Gå til innhold
Hundesonen.no

På fredag skal lillegutt under kniven


Recommended Posts

Skrevet

Godt at du får låne en hund, det er en svak trøst.

Ingen kunne forutsi dette!

Jeg har aldri hørt om sånne komplikasjoner...

Huff, så dumt du måtte oppleve noe sånt.

  • Svar 166
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Hjalp ikke sånn kjempemye å ha en annen hund her i leiligheten, kaller hun for Mike hele tiden... Men hun er en gledesspreder, så koselig er det jo.

Har så lyst til å ringe veterinærhøyskolen igjen nå... pratet med de kl 10:00, men vil høre om han har blitt noe bedre.. men vil ikke mase på de heller. Er så bekymret...

Skrevet

Å huff, for et mareritt! Hvem skulle trodd det ville gå sånn? God bedring til lille gutten, håper det går bra!

Skrevet

Pratet med veterinær igjen nå, tilstanden har ikke forandret seg, like hoven under magen enda. Fortsatt like kritisk, de sa jeg kunne få komme ned å hilse litt på han i morgen ettermiddag for at han fikk en hyggelig opplevelse i alt dette, håper det kan hjelpe han, men jeg kommer til å takle det svært dårlig å se Mike har det så vondt. Er først nå jeg ikke har grini på 30 minutter... Hvis alt gikk som det skulle og han begynte å kjempe litt og hevelsene gikk ned og han tålte en operasjon til, så kunne jeg kanskje få han igjen i slutten av neste uke hvis han klarte seg. Så håper virkelig nå... trodde aldri dette skulle bli sånn... Har tatt forbehold om at det kan gå dårlig, så jeg er litt forberedt... men jeg klarer ikke å forberede meg på det heller, for jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre uten Mike. :P

Skrevet

En må prøve å tenke positivt.

Det er ikke lett, ikke når det er så allvorlig!

Men kanskje dine positive tanker kan ¨påvirke Mike?

GOD BEDRING MIKE!

Skrevet

Uff så grusomt at dette kunne skje med akkurat dere :P dette var så trist sitter her med tårer i øynene og krysser fingrer tær og labber for at alt skal gå bra for dere. Håper Mike kommer tilbake som en frisk og rask hund uten hormonelle problemer.

Hilsen Vilde, Aysha og Oscar :P

Skrevet

Tenker fremdeles masse på dere, og er sikker på at hele sonen gjør det samme. Ville tro at det hjelper han å treffe deg, for å oppleve noe positivt og kjærlighet fra en han er glad i. Vi krysser alt vi har, og håper alt går bra med dere begge to. Hold oss oppdatert!

Skrevet

Å, så grusomt! Dette skulle jo ikke skje.. Håper det hjelper da du får snakket med ham! Krysser fingrene og labbene for dere! :P

Skrevet

Å fytterakkern så grusomt for dere alle sammen - knyter seg i magen min dette her. Krysser fingre, poter, haler, hår - alt som krysses kan.

