Pippin er skeptisk til Symra

[Symra&Pippin]

Det var jo ikke så uventet at det ville ta litt tid før Pippin synes det er helt greit med ny hund i huset. Helt i starten så det veldig greit ut, han sniffet på henne og holdt seg ellers litt på avstand. Nå virker det som han synes at hun kan dra hjem igjen snart, slik som da vi passet en hund for en stund siden.

Hun stormer rett mot han når hun har sjansen, danser og småbjeffer og vil leke. Dette synes Pippin er høyst upassende oppførsel! Et par ganger har han knurret temmelig kraftig når hun ikke har forstått at han vil være i fred. Må raskt legge til at han har retrettmuligheter, han kan løpe opp trappa og legge seg der hvis han vil være ifred, men han gir ikke opp stua sånn uten videre! På soverommet har han flyttet ut av senga og ned på gulvet, men han har ligget mye på gulvet før også, så jeg vet ikke om det er så tragisk som det kan høres.

Vi bruker mye tid på Pippin, han får lengere turer og mer lek og kos enn vanlig, men ingen kan se så utrolig deppa og foruretta ut som en wheaten med skjegg!

Er det noen som har tips om hvordan de kan bli perlevenner sånn i en fei?

[Turnip]

Hmm... nå har ikke jeg mye erfaring med dette, men hvis han forbinner nye valpen med noe godt? At Pippin for godbiter hver gang Symra er i nærheten? Og masse ros selvfølgelig... Lykke til hvertfall!

[Guest 2ne]

Jeg tror ikke man får de til å bli "venner i en fei" jeg, men jeg tror nok at forholdet kommer til å forandre seg etterhvert som de blir bedre kjent?

Tror Annette har noe av de samme erfaringene med Loke og Lyra, eller? Men mitt inntrykk er at hannhunder ofte syns at så små valper er ekle/skumle/ubetydelige (stryk det som ikke passer). Det går over etterhvert som valpen blir eldre og mer "veloppdratt" eller vant til å omgås med den voksne hunden?

Jeg syns jo at han har rett til å "si noe" når hun kommer i full fart eller er upassende med han, så lenge han er saklig og ikke voldelig - det er ikke meningen at hun skal få gjøre som hun vil med han, ikke sant? Så at han forteller henne at sånt gjør man ikke, er greit syns jeg - så lenge det ikke blir usaklig og voldelig, som sagt..

Ikke noe å være urolig for enda, det går seg nok til

[MegaMarie]

Gipsy trodde først at Blondie bare var på besøk og brydde seg ikke litt om henne.

Men etter hvert syns hun også at det var på tide at hun trog hjem. Men det gikk over veldig raskt.

Nå leker de sammen av og til etter 1 år sammen. Det har skjedd så seint fordi Gipsy har gjikt og div annet derfor er hun litt redd for å leke. Vi gjorde ikke noe spessielt, de ble vell bare vant med hverandre av seg selv. Blondie skjønte raskt at Gipsy ikke ville leke med henne så vi lekte med henne selv.

Av og til ble de sjalu på hverandre vis den ene fikk kos så kom den andre bort, men da fortsatte vi bare å kose med den som vi koste med først slik at de skjønte at det ikke nyttet å gjøre slikt.

[WheatenMali]

Jeg tror også som noen over skriver at han bør forbinde valpen med no positivt.

Og det som blir skrevet om at hannhunder synes valper er ekle osv. har ikke jeg erfart, jeg sier ikke at det er feil men det var nytt for meg, for mine var faktisk perlevenner i en fei

[Guest 2ne]

Jeg tror også som noen over skriver at han bør forbinde valpen med no positivt.

Og det som blir skrevet om at hannhunder er ekle osv. har ikke jeg erfart, jeg sier ikke at det er feil men det var nytt for meg, for mine var faktisk perlevenner i en fei

Sa ikke at HAN var ekkel, jeg mente at han syns valpen er ekkel

Frk. Dinersen var forøvrig ikke overbegeistra for en av samboerenes 6 mnd gamle shibavalp når hun flyttet med meg opp til Trøndelag, den var "frekk" syns Dina, som hoppet når hun hilste og løp rett mot - sånt er ikke korrekt, må vite, og vi trengte ikke å bo sammen med den :closedeyes: Men etter litt tilvenning så ble disse frøknene perlevenner de, og det er de fortsatt selv om de ser hverandre 1-2 ganger i halvåret nå

Å få en valp i hus er en stor omveltning, ikke bare for oss folkene, liksom. Syns man forventer mye jeg, om man tror at de skal være perlevenner med en gang..

