Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil forby kjæledyr for narkomane


Wanderlust

Recommended Posts

Skrevet

Den der er vanskelig, for jeg ser liksom begge sidene av saken.. Skjønner at det er godt for mange å ha en kompis, men samtidig er det neppe alle som får det de trenger.. :)

Skrevet
Er det bare jeg som tror at de pengene de får går ikke til mat og stell til hundene?

Nei, som det fremgår av artikkelen, så er det vel akkurat det det blir stilt spørsmål ved. Synes uansett at hverken barn eller dyr, skal bli "utsatt" for rusede personer. Det gjelder forøvrig alle typer rus, også alkahol.

Skrevet

Den er veldig vanskelig, den der. Jeg tror faktisk hunder kan ha det veldig godt hos rusmisbrukere. De får ofte veldig god miljøtrening, og hunden kan gjøre at rusmisbrukeren holder seg "ovenpå" eller hva jeg skal si. Altså at rusmisbrukeren har hunden, føler h*n at h*n faktisk har et ansvar, noen å ta vare på osv. Denne følelsen kan være ganske avgjørende, og gi rusmisbrukeren en større grunn til å ikke gi opp helt, til å leve litt mer ordentlig...

Selvsagt fins det nok tilfeller hvor hundene ikke har det så godt som de kunne ha hatt det, men da får man heller gå inn i disse tilfellene og gi råd evt advarsler, og om tilstanden ikke forbedres - gi hunden et annet hjem.

Det flotteste (både mentalt og utseendemessig) rottweileren jeg har møtt hadde en rusmisbruker som eier.

Skrevet

Jeg er enig med Martine. Det bør bedømmes som enkeltsaker, og det er stor forskjell på rusmisbrukere og rusmisbruket.

Skrevet
Jeg er enig at det bør forbys. Dyrenes ve og vel bør gå først i slike tilfeller...

Hva er en rusmisbruker da? Det er svært mange rusmisbrukere i landets ledende stillinger etc. Skal de forbys familiehund? Hvor skal grensene gå? Og hvilken forutsetning har man når man sier at ingen rusmisbrukere skal få ha hund?

Skrevet

HVEM eller HVA er egentlig en narkoman?

Det er faktisk ikke bare slike som står nede og tigger i sentrum - de aller aller fleste er helt "vanlige" og normale mennesker som du møter på bussen/i korpset, et forelder til en kompis, en kollega på jobben, drosjesjåfføren, etc, etc.

Skal man da altså automatisk bli fratatt retten å ha dyr hvis man søker hjelp for f.eks. misbruk av sovemiddel, smertestillende eller alkohol?

Jeg kjenner riktig dyktige folk som har enkelte problemer med rusmiddel, men de har likevel familie, hus og hjem, en jobb og er helt klart like gode hundeeiere som hvem som helst annen.

Susanne

Guest Gråtass
Skrevet

Nå er det faktisk sånn at det avisene skriver stemmer ikke alltid. Det gis IKKE ekstra stønad til forsørging av dyr hverken fra sosial kontoret eller arbeids/ trygdekontoret (NAV).

Hvem er vi til å sitte på vår høye hest og dømme andre?

Skrevet

Blir HELT umulig å vurdere - fordi det, som mange har pekt på, vil kunne variere så mye.

Ifølge hele artikkelen, som ikke ligger ute på nett men bare er i avisen, så FÅR rusmisbrukere en "viss støtte" til dyrehold. Påstanden er at deres dyrehold har "eksplodert" de senere årene, etter at dette ble praksis. Avisen har vært i kontakt med ulike instanser, og dette later til å bli stående, så kanskje dette er relativt nytt?

Dyrebeskyttelsen lokalt i Kristiansand vil for eksempel erstatte pengeutbetaling med for eksempel kuponger som kun skal brukes til dyremat.

I Sogn og Fjordane hevder de å ha tatt seg av 15 hunder og 30 katter det siste året som har vært vanskjøttet av rusmisbrukere, og at noen har dødd.

