Gå til innhold
Hundesonen.no

På fredag skal lillegutt under kniven


Recommended Posts

  • Svar 166
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Hentet Mike kl 18:00, og det var gjensynsglede så det holdt, han hylte når han så meg og krabbet oppå meg og var helt i hundre, så det var godt.

Han er helt besatt av det såret sitt, han piper hele tiden og prøver å vaske såret sitt, han bare sitter og hvis han må gå, så løper han alt han kan. han klarer ikke å gå normalt, prøvd å gå ut med han så han kunne få gå på do, men han bare sitter der.. så lurer på hvordan det skal gå..

Men godt å ha han hjemme igjen hvertfall :)

Skrevet

Hei Silje!

Så flott at Mike endelig er hjemme igjen, skjønner godt at du er glad. Dette har vært litt av en påkjenning for dere begge to! Han kommer seg sikkert fint, snart er han i farta igjen, skal du se.

Masse hilsner til dere - kos dere mye, for nå kommer sommeren!

Hilsen fra Miansha.

Skrevet

Så godt å lese at det har endt bra! Nervepirrende har det vært, så vi har krysset fingre og alt annet som krysses kan!

Ang smerter; pass på at han får nok smertestillende. Spesielt siden han tydeligvis har vondt (ikke går normalt). Det som er farlig nå, er om han går og har vondt, og lærer seg å gå på en spesiell måte for å avlaste smertene, og at det mønsteret ikke klarer å brytes etterhvert som smertene gir seg. Ofte setter sånne smerter seg i ryggen, så pass på at han ikke går og har unødig vondt! :) Fortsatt god bedring!

Skrevet

Huldra:Takk for råd :) Skal passe på det.

Vi hadde ordnet til han på kjøkkenet i går, og tenkte han skulle få sove der på natten, men det var det visste ikke snakk om, han bare hylte, så jeg tok han oppi sengen, og da sovnet han fort, han sov til halv 9 i dag tidlig. Vi har gått en liten tur uten skjerm og body, han prøvde ikke å slikke på såret da, var visst mer artig å snuse rundt. Han tisset og bomelibom. Stor matlyst, og drikker masse vann.

Var å hentet medisinene hans i dag tidlig på apoteket, og Mike hadde hylt og skriki etter meg når jeg hadde dratt, han er tydligvis livredd for at jeg skal dra fra han igjen, så vet ikke helt hvordan jeg gjør det med jobben på mandag, for i går kveld så hadde skjermen skumpet endel borti såret, og det begynte å blø bittelitt og væsket litt, syns det er litt skummelt å være borte fra han i 7 timer, da han klarte dette på 2 minutter da jeg var på do.

Skrevet

Kanskje det hadde vært bedre for han med en slik krage: http://www.bitenot.com/ ?

Theo gikk med en sånn for støtte etter at han hadde slått nakken sin en gang, men de er jo egentlig ment å være en erstatning for skjerm. Den fungerer slik at han ikke får bøyd nakken nok til at han når frem til såret sitt.

Skrevet
Den så veldig smart ut, og mye mer behagelig enn den svære skjermen vi bruker nå. Men hvor for man tak i en sånn hen??

Jeg kjøpte vår på Fredrikstad Dyrehospital. Vet ikke hvor det går an å få tak i dem andre steder. Du kan jo spørre de på veterinærhøyskolen om de vet noe. Evt. kan du ringe/maile Fredrikstad Dyrehospital ( http://www.f-d.no/ ) og høre om de vet om andre som selger dem.

Skrevet

Lykken med å ha Mike hjamme varte ikke lenge...Natt til søndag merket jeg at han pustet så utrolig fort, det gjorde han også når han slappet av, slimhinnene hans var lyse lyse rosa..Var inne på vet.høyskolen med han kl 14:30, tok blodprøve og røntgen, han har for lite blod, mangel på røde blodlegmer, han har fått en infeksjon i kroppen og har luft i lungene... Jeg dro derfra kl 17:30 uten Mike...

Han måtte legges inn igjen :P

Håper virkelig alt går bra med han.. syns så synd på han for han var så glad for å være hjemme når vi hentet han på fredag, han boret hodet sitt inn i meg hele tiden og lagde koselyder. Når vi kom hjem så var han livredd for at jeg skulle forlate han igjen, han skrek etter meg bare jeg var på do, jeg måtte sitte plan og bare være sammen han, koselig det også selvfølgelig, men han har fått angst for at jeg skal dra fra han igjen, og han hadde rett... jeg måtte dra fra han når han var hos vet. høyskolen igjen...

Var så vondt å dra fra han.. han hylte etter meg, jeg grein.. hørte han skrek lenge etter at jeg hadde gått.

