Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil forby kjæledyr for narkomane


Wanderlust

Recommended Posts

Skrevet

Den der er vanskelig, for jeg ser liksom begge sidene av saken.. Skjønner at det er godt for mange å ha en kompis, men samtidig er det neppe alle som får det de trenger.. :)

Skrevet
Er det bare jeg som tror at de pengene de får går ikke til mat og stell til hundene?

Nei, som det fremgår av artikkelen, så er det vel akkurat det det blir stilt spørsmål ved. Synes uansett at hverken barn eller dyr, skal bli "utsatt" for rusede personer. Det gjelder forøvrig alle typer rus, også alkahol.

Skrevet

Den er veldig vanskelig, den der. Jeg tror faktisk hunder kan ha det veldig godt hos rusmisbrukere. De får ofte veldig god miljøtrening, og hunden kan gjøre at rusmisbrukeren holder seg "ovenpå" eller hva jeg skal si. Altså at rusmisbrukeren har hunden, føler h*n at h*n faktisk har et ansvar, noen å ta vare på osv. Denne følelsen kan være ganske avgjørende, og gi rusmisbrukeren en større grunn til å ikke gi opp helt, til å leve litt mer ordentlig...

Selvsagt fins det nok tilfeller hvor hundene ikke har det så godt som de kunne ha hatt det, men da får man heller gå inn i disse tilfellene og gi råd evt advarsler, og om tilstanden ikke forbedres - gi hunden et annet hjem.

Det flotteste (både mentalt og utseendemessig) rottweileren jeg har møtt hadde en rusmisbruker som eier.

Skrevet

Jeg er enig med Martine. Det bør bedømmes som enkeltsaker, og det er stor forskjell på rusmisbrukere og rusmisbruket.

Skrevet
Jeg er enig at det bør forbys. Dyrenes ve og vel bør gå først i slike tilfeller...

Hva er en rusmisbruker da? Det er svært mange rusmisbrukere i landets ledende stillinger etc. Skal de forbys familiehund? Hvor skal grensene gå? Og hvilken forutsetning har man når man sier at ingen rusmisbrukere skal få ha hund?

Skrevet

HVEM eller HVA er egentlig en narkoman?

Det er faktisk ikke bare slike som står nede og tigger i sentrum - de aller aller fleste er helt "vanlige" og normale mennesker som du møter på bussen/i korpset, et forelder til en kompis, en kollega på jobben, drosjesjåfføren, etc, etc.

Skal man da altså automatisk bli fratatt retten å ha dyr hvis man søker hjelp for f.eks. misbruk av sovemiddel, smertestillende eller alkohol?

Jeg kjenner riktig dyktige folk som har enkelte problemer med rusmiddel, men de har likevel familie, hus og hjem, en jobb og er helt klart like gode hundeeiere som hvem som helst annen.

Susanne

Guest Gråtass
Skrevet

Nå er det faktisk sånn at det avisene skriver stemmer ikke alltid. Det gis IKKE ekstra stønad til forsørging av dyr hverken fra sosial kontoret eller arbeids/ trygdekontoret (NAV).

Hvem er vi til å sitte på vår høye hest og dømme andre?

Skrevet

Blir HELT umulig å vurdere - fordi det, som mange har pekt på, vil kunne variere så mye.

Ifølge hele artikkelen, som ikke ligger ute på nett men bare er i avisen, så FÅR rusmisbrukere en "viss støtte" til dyrehold. Påstanden er at deres dyrehold har "eksplodert" de senere årene, etter at dette ble praksis. Avisen har vært i kontakt med ulike instanser, og dette later til å bli stående, så kanskje dette er relativt nytt?

Dyrebeskyttelsen lokalt i Kristiansand vil for eksempel erstatte pengeutbetaling med for eksempel kuponger som kun skal brukes til dyremat.

I Sogn og Fjordane hevder de å ha tatt seg av 15 hunder og 30 katter det siste året som har vært vanskjøttet av rusmisbrukere, og at noen har dødd.

