Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil forby kjæledyr for narkomane


Wanderlust

Recommended Posts

Skrevet

Den der er vanskelig, for jeg ser liksom begge sidene av saken.. Skjønner at det er godt for mange å ha en kompis, men samtidig er det neppe alle som får det de trenger.. :)

Skrevet
Er det bare jeg som tror at de pengene de får går ikke til mat og stell til hundene?

Nei, som det fremgår av artikkelen, så er det vel akkurat det det blir stilt spørsmål ved. Synes uansett at hverken barn eller dyr, skal bli "utsatt" for rusede personer. Det gjelder forøvrig alle typer rus, også alkahol.

Skrevet

Den er veldig vanskelig, den der. Jeg tror faktisk hunder kan ha det veldig godt hos rusmisbrukere. De får ofte veldig god miljøtrening, og hunden kan gjøre at rusmisbrukeren holder seg "ovenpå" eller hva jeg skal si. Altså at rusmisbrukeren har hunden, føler h*n at h*n faktisk har et ansvar, noen å ta vare på osv. Denne følelsen kan være ganske avgjørende, og gi rusmisbrukeren en større grunn til å ikke gi opp helt, til å leve litt mer ordentlig...

Selvsagt fins det nok tilfeller hvor hundene ikke har det så godt som de kunne ha hatt det, men da får man heller gå inn i disse tilfellene og gi råd evt advarsler, og om tilstanden ikke forbedres - gi hunden et annet hjem.

Det flotteste (både mentalt og utseendemessig) rottweileren jeg har møtt hadde en rusmisbruker som eier.

Skrevet

Jeg er enig med Martine. Det bør bedømmes som enkeltsaker, og det er stor forskjell på rusmisbrukere og rusmisbruket.

Skrevet
Jeg er enig at det bør forbys. Dyrenes ve og vel bør gå først i slike tilfeller...

Hva er en rusmisbruker da? Det er svært mange rusmisbrukere i landets ledende stillinger etc. Skal de forbys familiehund? Hvor skal grensene gå? Og hvilken forutsetning har man når man sier at ingen rusmisbrukere skal få ha hund?

Skrevet

HVEM eller HVA er egentlig en narkoman?

Det er faktisk ikke bare slike som står nede og tigger i sentrum - de aller aller fleste er helt "vanlige" og normale mennesker som du møter på bussen/i korpset, et forelder til en kompis, en kollega på jobben, drosjesjåfføren, etc, etc.

Skal man da altså automatisk bli fratatt retten å ha dyr hvis man søker hjelp for f.eks. misbruk av sovemiddel, smertestillende eller alkohol?

Jeg kjenner riktig dyktige folk som har enkelte problemer med rusmiddel, men de har likevel familie, hus og hjem, en jobb og er helt klart like gode hundeeiere som hvem som helst annen.

Susanne

Guest Gråtass
Skrevet

Nå er det faktisk sånn at det avisene skriver stemmer ikke alltid. Det gis IKKE ekstra stønad til forsørging av dyr hverken fra sosial kontoret eller arbeids/ trygdekontoret (NAV).

Hvem er vi til å sitte på vår høye hest og dømme andre?

Skrevet

Blir HELT umulig å vurdere - fordi det, som mange har pekt på, vil kunne variere så mye.

Ifølge hele artikkelen, som ikke ligger ute på nett men bare er i avisen, så FÅR rusmisbrukere en "viss støtte" til dyrehold. Påstanden er at deres dyrehold har "eksplodert" de senere årene, etter at dette ble praksis. Avisen har vært i kontakt med ulike instanser, og dette later til å bli stående, så kanskje dette er relativt nytt?

Dyrebeskyttelsen lokalt i Kristiansand vil for eksempel erstatte pengeutbetaling med for eksempel kuponger som kun skal brukes til dyremat.

I Sogn og Fjordane hevder de å ha tatt seg av 15 hunder og 30 katter det siste året som har vært vanskjøttet av rusmisbrukere, og at noen har dødd.

