Gå til innhold
Hundesonen.no

På fredag skal lillegutt under kniven


Recommended Posts

  • Svar 166
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Hentet Mike kl 18:00, og det var gjensynsglede så det holdt, han hylte når han så meg og krabbet oppå meg og var helt i hundre, så det var godt.

Han er helt besatt av det såret sitt, han piper hele tiden og prøver å vaske såret sitt, han bare sitter og hvis han må gå, så løper han alt han kan. han klarer ikke å gå normalt, prøvd å gå ut med han så han kunne få gå på do, men han bare sitter der.. så lurer på hvordan det skal gå..

Men godt å ha han hjemme igjen hvertfall :)

Skrevet

Hei Silje!

Så flott at Mike endelig er hjemme igjen, skjønner godt at du er glad. Dette har vært litt av en påkjenning for dere begge to! Han kommer seg sikkert fint, snart er han i farta igjen, skal du se.

Masse hilsner til dere - kos dere mye, for nå kommer sommeren!

Hilsen fra Miansha.

Skrevet

Så godt å lese at det har endt bra! Nervepirrende har det vært, så vi har krysset fingre og alt annet som krysses kan!

Ang smerter; pass på at han får nok smertestillende. Spesielt siden han tydeligvis har vondt (ikke går normalt). Det som er farlig nå, er om han går og har vondt, og lærer seg å gå på en spesiell måte for å avlaste smertene, og at det mønsteret ikke klarer å brytes etterhvert som smertene gir seg. Ofte setter sånne smerter seg i ryggen, så pass på at han ikke går og har unødig vondt! :) Fortsatt god bedring!

Skrevet

Huldra:Takk for råd :) Skal passe på det.

Vi hadde ordnet til han på kjøkkenet i går, og tenkte han skulle få sove der på natten, men det var det visste ikke snakk om, han bare hylte, så jeg tok han oppi sengen, og da sovnet han fort, han sov til halv 9 i dag tidlig. Vi har gått en liten tur uten skjerm og body, han prøvde ikke å slikke på såret da, var visst mer artig å snuse rundt. Han tisset og bomelibom. Stor matlyst, og drikker masse vann.

Var å hentet medisinene hans i dag tidlig på apoteket, og Mike hadde hylt og skriki etter meg når jeg hadde dratt, han er tydligvis livredd for at jeg skal dra fra han igjen, så vet ikke helt hvordan jeg gjør det med jobben på mandag, for i går kveld så hadde skjermen skumpet endel borti såret, og det begynte å blø bittelitt og væsket litt, syns det er litt skummelt å være borte fra han i 7 timer, da han klarte dette på 2 minutter da jeg var på do.

Skrevet

Kanskje det hadde vært bedre for han med en slik krage: http://www.bitenot.com/ ?

Theo gikk med en sånn for støtte etter at han hadde slått nakken sin en gang, men de er jo egentlig ment å være en erstatning for skjerm. Den fungerer slik at han ikke får bøyd nakken nok til at han når frem til såret sitt.

Skrevet
Den så veldig smart ut, og mye mer behagelig enn den svære skjermen vi bruker nå. Men hvor for man tak i en sånn hen??

Jeg kjøpte vår på Fredrikstad Dyrehospital. Vet ikke hvor det går an å få tak i dem andre steder. Du kan jo spørre de på veterinærhøyskolen om de vet noe. Evt. kan du ringe/maile Fredrikstad Dyrehospital ( http://www.f-d.no/ ) og høre om de vet om andre som selger dem.

Skrevet

Lykken med å ha Mike hjamme varte ikke lenge...Natt til søndag merket jeg at han pustet så utrolig fort, det gjorde han også når han slappet av, slimhinnene hans var lyse lyse rosa..Var inne på vet.høyskolen med han kl 14:30, tok blodprøve og røntgen, han har for lite blod, mangel på røde blodlegmer, han har fått en infeksjon i kroppen og har luft i lungene... Jeg dro derfra kl 17:30 uten Mike...

Han måtte legges inn igjen :P

Håper virkelig alt går bra med han.. syns så synd på han for han var så glad for å være hjemme når vi hentet han på fredag, han boret hodet sitt inn i meg hele tiden og lagde koselyder. Når vi kom hjem så var han livredd for at jeg skulle forlate han igjen, han skrek etter meg bare jeg var på do, jeg måtte sitte plan og bare være sammen han, koselig det også selvfølgelig, men han har fått angst for at jeg skal dra fra han igjen, og han hadde rett... jeg måtte dra fra han når han var hos vet. høyskolen igjen...

Var så vondt å dra fra han.. han hylte etter meg, jeg grein.. hørte han skrek lenge etter at jeg hadde gått.

