Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • 1 year later...
  • 2 months later...
Skrevet

Jeg har rottweiler fra Kimura kennel i Haugesund. Et prakteksemplar må jeg si :)

oscar3.jpg

oscar10.jpg

11April009.jpg

Her er også rasestandaren for de som vil lese den

F.C.I.- Standard nr. 147

Revidert: 19.06.2000

Opprinnelsesland: Tyskland.

Annvendelse: Ledsager, beskyttelse og tjenestehund.

F.C.I. Klassifikasjon: Gruppe 2, Schnauzer, Pincher, Molosser og Sennen.

Historikk:

Rottweileren teller med blant de eldste hunderaser. Opprinnelsen går helt tilbake til romertiden hvor den ble holdt som vakt og drivhund. De romerske legioner brakte med seg Rottweileren på sine felttog til bl.a. Germania.

I omegn rundt byen Rottweil møtte så disse hunder de lokale hunder og det fulgte en sammenblanding av rasene. Hovedoppgaven til Rottweileren ble etterhvert drift og bevoktning av storfe, og beskyttelse av sin eier og hans eiendom. Hunden fikk sitt navn etter den gamle tyske byen Rottweil; Rottweiler Medzgerhund (slakterhund).

Slakterne avlet disse hundene kun på bakgrunn av sin ytelse og anvendelighet. Slik fremkom gjennom tidens løp en utrolig vakt- og drivhund, som også fant anvendelse som trekkhund. Da man i begynnelsen av det 20.århundre søkte hunderaser for polititjeneste, ble også Rottweileren prøvet. Det viste seg svært raskt at den var meget godt egnet til denne form for tjeneste. I 1910 ble rasen offisielt anerkjent som politihundrase.

Rottweileravl etterstreber en hund som strutter av kraft, sort med rødbrune klart avgrensede tegninger og som ved kraftig helhetsinntrykk ikke savner edelhet og som i særlig grad egner seg som ledsager, beskyttelses og brukshund.

Helhetsinntrykk

Middels stor tettbygd, verken tung eller lett, ikke høybent eller luftig. Dens velbalanserte, tette og kraftige skikkelse vitner om stor kraft, smidighet og utholdenhet.

Viktige proporsjoner

Kroppens lengdemål målt fra brystbenet til sittebeinsknuten, skal ikke overskride skulderhøyden med mer enn 15%.

Atferd/temperament

Vennlig og fredelig lynne, barnekjær, meget hengiven, oppmerksom, lærevillig og arbeidsglad. Selvsikker, nervefast og uforferdet. Den reagerer med stor oppmerksomhet ovenfor omverdenen.

Hode

Skalle:

Middels lang. Bred mellom ørene, moderat velvet sett fra siden. Nakkeknølen godt utviklet, uten å være sterkt fremtredende.

Stopp:

Markant.

Nesebrusk:

Godt utviklet, heller bred enn rund, med forholdsvis store nesebor, alltid sort.

Snuteparti:

Bred ansatt og moderat avsmalende snuteparti, rett neserygg. Snuten skal verken virke lang eller kort i forhold til skallen.

Lepper:

Sorte, stramme lepper og stramme munnviker. Mørkest mulig gommer.

Kjever/tenner:

Kraftig bred over- og underkjeve. Sterkt og fullstendig bitt. Saksebitt.

Kinn:

Markerte kinnben.

Øyne:

Middels store, mandelformede. Dypbrun farge. Godt tilliggende øyelokk.

Ører:

Middels store, hengende trekantede, bredt plassert og høyt ansatt. Skallen fremtrer bredere med godt anlagte, fremoverstilte ører.

Hals:

Kraftig, passe lang, muskuløs med lett velvet nakke. Tørr, uten halshud.

Forlemmer

Helhetsintrykk:

Rette og ikke trangstilte sett forfra. Underarmene rette sett fra siden. Skulderbladenes vinkel mot horisontalplanet ca. 45 grader.

Skulder:

Godt plassert.

Overarm:

Godt tilliggende.

Underarm:

Kraftig utviklet og muskuløs.

Mellomhånd:

Lett fjærende, kraftig, ikke steil.

Poter:

Runde, godt sluttede og velvede. Harde tredeputer, korte, sorte og sterke negler.

Kropp

Overlinje:

Rett, kraftig og stram.

Lend:

Kort, kraftig og dyp.

Kryss:

Bredt av middels lengde, lett rundet, verken rett eller sterkt avfallende

Bryst:

Rommelig, bredt og dypt (ca 50% av skulderhøyden), med godt utviklet forbryst og godt velvede ribben.

Underlinje / buk:

Ikke opptrukket buk.

Hale:

Naturlig medfødt. Bæres vannrett i forlengelse av rygglinjen, i ro kan den bæres hengende.

Baklemmer

Helhetsinntrykk:

Sett bakfra rette og ikke trangstilte. I fri stand er baklemmenes vinkler stumpe.

Lår:

Moderat langt, bredt og meget muskuløst.

