som dvergschnauzer-eier...).

Jeg skulle ønske jeg kunne drive med rullerende trimming, mange gjør faktisk det, men da blir pelsen så stygg.. de mister helt de fine krøllene og glansen Akkurat nå er hun hinsides stygg, hun ser mest av alt ut som en ribba høne stakkar og slik kommer hun til å se ut en stund Ikke akkurat utstillingskondisjon nei..

Du har noen gode poenger, det er tydelig at pelsen ikke er like moden på alle plasser, selv om den var overmoden på de aller fleste. Det virker som den rett og slett ikke er kommet like langt som du nevner og det er ikke for hennes skyld hun skal nappes der. Nå gjorde det visst ikke vondt når jeg tok litt og litt stort sett, men halefestet tror jeg at jeg lar ligge og heller klipper. Det er ikke særlig godt å få røsket pels ut med rota tydligvis, og jeg har ikke hjerte til å gjøre annet enn å klippe den vekk Oppdretterene var veldig opptatt av at jeg ikke skulle nappe på hale og bryst for der gjorde det vondt, så da lar jeg det gjelde halerot også..

[Line_]

Litt OT: Bruker dere pulver når dere napper?

[Jeampi]

Nå har ikke jeg en napperase men jeg har en rase som må børstes masse for at underullen ikke skal tove seg (spesielt på twiggy, hun har ull tykkere enn en sau) i begynnelsen da jeg fikk henne var hun en MAKK. Snudde og vridde på seg,glefset etter børsten og ville tydelig ikke ligge der. Tror hun syntes at det lugget også, men en dag (etter å ha godsnakket,belønnet,børstet mens hun sov,gitt godbiter osv osv osv) så la jeg henne bestemt på ryggen, (eller i ditt tilfelle,stille henne bestemt opp) og sa "Ligg i ro" med bestemt stemme. Begynte hun å tulle seg så sa jeg "Nei" og la henne på plass igjen. Hun makket seg,krøllet,peip og syntes grusomt synd i seg selv (liten valp med maur i blodet må vite) men hun skjønte at her nyttet det bare ikke.

I dag elsker hun å bli børstet. Ligger i fanget og snorker høyt. Virkelig nyter stelletiden

Det funket kjempegodt for meg å rett og slett bare være svært bestemt, vise hunden at her er det ingen vei utenom. Samtidig å godsnakke når hun ligger stille, så setter de etterhvert pris på "kosestunden"