Gå til innhold
Hundesonen.no

På fredag skal lillegutt under kniven


Recommended Posts

  • Svar 166
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Hentet Mike kl 18:00, og det var gjensynsglede så det holdt, han hylte når han så meg og krabbet oppå meg og var helt i hundre, så det var godt.

Han er helt besatt av det såret sitt, han piper hele tiden og prøver å vaske såret sitt, han bare sitter og hvis han må gå, så løper han alt han kan. han klarer ikke å gå normalt, prøvd å gå ut med han så han kunne få gå på do, men han bare sitter der.. så lurer på hvordan det skal gå..

Men godt å ha han hjemme igjen hvertfall :)

Skrevet

Hei Silje!

Så flott at Mike endelig er hjemme igjen, skjønner godt at du er glad. Dette har vært litt av en påkjenning for dere begge to! Han kommer seg sikkert fint, snart er han i farta igjen, skal du se.

Masse hilsner til dere - kos dere mye, for nå kommer sommeren!

Hilsen fra Miansha.

Skrevet

Så godt å lese at det har endt bra! Nervepirrende har det vært, så vi har krysset fingre og alt annet som krysses kan!

Ang smerter; pass på at han får nok smertestillende. Spesielt siden han tydeligvis har vondt (ikke går normalt). Det som er farlig nå, er om han går og har vondt, og lærer seg å gå på en spesiell måte for å avlaste smertene, og at det mønsteret ikke klarer å brytes etterhvert som smertene gir seg. Ofte setter sånne smerter seg i ryggen, så pass på at han ikke går og har unødig vondt! :) Fortsatt god bedring!

Skrevet

Huldra:Takk for råd :) Skal passe på det.

Vi hadde ordnet til han på kjøkkenet i går, og tenkte han skulle få sove der på natten, men det var det visste ikke snakk om, han bare hylte, så jeg tok han oppi sengen, og da sovnet han fort, han sov til halv 9 i dag tidlig. Vi har gått en liten tur uten skjerm og body, han prøvde ikke å slikke på såret da, var visst mer artig å snuse rundt. Han tisset og bomelibom. Stor matlyst, og drikker masse vann.

Var å hentet medisinene hans i dag tidlig på apoteket, og Mike hadde hylt og skriki etter meg når jeg hadde dratt, han er tydligvis livredd for at jeg skal dra fra han igjen, så vet ikke helt hvordan jeg gjør det med jobben på mandag, for i går kveld så hadde skjermen skumpet endel borti såret, og det begynte å blø bittelitt og væsket litt, syns det er litt skummelt å være borte fra han i 7 timer, da han klarte dette på 2 minutter da jeg var på do.

Skrevet

Kanskje det hadde vært bedre for han med en slik krage: http://www.bitenot.com/ ?

Theo gikk med en sånn for støtte etter at han hadde slått nakken sin en gang, men de er jo egentlig ment å være en erstatning for skjerm. Den fungerer slik at han ikke får bøyd nakken nok til at han når frem til såret sitt.

Skrevet
Den så veldig smart ut, og mye mer behagelig enn den svære skjermen vi bruker nå. Men hvor for man tak i en sånn hen??

Jeg kjøpte vår på Fredrikstad Dyrehospital. Vet ikke hvor det går an å få tak i dem andre steder. Du kan jo spørre de på veterinærhøyskolen om de vet noe. Evt. kan du ringe/maile Fredrikstad Dyrehospital ( http://www.f-d.no/ ) og høre om de vet om andre som selger dem.

Skrevet

Lykken med å ha Mike hjamme varte ikke lenge...Natt til søndag merket jeg at han pustet så utrolig fort, det gjorde han også når han slappet av, slimhinnene hans var lyse lyse rosa..Var inne på vet.høyskolen med han kl 14:30, tok blodprøve og røntgen, han har for lite blod, mangel på røde blodlegmer, han har fått en infeksjon i kroppen og har luft i lungene... Jeg dro derfra kl 17:30 uten Mike...

Han måtte legges inn igjen :P

Håper virkelig alt går bra med han.. syns så synd på han for han var så glad for å være hjemme når vi hentet han på fredag, han boret hodet sitt inn i meg hele tiden og lagde koselyder. Når vi kom hjem så var han livredd for at jeg skulle forlate han igjen, han skrek etter meg bare jeg var på do, jeg måtte sitte plan og bare være sammen han, koselig det også selvfølgelig, men han har fått angst for at jeg skal dra fra han igjen, og han hadde rett... jeg måtte dra fra han når han var hos vet. høyskolen igjen...

Var så vondt å dra fra han.. han hylte etter meg, jeg grein.. hørte han skrek lenge etter at jeg hadde gått.