Men han måtte jo legges inn... han skal ligge på overvåkingen nå i natt, så skal jeg ringe i morgen tidlig for å høre hvordan det går med han. Nå syns jeg ufalksen vår kan snu snart.. Det er så vondt her uten Mike, jeg takler det virkelig ikke...

Skrevet

Fy søren jeg synes synd på deg og ikke minst Mike.

Så mye uflaks og pes for en "liten" kastrering.

Og stakkars Mike som må gjennom alt dette, og selvsagt du.

Å vite/høre at hunden har vondt er ikke godt i det hele tatt.

Nå håper jeg virkelig at dette snus snart, og at han kan bli helt

frisk. Og håper også virkelig at du klarer

å få han til å ikke få panikk når du skal ut på jobb/ærend eller

hva det måtte være..

*sender gode tanker*

Skrevet

Så forferdelig! :P Nå som jeg trodde dette endelig gikk bra... Synes utrolig synd på dere, og håper virkelig han kommer seg over denne kneiken også. Det er ikke måte på hvor mye uflaks dere har hatt, og det er så utrolig ufortjent og urettferdig. Jeg ønsker dere god bedring, og lykke til til Mike. Han MÅ greie dette!

Skrevet

Uff, dette vil jo ingen ende ta... Stakkars lille Mike, og selvfølgelig deg også. Ene sjokkartede opplevelsen etter den andre for dere begge dette. Men dere er tydeligvis i veldig gode hender, hos noen som både bryr seg og følger opp, så du skal se at dette går fint, og at dere kommer til å få deres beste sommer sammen.

Krysser fortsatt alt som krysses kan, og tenker på dere i den vanskelige tiden. :P

Skrevet

Jeg tenkte tanken i går etter du fortalte i den andre tråden (bleke slimhinner) at du muligens ville få et nytt sykehusopphold for Mike. Så jeg er ikke så overrasket. Men han er i de beste hender og får behandling så da er det bare medisiner og masse TLC som er avgjørende for utfallet. Det er de første dagene nå som er "kritiske" for å se hvilken vei pendelen svinger. Hold humøret oppe!

Og nå må de ikke slippe ham hjem før de er helt sikre på at han er over den verste kneika!

Stå på - vi er mange som tenker på dere.

klem

Skrevet

Pratet netopp med klinikken nå, Mike hadde klart seg bra i natt, vært opplagt på morgenturen, og trivdes med å få komme seg ut litt. Han skal på en kontroll kl 11-12 i dag, så fikk beskjed om å ringe rundt kl 15:00 for å høre hvordan det går med han og hva som vil skje videre... Sitter med en klump i halsen nå, savner han så mye, hater at han må gjennomgå dette her, syns han har hatt nok vondt nå, håper bare så inderlig at han blir frisk igjen snart, for dette er virkelig ikke holdbart for noen av oss... :P

Skrevet

Herregud hva dere må gjennomgå.. og stakkars lille Mike som må tro han er i *******, han skjønner jo ikke..

Silje har du mulighet til å ta litt ferie når han kommer hjem? For det høres ut som han har fått et aldri så "lite" traume av det og du blir nok nødt til å trene han på at verden er ikke ond og grusom selv om du ikke er tilstede..

Nei Fy F... for en runde dere har fått her - har faktisk ikke ord! Men masse masse tanker, håp etc herfra!

Skrevet

Værste er at han ikke skjønner hvorfor han må ut og inn av den klinikken og at de gjør mye vonde ting...

Traumer har han fått ja, han hyler etter meg hvis jeg bare er i et annet rom...

Sliter med å ta ut ferie da jeg har 5 ukers ferie om 3 uker, men jeg vil ta han med med på jobben fremover, sitter alene på et kontor og han har vært her mye, så han føler seg trygg her... Syns så synd på lille cockeren min... gjør vondt i hjertet dette her

Skrevet

Nei, nå må det snart være nok for dere! Men når han har klart seg hittil, så må han vel klare bare litt til. Håper de får han frisk og fin igjen, og at det ikke blir noe mer tull når han kommer hjem. Stakkars dere, det er helt tragisk det dere har måttet gå igjennom nå. Føler virkelig med dere! Igjen; fortsatt god bedring til Mike!

Skrevet

Det vil liksom ingen ende ta for dere! Trist å høre at han måtte tilbake igjen... :P

Masse god bedring videre til Mike og håper virkelig at alt ordner seg for dere snart!

Skrevet
Sliter med å ta ut ferie da jeg har 5 ukers ferie om 3 uker, men jeg vil ta han med med på jobben fremover, sitter alene på et kontor og han har vært her mye, så han føler seg trygg her... Syns så synd på lille cockeren min... gjør vondt i hjertet dette her

Kjempefint at du kan ta han med på jobben en tid da! Og dette må være helt forferdelig for deg - når du forteller om hvordan det er å forlate han - ja - da knyter det seg i magen her også - grusomt!

