Gå til innhold
Hundesonen.no

På fredag skal lillegutt under kniven


Recommended Posts

  • Svar 166
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Hentet Mike kl 18:00, og det var gjensynsglede så det holdt, han hylte når han så meg og krabbet oppå meg og var helt i hundre, så det var godt.

Han er helt besatt av det såret sitt, han piper hele tiden og prøver å vaske såret sitt, han bare sitter og hvis han må gå, så løper han alt han kan. han klarer ikke å gå normalt, prøvd å gå ut med han så han kunne få gå på do, men han bare sitter der.. så lurer på hvordan det skal gå..

Men godt å ha han hjemme igjen hvertfall :)

Skrevet

Hei Silje!

Så flott at Mike endelig er hjemme igjen, skjønner godt at du er glad. Dette har vært litt av en påkjenning for dere begge to! Han kommer seg sikkert fint, snart er han i farta igjen, skal du se.

Masse hilsner til dere - kos dere mye, for nå kommer sommeren!

Hilsen fra Miansha.

Skrevet

Så godt å lese at det har endt bra! Nervepirrende har det vært, så vi har krysset fingre og alt annet som krysses kan!

Ang smerter; pass på at han får nok smertestillende. Spesielt siden han tydeligvis har vondt (ikke går normalt). Det som er farlig nå, er om han går og har vondt, og lærer seg å gå på en spesiell måte for å avlaste smertene, og at det mønsteret ikke klarer å brytes etterhvert som smertene gir seg. Ofte setter sånne smerter seg i ryggen, så pass på at han ikke går og har unødig vondt! :) Fortsatt god bedring!

Skrevet

Huldra:Takk for råd :) Skal passe på det.

Vi hadde ordnet til han på kjøkkenet i går, og tenkte han skulle få sove der på natten, men det var det visste ikke snakk om, han bare hylte, så jeg tok han oppi sengen, og da sovnet han fort, han sov til halv 9 i dag tidlig. Vi har gått en liten tur uten skjerm og body, han prøvde ikke å slikke på såret da, var visst mer artig å snuse rundt. Han tisset og bomelibom. Stor matlyst, og drikker masse vann.

Var å hentet medisinene hans i dag tidlig på apoteket, og Mike hadde hylt og skriki etter meg når jeg hadde dratt, han er tydligvis livredd for at jeg skal dra fra han igjen, så vet ikke helt hvordan jeg gjør det med jobben på mandag, for i går kveld så hadde skjermen skumpet endel borti såret, og det begynte å blø bittelitt og væsket litt, syns det er litt skummelt å være borte fra han i 7 timer, da han klarte dette på 2 minutter da jeg var på do.

Skrevet

Kanskje det hadde vært bedre for han med en slik krage: http://www.bitenot.com/ ?

Theo gikk med en sånn for støtte etter at han hadde slått nakken sin en gang, men de er jo egentlig ment å være en erstatning for skjerm. Den fungerer slik at han ikke får bøyd nakken nok til at han når frem til såret sitt.

Skrevet
Den så veldig smart ut, og mye mer behagelig enn den svære skjermen vi bruker nå. Men hvor for man tak i en sånn hen??

Jeg kjøpte vår på Fredrikstad Dyrehospital. Vet ikke hvor det går an å få tak i dem andre steder. Du kan jo spørre de på veterinærhøyskolen om de vet noe. Evt. kan du ringe/maile Fredrikstad Dyrehospital ( http://www.f-d.no/ ) og høre om de vet om andre som selger dem.

Skrevet

Lykken med å ha Mike hjamme varte ikke lenge...Natt til søndag merket jeg at han pustet så utrolig fort, det gjorde han også når han slappet av, slimhinnene hans var lyse lyse rosa..Var inne på vet.høyskolen med han kl 14:30, tok blodprøve og røntgen, han har for lite blod, mangel på røde blodlegmer, han har fått en infeksjon i kroppen og har luft i lungene... Jeg dro derfra kl 17:30 uten Mike...

Han måtte legges inn igjen :P

Håper virkelig alt går bra med han.. syns så synd på han for han var så glad for å være hjemme når vi hentet han på fredag, han boret hodet sitt inn i meg hele tiden og lagde koselyder. Når vi kom hjem så var han livredd for at jeg skulle forlate han igjen, han skrek etter meg bare jeg var på do, jeg måtte sitte plan og bare være sammen han, koselig det også selvfølgelig, men han har fått angst for at jeg skal dra fra han igjen, og han hadde rett... jeg måtte dra fra han når han var hos vet. høyskolen igjen...

Var så vondt å dra fra han.. han hylte etter meg, jeg grein.. hørte han skrek lenge etter at jeg hadde gått.

