Gå til innhold
Hundesonen.no

Theodor er syk


Recommended Posts

Skrevet

Var hos dyrlegen med Theodor på fredag, da han har blitt gradvis dårlig over en periode nå. Han har lenge hatt perioder der han står og snøfter/grynter inn og ut (kunne ha en slik episode en dag, også kunne det gå en uke før det skjedde igjen) Dro derfor til veterinæren og fikk behandling for nesemidd, da vi trodde det var det som var årsaken til denne snøftingen. Men denne behandlingen hadde ingen effekt.

For 14 dager siden fikk han redusert matlyst, men siden han ikke akkurat er et matmonster og kan gå flere dager uten å spise så valgte jeg å se det ann litt (er ikke akkurat uvanelig at Theodor ikke spiser maten sin)

Men etter en uke med minimalt med spising , og snøfting flere ganger dagelig ringte jeg dyrlegen og fikk time fredag 18mai. Der fikk han beroligende, og veterinæren undersøkte magen uten å finne noe der. Lyste så på slimhinnene i nesen, og de var skikkelig hovne og irriterte. Så undersøkte han halsen, og det viste seg at han har to STORE hovne mandler som høyst sannsynlig er årsaken til at han ikke spiser, og slimhinnene i hals og gane generelt er hovne. Med hovne slimhinner i hals og nese så er det ikke rart han står og snøfter, da det rett og slett er potte tett der.

Men dyrlegen viste ikke hva som var årsaken til dette, da det kunne være alt og ingenting som han sa. Men han håpet det kun var en akutt luftveisinfeksjon, og snøftingen kan forklares av at han har en litt lang ganelapp som gjør at det blir litt trangt i halsen hans. Så vi ble sendt hjem med Tribrissen vet tabletter og prednisolon tabletter i håp om at det vil få ned hevelsen i slimhinnene slik at veslegutt blir bedre. Har ikke denne behandlingen noe effekt skal vi inn igjen på fredag for å ta røntgen av hjerte, lunger og lever, ta blodprøver og ta endoskopi av neseslimhinnene og halsen.

Det er i dag tredje dag på tablettkuren, og Theodor har begynt å spise igjen. Appetitten er ikke på topp, og det sier seg selv at han ikke klarer å spise tørrfor nå, så her kokkeleres det på kjøkkenet :hmm: Kokt torsk og ris glei ned til frokost i dag, var godt å se han spise igjen. Han orker ikke gå tur, da tasser han langt bak meg og peser. Så her er det late dager med mye sofakos og soving. Han dilter etter meg så fort jeg rører på meg, så for at han skal få hvile mest mulig har jeg campet i sofakroken jeg også, med data`n, skolebøker og tv`. Så her ligger vi da, og venter på at veslegutten min skal bli bra igjen.

Krysser fingre og tær.

Tina & Theodor

Skrevet

Tusen takk alle sammen ;) ;) Dyresonen er god å ha :o

Har fått i veslegutten tre små måltider i dag, kokt torsk og ris gikk greit ned, og godt moste kjøttkaker forsvant raskt fra matskåla, så det er jo et positivt tegn ;)

Skrevet

Høres ut som det går fremover med han ;) Håper han blir frisk snart! Du får gi han masse oppmerksomhet :o

Skrevet

Håper han blir fort frisk igjen! :o God bedring!

PS. Har du vurdert å ta en allergitest på han? (F.eks. for pollen) Min forrige hund hadde pusteproblemer som kan ligne på de du beskriver. Hun testet positivt på pollenallergi.

Skrevet

phu - nå tror jeg at jeg kan puste lettet ut :P Veslegutt har det mye bedre :P Nesa renner fortsatt, men ikke så mye som før, og pusten er mye bedre. Han spiser vanlig mat igjen, så det må jo bety at hevelsen i halsen er blitt mindre (litt vanskelig å få tittet laaangt inn i munnen på dette dyret )

Nå går vi tre små turer hver dag (max 15minutter) og han henger med uten å bli tungpustet :P Han blir sekvfølgelig trøtt og sliten etterpå, og sover mye men sånn er det jo for alle som har vært/er syke) Siden han har blitt så tynn og mistet masse muskelmasse så får han servert fire små måltider om dagen. Han spiser nå tørrfor igjen, men får litt tunfisk og lever ved siden av slik at han får litt ekstra proteiner til å bygge opp kroppen sin med igjen.

Er så godt å se at han føler seg bedre, han prøver til og med å leke litt med tennisballen sin innimellom :icon_fun: Vesle go`klumpen min :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...