Synes jo verden er ganske så urettferdig - her har jeg en selvkastrerende hannhund, som etter den innledende dramatikken å få han til dyrlege i hui og hast, alt gikk helt greit med - og så du og Mike som følger boka på noe som pleier å være rett frem og som får sånn en gedigen runde - veldig urettferdig!

Men på snakk om skjerm og bodyer etc, blir en liten ikke-alvorlig digresjon her men - da flat-tomsingen vår var blitt sydd og "ryddet" etter sin kastrasjon så skulle han ha på skjerm. Det gikk ikke - han ble aldeles hysterisk og fra seg, så han fikk T-skjorte den første dagen - og det funket ikke noe særlig. Så tok jeg han med til vår vanlig dyrlege dagen etter for kontroll og sjekk (han kastrerte seg en søndag så han var bare blitt lappet sammen, var nødvendig å ta en mer grundig sjekk på mandagen). Dyrlegen så på T-skjorta og sa det var da bedre med en body og gikk for å hente en. Jeg fikk litt hakeslepp - hadde aldri hørt om bodyer for hunder før - i min verden var en body en liten nett og sexy blondesak! Jeg tittet på flat-tomsingen og lurte på hvordan han ville ta seg ut i hvite blonder og silke - var litt tungt å forestille seg liksom - fant vel ut han ville se ut som noens seksuelle mareritt.. Nå viste bodyen seg jo å være mer en hannibal-lecter drakt enn noe annet da! Måtte jo flire av dumme assosiasjoner.. (For tomsingen var imidlertid body absolutt tingen - han hadde ingenting imot den. Det var dog ett problem med den - den var ikke sikker i forhold til vår lokale amatørkirurg - alias lille basenji. Hun ivret svært etter å hjelpe han med stingene og hadde ingen problemer med å få lirket sin lille snute innenfor drakten.. sukk..livat var det ja!)

Skrevet

Mitt inntrykk av gode dyreklinikker er at de er flinke til å kose med hundene, til å prate og dille litt også, for å vinne hundenes tillit. Hunder har vel også litt andre måter å oppfatte ting på - det er vel like mye atskillelsen fra "tryggheten hjemme" som er fælt for ham, at han må tåle mer enn han egentlig "klarer" ut fra sitt litt utrygge gemytt, som at han har det fysisk vondt. Å leve i øyeblikket er både en velsignelse (de gruer seg ikke til i morgen) og en forbannelse (de vet ikke at de SKAL hjem igjen i det hele tatt) for hunder.

Men han har jo hatt litt av et blodtap, så det er jo ikke så rart i at han trengte litt mer intravenøst og oppfølging. Tenk om dette hadde vært mennesker... da hadde de jo vært innlagt i dager kanskje uker... så de er utrolig hardføre.

Det ordner seg nok, og nei, klart det ikke er holdbart for noen av dere - men sånn er det, det er ikke "normalen" å være syk, men det går seg til. Det er nok sikkert verre for deg, i og med at det er en planlagt og ikke "livsnødvendig" operasjon, som nesten holdt på å gå galt - men trøst deg med at hunden din ikke aner det minste om det, du behøver ikke noen skyldfølelse. For i de aller, aller fleste tilfeller går jo dette bra - så det var maks uflaks, og ingen risiko - annet enn det enhver operasjon er - du bevisst utsatte ham for.

Og når de først blir bedre, så blir hunder utrolig fort bra - og viser sterk livsvilje, at det er vanskelig i ettertid å skjønne hvor dårlige de var - da de var dårlige!

Skrevet

Ringte vet. høyskolen nå, alt ser bra ut for Mike, han har fortsatt infeksjon i kroppen, men de har gitt han antibiotika sprøyte som tok litt mer enn bare tabletter. Pusten hans er noe roligere heldigvis, slihinnene er fortsatt bleke, men hun sa det ville ta tid for han å "bygge opp alt blodet sopm har gått tapt" Han virket i fin form ute, de ville ha han der til i morgen, får sikkerhetens skyld, så vi slapp å evt dra tilbake i dag/morgen hvis han ikke var bedre, han skal til ny sjekk mandag om en uke etter det igjen, for å måle blodverdier og fjerne sting. Bra han er på bedringens vei. Men trodde jeg skulle få han hjem i dag, så blir vondt å være borte fra han en dag til...Savner han sånn..

Skrevet

Det er nå bra at han er såpass oppegående og at det går fint med ham! Du får glede deg masse til imorgen da! Krysser forsatt alt jeg har for deg! :P

Skrevet

Å herregud.. Leste hele tråden nå, noe så grusomt! Fatter ikke at dere har vært gjennom alt dette på grunn av en så "enkel" operasjon.. Syns utrolig synd på Mike, og deg og. ;) Håper virkelig det går bedre med ham nå, det fortjener dere begge to etter alt dette. Skal krysse fingrene for dere. :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...