Men han måtte jo legges inn... han skal ligge på overvåkingen nå i natt, så skal jeg ringe i morgen tidlig for å høre hvordan det går med han. Nå syns jeg ufalksen vår kan snu snart.. Det er så vondt her uten Mike, jeg takler det virkelig ikke...

Skrevet

Fy søren jeg synes synd på deg og ikke minst Mike.

Så mye uflaks og pes for en "liten" kastrering.

Og stakkars Mike som må gjennom alt dette, og selvsagt du.

Å vite/høre at hunden har vondt er ikke godt i det hele tatt.

Nå håper jeg virkelig at dette snus snart, og at han kan bli helt

frisk. Og håper også virkelig at du klarer

å få han til å ikke få panikk når du skal ut på jobb/ærend eller

hva det måtte være..

*sender gode tanker*

Skrevet

Så forferdelig! :P Nå som jeg trodde dette endelig gikk bra... Synes utrolig synd på dere, og håper virkelig han kommer seg over denne kneiken også. Det er ikke måte på hvor mye uflaks dere har hatt, og det er så utrolig ufortjent og urettferdig. Jeg ønsker dere god bedring, og lykke til til Mike. Han MÅ greie dette!

Skrevet

Uff, dette vil jo ingen ende ta... Stakkars lille Mike, og selvfølgelig deg også. Ene sjokkartede opplevelsen etter den andre for dere begge dette. Men dere er tydeligvis i veldig gode hender, hos noen som både bryr seg og følger opp, så du skal se at dette går fint, og at dere kommer til å få deres beste sommer sammen.

Krysser fortsatt alt som krysses kan, og tenker på dere i den vanskelige tiden. :P

Skrevet

Jeg tenkte tanken i går etter du fortalte i den andre tråden (bleke slimhinner) at du muligens ville få et nytt sykehusopphold for Mike. Så jeg er ikke så overrasket. Men han er i de beste hender og får behandling så da er det bare medisiner og masse TLC som er avgjørende for utfallet. Det er de første dagene nå som er "kritiske" for å se hvilken vei pendelen svinger. Hold humøret oppe!

Og nå må de ikke slippe ham hjem før de er helt sikre på at han er over den verste kneika!

Stå på - vi er mange som tenker på dere.

klem

Skrevet

Pratet netopp med klinikken nå, Mike hadde klart seg bra i natt, vært opplagt på morgenturen, og trivdes med å få komme seg ut litt. Han skal på en kontroll kl 11-12 i dag, så fikk beskjed om å ringe rundt kl 15:00 for å høre hvordan det går med han og hva som vil skje videre... Sitter med en klump i halsen nå, savner han så mye, hater at han må gjennomgå dette her, syns han har hatt nok vondt nå, håper bare så inderlig at han blir frisk igjen snart, for dette er virkelig ikke holdbart for noen av oss... :P

Skrevet

Herregud hva dere må gjennomgå.. og stakkars lille Mike som må tro han er i *******, han skjønner jo ikke..

Silje har du mulighet til å ta litt ferie når han kommer hjem? For det høres ut som han har fått et aldri så "lite" traume av det og du blir nok nødt til å trene han på at verden er ikke ond og grusom selv om du ikke er tilstede..

Nei Fy F... for en runde dere har fått her - har faktisk ikke ord! Men masse masse tanker, håp etc herfra!

Skrevet

Værste er at han ikke skjønner hvorfor han må ut og inn av den klinikken og at de gjør mye vonde ting...

Traumer har han fått ja, han hyler etter meg hvis jeg bare er i et annet rom...

Sliter med å ta ut ferie da jeg har 5 ukers ferie om 3 uker, men jeg vil ta han med med på jobben fremover, sitter alene på et kontor og han har vært her mye, så han føler seg trygg her... Syns så synd på lille cockeren min... gjør vondt i hjertet dette her

Skrevet

Nei, nå må det snart være nok for dere! Men når han har klart seg hittil, så må han vel klare bare litt til. Håper de får han frisk og fin igjen, og at det ikke blir noe mer tull når han kommer hjem. Stakkars dere, det er helt tragisk det dere har måttet gå igjennom nå. Føler virkelig med dere! Igjen; fortsatt god bedring til Mike!

Skrevet

Det vil liksom ingen ende ta for dere! Trist å høre at han måtte tilbake igjen... :P

Masse god bedring videre til Mike og håper virkelig at alt ordner seg for dere snart!

Skrevet
Sliter med å ta ut ferie da jeg har 5 ukers ferie om 3 uker, men jeg vil ta han med med på jobben fremover, sitter alene på et kontor og han har vært her mye, så han føler seg trygg her... Syns så synd på lille cockeren min... gjør vondt i hjertet dette her

Kjempefint at du kan ta han med på jobben en tid da! Og dette må være helt forferdelig for deg - når du forteller om hvordan det er å forlate han - ja - da knyter det seg i magen her også - grusomt!