Håper Mike er en seigliva liten rakker (de er ofte det!). Husker da flat-tomsingen "selvkastrerte" seg på et hogstfelt. Hørte hvordan han ynket seg utpå der, og så kom han løpende. Først så jeg ikke at det var noe galt inntil vi så at det lå masse blod etter han. Og da jeg sjekket fikk jeg helt sjokk over hvor ille tilredt han var. Vi var midt ute i skauen uten mobildeking en søndag formiddag og blodet rant i strie strømmer (når de kastrerer seg selv er de ikke nøye med blodårer nei). Så gubben og jeg bar best vi kunne mens jeg trykket hardt på der jeg trodde blodet kom fra. Vi dro i vill fart til "grenda" vår, hvor vi fikk ringt dyrlege (som hadde fri, men selvfølgelig var det en i grenda som kjente dyrlegen privat så det ordnet seg). Og kom oss til dyrlegen med Kakkelakken. Da hadde han revet av seg den ene testikkelen helt, den andre var skadet men kunne kanskje reddes - må innrømme jeg ba dyrlegen ta bort den også - der og da syntes jeg bisken hadde lidd nok (kan bare fastslå flat-tomsingen er den snilleste i hele verden, vi fikk pille på sår og holde på så mye vi ville - enda det må ha gjort sinnsykt vondt). Skulle vi forsøkt å redde testikkelen hadde han måttet gå med dren, infeksjonsfaren ville vært stor og det ville vært mye mer styr. I alle tilfelle Kakkelakken hadde mistet veldig veldig mye blod, og det var nesten et under at han overlevde for han hadde revet av ganske så store blodårer. Det var snakk om å kjøre han til vet.høyskolen etter at dyrlegen hadde sydd og sydd, men han drakk selv, viste ikke smerter selv om han var veldig veldig slapp. Forskjellen er jo at for Kark så rant blodet ut og ikke inn i kroppen slik at ytterligere inngrep var ikke nødvendig (dyrlegen var god i håndverket sitt, men han sa at han hadde lappet sammen utallige hannhunder som hadde skadet seg der på hogstfelt). Vet ikke hvorfor jeg forteller dette - annet enn for å si jeg forstår inderlig angsten.

En ting lurte jeg på - er det virkelig så lurt å dra og besøke Mike når han ikke kan være med deg hjem? Vil han ikke bli fra seg når du går igjen og han ikke får være med?

Skrevet

Har ikke sett denne tråden før nå, jeg. Lykke til med alt sammen og god bedring til vofsen. Her krysser vi fingre og poter og alt som kan krysses for at alt skal gå bra! :P

Skrevet

Har pratet med veterinæren i dag tidlig igjen, det hadde vært en ganske kritisk natt for Mike, slimhinnene var ikke som de skulle, han har mistet for mye blod, han fikk friskt blod i natt, hevelsen har gått litt ned, men han har fortsatt mye vondt og klarer ikke å røre på seg enda.

De sa det kunne være hyggelig for han at mamman hans kom å hilset på så ikke han tror han er helt forlatt, han skjønner jo ikke hvorfor han er der han er nå, det som er vondt... Det blir ikke lett å se han etterpå, men hvis det kan hjelpe han på noen måte, så gjør jeg alt jeg kan. Det er så vondt alt det her... går rundt og er kvalm og knyter seg i magen min da jeg tenker på alt han må gjennom nå...

Guest Belgerpia
Skrevet

Ååååå uff.......... dette var virkelig forferdelig lesning!

"Sender mange varme tanker til deg og gode vibber til Mike sånn at han snart blir i farta igjen"

(jeg kjenner jeg er rasende på veterinæren som stelte i stand dette her, dette skal være en enkel operasjon som ikke burde føre til komplikasjoner) <_<

Skrevet

Jeg trodde jeg hadde fulgt med her! Stakkars Mike og dere som er så glad i ham, forferdelig at slike komplikasjoner skulle oppstå etter enn operasjon som egentlig skal være 'enkel'. :P

Vi krysser alt vi har for at det skal gå bra, sender masse varme god bedringsønsker til Mike! :P

Skrevet

Uff, dette var veldig leit å lese, særlig fordi jeg har påstått at det er et enkelt og greit inngrep tidligere i tråden her :P Har aldri opplevd at hunder (eller katter, for den saks skyld) har blitt så syke etter kastrering.. :unsure:

Håper inderlig at Mike kommer seg snart, og at dere kan få han hjem igjen.. Må være utrolig vondt for dere alle, dette..

Skrevet

Jeg kan ikke fatte og begripe at hun veterinæren sendte hjem en så dårlig hund, han holdte jo på å dø av blodmangel da vi kom frem til veterinære høyskolen den kvelden. Har pratet med hun i går, og hun var lei seg for dette, men virket ikke som hun brydde seg så mye... hvertfall ikke da hun sendte han hjem 2 ganger full av blod og han skrek av smerte...

