Gå til innhold
Hundesonen.no

Pippin er skeptisk til Symra


Symra&Pippin

Recommended Posts

Det var jo ikke så uventet at det ville ta litt tid før Pippin synes det er helt greit med ny hund i huset. Helt i starten så det veldig greit ut, han sniffet på henne og holdt seg ellers litt på avstand. Nå virker det som han synes at hun kan dra hjem igjen snart, slik som da vi passet en hund for en stund siden.

Hun stormer rett mot han når hun har sjansen, danser og småbjeffer og vil leke. Dette synes Pippin er høyst upassende oppførsel! Et par ganger har han knurret temmelig kraftig når hun ikke har forstått at han vil være i fred. Må raskt legge til at han har retrettmuligheter, han kan løpe opp trappa og legge seg der hvis han vil være ifred, men han gir ikke opp stua sånn uten videre! På soverommet har han flyttet ut av senga og ned på gulvet, men han har ligget mye på gulvet før også, så jeg vet ikke om det er så tragisk som det kan høres.

Vi bruker mye tid på Pippin, han får lengere turer og mer lek og kos enn vanlig, men ingen kan se så utrolig deppa og foruretta ut som en wheaten med skjegg!

Er det noen som har tips om hvordan de kan bli perlevenner sånn i en fei? :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke man får de til å bli "venner i en fei" jeg, men jeg tror nok at forholdet kommer til å forandre seg etterhvert som de blir bedre kjent?

Tror Annette har noe av de samme erfaringene med Loke og Lyra, eller? Men mitt inntrykk er at hannhunder ofte syns at så små valper er ekle/skumle/ubetydelige (stryk det som ikke passer). Det går over etterhvert som valpen blir eldre og mer "veloppdratt" eller vant til å omgås med den voksne hunden?

Jeg syns jo at han har rett til å "si noe" når hun kommer i full fart eller er upassende med han, så lenge han er saklig og ikke voldelig - det er ikke meningen at hun skal få gjøre som hun vil med han, ikke sant? Så at han forteller henne at sånt gjør man ikke, er greit syns jeg - så lenge det ikke blir usaklig og voldelig, som sagt..

Ikke noe å være urolig for enda, det går seg nok til :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gipsy trodde først at Blondie bare var på besøk og brydde seg ikke litt om henne.

Men etter hvert syns hun også at det var på tide at hun trog hjem. Men det gikk over veldig raskt.

Nå leker de sammen av og til etter 1 år sammen. Det har skjedd så seint fordi Gipsy har gjikt og div annet derfor er hun litt redd for å leke. Vi gjorde ikke noe spessielt, de ble vell bare vant med hverandre av seg selv. Blondie skjønte raskt at Gipsy ikke ville leke med henne så vi lekte med henne selv.

Av og til ble de sjalu på hverandre vis den ene fikk kos så kom den andre bort, men da fortsatte vi bare å kose med den som vi koste med først slik at de skjønte at det ikke nyttet å gjøre slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også som noen over skriver at han bør forbinde valpen med no positivt.

Og det som blir skrevet om at hannhunder synes valper er ekle osv. har ikke jeg erfart, jeg sier ikke at det er feil men det var nytt for meg, for mine var faktisk perlevenner i en fei :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også som noen over skriver at han bør forbinde valpen med no positivt.

Og det som blir skrevet om at hannhunder er ekle osv. har ikke jeg erfart, jeg sier ikke at det er feil men det var nytt for meg, for mine var faktisk perlevenner i en fei :innocent:

Sa ikke at HAN var ekkel, jeg mente at han syns valpen er ekkel :ahappy:

Frk. Dinersen var forøvrig ikke overbegeistra for en av samboerenes 6 mnd gamle shibavalp når hun flyttet med meg opp til Trøndelag, den var "frekk" syns Dina, som hoppet når hun hilste og løp rett mot - sånt er ikke korrekt, må vite, og vi trengte ikke å bo sammen med den :closedeyes: Men etter litt tilvenning så ble disse frøknene perlevenner de, og det er de fortsatt selv om de ser hverandre 1-2 ganger i halvåret nå :D

