Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg er så sint så jeg dirrer......


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Å herregud :shocked: Stakkars stakkars stakkars hest! At ikke folk klarer å passe på hundene sine, det er da for pokkern ikke så vanskelig å unngå at de stikker av vel!? Og å holde de i bånd er jo en smal sak. God nok mosjon klarer man å gi dem uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe av det verste jeg har sett... Stakkars hest :ahappy: Håper de finner hundene som har gjort dette, selv om sjansen kanskje ikke er så stor. Kunne tenkt meg å se eierne få en straff for det her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Blir helt målløs jeg! :ahappy:

Fy f*aen, jeg kjenner det koker i meg!

Jeg håper så aboslutt at politiet finner ut hvilke hunder det var, og hvem eierne er!

Edit: Dagbladet sier hundER, tvedestrandsposten sier hund..

Annen link

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig... så har dette knapt noe med båndtvang å gjøre, og mer med hva slags hunder som bør tillates å ferdes rundt her på berget med bånd også...

Hunder som gjør såpass med skader på en hest, og TØR å gå på et så stort dyr, det er ganske sterkt og kanskje over grensen i mine øyne, tror jeg. Å tørre å gå på en hest med så mye kraft at de får utrettet såpass... vitner ikke om særlig "gode" hunder på NOEN måte.

De begynner å bli såpass farlige, at det å ha dem i bånd nærmest blir en risikosport - for hva hvis noe sånt noe kommer seg løs ved et uhell?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HÆ! Det er det verste. Stakkars hest! Men jeg er enig i at det ikke har noe med båndtvang å gjøre, hadde de hundene vært løse utenom båndtvangstiden kunne akkurat det samme skjedd. De bikkjene skulle vært i bånd hele tiden, de.

Forresten likte jeg ikke denne her:

"- Men man avliver ikke en gammel og kjær venn, forklarer Bechen overfor avisa."

Ånei. :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HÆ! Det er det verste. Stakkars hest! Men jeg er enig i at det ikke har noe med båndtvang å gjøre, hadde de hundene vært løse utenom båndtvangstiden kunne akkurat det samme skjedd. De bikkjene skulle vært i bånd hele tiden, de.

Forresten likte jeg ikke denne her:

"- Men man avliver ikke en gammel og kjær venn, forklarer Bechen overfor avisa."

Ånei. :unsure:

Enig, om det er det beste for dyret å avlives, så synes jeg man skal det. Enten det er en gammel og kjær venn eller ikke.

Hesten kommer til å ha smerter i lang tid framover, i tillegg er det stor sjanse for at den kan ha fått traumer, som rett og slett har ødelagt den psykisk. Tragisk som det er, synes jeg hesten skulle blitt avlivet.

At ikke folk kan ha kontroll over dyra sine!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at hesten burde vært avlivet, utifra videoen som lå på Agderposten sine hjemmesider, så det helt klart ut som at hesten hadde det VONDT. Den hesten har lidd nok som det er både fysisk og psykisk, og det beste for den hadde kanskje vært å slippe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

at den er gammel er enda en grunn for at den kanskje burde sluppet?

Stakkars stakkars hest, og dumme dumme hund som iallefall burde få slippe livet på jorden...

Men en ting skal bikkja ha, den hadde revet av en solid hudbit og det formidabelt rent, rett og "pent"...

fysj, håper hesten heler fort og bikkja med eier blir funnet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Off så fælt...

Men må innrømme at jeg også reagerer på at hesten ikke ble avlivet. På filmen ser man så tydelig at hesten har vondt... Og som hun sa selv så er den blitt veldig nervøs og vil helst være inne! Det er selvfølgelig veldig trist, men den skulle fått slippe... Hun snakker jo om at hesten kan bli en fin ridehest. Det så ikke sånn ut i mine øyne akkurat. Stakkar har ikke dyret lidd nok??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva slags hunder er det her? det er jo helt villt. Jeg ble jaget av to staffordshire en gang jeg red. Hesten fikk jo helt panikk og skyndet seg opp i stallen. Heldighvis var det ikke så langt, så jeg klarte fint å holde meg på... Lurer faktisk litt på hva som hadde skjedd hvis jeg hadde fallt av. I forhold til hundene altså, ikke selve fallet.

Hundene var selvfølgelig løse, selvom det både var båndtvangstid og det alltid er båndtvang i nærheten av gårder. De begynte å spurte med én gang de så oss, selvom eieren fåfengt prøvde å rope dem inn igjen.

At han tørr å gå med dem løse er utenfor min fatteevne... Han fikk seg hvertfall en skikkelig kjennepreken i det han kom opp til stallen for å hente hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel grensen for endel hestesportsfolk for slakt av hest nokså mye lavere enn for kjæledyreiende hundemennesker, så jeg oppfatter det vel heller dithen.

Har hørt om hester som har gått til slakt fordi man har MISTENKT for eksempel bekkenbrudd, man gadd ikke vente til hevelse var gått ned men sendte den (dårlige) hesten rett opp på slaktebilen.

