Gå til innhold
Hundesonen.no

Juniorhandling


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

"Overhørte" en liten samtale på utstilling en gang, og siden den gang har jeg tenkt mye på denne samtalen og dette spørsmålet:

Tenk at en jeg kjenner veldig godt er dommer, og han blir spurt om å dømme JH, kan jeg da stille?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer ann på. Dersom dere begge er av oppfattningen av at det skal dømmes rettferdig (slik det burde være) -JA!

Ergo; du "tåler" at den personen kanskje dømmer deg ned. Og at personen er besvisst på og dømme deg som hvem som helst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke gjort det, det kan nemlig gå begge veier, du kan bli droppet å bli plassert fordi dommeren kjenner deg og han vil ikke at det skal bli til at du vinner fordi dere er venner, eller du kan vinne og det blir til at "du vant fordi dere var venner"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er lov, MEN jeg ville ikke gjort det!

Selvom dommeren er veldig upatisk og dømmer rettferdig, vil det uansett se litt dumt ut. LA oss si at du var den verdige vinneren da, du vil mest sannsynlig få endel "hun vant bare pga. hun kjente dommeren", uansett hvor mye bedre du var enn alle de andre deltagerne. Slik er folk faktisk, dessverre. Som det står over her også kan også "vennen/dommeren" droppe å sette deg opp fordi H*n er redd for hva andre tror...

Så jeg ville ikke gjort det og anbefaler ingen til å gjøre det heller. Det er ikke gøy å være en verdig vinner, når mange mener du vant BARE pga. du kjente dommeren!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er lov, såfremt Dommeren ikke har noe eierforhold til hunden:

(punkt 7) "...Dommer kan ikke dømme hund vedkommende har eid, vært medeier i, solgt, eller hatt i sin besittelse de siste 6 mnd."

Men det er klart at en bør bruke litt skjønn. Personlig synes jeg at det blir litt feil, både ovenfor deg og dommeren å stille om en kjenner hverandre meget godt.

Min svigerfar er eksteriørdommer, og jeg ville aldri finne på å stille for han, selvom det i teorien ikke er noe som hindrer meg i å gjøre det.

Hunden min ble forøvrig stillt for han en gang, men med en annen handler. Han kjente ikke igjen bikkja, men vovven kjente igjen han :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...