Å få en valp i hus er en stor omveltning, ikke bare for oss folkene, liksom. Syns man forventer mye jeg, om man tror at de skal være perlevenner med en gang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde du sett mine to sammen nå og for flere måneder siden så hadde du ikke blitt bekymret.. *ler*

Loke syntes lenge at Lyra var den ekleste skapningen i verden og hele dagen hans gikk med på å få seg lengst mulig unna henne. Han var sjelden sint mot henne uten grunn, men hun fikk ikke lov å komme i nærheten av han i sofaen og senga. Spesiellt ikke når han sov, da kunne han knurre skikkelig.. Lyra var en ikke-ting i Loke sitt liv inntil hun var over 4mnd. På tur var han bare kjapt innom meg før han løp igjen fordi den "ekle valpen" hang rundt beina mine. Det virket som om han syntes hun var skummel... I tilegg begynte han å ta opp igjen gamle rampestreker en periode. Stjal alt han kom over, nektet å komme på innkalling etc.. Han var i det hele tatt ikke en særlig lykkelig hund. Men underlig nok var han rask til å forsvare henne hvis han trodde andre hunder var ekle med henne. Det var vel det eneste tegnet på at han egentlig syntes hun var ok.

Brått endret det hele seg og nå er Lyra utrolig stas. De to er mer knyttet til hverandre enn noen andre "søskenpar" jeg har sett, de ligger konstant sammen og småtygger på hverandre når de er her inne og de leker utrolig flott med hverandre ute. Jeg må hele tiden passe på å skille de slik at de ikke blir for avhengig av hverandre. Når Lyra har vært med meg på jobb etc så hilser Loke raskt på meg før han overfaller Lyra og "jager" henne rundt..Lyra på sin side har alltid vært svært fascinert av Loke, spesiellt fordi han har vært så avvisende.

Jeg tror enkelte bortskjemte hannhunder bare trenger litt tid jeg, sånn til å skjønne hva i alle dager den ekle valpen skal gjøre her og at de ikke lengre er husets midtpunkt. Når det demrer at den ekle greia er i ferd med å bli en hund man kan leke med så endrer det seg sikkert hos dere og;) Egentlig er det vel like greit å slippe å være nervøs for at den store skal skade den lille under lek etc når valpen er helt liten.. nå synes jeg nesten mine er litt for gode venner til tider. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også som noen over skriver at han bør forbinde valpen med no positivt.

Og det som blir skrevet om at hannhunder synes valper er ekle osv. har ikke jeg erfart, jeg sier ikke at det er feil men det var nytt for meg, for mine var faktisk perlevenner i en fei :ahappy:

Jeg vil tro det kommer litt an på hunden? Zarten syns f.eks. at den før nevnte shibavalpen var superkul fra dag en. Men jeg tror allikevel ikke at det er helt uvanlig at den voksne hunden er litt tilbakeholden når man introduserer små valper for de :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det kommer til å gå seg helt fint til over tid, og at du skal se det positive i at han faktisk er flink som advarer valpen først når den maser på ham.

Små valper som er litt aktive, ER for "spesialt interesserte hunder"... mange andre synes det kan bli fra kjedelig til plagsomt med små loppedyr som biter dem her og der, ikke kan husreglene, forstyrrer hverdagen etc.

Hannhunder som er litt "seg selv nok", enten det er i alder eller legning, kan være nokså uinteressert i valper. Minsten her synes det er greit, men han overser dem konsekvent, de vi treffer. Bare noen unge hannvalper er han interessert i å leke inn fremtidig dominans over, ellers så er de luft for ham - men de er velkomne til å dilte etter. Og så gjør valpene det da, i ærefrykt for den lille sære, og så lærer de etterhvert hans regler, og da begynner han å inkludere dem mer - litt over tid, og dét er stas for en liten en, det.

Hunder er flokkdyr, men noen trenger mer tid til å bli kjent, og andre er ikke så interessert i "babydilling", men med litt tid så synes de hundene jeg har vært, som har vært greie, velfungerende hunder, at det har vært kjekt å være flere - enten det er våre egne eller den "utvidede vennekretsen".