Så jeg oppfatter eieren dithen, at bare fordi den ikke nødvendigvis vil egne seg til supertraver som tjener penger lenger, så får den leve fordi den kan få et godt liv som ridehest... og det er en nokså annen betydning enn det å være mot avlivning for enhver pris.

Det finner man vel forøvrig kanskje mer av i hundeverdenen? For ville noen her inne tvert ha avlivet en hund fordi den hadde fått et stygt bittsår, som likevel ville grodd på relativt kort tid og blitt helt restituert? Jepp, en hund som har det vondt ser også lidende ut - det er nok å lese noen andre tråder her inne, hvor INGEN akkurat begynner å oppfordre til avlivning...

Ting kan tyde på at denne hesten også har fått seg en psykisk smell, varig eller forbigående vet jo ingen. Men HVOR mange her inne er det ikke som snakker om hunder som sliter "etter dårlige opplevelser", og ber om hjelp til atferdstrening?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hest med så store smerter takler det dårligere pga den store, tunge kroppen. Og siden hun sier at dette er "en gammel venn" så begynner jo tydligvis hesten å bli gammel. Man kan jo sette et spørsmålstegn da, er det ikke bedre for hesten å slippe?

Dyrlegen anbefalte jo også det. Og når den i tillegg er blitt så nervøs at den ikke liker å være ute... Høres jo ut som et forferdelig trist liv for en hest da. Og tviler på at det er noe som går over i løpet av natta.

Hele greia er forferdelig tragisk, og det var nok et sjokk for eieren. Men hvis hun tenker seg litt om så kanskje hun klarer å venne seg til tanken at hesten kanskje har det best hvis den får slippe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går ikke ann å sammenligne hest og hund.

Hest er et byttedyr som alltid må være på vakt, og et skadet individ vil fort bli jaget ut av flokken. En hest som må stå alene, skadet over lenger tid har det mye, mye værre enn en hund som må ligge litt stille hjemme.

En annen grunn til at hunder takler bedre å være "sykemeldt" er at de ikke er ville dyr. Selvfølgelig har de instinkter de også, men de er mye mer tilpasset menneskeflokken sin. Hester derimot vil ikke ha samme støtte.

Dessuten innbiller jeg meg at innlærte skrekkmomenter hos hest er mye vanskeligere å trene bort enn hos hunder. sikkert fordi hesters instinkt allerede ber dem om å være på vakt. Vet ikke hvor mye sannhet det ligger i det, men hester blir fortere "ødelagt" mens hunder bare kalles "vanskelige" eller "skeptiske".

Hunder er nemlig mertilpasninsdyktige.. Hunder kan klare seg helt fint uten et eller til og med to ben, lan bakpart.. det er selvfølgelig en diskusjonssak om hvor mye en hund skal få leve på tross av, men de fleste er enige om at en hund klarer seg fint uten et ben, mens en hest er det utenkelig. Prøver ikke å si at hesten må ambutere et ben, men bare at hunder tåler mye mer fysiske, psykiske skader fordi de er tammere, mer tilpasningsdyktige og rovdyr

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinæren uttalte i Tvedestrandsposten, som var den avisen som først bragte saken:

"Det er alltid en avveiing av hvilken verdi og nytteeffekt en hest vil ha etter et så alvorlig skadeomfang".

Høres ut som en bruktbil, hva? Uttalte den dyrlegen seg noe utover det - om det var et greit sår å sy, selv om det var stort, om smerte, helingstid eller lignende? Nei... KUN verdi og nytteeffekt.

Da synes jeg hesteeieren, som kjenner sin egen hest, har gjort et langt mer sympatisk standpunkt - og uansett: Og det er jo hennes hest, som familien kjenner? De har jo pleiet den frem til å bli en god travhest før, brukt akupunktur, gitt den solid hvile, så kanskje man skal la være å dømme helt uten noe som helst grunnlag annet enn på et "skrekkelig" bilde?

Skulle man bruke deres argumenter, som mener hun bare skulle slaktet i vei, så burde man jo knapt gidde å gjøre NOE for å helbrede hester - siden de ikke "tåler" det.

Pussig gitt, at slaktekandidaten vår som var skadd og knapt kunne stå, faktisk restituerte seg helt glitrende - på relativt kort tid - uten å være et skjelvende vrak - og hadde et godt liv etter det, selv om det ble kort av helt andre årsaker.

Og "flokkdyr" og "dårlig tilpasningsevne"? Ja jøss, hvor mange hester i endel miljøer får faktisk oppleve å gå i flokk? Det er sjelden kost mange steder, fordi man ikke TØR å slippe flere sammen av frykt for skader. Og vi tvinger jo så mye på hestene, at de jo MÅ være tilpasningsdyktige... de også.

Men som sagt: En travhesteier som ikke slakter ved første anledning... hyggelig lesning. Og jeg noterer meg at ingen på hest.no hylte opp om at hesten burde bli slaktet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...