Mattilsynet erkjenner problemet, men vil ikke ha forbud mot dyrehold for rusmisbrukere ELLER krav om sertifikat for alle dyreeiere. Det man derimot ser som best, er å skjerpe tilsynet med dyrehold generelt. Man arbeider faktisk med å få til et mer risikobasert dyretilsyn, der narkomane kan peke seg ut som risikogruppe. Mattilsynet vil ha politiet mer på banen, politiet i Oslo melder for eksempel sjelden fra om dyr utsatt for vanskjøtsel som følge av rusmisbruk.

Og også Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon vil ha skjerpede kontrolltiltak for dyrehold, heller enn å sette inn spesielle tiltak mot rusmisbrukende dyreeiere.

Før har jeg vel også hørt om ønsker om at for eksempel barnevernet kan varsko om vanstelte dyr etc, vet ikke om dette skjer nå.

Skrevet
Før har jeg vel også hørt om ønsker om at for eksempel barnevernet kan varsko om vanstelte dyr etc, vet ikke om dette skjer nå.

Barnevernet der jeg er i praksis har meldt fra om vanskjøtsel av dyr i familier de er inne i opptil flere ganger. Både når det kommer til kjæledyr og husdyr som sau f.eks. De ønsker nesten og at mattilsynet skal ha meldeplikt til dem og i saker de er inne i som omhandler vanskjøtsel der det også er barn. For de ser gang på gang at der det er grov vanskjøtsel av dyr også er behov for tiltak for barna i samme familie.

Om det gis stønad eller ikke tror jeg er mer en vurderingssak fra sosialetaten enn enn vanlig regel. Om de vurderer dyreholdet som viktig for personen for å komme seg ovenpå og bli selvhjulpen igjen så gir de nok ut støtte til det. Vet om et eksempel nordfra om at sosialkontoret ga støtte til en for å kjøpe seg hund og. Det er noen år siden, men det har altså blitt gjort.

Skrevet

Rusmisbrukere skal ikke fratas dyr bare fordi de er rusmisbrukere. Vi har en lov om hvordan et dyr skal behandles, og selvfølgelig skal denne loven gjelde alle uavhengig av livssituasjon. Hvis en rusmisbruker ivaretar dyret, skal selvfølgelig ingen legge seg opp i det.

I Oslo har jeg sett overraskende få underernærte hunder, det kan hende det er helt tilfeldig. Det finnes helt klart en del tilfeller med "uheldig" hundehold, men det gjør det overalt og man skal være forsiktig med å stemple en hel gruppe mennesker som udyktige til å ha dyr. Loven er lik for alle, vi må bare bli flinkere til å bruke den i praksis.

Husker spesielt èn gang på Karl Johan. En mann stod og ba om penger, han var tynnkledd og det var iskaldt i lufta. Ved siden av seg hadde han en Cockerlignende hund- en glad og sunn hund - MED bobledekken.

Skrevet

Jeg kjenner flere eldre/yngre rusmisbrukere personlig,og jeg vet at disse er så knyttet til dyrene sine og tar så godt vare på dem at jeg blir varm av å se på.

Hundene deres er sosiale og veltilpassede.De har dem sjeldent i bånd,men har likevel full kontroll på dem.(ikke at de ikke burdte ha dem i bånd oftere,men nå er det nå sånn)

De svinser rundt dem og har god kontakt med eier,stikker ikke å plager andre folk og hunder.

Ikke er de underernærte eller skitne heller.De virker lykkelige,og er sjeldent alene hjemme.

Det er mennesker dette også..og selv om de ruser seg betyr ikke det at de ikke klarer å ta vare på hundene sine.De er ofte flere som hjelper til å ta vare på hundene i "gjengen"..

Dersom eier skal reise eller noe så får hunden pass av folk den vandrer daglig sammen med.