Men han måtte jo legges inn... han skal ligge på overvåkingen nå i natt, så skal jeg ringe i morgen tidlig for å høre hvordan det går med han. Nå syns jeg ufalksen vår kan snu snart.. Det er så vondt her uten Mike, jeg takler det virkelig ikke...

Skrevet

Fy søren jeg synes synd på deg og ikke minst Mike.

Så mye uflaks og pes for en "liten" kastrering.

Og stakkars Mike som må gjennom alt dette, og selvsagt du.

Å vite/høre at hunden har vondt er ikke godt i det hele tatt.

Nå håper jeg virkelig at dette snus snart, og at han kan bli helt

frisk. Og håper også virkelig at du klarer

å få han til å ikke få panikk når du skal ut på jobb/ærend eller

hva det måtte være..

*sender gode tanker*

Skrevet

Så forferdelig! :P Nå som jeg trodde dette endelig gikk bra... Synes utrolig synd på dere, og håper virkelig han kommer seg over denne kneiken også. Det er ikke måte på hvor mye uflaks dere har hatt, og det er så utrolig ufortjent og urettferdig. Jeg ønsker dere god bedring, og lykke til til Mike. Han MÅ greie dette!

Skrevet

Uff, dette vil jo ingen ende ta... Stakkars lille Mike, og selvfølgelig deg også. Ene sjokkartede opplevelsen etter den andre for dere begge dette. Men dere er tydeligvis i veldig gode hender, hos noen som både bryr seg og følger opp, så du skal se at dette går fint, og at dere kommer til å få deres beste sommer sammen.

Krysser fortsatt alt som krysses kan, og tenker på dere i den vanskelige tiden. :P

Skrevet

Jeg tenkte tanken i går etter du fortalte i den andre tråden (bleke slimhinner) at du muligens ville få et nytt sykehusopphold for Mike. Så jeg er ikke så overrasket. Men han er i de beste hender og får behandling så da er det bare medisiner og masse TLC som er avgjørende for utfallet. Det er de første dagene nå som er "kritiske" for å se hvilken vei pendelen svinger. Hold humøret oppe!

Og nå må de ikke slippe ham hjem før de er helt sikre på at han er over den verste kneika!

Stå på - vi er mange som tenker på dere.

klem

Skrevet

Pratet netopp med klinikken nå, Mike hadde klart seg bra i natt, vært opplagt på morgenturen, og trivdes med å få komme seg ut litt. Han skal på en kontroll kl 11-12 i dag, så fikk beskjed om å ringe rundt kl 15:00 for å høre hvordan det går med han og hva som vil skje videre... Sitter med en klump i halsen nå, savner han så mye, hater at han må gjennomgå dette her, syns han har hatt nok vondt nå, håper bare så inderlig at han blir frisk igjen snart, for dette er virkelig ikke holdbart for noen av oss... :P

Skrevet

Herregud hva dere må gjennomgå.. og stakkars lille Mike som må tro han er i *******, han skjønner jo ikke..

Silje har du mulighet til å ta litt ferie når han kommer hjem? For det høres ut som han har fått et aldri så "lite" traume av det og du blir nok nødt til å trene han på at verden er ikke ond og grusom selv om du ikke er tilstede..

Nei Fy F... for en runde dere har fått her - har faktisk ikke ord! Men masse masse tanker, håp etc herfra!

Skrevet

Værste er at han ikke skjønner hvorfor han må ut og inn av den klinikken og at de gjør mye vonde ting...

Traumer har han fått ja, han hyler etter meg hvis jeg bare er i et annet rom...

Sliter med å ta ut ferie da jeg har 5 ukers ferie om 3 uker, men jeg vil ta han med med på jobben fremover, sitter alene på et kontor og han har vært her mye, så han føler seg trygg her... Syns så synd på lille cockeren min... gjør vondt i hjertet dette her

Skrevet

Nei, nå må det snart være nok for dere! Men når han har klart seg hittil, så må han vel klare bare litt til. Håper de får han frisk og fin igjen, og at det ikke blir noe mer tull når han kommer hjem. Stakkars dere, det er helt tragisk det dere har måttet gå igjennom nå. Føler virkelig med dere! Igjen; fortsatt god bedring til Mike!

Skrevet

Det vil liksom ingen ende ta for dere! Trist å høre at han måtte tilbake igjen... :P

Masse god bedring videre til Mike og håper virkelig at alt ordner seg for dere snart!

Skrevet
Sliter med å ta ut ferie da jeg har 5 ukers ferie om 3 uker, men jeg vil ta han med med på jobben fremover, sitter alene på et kontor og han har vært her mye, så han føler seg trygg her... Syns så synd på lille cockeren min... gjør vondt i hjertet dette her

Kjempefint at du kan ta han med på jobben en tid da! Og dette må være helt forferdelig for deg - når du forteller om hvordan det er å forlate han - ja - da knyter det seg i magen her også - grusomt!