Men han måtte jo legges inn... han skal ligge på overvåkingen nå i natt, så skal jeg ringe i morgen tidlig for å høre hvordan det går med han. Nå syns jeg ufalksen vår kan snu snart.. Det er så vondt her uten Mike, jeg takler det virkelig ikke...

Skrevet

Fy søren jeg synes synd på deg og ikke minst Mike.

Så mye uflaks og pes for en "liten" kastrering.

Og stakkars Mike som må gjennom alt dette, og selvsagt du.

Å vite/høre at hunden har vondt er ikke godt i det hele tatt.

Nå håper jeg virkelig at dette snus snart, og at han kan bli helt

frisk. Og håper også virkelig at du klarer

å få han til å ikke få panikk når du skal ut på jobb/ærend eller

hva det måtte være..

*sender gode tanker*

Skrevet

Så forferdelig! :P Nå som jeg trodde dette endelig gikk bra... Synes utrolig synd på dere, og håper virkelig han kommer seg over denne kneiken også. Det er ikke måte på hvor mye uflaks dere har hatt, og det er så utrolig ufortjent og urettferdig. Jeg ønsker dere god bedring, og lykke til til Mike. Han MÅ greie dette!

Skrevet

Uff, dette vil jo ingen ende ta... Stakkars lille Mike, og selvfølgelig deg også. Ene sjokkartede opplevelsen etter den andre for dere begge dette. Men dere er tydeligvis i veldig gode hender, hos noen som både bryr seg og følger opp, så du skal se at dette går fint, og at dere kommer til å få deres beste sommer sammen.

Krysser fortsatt alt som krysses kan, og tenker på dere i den vanskelige tiden. :P

Skrevet

Jeg tenkte tanken i går etter du fortalte i den andre tråden (bleke slimhinner) at du muligens ville få et nytt sykehusopphold for Mike. Så jeg er ikke så overrasket. Men han er i de beste hender og får behandling så da er det bare medisiner og masse TLC som er avgjørende for utfallet. Det er de første dagene nå som er "kritiske" for å se hvilken vei pendelen svinger. Hold humøret oppe!

Og nå må de ikke slippe ham hjem før de er helt sikre på at han er over den verste kneika!

Stå på - vi er mange som tenker på dere.

klem

Skrevet

Pratet netopp med klinikken nå, Mike hadde klart seg bra i natt, vært opplagt på morgenturen, og trivdes med å få komme seg ut litt. Han skal på en kontroll kl 11-12 i dag, så fikk beskjed om å ringe rundt kl 15:00 for å høre hvordan det går med han og hva som vil skje videre... Sitter med en klump i halsen nå, savner han så mye, hater at han må gjennomgå dette her, syns han har hatt nok vondt nå, håper bare så inderlig at han blir frisk igjen snart, for dette er virkelig ikke holdbart for noen av oss... :P

Skrevet

Herregud hva dere må gjennomgå.. og stakkars lille Mike som må tro han er i *******, han skjønner jo ikke..

Silje har du mulighet til å ta litt ferie når han kommer hjem? For det høres ut som han har fått et aldri så "lite" traume av det og du blir nok nødt til å trene han på at verden er ikke ond og grusom selv om du ikke er tilstede..

Nei Fy F... for en runde dere har fått her - har faktisk ikke ord! Men masse masse tanker, håp etc herfra!

Skrevet

Værste er at han ikke skjønner hvorfor han må ut og inn av den klinikken og at de gjør mye vonde ting...

Traumer har han fått ja, han hyler etter meg hvis jeg bare er i et annet rom...

Sliter med å ta ut ferie da jeg har 5 ukers ferie om 3 uker, men jeg vil ta han med med på jobben fremover, sitter alene på et kontor og han har vært her mye, så han føler seg trygg her... Syns så synd på lille cockeren min... gjør vondt i hjertet dette her

Skrevet

Nei, nå må det snart være nok for dere! Men når han har klart seg hittil, så må han vel klare bare litt til. Håper de får han frisk og fin igjen, og at det ikke blir noe mer tull når han kommer hjem. Stakkars dere, det er helt tragisk det dere har måttet gå igjennom nå. Føler virkelig med dere! Igjen; fortsatt god bedring til Mike!

Skrevet

Det vil liksom ingen ende ta for dere! Trist å høre at han måtte tilbake igjen... :P

Masse god bedring videre til Mike og håper virkelig at alt ordner seg for dere snart!

Skrevet
Sliter med å ta ut ferie da jeg har 5 ukers ferie om 3 uker, men jeg vil ta han med med på jobben fremover, sitter alene på et kontor og han har vært her mye, så han føler seg trygg her... Syns så synd på lille cockeren min... gjør vondt i hjertet dette her

Kjempefint at du kan ta han med på jobben en tid da! Og dette må være helt forferdelig for deg - når du forteller om hvordan det er å forlate han - ja - da knyter det seg i magen her også - grusomt!