Synes jo verden er ganske så urettferdig - her har jeg en selvkastrerende hannhund, som etter den innledende dramatikken å få han til dyrlege i hui og hast, alt gikk helt greit med - og så du og Mike som følger boka på noe som pleier å være rett frem og som får sånn en gedigen runde - veldig urettferdig!

Men på snakk om skjerm og bodyer etc, blir en liten ikke-alvorlig digresjon her men - da flat-tomsingen vår var blitt sydd og "ryddet" etter sin kastrasjon så skulle han ha på skjerm. Det gikk ikke - han ble aldeles hysterisk og fra seg, så han fikk T-skjorte den første dagen - og det funket ikke noe særlig. Så tok jeg han med til vår vanlig dyrlege dagen etter for kontroll og sjekk (han kastrerte seg en søndag så han var bare blitt lappet sammen, var nødvendig å ta en mer grundig sjekk på mandagen). Dyrlegen så på T-skjorta og sa det var da bedre med en body og gikk for å hente en. Jeg fikk litt hakeslepp - hadde aldri hørt om bodyer for hunder før - i min verden var en body en liten nett og sexy blondesak! Jeg tittet på flat-tomsingen og lurte på hvordan han ville ta seg ut i hvite blonder og silke - var litt tungt å forestille seg liksom - fant vel ut han ville se ut som noens seksuelle mareritt.. Nå viste bodyen seg jo å være mer en hannibal-lecter drakt enn noe annet da! Måtte jo flire av dumme assosiasjoner.. (For tomsingen var imidlertid body absolutt tingen - han hadde ingenting imot den. Det var dog ett problem med den - den var ikke sikker i forhold til vår lokale amatørkirurg - alias lille basenji. Hun ivret svært etter å hjelpe han med stingene og hadde ingen problemer med å få lirket sin lille snute innenfor drakten.. sukk..livat var det ja!)

Skrevet

Mitt inntrykk av gode dyreklinikker er at de er flinke til å kose med hundene, til å prate og dille litt også, for å vinne hundenes tillit. Hunder har vel også litt andre måter å oppfatte ting på - det er vel like mye atskillelsen fra "tryggheten hjemme" som er fælt for ham, at han må tåle mer enn han egentlig "klarer" ut fra sitt litt utrygge gemytt, som at han har det fysisk vondt. Å leve i øyeblikket er både en velsignelse (de gruer seg ikke til i morgen) og en forbannelse (de vet ikke at de SKAL hjem igjen i det hele tatt) for hunder.

Men han har jo hatt litt av et blodtap, så det er jo ikke så rart i at han trengte litt mer intravenøst og oppfølging. Tenk om dette hadde vært mennesker... da hadde de jo vært innlagt i dager kanskje uker... så de er utrolig hardføre.

Det ordner seg nok, og nei, klart det ikke er holdbart for noen av dere - men sånn er det, det er ikke "normalen" å være syk, men det går seg til. Det er nok sikkert verre for deg, i og med at det er en planlagt og ikke "livsnødvendig" operasjon, som nesten holdt på å gå galt - men trøst deg med at hunden din ikke aner det minste om det, du behøver ikke noen skyldfølelse. For i de aller, aller fleste tilfeller går jo dette bra - så det var maks uflaks, og ingen risiko - annet enn det enhver operasjon er - du bevisst utsatte ham for.

Og når de først blir bedre, så blir hunder utrolig fort bra - og viser sterk livsvilje, at det er vanskelig i ettertid å skjønne hvor dårlige de var - da de var dårlige!

Skrevet

Ringte vet. høyskolen nå, alt ser bra ut for Mike, han har fortsatt infeksjon i kroppen, men de har gitt han antibiotika sprøyte som tok litt mer enn bare tabletter. Pusten hans er noe roligere heldigvis, slihinnene er fortsatt bleke, men hun sa det ville ta tid for han å "bygge opp alt blodet sopm har gått tapt" Han virket i fin form ute, de ville ha han der til i morgen, får sikkerhetens skyld, så vi slapp å evt dra tilbake i dag/morgen hvis han ikke var bedre, han skal til ny sjekk mandag om en uke etter det igjen, for å måle blodverdier og fjerne sting. Bra han er på bedringens vei. Men trodde jeg skulle få han hjem i dag, så blir vondt å være borte fra han en dag til...Savner han sånn..

Skrevet

Det er nå bra at han er såpass oppegående og at det går fint med ham! Du får glede deg masse til imorgen da! Krysser forsatt alt jeg har for deg! :P

Skrevet

Å herregud.. Leste hele tråden nå, noe så grusomt! Fatter ikke at dere har vært gjennom alt dette på grunn av en så "enkel" operasjon.. Syns utrolig synd på Mike, og deg og. ;) Håper virkelig det går bedre med ham nå, det fortjener dere begge to etter alt dette. Skal krysse fingrene for dere. :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...