Gå til innhold
Hundesonen.no

På fredag skal lillegutt under kniven


Recommended Posts

Skrevet

Godt at du får låne en hund, det er en svak trøst.

Ingen kunne forutsi dette!

Jeg har aldri hørt om sånne komplikasjoner...

Huff, så dumt du måtte oppleve noe sånt.

  • Svar 166
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Hjalp ikke sånn kjempemye å ha en annen hund her i leiligheten, kaller hun for Mike hele tiden... Men hun er en gledesspreder, så koselig er det jo.

Har så lyst til å ringe veterinærhøyskolen igjen nå... pratet med de kl 10:00, men vil høre om han har blitt noe bedre.. men vil ikke mase på de heller. Er så bekymret...

Skrevet

Å huff, for et mareritt! Hvem skulle trodd det ville gå sånn? God bedring til lille gutten, håper det går bra!

Skrevet

Pratet med veterinær igjen nå, tilstanden har ikke forandret seg, like hoven under magen enda. Fortsatt like kritisk, de sa jeg kunne få komme ned å hilse litt på han i morgen ettermiddag for at han fikk en hyggelig opplevelse i alt dette, håper det kan hjelpe han, men jeg kommer til å takle det svært dårlig å se Mike har det så vondt. Er først nå jeg ikke har grini på 30 minutter... Hvis alt gikk som det skulle og han begynte å kjempe litt og hevelsene gikk ned og han tålte en operasjon til, så kunne jeg kanskje få han igjen i slutten av neste uke hvis han klarte seg. Så håper virkelig nå... trodde aldri dette skulle bli sånn... Har tatt forbehold om at det kan gå dårlig, så jeg er litt forberedt... men jeg klarer ikke å forberede meg på det heller, for jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre uten Mike. :P

Skrevet

En må prøve å tenke positivt.

Det er ikke lett, ikke når det er så allvorlig!

Men kanskje dine positive tanker kan ¨påvirke Mike?

GOD BEDRING MIKE!

Skrevet

Uff så grusomt at dette kunne skje med akkurat dere :P dette var så trist sitter her med tårer i øynene og krysser fingrer tær og labber for at alt skal gå bra for dere. Håper Mike kommer tilbake som en frisk og rask hund uten hormonelle problemer.

Hilsen Vilde, Aysha og Oscar :P

Skrevet

Tenker fremdeles masse på dere, og er sikker på at hele sonen gjør det samme. Ville tro at det hjelper han å treffe deg, for å oppleve noe positivt og kjærlighet fra en han er glad i. Vi krysser alt vi har, og håper alt går bra med dere begge to. Hold oss oppdatert!

Skrevet

Å, så grusomt! Dette skulle jo ikke skje.. Håper det hjelper da du får snakket med ham! Krysser fingrene og labbene for dere! :P

Skrevet

Å fytterakkern så grusomt for dere alle sammen - knyter seg i magen min dette her. Krysser fingre, poter, haler, hår - alt som krysses kan.