Underlår:

Langt, kraftig og utpreget muskuløst, og senene går over i et kraftig, godt vinklet, ikke steilt haseledd.

Poter:

Noe lengre enn forlemmene, like godt sluttede, velvede med sterke tær.

Bevegelser

Rottweileren er en traver. Fast og relativt stabil rygg. Harmoniske, stabile, kraftfulle og frie bevegelser med god skrittlengde.

Hud

Hodehud:

Stram, ved stor oppmerksomhet dannes lette pannerynker.

Pels

Hårlag:

Består av dekkpels og underull. Middels lang, grov, tett og fast tilliggende dekkhår; underullen skal ikke stikke frem gjennom dekkhårene. På bakbena er pelsen noe lengre.

Farge:

Sort med godt avgrensede tegninger av mettet, rødbrun farge på kinn, snute, halsens underside, bryst og ben, såvel som over øynene og rundt anus.

Størrelse og vekt

Mankehøyde:

Hannhunder:

(61 - 68 cm)

61 - 62 cm : liten

63 - 64 cm : middels stor

65 - 66 cm : stor (korrekt størrelse)

66 - 68 cm : meget stor

Tisper:

(56 - 63 cm)

56 - 57 cm : liten

57 - 59 cm : middels stor

60 - 61 cm : stor (korrekt størrelse)

62 - 63 cm : meget stor

Vekt:

Hannhunder: ca 50 kg

Tisper: ca 42 kg

Feil

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Helhet:

Lett, luftig, høybent, dårlig benstamme og muskler.

Hode:

Jakthundhode, smalt, lett, for kort, for langt, plumpt, flat skalle. (manglende eller for liten stopp).

Snute:

Langt eller spiss snuteparti, hareskår, konkav eller konveks neserygg, avfallende neserygg, lys eller flekket nesebrusk

Lepper:

Åpne, rosafargede eller flekkete, åpen munnvik

Kjever:

Smal underkjeve.

Kinn:

Sterke utposede kinn.

Tenner:

Tangbitt.

Ører:

Avsatt for lavt, tunge, lange, slappe, tilbakelagte eller fremadrettede og ulikt bårne ører.

Øyne:

Lyse dyptliggende, for utstående eller runde, slappe øyelokk.

Hals:

For lang og tynn, dårlig muskulatur, halshud.

Kropp:

For lang, for kort, smal.

Rygg:

For lang, svak eller nedsenket, karper.

Bryst:

Flat brystkasse, tønneformet, innsnørt.

Hale:

Ansatt for høyt eller lavt.

Front:

Smalt stilte, ikke rette fotben. Steil skulder, manglende albuetilslutning. For lang, for kort eller steil overarm, svak eller steil mellomhånd, sprikende poter, for flate eller for velvede tær, dårlige tær, lyse negler.

Bakpart:

Flate lår, hasetrang, kuhaset, hjulbent, for mye eller for lite vinklet, sporer.

Hud:

Rynket hodehud.

Pels:

Myk, for kort eller for lang, krøllet, manglende underull.

Farge:

Misfarget, uklare avgrensninger, for utviskede tegninger.

Diskvalifiserende feil

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

Helhet:

Manglende kjønnspreg.

Vesen:

Engstelige, skye, feige, skuddredde, ondskapsfulle, overdrevent misstroiske og nervøse individer.

Øyne:

Entropion, ektropion, gule øyne, øyne med forskjellig farge.

Bitt:

Overbitt, underbitt, kryssbitt, manglende fortann, hjørnetann, premolar eller molar.

Hale:

Haleknekk, ringlet hale, hale båret mye til siden.

Pels:

Utpreget lang og bølget pels.

Farge:

Hunder som ikke har rottweilerens typiske sorte grunnfarge i kombinasjon med korrekt plasserte brune tegninger.

Hvite flekker

Obs! Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass

  • 7 months later...
  • 5 months later...
  • 3 months later...
Skrevet

Har ærlig talt aldri skjønt hvorfor Xato har vunnet så mye på utstillinger? Han er ikke i balanse, fronten er for tung i forhold til den lette bakparten, kroppen er for kort, lårene for tynne - alvorlig talt??

Skrevet
Har ærlig talt aldri skjønt hvorfor Xato har vunnet så mye på utstillinger? Han er ikke i balanse, fronten er for tung i forhold til den lette bakparten, kroppen er for kort, lårene for tynne - alvorlig talt??

Alvorlig talt. Xato er kanskje den mest ustillingsmerriterte rottweileren i norden de 15 siste årene. Respekterer at du er uenig, men følgende resultater taler for seg selv!

Av rundt 100 ustillinger hvor Xato har deltatt har han kun fått 1 blåsløyfe.

37 BIR/BIM

8 CASIB

Og hvor mange BHK har jeg ikke telling på...

Da kan du mene hva du vil, men når SÅ mange eksteriørdommere taler så blir argumentene dine like tungt vektlagt som en homøopatisk suppe kokt på skyggen av en død rotte!