Synes jo verden er ganske så urettferdig - her har jeg en selvkastrerende hannhund, som etter den innledende dramatikken å få han til dyrlege i hui og hast, alt gikk helt greit med - og så du og Mike som følger boka på noe som pleier å være rett frem og som får sånn en gedigen runde - veldig urettferdig!

Men på snakk om skjerm og bodyer etc, blir en liten ikke-alvorlig digresjon her men - da flat-tomsingen vår var blitt sydd og "ryddet" etter sin kastrasjon så skulle han ha på skjerm. Det gikk ikke - han ble aldeles hysterisk og fra seg, så han fikk T-skjorte den første dagen - og det funket ikke noe særlig. Så tok jeg han med til vår vanlig dyrlege dagen etter for kontroll og sjekk (han kastrerte seg en søndag så han var bare blitt lappet sammen, var nødvendig å ta en mer grundig sjekk på mandagen). Dyrlegen så på T-skjorta og sa det var da bedre med en body og gikk for å hente en. Jeg fikk litt hakeslepp - hadde aldri hørt om bodyer for hunder før - i min verden var en body en liten nett og sexy blondesak! Jeg tittet på flat-tomsingen og lurte på hvordan han ville ta seg ut i hvite blonder og silke - var litt tungt å forestille seg liksom - fant vel ut han ville se ut som noens seksuelle mareritt.. Nå viste bodyen seg jo å være mer en hannibal-lecter drakt enn noe annet da! Måtte jo flire av dumme assosiasjoner.. (For tomsingen var imidlertid body absolutt tingen - han hadde ingenting imot den. Det var dog ett problem med den - den var ikke sikker i forhold til vår lokale amatørkirurg - alias lille basenji. Hun ivret svært etter å hjelpe han med stingene og hadde ingen problemer med å få lirket sin lille snute innenfor drakten.. sukk..livat var det ja!)

Skrevet

Mitt inntrykk av gode dyreklinikker er at de er flinke til å kose med hundene, til å prate og dille litt også, for å vinne hundenes tillit. Hunder har vel også litt andre måter å oppfatte ting på - det er vel like mye atskillelsen fra "tryggheten hjemme" som er fælt for ham, at han må tåle mer enn han egentlig "klarer" ut fra sitt litt utrygge gemytt, som at han har det fysisk vondt. Å leve i øyeblikket er både en velsignelse (de gruer seg ikke til i morgen) og en forbannelse (de vet ikke at de SKAL hjem igjen i det hele tatt) for hunder.

Men han har jo hatt litt av et blodtap, så det er jo ikke så rart i at han trengte litt mer intravenøst og oppfølging. Tenk om dette hadde vært mennesker... da hadde de jo vært innlagt i dager kanskje uker... så de er utrolig hardføre.

Det ordner seg nok, og nei, klart det ikke er holdbart for noen av dere - men sånn er det, det er ikke "normalen" å være syk, men det går seg til. Det er nok sikkert verre for deg, i og med at det er en planlagt og ikke "livsnødvendig" operasjon, som nesten holdt på å gå galt - men trøst deg med at hunden din ikke aner det minste om det, du behøver ikke noen skyldfølelse. For i de aller, aller fleste tilfeller går jo dette bra - så det var maks uflaks, og ingen risiko - annet enn det enhver operasjon er - du bevisst utsatte ham for.

Og når de først blir bedre, så blir hunder utrolig fort bra - og viser sterk livsvilje, at det er vanskelig i ettertid å skjønne hvor dårlige de var - da de var dårlige!

Skrevet

Ringte vet. høyskolen nå, alt ser bra ut for Mike, han har fortsatt infeksjon i kroppen, men de har gitt han antibiotika sprøyte som tok litt mer enn bare tabletter. Pusten hans er noe roligere heldigvis, slihinnene er fortsatt bleke, men hun sa det ville ta tid for han å "bygge opp alt blodet sopm har gått tapt" Han virket i fin form ute, de ville ha han der til i morgen, får sikkerhetens skyld, så vi slapp å evt dra tilbake i dag/morgen hvis han ikke var bedre, han skal til ny sjekk mandag om en uke etter det igjen, for å måle blodverdier og fjerne sting. Bra han er på bedringens vei. Men trodde jeg skulle få han hjem i dag, så blir vondt å være borte fra han en dag til...Savner han sånn..

Skrevet

Det er nå bra at han er såpass oppegående og at det går fint med ham! Du får glede deg masse til imorgen da! Krysser forsatt alt jeg har for deg! :P

Skrevet

Å herregud.. Leste hele tråden nå, noe så grusomt! Fatter ikke at dere har vært gjennom alt dette på grunn av en så "enkel" operasjon.. Syns utrolig synd på Mike, og deg og. ;) Håper virkelig det går bedre med ham nå, det fortjener dere begge to etter alt dette. Skal krysse fingrene for dere. :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...