Håper Mike er en seigliva liten rakker (de er ofte det!). Husker da flat-tomsingen "selvkastrerte" seg på et hogstfelt. Hørte hvordan han ynket seg utpå der, og så kom han løpende. Først så jeg ikke at det var noe galt inntil vi så at det lå masse blod etter han. Og da jeg sjekket fikk jeg helt sjokk over hvor ille tilredt han var. Vi var midt ute i skauen uten mobildeking en søndag formiddag og blodet rant i strie strømmer (når de kastrerer seg selv er de ikke nøye med blodårer nei). Så gubben og jeg bar best vi kunne mens jeg trykket hardt på der jeg trodde blodet kom fra. Vi dro i vill fart til "grenda" vår, hvor vi fikk ringt dyrlege (som hadde fri, men selvfølgelig var det en i grenda som kjente dyrlegen privat så det ordnet seg). Og kom oss til dyrlegen med Kakkelakken. Da hadde han revet av seg den ene testikkelen helt, den andre var skadet men kunne kanskje reddes - må innrømme jeg ba dyrlegen ta bort den også - der og da syntes jeg bisken hadde lidd nok (kan bare fastslå flat-tomsingen er den snilleste i hele verden, vi fikk pille på sår og holde på så mye vi ville - enda det må ha gjort sinnsykt vondt). Skulle vi forsøkt å redde testikkelen hadde han måttet gå med dren, infeksjonsfaren ville vært stor og det ville vært mye mer styr. I alle tilfelle Kakkelakken hadde mistet veldig veldig mye blod, og det var nesten et under at han overlevde for han hadde revet av ganske så store blodårer. Det var snakk om å kjøre han til vet.høyskolen etter at dyrlegen hadde sydd og sydd, men han drakk selv, viste ikke smerter selv om han var veldig veldig slapp. Forskjellen er jo at for Kark så rant blodet ut og ikke inn i kroppen slik at ytterligere inngrep var ikke nødvendig (dyrlegen var god i håndverket sitt, men han sa at han hadde lappet sammen utallige hannhunder som hadde skadet seg der på hogstfelt). Vet ikke hvorfor jeg forteller dette - annet enn for å si jeg forstår inderlig angsten.

En ting lurte jeg på - er det virkelig så lurt å dra og besøke Mike når han ikke kan være med deg hjem? Vil han ikke bli fra seg når du går igjen og han ikke får være med?

Skrevet

Har ikke sett denne tråden før nå, jeg. Lykke til med alt sammen og god bedring til vofsen. Her krysser vi fingre og poter og alt som kan krysses for at alt skal gå bra! :P

Skrevet

Har pratet med veterinæren i dag tidlig igjen, det hadde vært en ganske kritisk natt for Mike, slimhinnene var ikke som de skulle, han har mistet for mye blod, han fikk friskt blod i natt, hevelsen har gått litt ned, men han har fortsatt mye vondt og klarer ikke å røre på seg enda.

De sa det kunne være hyggelig for han at mamman hans kom å hilset på så ikke han tror han er helt forlatt, han skjønner jo ikke hvorfor han er der han er nå, det som er vondt... Det blir ikke lett å se han etterpå, men hvis det kan hjelpe han på noen måte, så gjør jeg alt jeg kan. Det er så vondt alt det her... går rundt og er kvalm og knyter seg i magen min da jeg tenker på alt han må gjennom nå...

Guest Belgerpia
Skrevet

Ååååå uff.......... dette var virkelig forferdelig lesning!

"Sender mange varme tanker til deg og gode vibber til Mike sånn at han snart blir i farta igjen"

(jeg kjenner jeg er rasende på veterinæren som stelte i stand dette her, dette skal være en enkel operasjon som ikke burde føre til komplikasjoner) <_<

Skrevet

Jeg trodde jeg hadde fulgt med her! Stakkars Mike og dere som er så glad i ham, forferdelig at slike komplikasjoner skulle oppstå etter enn operasjon som egentlig skal være 'enkel'. :P

Vi krysser alt vi har for at det skal gå bra, sender masse varme god bedringsønsker til Mike! :P

Skrevet

Uff, dette var veldig leit å lese, særlig fordi jeg har påstått at det er et enkelt og greit inngrep tidligere i tråden her :P Har aldri opplevd at hunder (eller katter, for den saks skyld) har blitt så syke etter kastrering.. :unsure:

Håper inderlig at Mike kommer seg snart, og at dere kan få han hjem igjen.. Må være utrolig vondt for dere alle, dette..

Skrevet

Jeg kan ikke fatte og begripe at hun veterinæren sendte hjem en så dårlig hund, han holdte jo på å dø av blodmangel da vi kom frem til veterinære høyskolen den kvelden. Har pratet med hun i går, og hun var lei seg for dette, men virket ikke som hun brydde seg så mye... hvertfall ikke da hun sendte han hjem 2 ganger full av blod og han skrek av smerte...

