Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil forby kjæledyr for narkomane


Wanderlust

Recommended Posts

Skrevet

Den der er vanskelig, for jeg ser liksom begge sidene av saken.. Skjønner at det er godt for mange å ha en kompis, men samtidig er det neppe alle som får det de trenger.. :)

Skrevet
Er det bare jeg som tror at de pengene de får går ikke til mat og stell til hundene?

Nei, som det fremgår av artikkelen, så er det vel akkurat det det blir stilt spørsmål ved. Synes uansett at hverken barn eller dyr, skal bli "utsatt" for rusede personer. Det gjelder forøvrig alle typer rus, også alkahol.

Skrevet

Den er veldig vanskelig, den der. Jeg tror faktisk hunder kan ha det veldig godt hos rusmisbrukere. De får ofte veldig god miljøtrening, og hunden kan gjøre at rusmisbrukeren holder seg "ovenpå" eller hva jeg skal si. Altså at rusmisbrukeren har hunden, føler h*n at h*n faktisk har et ansvar, noen å ta vare på osv. Denne følelsen kan være ganske avgjørende, og gi rusmisbrukeren en større grunn til å ikke gi opp helt, til å leve litt mer ordentlig...

Selvsagt fins det nok tilfeller hvor hundene ikke har det så godt som de kunne ha hatt det, men da får man heller gå inn i disse tilfellene og gi råd evt advarsler, og om tilstanden ikke forbedres - gi hunden et annet hjem.

Det flotteste (både mentalt og utseendemessig) rottweileren jeg har møtt hadde en rusmisbruker som eier.

Skrevet

Jeg er enig med Martine. Det bør bedømmes som enkeltsaker, og det er stor forskjell på rusmisbrukere og rusmisbruket.

Skrevet
Jeg er enig at det bør forbys. Dyrenes ve og vel bør gå først i slike tilfeller...

Hva er en rusmisbruker da? Det er svært mange rusmisbrukere i landets ledende stillinger etc. Skal de forbys familiehund? Hvor skal grensene gå? Og hvilken forutsetning har man når man sier at ingen rusmisbrukere skal få ha hund?

Skrevet

HVEM eller HVA er egentlig en narkoman?

Det er faktisk ikke bare slike som står nede og tigger i sentrum - de aller aller fleste er helt "vanlige" og normale mennesker som du møter på bussen/i korpset, et forelder til en kompis, en kollega på jobben, drosjesjåfføren, etc, etc.

Skal man da altså automatisk bli fratatt retten å ha dyr hvis man søker hjelp for f.eks. misbruk av sovemiddel, smertestillende eller alkohol?

Jeg kjenner riktig dyktige folk som har enkelte problemer med rusmiddel, men de har likevel familie, hus og hjem, en jobb og er helt klart like gode hundeeiere som hvem som helst annen.

Susanne

Guest Gråtass
Skrevet

Nå er det faktisk sånn at det avisene skriver stemmer ikke alltid. Det gis IKKE ekstra stønad til forsørging av dyr hverken fra sosial kontoret eller arbeids/ trygdekontoret (NAV).

Hvem er vi til å sitte på vår høye hest og dømme andre?

Skrevet

Blir HELT umulig å vurdere - fordi det, som mange har pekt på, vil kunne variere så mye.

Ifølge hele artikkelen, som ikke ligger ute på nett men bare er i avisen, så FÅR rusmisbrukere en "viss støtte" til dyrehold. Påstanden er at deres dyrehold har "eksplodert" de senere årene, etter at dette ble praksis. Avisen har vært i kontakt med ulike instanser, og dette later til å bli stående, så kanskje dette er relativt nytt?

Dyrebeskyttelsen lokalt i Kristiansand vil for eksempel erstatte pengeutbetaling med for eksempel kuponger som kun skal brukes til dyremat.

I Sogn og Fjordane hevder de å ha tatt seg av 15 hunder og 30 katter det siste året som har vært vanskjøttet av rusmisbrukere, og at noen har dødd.