[WheatenMali]

unnskyld, bare jeg som glemte noen ord, har rettet på det nå

[Mud]

Hadde du sett mine to sammen nå og for flere måneder siden så hadde du ikke blitt bekymret.. *ler*

Loke syntes lenge at Lyra var den ekleste skapningen i verden og hele dagen hans gikk med på å få seg lengst mulig unna henne. Han var sjelden sint mot henne uten grunn, men hun fikk ikke lov å komme i nærheten av han i sofaen og senga. Spesiellt ikke når han sov, da kunne han knurre skikkelig.. Lyra var en ikke-ting i Loke sitt liv inntil hun var over 4mnd. På tur var han bare kjapt innom meg før han løp igjen fordi den "ekle valpen" hang rundt beina mine. Det virket som om han syntes hun var skummel... I tilegg begynte han å ta opp igjen gamle rampestreker en periode. Stjal alt han kom over, nektet å komme på innkalling etc.. Han var i det hele tatt ikke en særlig lykkelig hund. Men underlig nok var han rask til å forsvare henne hvis han trodde andre hunder var ekle med henne. Det var vel det eneste tegnet på at han egentlig syntes hun var ok.

Brått endret det hele seg og nå er Lyra utrolig stas. De to er mer knyttet til hverandre enn noen andre "søskenpar" jeg har sett, de ligger konstant sammen og småtygger på hverandre når de er her inne og de leker utrolig flott med hverandre ute. Jeg må hele tiden passe på å skille de slik at de ikke blir for avhengig av hverandre. Når Lyra har vært med meg på jobb etc så hilser Loke raskt på meg før han overfaller Lyra og "jager" henne rundt..Lyra på sin side har alltid vært svært fascinert av Loke, spesiellt fordi han har vært så avvisende.

Jeg tror enkelte bortskjemte hannhunder bare trenger litt tid jeg, sånn til å skjønne hva i alle dager den ekle valpen skal gjøre her og at de ikke lengre er husets midtpunkt. Når det demrer at den ekle greia er i ferd med å bli en hund man kan leke med så endrer det seg sikkert hos dere og;) Egentlig er det vel like greit å slippe å være nervøs for at den store skal skade den lille under lek etc når valpen er helt liten.. nå synes jeg nesten mine er litt for gode venner til tider. <_<

[Guest 2ne]

Jeg tror også som noen over skriver at han bør forbinde valpen med no positivt.

Og det som blir skrevet om at hannhunder synes valper er ekle osv. har ikke jeg erfart, jeg sier ikke at det er feil men det var nytt for meg, for mine var faktisk perlevenner i en fei

Jeg vil tro det kommer litt an på hunden? Zarten syns f.eks. at den før nevnte shibavalpen var superkul fra dag en. Men jeg tror allikevel ikke at det er helt uvanlig at den voksne hunden er litt tilbakeholden når man introduserer små valper for de

[akela]

Jeg tror det kommer til å gå seg helt fint til over tid, og at du skal se det positive i at han faktisk er flink som advarer valpen først når den maser på ham.

Små valper som er litt aktive, ER for "spesialt interesserte hunder"... mange andre synes det kan bli fra kjedelig til plagsomt med små loppedyr som biter dem her og der, ikke kan husreglene, forstyrrer hverdagen etc.

Hannhunder som er litt "seg selv nok", enten det er i alder eller legning, kan være nokså uinteressert i valper. Minsten her synes det er greit, men han overser dem konsekvent, de vi treffer. Bare noen unge hannvalper er han interessert i å leke inn fremtidig dominans over, ellers så er de luft for ham - men de er velkomne til å dilte etter. Og så gjør valpene det da, i ærefrykt for den lille sære, og så lærer de etterhvert hans regler, og da begynner han å inkludere dem mer - litt over tid, og dét er stas for en liten en, det.

Hunder er flokkdyr, men noen trenger mer tid til å bli kjent, og andre er ikke så interessert i "babydilling", men med litt tid så synes de hundene jeg har vært, som har vært greie, velfungerende hunder, at det har vært kjekt å være flere - enten det er våre egne eller den "utvidede vennekretsen".

