Gå til innhold
Hundesonen.no

'Spøkelseshistorier'


Guest Maritus

Recommended Posts

Guest Maritus
Skrevet

Jeg så rundt og fant en veldig uhyggelig historie!

Sånn er den:

Det var en gutt som hadde en hund, og den pleide og ligge under senga om natten. En natt han skulle legge seg, hunden la seg under senga som vanlig og slikket han på hånda før de begge sovnet. Plutselig våknet gutten av en dryppende lyd! Han gikk på badet oppe, men der kom den ikke fra. Så gikk han og la seg, hunden slikket igjen. Senere våknet han igjen, han gikk ned på kjøkkene og sjekket der, men der var det ikke noe. Så gikk han opp å la seg, hunden slikket ham på hånden før ham sovna... Senere våknet ham av samme lyd! Han gikk på det andre badet. Fra vasken kom det ikke noe, men fra dusjen. Forhenget var trukket for. Han åpnet det og der hang hunden død opp etter bena og blodet randt. Gutten ble så skrekkslagen og når han kom opp på rommet lå den en lapp på puta hans; Haha du ble slikket av et menneske...

Uff, denne historien likte jeg ikke! Vil gjerne vite hva dere tenker når dere hører sånne historier?

Guest Maritus
Skrevet
Den har jeg lest før, syns den er litt morsom jeg. :innocent:

Det der at det var ett menneske som slikka han ja... :ahappy:

Guest Christine
Skrevet
Fordi at spøkesleshostorier er artige?

Den lå i et annet emne i stad, men nå ligger den på mer riktig plass.

Skrevet
Den lå i et annet emne i stad, men nå ligger den på mer riktig plass.

OT: Når dere ser ting ligger på helt feil sted er det fint om dere trykker Tips Oss :icon_fun:

Skrevet

Jeg har og hørt den historien, men slutten var litt annerledes.. Gutten kom opp på rommet, og på puten lå en lapp: vampyrer slikker også..

Skrevet

Øh... Jeg synes den bare var ekkel jeg, men det er kanskje fordi jeg ser for meg hunden i dusjen :innocent:

Skrevet

Uff nå ble jeg kvalm, Hehe.

Elsker spøkelses historier, fortsett og sende inn flere.

Har ikke noen selv, bare noen som en vennine har fortalt som har skjedd med henne etter at hunden hennes døde.

Når hun var liten så hun ofte en liten jente i lille stuen ( som hun kaller det, hennes egen stue) men hun trodde ikke på at hun så de på ortlig.

Så nå etter at hunden hennes har dødd har hun sett den jenta igjen, komme opp i vinduet på glass døren inn til lille stuen og skygger av henne inne i lille stuen. En gang for ikke så lenge filmet hun en annen vennine av meg når dem var hyper og satt i sofaen der inne i lille stuen da en skikkelse kom på en måte opp i fra golvet og gikk bort forbi glass døren. Moren og faren var på butikken og broren var oppe så det var ingen andre som kunne gjort det. Morfaren hennes var nede da, men han er ikke så sprek at han kan reise seg opp fra golvet som om at han kommer igjenom golvet.

Jeg har sett filmen, og det ser ut som en dame ( bryster :innocent:) men vet ikke helt om jeg tror på den...

Hun og moren hennes sier også at dem ser hunden demmes ligge rundt om kring i huset og vennina mi sier at hun hører han bjeffe og slikt. Det er flere månder siden han døde.

Skrevet

Har lest den øverste historien i en bok.. Der var hunden hengt etter halen og kappet over strupen... På veggen på badet sto det "Mennesker kan også slikke"... Tror selvfølgelig ikke på den...

Skrevet

Jeg har hørt den første historien annerledes. Da var det skrevet med hundens blod på badeveggen: "Mordere kan også slikke hender".

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...