Mattilsynet erkjenner problemet, men vil ikke ha forbud mot dyrehold for rusmisbrukere ELLER krav om sertifikat for alle dyreeiere. Det man derimot ser som best, er å skjerpe tilsynet med dyrehold generelt. Man arbeider faktisk med å få til et mer risikobasert dyretilsyn, der narkomane kan peke seg ut som risikogruppe. Mattilsynet vil ha politiet mer på banen, politiet i Oslo melder for eksempel sjelden fra om dyr utsatt for vanskjøtsel som følge av rusmisbruk.

Og også Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon vil ha skjerpede kontrolltiltak for dyrehold, heller enn å sette inn spesielle tiltak mot rusmisbrukende dyreeiere.

Før har jeg vel også hørt om ønsker om at for eksempel barnevernet kan varsko om vanstelte dyr etc, vet ikke om dette skjer nå.

Skrevet
Før har jeg vel også hørt om ønsker om at for eksempel barnevernet kan varsko om vanstelte dyr etc, vet ikke om dette skjer nå.

Barnevernet der jeg er i praksis har meldt fra om vanskjøtsel av dyr i familier de er inne i opptil flere ganger. Både når det kommer til kjæledyr og husdyr som sau f.eks. De ønsker nesten og at mattilsynet skal ha meldeplikt til dem og i saker de er inne i som omhandler vanskjøtsel der det også er barn. For de ser gang på gang at der det er grov vanskjøtsel av dyr også er behov for tiltak for barna i samme familie.

Om det gis stønad eller ikke tror jeg er mer en vurderingssak fra sosialetaten enn enn vanlig regel. Om de vurderer dyreholdet som viktig for personen for å komme seg ovenpå og bli selvhjulpen igjen så gir de nok ut støtte til det. Vet om et eksempel nordfra om at sosialkontoret ga støtte til en for å kjøpe seg hund og. Det er noen år siden, men det har altså blitt gjort.

Skrevet

Rusmisbrukere skal ikke fratas dyr bare fordi de er rusmisbrukere. Vi har en lov om hvordan et dyr skal behandles, og selvfølgelig skal denne loven gjelde alle uavhengig av livssituasjon. Hvis en rusmisbruker ivaretar dyret, skal selvfølgelig ingen legge seg opp i det.

I Oslo har jeg sett overraskende få underernærte hunder, det kan hende det er helt tilfeldig. Det finnes helt klart en del tilfeller med "uheldig" hundehold, men det gjør det overalt og man skal være forsiktig med å stemple en hel gruppe mennesker som udyktige til å ha dyr. Loven er lik for alle, vi må bare bli flinkere til å bruke den i praksis.

Husker spesielt èn gang på Karl Johan. En mann stod og ba om penger, han var tynnkledd og det var iskaldt i lufta. Ved siden av seg hadde han en Cockerlignende hund- en glad og sunn hund - MED bobledekken.

Skrevet

Jeg kjenner flere eldre/yngre rusmisbrukere personlig,og jeg vet at disse er så knyttet til dyrene sine og tar så godt vare på dem at jeg blir varm av å se på.

Hundene deres er sosiale og veltilpassede.De har dem sjeldent i bånd,men har likevel full kontroll på dem.(ikke at de ikke burdte ha dem i bånd oftere,men nå er det nå sånn)

De svinser rundt dem og har god kontakt med eier,stikker ikke å plager andre folk og hunder.

Ikke er de underernærte eller skitne heller.De virker lykkelige,og er sjeldent alene hjemme.

Det er mennesker dette også..og selv om de ruser seg betyr ikke det at de ikke klarer å ta vare på hundene sine.De er ofte flere som hjelper til å ta vare på hundene i "gjengen"..

Dersom eier skal reise eller noe så får hunden pass av folk den vandrer daglig sammen med.