Og over tid... så ser jeg knapt at noen av hundene vi har hatt, IKKE har blitt gode venner og fortrolige, og at det aldri er noen vemmelig rivalisering - selv om de kappes om å få oppmerksomhet. Da er det prinsippet "her er plass til flere" som gjelder, enten det er mat, kos, eller lek. Og jeg har vel også tatt med valpen på tur; funnet oss en plass i skogen som det ikke er så langt til, og sittet der noen timer, kanskje gjort søksøvelser med de voksne eller så, mens valpen kan tusle rundt i det små.

Det går nok fint, selv om ikke alt blir helt som man forestiller seg med en gang. Men ikke tenk på alt som "sjalusi"... det kan like gjerne handle om at han ikke er så veldig interessert i "dumme små valper", rett og slett. Bare vent til hun blir større, så kan han nok bli VELDIG glad i henne

[Symra&Pippin]

Jeg synes faktisk at situasjonen har blitt litt mer avslappet allerede. Akkurat som med Loke har det virket som at Pippin synes Symra er skummel, iallfall veldig uberegnelig og uforståelig. Nå har han visst forstått at den lille nusselige ullballen ikke er noe livsfarlig rovdyr... Han er litt mer interessert i å snuse på henne igjen. Oppdretteren skrev i en mail at jeg skulle ikke være redd for å la Pippin si fra skikkelig hvis hun er for innpåsliten. Jeg har kanskje vært litt for bekymret for at han skulle skremme henne, er litt hønemor også da... Hun har fått bittelitt mer respekt etter et par skikkelige snerr. Og Pippin har kanskje forstått at han ikke blir fortrengt.

Idag skal vi på agility, og det er det bare Pipsemann som skal. Enkelte andre småkryp skal være hjemme hos far, for tenk!

[Symra&Pippin]

Nå blir Symra fire måneder om noen dager og forholdet mellom henne og Pippin er helt forandret. De har tydelig glede av hverandre nå, leker sammen i lange perioder og slikker hverandres ører (det har jeg bare sett et par ganger ennå da). Det er så herlig å se på! Jeg tror hun forsto at hvis man skulle få venner her i livet så kan man ikke bite seg fast i ører eller plage dem som vil være i fred. Pippin fant liksom ut at hun var da ikke så gæern likevel, faktisk var det litt gøy å få henne til å springe etter når han hadde tøyfrosken i munnen. Når jeg tar på han kobbelet for å gå tur, snur han seg og ser på henne, "skal ikke du også være med ut, din ullball?"

Det er så utrolig herlig å ha to hunder! Hittil har det vært litt pes i perioder, men nå føler jeg at jeg snart er der jeg drømte om da jeg bestemte meg for å ha to. Men så har jeg de to fineste biskevofsene i verden også da

---

Hvorfor ble denne tråden så rar?? Er det bare hos meg den ser spesiell ut?

*Dobbelpost, mod Nina*

[Peers]

Så godt å høre at ting går bedre Heldigvis er det sånn at ting alltid løser seg til slutt! Gleder meg til å følge med på dere videre!

Er spennende for meg å lese slike tråder også, siden jeg om noen måneder forhåpentligvis får hund nr 2 selv.

[ida]

Hvorfor ble denne tråden så rar?? Er det bare hos meg den ser spesiell ut?

Det eneste "rare" er vel dagens dobbeltpost . Det kommer nok en moderator og ordner opp, skal du se.

Det er så koselig å lese om deres (og de andres) erfaringer med ny valp i huset. Det er helt uaktuellt å skaffe hund nummer to, sålenge prinsessa lever, så jeg får nøye meg med å lese om andres.

[Guest Christine]

Kjempeflott!

Begynner å gå bedre hos oss også, og gud hvor godt det er!

[Jeampi]

Pito syns at twiggy var skikkelig ekkel når hun kom i hus. Pito var skikkelig deppa og sturte hele dagen, når vi ropte på henne for at hun skulle få komme og kose i fanget så laffet hun saaakte bortover og så på en med det tristeste blikket...Var rett og slett skikkelig bekymra for henne...Men nå elsker hun twiggy, det er alltid hun som inviterer til lek og hvis jeg ikke stopper så blir leken så heftig at ting omtrent faller av bordene (ja de er små, så det sier litt...)