Jeg syns så synd på lille Mike... Var så vondt å dra fra han på fredag, han lå bare og stirret på meg... Er redd han blir urolig da vi nå snart skal ned å hilse på han, men håper han blir glad og det kan hjelpe han litt at vi er der. Ingen dager har vært så ille i livet mitt som de siste dagene nå, nå merker jeg hvor utrolig høyt jeg elsker den hunden, og at jeg ikke klarer meg uten han... Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre hvis han ikke klarer seg gjennom dette her... Jeg savner han sånn

Skrevet

Huff, dette var ikke noe hyggelig lesning. Et så "enkelt" inngrep skulle gått greit. Aldri hørt om liknende før.

Dere har jo hvert max uheldig også.

Nå er det på tide at det snur seg, og at dere får være litt heldige.

Det går nok bra, og dere får ha lykke til.

*tenker på dere*

Skrevet

Nå har vi vært å besøkt lille gullet, det gikk bedre enn jeg trodde.

Han har bare ligget stille siden vi leverte han, men når han så med ble han helt på styr, reise seg opp, skrek litt av smertene, kom bort til meg og vasket meg i annsiktet, han lagde masse godlydet da jeg klødde han bak ørene, var så godt å se livsgnisten hans igjen. Veterinæren ble utrolig glad for at han hadde reist seg opp, og hun mente det var veldig bra vi kom å hilste på han. Verre var det når vi lukket igjen døren og sa hadet til han, han skrek og bjeffet helt fortvilet... Jeg hylgrein og syns ikke noe særlig om at han ble så fortvilet når jeg dro.

Han skal oprereres om 3 dager når han er blitt noe sterkere, fortsatt er han på drypp. De kommer til å ha han i 7-10 dager til, pga han må komme seg etter neste operasjon..

Det var hardt å dra fra han igjen... det er vondt her uten han. Jeg har mistet nære venner, katter, hester... og utrolig nok så er det faktisk verre for meg dette med Mike.. Nå høres jeg kanskje ut som et dårlig menneske... Men Mike er en hund jeg ikke kan se livet mitt uten...

Skrevet

Åååå, jeg synes så utrolig synd på deg. Og kan ikke engang forestille meg hvor forferdelig du har det nå.

Håper Mike fikk livslysten tilbake etter besøk av deg, og at han nå kommer seg raskt på bena igjen.

Må si som Belgerpia: Denne andre veterinæren du var hos... :P

Tenker masse på deg, som resten av sonene, og skal fortsette å krysse bein og armer for at dette går bra.

Skrevet

Jeg er så gæren på denne veterinæren...Pratet netopp med hun får å fortelle alt Mike har vært gjennom og må gå igjennom.. og hun vil ikke batle ertsatningen for at Mike er lagt inn heller.. Vet dette ikke dreier seg om penger på noen måte... men er rundt 10000-15000 det kommer på... Og dette hadde aldri skjedd hadde ikke hun gjort denne feilen... Så betaler hun ikke så vet jeg at media er veldig interresert i sånne saker som dette... Setter hardt mot hardt her nå... Vil ikke at noen skal få oppleve dette som vi gjør nå. For jeg har aldri hatt det verre og det har ikke Mike heller.. :P

Skrevet

Det virker som det går litt bedre med han da? Han klarte jo tross alt å reise seg og gå for egen maskin :P

Jeg satt faktisk å tenkte på denne veterinæren som foretok ingrepet - du burde jo få en erstatning av noe slag?

Skrevet

Uff, får så vondt av å lese om dere... :P Men det er jo i det minste bra at han fikk tilbake gnisten litt da du besøkte han, og selv om han var fortvilet når du tro kan det jo ha hjulpet han masse at han fikk se deg når han har det så vanskelig. Ønsker dere alt det beste, og håper neste operasjon går bra. Vi og alle andre her inne tenker masse på dere!

Skrevet

Takker for all støtte fra dere, det hjelper virkelig å ha sonen i sånne tilfeller hvor jeg kan få ut litt frustrasjon. Det var et veldig bra tegn at han reiste seg opp, var så godt å kjenne på han pg lukte på han igjen, jeg savner han sånn... ingenting er det samme uten han her. Gleder meg så utrolig til den dagen han er frisk og kan komme hjem igjen!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...