Mattilsynet erkjenner problemet, men vil ikke ha forbud mot dyrehold for rusmisbrukere ELLER krav om sertifikat for alle dyreeiere. Det man derimot ser som best, er å skjerpe tilsynet med dyrehold generelt. Man arbeider faktisk med å få til et mer risikobasert dyretilsyn, der narkomane kan peke seg ut som risikogruppe. Mattilsynet vil ha politiet mer på banen, politiet i Oslo melder for eksempel sjelden fra om dyr utsatt for vanskjøtsel som følge av rusmisbruk.

Og også Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon vil ha skjerpede kontrolltiltak for dyrehold, heller enn å sette inn spesielle tiltak mot rusmisbrukende dyreeiere.

Før har jeg vel også hørt om ønsker om at for eksempel barnevernet kan varsko om vanstelte dyr etc, vet ikke om dette skjer nå.

Skrevet
Før har jeg vel også hørt om ønsker om at for eksempel barnevernet kan varsko om vanstelte dyr etc, vet ikke om dette skjer nå.

Barnevernet der jeg er i praksis har meldt fra om vanskjøtsel av dyr i familier de er inne i opptil flere ganger. Både når det kommer til kjæledyr og husdyr som sau f.eks. De ønsker nesten og at mattilsynet skal ha meldeplikt til dem og i saker de er inne i som omhandler vanskjøtsel der det også er barn. For de ser gang på gang at der det er grov vanskjøtsel av dyr også er behov for tiltak for barna i samme familie.

Om det gis stønad eller ikke tror jeg er mer en vurderingssak fra sosialetaten enn enn vanlig regel. Om de vurderer dyreholdet som viktig for personen for å komme seg ovenpå og bli selvhjulpen igjen så gir de nok ut støtte til det. Vet om et eksempel nordfra om at sosialkontoret ga støtte til en for å kjøpe seg hund og. Det er noen år siden, men det har altså blitt gjort.

Skrevet

Rusmisbrukere skal ikke fratas dyr bare fordi de er rusmisbrukere. Vi har en lov om hvordan et dyr skal behandles, og selvfølgelig skal denne loven gjelde alle uavhengig av livssituasjon. Hvis en rusmisbruker ivaretar dyret, skal selvfølgelig ingen legge seg opp i det.

I Oslo har jeg sett overraskende få underernærte hunder, det kan hende det er helt tilfeldig. Det finnes helt klart en del tilfeller med "uheldig" hundehold, men det gjør det overalt og man skal være forsiktig med å stemple en hel gruppe mennesker som udyktige til å ha dyr. Loven er lik for alle, vi må bare bli flinkere til å bruke den i praksis.

Husker spesielt èn gang på Karl Johan. En mann stod og ba om penger, han var tynnkledd og det var iskaldt i lufta. Ved siden av seg hadde han en Cockerlignende hund- en glad og sunn hund - MED bobledekken.

Skrevet

Jeg kjenner flere eldre/yngre rusmisbrukere personlig,og jeg vet at disse er så knyttet til dyrene sine og tar så godt vare på dem at jeg blir varm av å se på.

Hundene deres er sosiale og veltilpassede.De har dem sjeldent i bånd,men har likevel full kontroll på dem.(ikke at de ikke burdte ha dem i bånd oftere,men nå er det nå sånn)

De svinser rundt dem og har god kontakt med eier,stikker ikke å plager andre folk og hunder.

Ikke er de underernærte eller skitne heller.De virker lykkelige,og er sjeldent alene hjemme.

Det er mennesker dette også..og selv om de ruser seg betyr ikke det at de ikke klarer å ta vare på hundene sine.De er ofte flere som hjelper til å ta vare på hundene i "gjengen"..

Dersom eier skal reise eller noe så får hunden pass av folk den vandrer daglig sammen med.