Jeg synes det er grovt å nekte mennesker hund fordi de har et rusproblem.Men det finnes selvsagt forskjell på mennesker.Noen er hardbarka narkiser som denger bikkja og hisser den på andre som beskyttelse.Dette er noe man må se an.Ofte gjelder dette ungdommer,helst de som ikke ser narkomane ut.

Jeg har uansett tilgode å se en redd og aggressiv hund hos en alkoholiker/misbruker...Jeg snakker med disse menneskene fordi jeg bryr meg om dem.I løpet av en 8 års periode har jeg blitt kjent med mesteparten av dem i Stavanger by,og de har noen fantastisk flotte og sosiale hunder...

Hvis man tar seg bryet med å snakke med disse menneskene så opplever man at de er morsomme,koselige,sårbare,hjertelige og alt det som mennesker burdte være.

Ofte har jeg følt at disse menneskene blir sett skjevt på uten grunn.

Hvorfor dømme dem fordi de er skitne?Ja..de ser sløve og rare ut..Og litt rare er de og..men ofte på en koselig måte.Og de går faktisk til veterinæren når det er nødvendig.

De er glad i hundene sine og hundene er tydelig glad i dem.Det er nærmest "voldtekt" og frata dem retten til dyr.

På hvilket grunnlag?

HVEM kan sitte å si at de ikke tar vare på hundene og at hundene har det vondt?

Er det de som bare har sett misbrukerne,og aldri snakket med dem?

De som synes de lukter vondt og ser rare ut?

De som opplever en og aen truende idiot som er full?

Jeg kans elfølgelig bare snakke for dem jeg kjenner...hadde noen fratatt dem hundene sine så ville jeg blitt rasende.

Skrevet

Som flere har nevnt, så må man se enkeltsakene, og ikke dra en hel gruppe mennesker over en kam. Narkomane spenner seg faktisk fra de som lever på gata til folk i ledende stillinger i store konserner. Så hvor skal man trekke grensa for at en person er "nok narkoman" til å bli fratatt/nekta kjæledyr?

Og ja. De bruker faktisk penger på hundene sine. Mange setter hunden først uansett. De ligger selv og sover på bare bakken, så lenge hunden har noe varmt å ligge på/ha rundt seg. Hundene der er sjeldent radmagre. De er sosiale, trivelige og ekstremt veltilpassa bymiljøet. Og disse hundene får faktisk være med eierne sine 24/7. Det finnes selvfølgelig saker der dyrene ikke blir tatt skikkelig vare på, men det gjøres det faktisk i alle samfunnlag.

Hvem er vi som kan sitte og dømme disse personene som en gruppe uten å ha sett enkeltsakene?

  • 2 weeks later...
Skrevet

Har jobbet noe med narkomane, og i min erfaring er hunder en positiv ting for de, noen å "snakke"/"være" med, stelle med og noe å ta ansvar for... Jeg tror hunder hjelper mange og komme tilbake til virkligheten og gjør de klare til å ta ansvar for eget liv.

Skrekk-stereotypen om narkomane med 10 rottweilere og 1 pitbull i bånd for å skaffe penger hører til i tegneserier, de fleste narkomane er utrolig hygglige folk som bare vil godt men har det litt vansklig med livet sitt og trenger noen å støtte seg til.

Meget godt skrevet Inustaff, kjenner til en uteligger som eier 15 husky's /andre "polarhunder" og ikke en eneste av dem er underernært selv om han selv går i dårlige klær og bor i en campingvogn, han elsker dyrene sine og tar godt vare på dem, helt fantastisk.

  • 1 month later...
Skrevet

Som di fleste andre..

Det er vanskelig å vurdere... :)

Jeg vet forresten om en mann..

Som bor der jeg er fra..

Han er narkoman..og han har i tillegg ei schæfer-tispe..

Og.. Den tispen er sååå pen !

Hun er bare kjempeflott ;)

Såå stolt der hun går med eiern sin ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...