Jeg syns så synd på lille Mike... Var så vondt å dra fra han på fredag, han lå bare og stirret på meg... Er redd han blir urolig da vi nå snart skal ned å hilse på han, men håper han blir glad og det kan hjelpe han litt at vi er der. Ingen dager har vært så ille i livet mitt som de siste dagene nå, nå merker jeg hvor utrolig høyt jeg elsker den hunden, og at jeg ikke klarer meg uten han... Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre hvis han ikke klarer seg gjennom dette her... Jeg savner han sånn

Skrevet

Huff, dette var ikke noe hyggelig lesning. Et så "enkelt" inngrep skulle gått greit. Aldri hørt om liknende før.

Dere har jo hvert max uheldig også.

Nå er det på tide at det snur seg, og at dere får være litt heldige.

Det går nok bra, og dere får ha lykke til.

*tenker på dere*

Skrevet

Nå har vi vært å besøkt lille gullet, det gikk bedre enn jeg trodde.

Han har bare ligget stille siden vi leverte han, men når han så med ble han helt på styr, reise seg opp, skrek litt av smertene, kom bort til meg og vasket meg i annsiktet, han lagde masse godlydet da jeg klødde han bak ørene, var så godt å se livsgnisten hans igjen. Veterinæren ble utrolig glad for at han hadde reist seg opp, og hun mente det var veldig bra vi kom å hilste på han. Verre var det når vi lukket igjen døren og sa hadet til han, han skrek og bjeffet helt fortvilet... Jeg hylgrein og syns ikke noe særlig om at han ble så fortvilet når jeg dro.

Han skal oprereres om 3 dager når han er blitt noe sterkere, fortsatt er han på drypp. De kommer til å ha han i 7-10 dager til, pga han må komme seg etter neste operasjon..

Det var hardt å dra fra han igjen... det er vondt her uten han. Jeg har mistet nære venner, katter, hester... og utrolig nok så er det faktisk verre for meg dette med Mike.. Nå høres jeg kanskje ut som et dårlig menneske... Men Mike er en hund jeg ikke kan se livet mitt uten...

Skrevet

Åååå, jeg synes så utrolig synd på deg. Og kan ikke engang forestille meg hvor forferdelig du har det nå.

Håper Mike fikk livslysten tilbake etter besøk av deg, og at han nå kommer seg raskt på bena igjen.

Må si som Belgerpia: Denne andre veterinæren du var hos... :P

Tenker masse på deg, som resten av sonene, og skal fortsette å krysse bein og armer for at dette går bra.

Skrevet

Jeg er så gæren på denne veterinæren...Pratet netopp med hun får å fortelle alt Mike har vært gjennom og må gå igjennom.. og hun vil ikke batle ertsatningen for at Mike er lagt inn heller.. Vet dette ikke dreier seg om penger på noen måte... men er rundt 10000-15000 det kommer på... Og dette hadde aldri skjedd hadde ikke hun gjort denne feilen... Så betaler hun ikke så vet jeg at media er veldig interresert i sånne saker som dette... Setter hardt mot hardt her nå... Vil ikke at noen skal få oppleve dette som vi gjør nå. For jeg har aldri hatt det verre og det har ikke Mike heller.. :P

Skrevet

Det virker som det går litt bedre med han da? Han klarte jo tross alt å reise seg og gå for egen maskin :P

Jeg satt faktisk å tenkte på denne veterinæren som foretok ingrepet - du burde jo få en erstatning av noe slag?

Skrevet

Uff, får så vondt av å lese om dere... :P Men det er jo i det minste bra at han fikk tilbake gnisten litt da du besøkte han, og selv om han var fortvilet når du tro kan det jo ha hjulpet han masse at han fikk se deg når han har det så vanskelig. Ønsker dere alt det beste, og håper neste operasjon går bra. Vi og alle andre her inne tenker masse på dere!

Skrevet

Takker for all støtte fra dere, det hjelper virkelig å ha sonen i sånne tilfeller hvor jeg kan få ut litt frustrasjon. Det var et veldig bra tegn at han reiste seg opp, var så godt å kjenne på han pg lukte på han igjen, jeg savner han sånn... ingenting er det samme uten han her. Gleder meg så utrolig til den dagen han er frisk og kan komme hjem igjen!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...