Jeg synes det er grovt å nekte mennesker hund fordi de har et rusproblem.Men det finnes selvsagt forskjell på mennesker.Noen er hardbarka narkiser som denger bikkja og hisser den på andre som beskyttelse.Dette er noe man må se an.Ofte gjelder dette ungdommer,helst de som ikke ser narkomane ut.

Jeg har uansett tilgode å se en redd og aggressiv hund hos en alkoholiker/misbruker...Jeg snakker med disse menneskene fordi jeg bryr meg om dem.I løpet av en 8 års periode har jeg blitt kjent med mesteparten av dem i Stavanger by,og de har noen fantastisk flotte og sosiale hunder...

Hvis man tar seg bryet med å snakke med disse menneskene så opplever man at de er morsomme,koselige,sårbare,hjertelige og alt det som mennesker burdte være.

Ofte har jeg følt at disse menneskene blir sett skjevt på uten grunn.

Hvorfor dømme dem fordi de er skitne?Ja..de ser sløve og rare ut..Og litt rare er de og..men ofte på en koselig måte.Og de går faktisk til veterinæren når det er nødvendig.

De er glad i hundene sine og hundene er tydelig glad i dem.Det er nærmest "voldtekt" og frata dem retten til dyr.

På hvilket grunnlag?

HVEM kan sitte å si at de ikke tar vare på hundene og at hundene har det vondt?

Er det de som bare har sett misbrukerne,og aldri snakket med dem?

De som synes de lukter vondt og ser rare ut?

De som opplever en og aen truende idiot som er full?

Jeg kans elfølgelig bare snakke for dem jeg kjenner...hadde noen fratatt dem hundene sine så ville jeg blitt rasende.

Skrevet

Som flere har nevnt, så må man se enkeltsakene, og ikke dra en hel gruppe mennesker over en kam. Narkomane spenner seg faktisk fra de som lever på gata til folk i ledende stillinger i store konserner. Så hvor skal man trekke grensa for at en person er "nok narkoman" til å bli fratatt/nekta kjæledyr?

Og ja. De bruker faktisk penger på hundene sine. Mange setter hunden først uansett. De ligger selv og sover på bare bakken, så lenge hunden har noe varmt å ligge på/ha rundt seg. Hundene der er sjeldent radmagre. De er sosiale, trivelige og ekstremt veltilpassa bymiljøet. Og disse hundene får faktisk være med eierne sine 24/7. Det finnes selvfølgelig saker der dyrene ikke blir tatt skikkelig vare på, men det gjøres det faktisk i alle samfunnlag.

Hvem er vi som kan sitte og dømme disse personene som en gruppe uten å ha sett enkeltsakene?

  • 2 weeks later...
Skrevet

Har jobbet noe med narkomane, og i min erfaring er hunder en positiv ting for de, noen å "snakke"/"være" med, stelle med og noe å ta ansvar for... Jeg tror hunder hjelper mange og komme tilbake til virkligheten og gjør de klare til å ta ansvar for eget liv.

Skrekk-stereotypen om narkomane med 10 rottweilere og 1 pitbull i bånd for å skaffe penger hører til i tegneserier, de fleste narkomane er utrolig hygglige folk som bare vil godt men har det litt vansklig med livet sitt og trenger noen å støtte seg til.

Meget godt skrevet Inustaff, kjenner til en uteligger som eier 15 husky's /andre "polarhunder" og ikke en eneste av dem er underernært selv om han selv går i dårlige klær og bor i en campingvogn, han elsker dyrene sine og tar godt vare på dem, helt fantastisk.

  • 1 month later...
Skrevet

Som di fleste andre..

Det er vanskelig å vurdere... :)

Jeg vet forresten om en mann..

Som bor der jeg er fra..

Han er narkoman..og han har i tillegg ei schæfer-tispe..

Og.. Den tispen er sååå pen !

Hun er bare kjempeflott ;)

Såå stolt der hun går med eiern sin ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...