Synes jo verden er ganske så urettferdig - her har jeg en selvkastrerende hannhund, som etter den innledende dramatikken å få han til dyrlege i hui og hast, alt gikk helt greit med - og så du og Mike som følger boka på noe som pleier å være rett frem og som får sånn en gedigen runde - veldig urettferdig!

Men på snakk om skjerm og bodyer etc, blir en liten ikke-alvorlig digresjon her men - da flat-tomsingen vår var blitt sydd og "ryddet" etter sin kastrasjon så skulle han ha på skjerm. Det gikk ikke - han ble aldeles hysterisk og fra seg, så han fikk T-skjorte den første dagen - og det funket ikke noe særlig. Så tok jeg han med til vår vanlig dyrlege dagen etter for kontroll og sjekk (han kastrerte seg en søndag så han var bare blitt lappet sammen, var nødvendig å ta en mer grundig sjekk på mandagen). Dyrlegen så på T-skjorta og sa det var da bedre med en body og gikk for å hente en. Jeg fikk litt hakeslepp - hadde aldri hørt om bodyer for hunder før - i min verden var en body en liten nett og sexy blondesak! Jeg tittet på flat-tomsingen og lurte på hvordan han ville ta seg ut i hvite blonder og silke - var litt tungt å forestille seg liksom - fant vel ut han ville se ut som noens seksuelle mareritt.. Nå viste bodyen seg jo å være mer en hannibal-lecter drakt enn noe annet da! Måtte jo flire av dumme assosiasjoner.. (For tomsingen var imidlertid body absolutt tingen - han hadde ingenting imot den. Det var dog ett problem med den - den var ikke sikker i forhold til vår lokale amatørkirurg - alias lille basenji. Hun ivret svært etter å hjelpe han med stingene og hadde ingen problemer med å få lirket sin lille snute innenfor drakten.. sukk..livat var det ja!)

Skrevet

Mitt inntrykk av gode dyreklinikker er at de er flinke til å kose med hundene, til å prate og dille litt også, for å vinne hundenes tillit. Hunder har vel også litt andre måter å oppfatte ting på - det er vel like mye atskillelsen fra "tryggheten hjemme" som er fælt for ham, at han må tåle mer enn han egentlig "klarer" ut fra sitt litt utrygge gemytt, som at han har det fysisk vondt. Å leve i øyeblikket er både en velsignelse (de gruer seg ikke til i morgen) og en forbannelse (de vet ikke at de SKAL hjem igjen i det hele tatt) for hunder.

Men han har jo hatt litt av et blodtap, så det er jo ikke så rart i at han trengte litt mer intravenøst og oppfølging. Tenk om dette hadde vært mennesker... da hadde de jo vært innlagt i dager kanskje uker... så de er utrolig hardføre.

Det ordner seg nok, og nei, klart det ikke er holdbart for noen av dere - men sånn er det, det er ikke "normalen" å være syk, men det går seg til. Det er nok sikkert verre for deg, i og med at det er en planlagt og ikke "livsnødvendig" operasjon, som nesten holdt på å gå galt - men trøst deg med at hunden din ikke aner det minste om det, du behøver ikke noen skyldfølelse. For i de aller, aller fleste tilfeller går jo dette bra - så det var maks uflaks, og ingen risiko - annet enn det enhver operasjon er - du bevisst utsatte ham for.

Og når de først blir bedre, så blir hunder utrolig fort bra - og viser sterk livsvilje, at det er vanskelig i ettertid å skjønne hvor dårlige de var - da de var dårlige!

Skrevet

Ringte vet. høyskolen nå, alt ser bra ut for Mike, han har fortsatt infeksjon i kroppen, men de har gitt han antibiotika sprøyte som tok litt mer enn bare tabletter. Pusten hans er noe roligere heldigvis, slihinnene er fortsatt bleke, men hun sa det ville ta tid for han å "bygge opp alt blodet sopm har gått tapt" Han virket i fin form ute, de ville ha han der til i morgen, får sikkerhetens skyld, så vi slapp å evt dra tilbake i dag/morgen hvis han ikke var bedre, han skal til ny sjekk mandag om en uke etter det igjen, for å måle blodverdier og fjerne sting. Bra han er på bedringens vei. Men trodde jeg skulle få han hjem i dag, så blir vondt å være borte fra han en dag til...Savner han sånn..

Skrevet

Det er nå bra at han er såpass oppegående og at det går fint med ham! Du får glede deg masse til imorgen da! Krysser forsatt alt jeg har for deg! :P

Skrevet

Å herregud.. Leste hele tråden nå, noe så grusomt! Fatter ikke at dere har vært gjennom alt dette på grunn av en så "enkel" operasjon.. Syns utrolig synd på Mike, og deg og. ;) Håper virkelig det går bedre med ham nå, det fortjener dere begge to etter alt dette. Skal krysse fingrene for dere. :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...