Mattilsynet erkjenner problemet, men vil ikke ha forbud mot dyrehold for rusmisbrukere ELLER krav om sertifikat for alle dyreeiere. Det man derimot ser som best, er å skjerpe tilsynet med dyrehold generelt. Man arbeider faktisk med å få til et mer risikobasert dyretilsyn, der narkomane kan peke seg ut som risikogruppe. Mattilsynet vil ha politiet mer på banen, politiet i Oslo melder for eksempel sjelden fra om dyr utsatt for vanskjøtsel som følge av rusmisbruk.

Og også Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon vil ha skjerpede kontrolltiltak for dyrehold, heller enn å sette inn spesielle tiltak mot rusmisbrukende dyreeiere.

Før har jeg vel også hørt om ønsker om at for eksempel barnevernet kan varsko om vanstelte dyr etc, vet ikke om dette skjer nå.

Skrevet
Før har jeg vel også hørt om ønsker om at for eksempel barnevernet kan varsko om vanstelte dyr etc, vet ikke om dette skjer nå.

Barnevernet der jeg er i praksis har meldt fra om vanskjøtsel av dyr i familier de er inne i opptil flere ganger. Både når det kommer til kjæledyr og husdyr som sau f.eks. De ønsker nesten og at mattilsynet skal ha meldeplikt til dem og i saker de er inne i som omhandler vanskjøtsel der det også er barn. For de ser gang på gang at der det er grov vanskjøtsel av dyr også er behov for tiltak for barna i samme familie.

Om det gis stønad eller ikke tror jeg er mer en vurderingssak fra sosialetaten enn enn vanlig regel. Om de vurderer dyreholdet som viktig for personen for å komme seg ovenpå og bli selvhjulpen igjen så gir de nok ut støtte til det. Vet om et eksempel nordfra om at sosialkontoret ga støtte til en for å kjøpe seg hund og. Det er noen år siden, men det har altså blitt gjort.

Skrevet

Rusmisbrukere skal ikke fratas dyr bare fordi de er rusmisbrukere. Vi har en lov om hvordan et dyr skal behandles, og selvfølgelig skal denne loven gjelde alle uavhengig av livssituasjon. Hvis en rusmisbruker ivaretar dyret, skal selvfølgelig ingen legge seg opp i det.

I Oslo har jeg sett overraskende få underernærte hunder, det kan hende det er helt tilfeldig. Det finnes helt klart en del tilfeller med "uheldig" hundehold, men det gjør det overalt og man skal være forsiktig med å stemple en hel gruppe mennesker som udyktige til å ha dyr. Loven er lik for alle, vi må bare bli flinkere til å bruke den i praksis.

Husker spesielt èn gang på Karl Johan. En mann stod og ba om penger, han var tynnkledd og det var iskaldt i lufta. Ved siden av seg hadde han en Cockerlignende hund- en glad og sunn hund - MED bobledekken.

Skrevet

Jeg kjenner flere eldre/yngre rusmisbrukere personlig,og jeg vet at disse er så knyttet til dyrene sine og tar så godt vare på dem at jeg blir varm av å se på.

Hundene deres er sosiale og veltilpassede.De har dem sjeldent i bånd,men har likevel full kontroll på dem.(ikke at de ikke burdte ha dem i bånd oftere,men nå er det nå sånn)

De svinser rundt dem og har god kontakt med eier,stikker ikke å plager andre folk og hunder.

Ikke er de underernærte eller skitne heller.De virker lykkelige,og er sjeldent alene hjemme.

Det er mennesker dette også..og selv om de ruser seg betyr ikke det at de ikke klarer å ta vare på hundene sine.De er ofte flere som hjelper til å ta vare på hundene i "gjengen"..

Dersom eier skal reise eller noe så får hunden pass av folk den vandrer daglig sammen med.

