Gå til innhold
Hundesonen.no

Theodor er syk


Recommended Posts

Var hos dyrlegen med Theodor på fredag, da han har blitt gradvis dårlig over en periode nå. Han har lenge hatt perioder der han står og snøfter/grynter inn og ut (kunne ha en slik episode en dag, også kunne det gå en uke før det skjedde igjen) Dro derfor til veterinæren og fikk behandling for nesemidd, da vi trodde det var det som var årsaken til denne snøftingen. Men denne behandlingen hadde ingen effekt.

For 14 dager siden fikk han redusert matlyst, men siden han ikke akkurat er et matmonster og kan gå flere dager uten å spise så valgte jeg å se det ann litt (er ikke akkurat uvanelig at Theodor ikke spiser maten sin)

Men etter en uke med minimalt med spising , og snøfting flere ganger dagelig ringte jeg dyrlegen og fikk time fredag 18mai. Der fikk han beroligende, og veterinæren undersøkte magen uten å finne noe der. Lyste så på slimhinnene i nesen, og de var skikkelig hovne og irriterte. Så undersøkte han halsen, og det viste seg at han har to STORE hovne mandler som høyst sannsynlig er årsaken til at han ikke spiser, og slimhinnene i hals og gane generelt er hovne. Med hovne slimhinner i hals og nese så er det ikke rart han står og snøfter, da det rett og slett er potte tett der.

Men dyrlegen viste ikke hva som var årsaken til dette, da det kunne være alt og ingenting som han sa. Men han håpet det kun var en akutt luftveisinfeksjon, og snøftingen kan forklares av at han har en litt lang ganelapp som gjør at det blir litt trangt i halsen hans. Så vi ble sendt hjem med Tribrissen vet tabletter og prednisolon tabletter i håp om at det vil få ned hevelsen i slimhinnene slik at veslegutt blir bedre. Har ikke denne behandlingen noe effekt skal vi inn igjen på fredag for å ta røntgen av hjerte, lunger og lever, ta blodprøver og ta endoskopi av neseslimhinnene og halsen.

Det er i dag tredje dag på tablettkuren, og Theodor har begynt å spise igjen. Appetitten er ikke på topp, og det sier seg selv at han ikke klarer å spise tørrfor nå, så her kokkeleres det på kjøkkenet :hmm: Kokt torsk og ris glei ned til frokost i dag, var godt å se han spise igjen. Han orker ikke gå tur, da tasser han langt bak meg og peser. Så her er det late dager med mye sofakos og soving. Han dilter etter meg så fort jeg rører på meg, så for at han skal få hvile mest mulig har jeg campet i sofakroken jeg også, med data`n, skolebøker og tv`. Så her ligger vi da, og venter på at veslegutten min skal bli bra igjen.

Krysser fingre og tær.

Tina & Theodor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk alle sammen ;) ;) Dyresonen er god å ha :o

Har fått i veslegutten tre små måltider i dag, kokt torsk og ris gikk greit ned, og godt moste kjøttkaker forsvant raskt fra matskåla, så det er jo et positivt tegn ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper han blir fort frisk igjen! :o God bedring!

PS. Har du vurdert å ta en allergitest på han? (F.eks. for pollen) Min forrige hund hadde pusteproblemer som kan ligne på de du beskriver. Hun testet positivt på pollenallergi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

phu - nå tror jeg at jeg kan puste lettet ut :P Veslegutt har det mye bedre :P Nesa renner fortsatt, men ikke så mye som før, og pusten er mye bedre. Han spiser vanlig mat igjen, så det må jo bety at hevelsen i halsen er blitt mindre (litt vanskelig å få tittet laaangt inn i munnen på dette dyret )

Nå går vi tre små turer hver dag (max 15minutter) og han henger med uten å bli tungpustet :P Han blir sekvfølgelig trøtt og sliten etterpå, og sover mye men sånn er det jo for alle som har vært/er syke) Siden han har blitt så tynn og mistet masse muskelmasse så får han servert fire små måltider om dagen. Han spiser nå tørrfor igjen, men får litt tunfisk og lever ved siden av slik at han får litt ekstra proteiner til å bygge opp kroppen sin med igjen.

Er så godt å se at han føler seg bedre, han prøver til og med å leke litt med tennisballen sin innimellom :icon_fun: Vesle go`klumpen min :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...