Jeg sier ikke at Xato er perfekt, men hvis noen er bedre enn Xato, så fyr løs! Gi oss navn :lol:

Skrevet

F.eks. Kimuras Harry Potter, Kimutas Whitbread, Bærskvetts Pimp Balou, Bærskvetts Bamse Brakar, jeg kan godt ramse opp mange fler. Ingen er perfekte, men noen er mer perfekte enn andre...

Skrevet
F.eks. Kimuras Harry Potter, Kimutas Whitbread, Bærskvetts Pimp Balou, Bærskvetts Bamse Brakar, jeg kan godt ramse opp mange fler. Ingen er perfekte, men noen er mer perfekte enn andre...

Flotte hunder rent eksteriørt, ingen tvil om det. Men totalt ubrukelig så lenge de ikke er avlsgodkjente eller har respektable FA'er. Ingen av hundene er hvertken bruksmeritterte eller er godkjente avlshunder iht til rottweilerklubbens avlskriterier. Da driter jeg en lang marsj i om hvor pene de er. En rottweiler er en brukshund. Show-dogs har vi mer enn nok av.

  • Like 1
Skrevet
B. Bamse Brakar var korad i Sverige, han var godkjent redningshun, avlsgodkjent, gikk LP klasse 3. Man behøver ikke være evneveik for å være pen, skjønner du.

Beauty is what beauty does!

Brakar var nok en flott kar ja selv om det er en mannsalder siden han var up and going.

  • 1 month later...
  • 3 months later...
Skrevet
Flotte hunder rent eksteriørt, ingen tvil om det. Men totalt ubrukelig så lenge de ikke er avlsgodkjente eller har respektable FA'er. Ingen av hundene er hvertken bruksmeritterte eller er godkjente avlshunder iht til rottweilerklubbens avlskriterier. Da driter jeg en lang marsj i om hvor pene de er. En rottweiler er en brukshund. Show-dogs har vi mer enn nok av.

Jeg vet at i allefall Kimura's Harry potter har skytts. Og omtrent alle hunder fra kimura blir brukt til mye annet i tillegg til utstilling. Ja, d avler gjerne på de undene så gjør det godt i ringen, men de bruke også mangen bruks, ipo, rik og skytts hunder. Rottweiler er en brukshund, helt enig i den, men det er jo ikke galt at folk avler på utseende, SÅ LENGE mentaliteten er i orden og helsen generelt bra. Ja, det er blitt magen userriøse oppdrettere så ikke bryr seg om det, men la oss ikke snakk drit om de så faktisk avler for alvor og på friske, flotte hunder. De fortjerner skryt og ingenting annet!

  • 4 months later...
Skrevet

Det er mange avlsgodkjente rottiser fra rottweiler klubben som mentalt sett er elendig og gir elendig til avkom. To røde sløyfer og en Funksjonsanalyse er ikke ensbetydende med at bikkja er bra. Flere av de godkjente som har ligget på hannhundlista til rottisklubben er hunder med en mentalitet som jeg aldri ville hatt noen valp fra uansett hvordan rase det måtte være med utageringer i ringen både mot andre hunder og folk. Når du skryter så av godkjente avlshunder fra norsk rottisklubb kan du jo komme med masse god ord omrolex da, champion, ipo og godkjent fa? Og når man ser på en fa så skal man se på hva som ligger i forhold til hverandre.En godkjent fa gjør at de slenger bikkja på avlslista og folk går fem på og risikerer kjøpe en valp etter hunder med stor skarphet og lavt mot. Hipp hurra det vil vi alle ha liksom.

Xato har gjort det bra han og han har en bra mentalitet også og er vel av de godkjente på lista de siste åra som man kan si det om. Å troi blindt at valper godkjent etter rottisklubbens regler er bedre enn f.eks da kull hos Kimura som ikke havner på lista er ikke bestandig lurt.Det har noe med hva oppdretteren sitter med av kunnskaper også. Og Kimura sitter med en del mer kunnskaper og kjenner vel rasen en god del mer enn enkelte som sitter i styret hos nrk om dagen. Gode oppdrettere klarer avle frem hunder med stabil mentalitet, sunn helse og et godt utseende i tillegg til gode bruksegenskaper uten denne oppskrytte godkjenninga til rottisklubben.Det er så mange som har brent seg på å kjøpe etter godkjente kombinasjoner som så sterkt annbefales.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Her er balto, han er et resultat av et planlagt kull mellom en rottis med papirer og en uten. Hun uten er også vår. Hun har ikke papirer da moren hennes var omplasseringshund. Derfor har heller ingen av valpene papirer. Syns det er sykt at papirene til omplasseringshunder ikke skal kunne følge hunden også etter omplassering. Men de er supre hunder både mentalt og mtp eksteriør selv om valpene i kullet ikke har papirer.(12 friske valper) alle er blitt friske og sunne hunder!:thumbsup:

Balto:

post-5494-1244203473_thumb.jpg

post-5494-1244203484_thumb.jpg

post-5494-1244203989_thumb.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...