Jeg synes det er grovt å nekte mennesker hund fordi de har et rusproblem.Men det finnes selvsagt forskjell på mennesker.Noen er hardbarka narkiser som denger bikkja og hisser den på andre som beskyttelse.Dette er noe man må se an.Ofte gjelder dette ungdommer,helst de som ikke ser narkomane ut.

Jeg har uansett tilgode å se en redd og aggressiv hund hos en alkoholiker/misbruker...Jeg snakker med disse menneskene fordi jeg bryr meg om dem.I løpet av en 8 års periode har jeg blitt kjent med mesteparten av dem i Stavanger by,og de har noen fantastisk flotte og sosiale hunder...

Hvis man tar seg bryet med å snakke med disse menneskene så opplever man at de er morsomme,koselige,sårbare,hjertelige og alt det som mennesker burdte være.

Ofte har jeg følt at disse menneskene blir sett skjevt på uten grunn.

Hvorfor dømme dem fordi de er skitne?Ja..de ser sløve og rare ut..Og litt rare er de og..men ofte på en koselig måte.Og de går faktisk til veterinæren når det er nødvendig.

De er glad i hundene sine og hundene er tydelig glad i dem.Det er nærmest "voldtekt" og frata dem retten til dyr.

På hvilket grunnlag?

HVEM kan sitte å si at de ikke tar vare på hundene og at hundene har det vondt?

Er det de som bare har sett misbrukerne,og aldri snakket med dem?

De som synes de lukter vondt og ser rare ut?

De som opplever en og aen truende idiot som er full?

Jeg kans elfølgelig bare snakke for dem jeg kjenner...hadde noen fratatt dem hundene sine så ville jeg blitt rasende.

Skrevet

Som flere har nevnt, så må man se enkeltsakene, og ikke dra en hel gruppe mennesker over en kam. Narkomane spenner seg faktisk fra de som lever på gata til folk i ledende stillinger i store konserner. Så hvor skal man trekke grensa for at en person er "nok narkoman" til å bli fratatt/nekta kjæledyr?

Og ja. De bruker faktisk penger på hundene sine. Mange setter hunden først uansett. De ligger selv og sover på bare bakken, så lenge hunden har noe varmt å ligge på/ha rundt seg. Hundene der er sjeldent radmagre. De er sosiale, trivelige og ekstremt veltilpassa bymiljøet. Og disse hundene får faktisk være med eierne sine 24/7. Det finnes selvfølgelig saker der dyrene ikke blir tatt skikkelig vare på, men det gjøres det faktisk i alle samfunnlag.

Hvem er vi som kan sitte og dømme disse personene som en gruppe uten å ha sett enkeltsakene?

  • 2 weeks later...
Skrevet

Har jobbet noe med narkomane, og i min erfaring er hunder en positiv ting for de, noen å "snakke"/"være" med, stelle med og noe å ta ansvar for... Jeg tror hunder hjelper mange og komme tilbake til virkligheten og gjør de klare til å ta ansvar for eget liv.

Skrekk-stereotypen om narkomane med 10 rottweilere og 1 pitbull i bånd for å skaffe penger hører til i tegneserier, de fleste narkomane er utrolig hygglige folk som bare vil godt men har det litt vansklig med livet sitt og trenger noen å støtte seg til.

Meget godt skrevet Inustaff, kjenner til en uteligger som eier 15 husky's /andre "polarhunder" og ikke en eneste av dem er underernært selv om han selv går i dårlige klær og bor i en campingvogn, han elsker dyrene sine og tar godt vare på dem, helt fantastisk.

  • 1 month later...
Skrevet

Som di fleste andre..

Det er vanskelig å vurdere... :)

Jeg vet forresten om en mann..

Som bor der jeg er fra..

Han er narkoman..og han har i tillegg ei schæfer-tispe..

Og.. Den tispen er sååå pen !

Hun er bare kjempeflott ;)

Såå stolt der hun går med eiern sin ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...