Jeg synes det er grovt å nekte mennesker hund fordi de har et rusproblem.Men det finnes selvsagt forskjell på mennesker.Noen er hardbarka narkiser som denger bikkja og hisser den på andre som beskyttelse.Dette er noe man må se an.Ofte gjelder dette ungdommer,helst de som ikke ser narkomane ut.

Jeg har uansett tilgode å se en redd og aggressiv hund hos en alkoholiker/misbruker...Jeg snakker med disse menneskene fordi jeg bryr meg om dem.I løpet av en 8 års periode har jeg blitt kjent med mesteparten av dem i Stavanger by,og de har noen fantastisk flotte og sosiale hunder...

Hvis man tar seg bryet med å snakke med disse menneskene så opplever man at de er morsomme,koselige,sårbare,hjertelige og alt det som mennesker burdte være.

Ofte har jeg følt at disse menneskene blir sett skjevt på uten grunn.

Hvorfor dømme dem fordi de er skitne?Ja..de ser sløve og rare ut..Og litt rare er de og..men ofte på en koselig måte.Og de går faktisk til veterinæren når det er nødvendig.

De er glad i hundene sine og hundene er tydelig glad i dem.Det er nærmest "voldtekt" og frata dem retten til dyr.

På hvilket grunnlag?

HVEM kan sitte å si at de ikke tar vare på hundene og at hundene har det vondt?

Er det de som bare har sett misbrukerne,og aldri snakket med dem?

De som synes de lukter vondt og ser rare ut?

De som opplever en og aen truende idiot som er full?

Jeg kans elfølgelig bare snakke for dem jeg kjenner...hadde noen fratatt dem hundene sine så ville jeg blitt rasende.

Skrevet

Som flere har nevnt, så må man se enkeltsakene, og ikke dra en hel gruppe mennesker over en kam. Narkomane spenner seg faktisk fra de som lever på gata til folk i ledende stillinger i store konserner. Så hvor skal man trekke grensa for at en person er "nok narkoman" til å bli fratatt/nekta kjæledyr?

Og ja. De bruker faktisk penger på hundene sine. Mange setter hunden først uansett. De ligger selv og sover på bare bakken, så lenge hunden har noe varmt å ligge på/ha rundt seg. Hundene der er sjeldent radmagre. De er sosiale, trivelige og ekstremt veltilpassa bymiljøet. Og disse hundene får faktisk være med eierne sine 24/7. Det finnes selvfølgelig saker der dyrene ikke blir tatt skikkelig vare på, men det gjøres det faktisk i alle samfunnlag.

Hvem er vi som kan sitte og dømme disse personene som en gruppe uten å ha sett enkeltsakene?

  • 2 weeks later...
Skrevet

Har jobbet noe med narkomane, og i min erfaring er hunder en positiv ting for de, noen å "snakke"/"være" med, stelle med og noe å ta ansvar for... Jeg tror hunder hjelper mange og komme tilbake til virkligheten og gjør de klare til å ta ansvar for eget liv.

Skrekk-stereotypen om narkomane med 10 rottweilere og 1 pitbull i bånd for å skaffe penger hører til i tegneserier, de fleste narkomane er utrolig hygglige folk som bare vil godt men har det litt vansklig med livet sitt og trenger noen å støtte seg til.

Meget godt skrevet Inustaff, kjenner til en uteligger som eier 15 husky's /andre "polarhunder" og ikke en eneste av dem er underernært selv om han selv går i dårlige klær og bor i en campingvogn, han elsker dyrene sine og tar godt vare på dem, helt fantastisk.

  • 1 month later...
Skrevet

Som di fleste andre..

Det er vanskelig å vurdere... :)

Jeg vet forresten om en mann..

Som bor der jeg er fra..

Han er narkoman..og han har i tillegg ei schæfer-tispe..

Og.. Den tispen er sååå pen !

Hun er bare kjempeflott ;)

Såå stolt der hun går med eiern sin ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...