Og over tid... så ser jeg knapt at noen av hundene vi har hatt, IKKE har blitt gode venner og fortrolige, og at det aldri er noen vemmelig rivalisering - selv om de kappes om å få oppmerksomhet. Da er det prinsippet "her er plass til flere" som gjelder, enten det er mat, kos, eller lek. Og jeg har vel også tatt med valpen på tur; funnet oss en plass i skogen som det ikke er så langt til, og sittet der noen timer, kanskje gjort søksøvelser med de voksne eller så, mens valpen kan tusle rundt i det små.

Det går nok fint, selv om ikke alt blir helt som man forestiller seg med en gang. Men ikke tenk på alt som "sjalusi"... det kan like gjerne handle om at han ikke er så veldig interessert i "dumme små valper", rett og slett. Bare vent til hun blir større, så kan han nok bli VELDIG glad i henne :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes faktisk at situasjonen har blitt litt mer avslappet allerede. Akkurat som med Loke har det virket som at Pippin synes Symra er skummel, iallfall veldig uberegnelig og uforståelig. Nå har han visst forstått at den lille nusselige ullballen ikke er noe livsfarlig rovdyr... Han er litt mer interessert i å snuse på henne igjen. Oppdretteren skrev i en mail at jeg skulle ikke være redd for å la Pippin si fra skikkelig hvis hun er for innpåsliten. Jeg har kanskje vært litt for bekymret for at han skulle skremme henne, er litt hønemor også da... Hun har fått bittelitt mer respekt etter et par skikkelige snerr. Og Pippin har kanskje forstått at han ikke blir fortrengt.

Idag skal vi på agility, og det er det bare Pipsemann som skal. Enkelte andre småkryp skal være hjemme hos far, for tenk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Nå blir Symra fire måneder om noen dager og forholdet mellom henne og Pippin er helt forandret. De har tydelig glede av hverandre nå, leker sammen i lange perioder og slikker hverandres ører (det har jeg bare sett et par ganger ennå da). Det er så herlig å se på! Jeg tror hun forsto at hvis man skulle få venner her i livet så kan man ikke bite seg fast i ører eller plage dem som vil være i fred. Pippin fant liksom ut at hun var da ikke så gæern likevel, faktisk var det litt gøy å få henne til å springe etter når han hadde tøyfrosken i munnen. Når jeg tar på han kobbelet for å gå tur, snur han seg og ser på henne, "skal ikke du også være med ut, din ullball?"

Det er så utrolig herlig å ha to hunder! Hittil har det vært litt pes i perioder, men nå føler jeg at jeg snart er der jeg drømte om da jeg bestemte meg for å ha to. Men så har jeg de to fineste biskevofsene i verden også da :)

---

Hvorfor ble denne tråden så rar?? Er det bare hos meg den ser spesiell ut?

*Dobbelpost, mod Nina*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så godt å høre at ting går bedre :) Heldigvis er det sånn at ting alltid løser seg til slutt! Gleder meg til å følge med på dere videre!

Er spennende for meg å lese slike tråder også, siden jeg om noen måneder forhåpentligvis får hund nr 2 selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ble denne tråden så rar?? Er det bare hos meg den ser spesiell ut?

Det eneste "rare" er vel dagens dobbeltpost :rolleyes: . Det kommer nok en moderator og ordner opp, skal du se.

Det er så koselig å lese om deres (og de andres) erfaringer med ny valp i huset. Det er helt uaktuellt å skaffe hund nummer to, sålenge prinsessa lever, så jeg får nøye meg med å lese om andres. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pito syns at twiggy var skikkelig ekkel når hun kom i hus. Pito var skikkelig deppa og sturte hele dagen, når vi ropte på henne for at hun skulle få komme og kose i fanget så laffet hun saaakte bortover og så på en med det tristeste blikket...Var rett og slett skikkelig bekymra for henne...Men nå elsker hun twiggy, det er alltid hun som inviterer til lek og hvis jeg ikke stopper så blir leken så heftig at ting omtrent faller av bordene (ja de er små, så det sier litt...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...