Basse 08.03.1991-28.7.05

[Basse]

http://img332.imageshack.us/my.php?image=knurr9ik.jpg

Basse 08.03.1991-28.7.05

Jeg har visst det, men hvordan forberede seg? Hvordan vite hvordan man skal reagere?

Morfaren min har hatt hund tilsammen i 30 år, først var det Billy; en flott golden han som skle på isen og måtte avlives 14 år gammel.. Hunden Basse hentet han når Basse var 3 år.. En familie skulle få tvillinger, de hadde barn og en hund til, de var på jakt etteren hundeeirer til snille og gode Basse, og dette ble en perfekt match for morfaren min. Så skjedde det som må skje, hunden ble gammel, den hunden som jeg har kjent siden 4-5 års alderen døde 28.7.05.

Den dagen kom jeg fra Skien for å besøke mormoren og morfaren min, jeg skulle reise til trondheim dagen etter og vi skulle stoppe innom der for å besøke dem.. Jeg har lenge visst at det var denne sommeren som de skulle avlive Basse, men alikevel.. Jeg kom inn døren til mormor og morfar den 28, som normalt fikk jeg og mamma klem av dem begge og jeg kikket inn i stua for å se etter Basse, normalt sett hadde han kommet ut i gangen for å hilse på oss, men det kunne jo være han lå på gulvet og døste.. Da sa morfar "Nå har jeg ikke noen hund lenger". Akkurat det sa han, ordrett... Jeg visste ikke hva jeg skulle si eller gjøre, jeg ville gråte, men ville det på en annen måte ikke.. Det var en ubeskrivelig følelse... Jeg ristet kjente jeg, når vi gikk inn i stuen måtte jeg alikevel kikke på gulvet , bare for å se liksom.. Men Basse var ikke der.. Morfaren min spurte og det ble til at vi pratet om løst og fas. Basse hadde kolapset i skogen dagen i forveien, men han hadde fått krefter til å gå etterhvert, den dagen vi kom hadde visst Basse kolapset igjen, og siden morfar ikke ville Basse noe vondt hadde han tatt ham med seg til vetten samme dag... Når Billy døde ringte mormor/morfar hjem til oss og fortalte det, da gråt meg og broren min ett badekar tilsammen, men nå, da jeg fikk vite det så ble jeg bare utrolig trist, når jeg skriver dette får jeg faktisk tårer i øynene... Reaksjonen jeg hadde ventet på, ble ikke som sist.. Jeg hadde ventet meg en telefon, og det å gråte ett badekar til, men slik ble det ikke, tårene kom først når jeg la meg den kvelden.. Jeg gråt stille, og ikke veldig lenge, men alikevel så var det godt å få det litt ut av "systemet", jeg tenkte egentlig mest på at vi hadde kjent hverandre så lenge, Basse og jeg, og også noen minner dukket opp, jeg fant også ut at det nok var bedre for ham å dø, slik at han ikke skulle lide, for det var ikke noen sitt ønske.. Jeg har mange flotte minner, og selv om det blir rart å komme til mormor og morfar og Basse ikke kommer mot meg, så vil jeg alltids minnes ham som den flotte og snille hunden han var.

[LouDan]

:) Buhu!!! Han hørtes ut som en nydelig hund!

[Mirai]

Han var nydelig og gyllen

[Taz]

Så trist..

[LiLi]

Huff, så trist *tørke tårer*

[Guest Vicky]

Mein herrz brennt....