Gå til innhold
Hundesonen.no

Din andre halvdel og hunder?


Aussieglis

Recommended Posts

Er de like interesserte som deg? Deler dere den store lidenskapen?

Her syns mannen i huset at de fleste hunder er søte og fine, men igjen så syns han mange er skumle - og han snakker titt og stadig om Amstaffen som en av arbeidskameratene hans har med seg på jobb og som står bundet utenfor kontoret deres. Han sier den ser hjerneskadet og livsfarlig ut. :rolleyes: Han er nok litt preget av media og avisartikler, og er skeptisk til fremmede store hunder som han ikke veit helt hvordan oppfører seg. Når det gjelder trening og sånt så er det overhodet ikke noe han tenker på og interesserer seg i. Det virker iallefall ikke sånn. Jeg for min del skulle gjerne ønsket at han var litt engasjert i det området, hadde nok vært koselig å kunne diskutere litt med han på den fronten og bruke han som hjelp av og til. :)

Har hintet frempå om det ikke er noen "hundesporter" eller lignende han syns virker interessant. Ikke jakt engang! <_<

Men det første han hilser på når han kommer hjem fra jobb er hunden, og det er litt av en velkomst han gir henne/og hun gir han. :closedeyes: Hunden går rundt seg selv og logrer av seg halen, og han prater babyspråk og setter seg ned på knær og overøser den spinnville terriervinden med kjærlighet. Jeg prøver forbrilsk å forklare han at han må overse til hun er rolig, men det når ikke særlig langt inn. Også er de jo så søte da, innimellom :rolleyes:

For all del, hyl ut med tips om hvordan man engasjerer late mannfolk hvis dere har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt sånn er min og, men jeg har korrigert han noen ganger og belønnet mye for riktig oppførsel så det har blitt mye bedre. Men jeg syns fortsatt han bruker "NEI!" alt for mye og sier alt i en litt for streng tone av og til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Andreas er kjempeflink med hunder. Han er ikke like interessert som jeg er, men han respekterer det jeg sier ang trening og er ofte med og trener eller hjelper til med skyting og dummyutlegging. Han er klar for hund nr 2 han også, og vi er enige om det meste som omhandler hund, oppdrett og trening.

amlitreningmieogandreas.JPG

Andreas med hunden sin Mie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjarte er ikke interessert i hund. Men siden jeg er det, respekterer han det. I det siste har han blitt veldig giret på at jeg skal bli "god" :) på hund, så nå sender han meg på kurs og trening, og virkelig støtter meg i hund. ;)

Han begynner å få ganske mye peiling på hund (ikke så rart siden han er nødt å høre på meg hele tiden), og kan som oftest fungere som en interessant diskusjonspartner. Bare litt kjedelig at han stort sett er enig, siden jeg har hjernevasket han, haha.. ;)

Men en hund til, får jeg fremdeles ikke lov å få.. <_<

Anniken: dette med trening og sånn kommer etterhvert. Jo mer vi babler høl i huet på de, jo mer forstår de, så bare fortsett!

Bjarte syns også all type hundesport er drepende kjedelig (men tvinger nesten meg til å konkurrere i kjedelig lp <_< ). Noe syns han er morsomt å se på av og til; som videoer av freestyle, eller når jeg og Tulla trener ag. Og så syns han det er interessant å være på kurs, spesielt sporkurs.

Mitt tips til deg er å ta typen med som observatør på et kurs, gjerne noe som ikke er preget av dulling (pelsstellkurs, handling, fx), men mer "matnyttige" og imponerende ting, som spor og annet nesearbeid. Tror også det er en fordel om det er andre gutter der på hans alder (eller som han kan syns er morsomme). Vi møtte noen par vi syns er kjempemorsomme (men som viste seg å være nærmere førti.. :) og vi trodde de var 26.. hehe), og det har i alle fall gjort at Bjarte trives med å være med de. Enklere med oss, siden vi har renraset, og det finnes raseklubber med "faste" folk, det var der vi møtte de. Men vanlige hundeklubber gjør også jobben sånn sett. ;)

*spise mat*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Charlotte får hedersprisen for beste mannfolk på sonen! :)

Sporkurs, tjatjo... Jeg har jo begynt å gå godbitspor med Emma nå, og har hatt typen med i skauen flere ganger mens jeg skal legge ut spor og når Emma skal gå spor. Virker ikke som om han skjønner hvorfor jeg "gidder" å traske meg en tur igjennom skauen for å legge godbiter i fotsporene mine, for så å gå dit med hunden og la henne spise godbiter av bakken. Hvorfor ikke bare gå tur eller herje litt, liksom? <_<

Han begynner å få ganske mye peiling på hund (ikke så rart siden han er nødt å høre på meg hele tiden), og kan som oftest fungere som en interessant diskusjonspartner. Bare litt kjedelig at han stort sett er enig, siden jeg har hjernevasket han, haha.. hyper.gif

Det hørtes kjent ut gitt! Haha! Men syns egentlig det er litt lite diskusjon i han da, men kanskje det kommer seg etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han deler det ikke akkurat fullt ut, men han blir med meg på trening, og kan godt hjelpe meg litt om jeg vil ha hjelp til noe. Han syns også det er veldig koselig med hund, og ser virkelig frem til neste som kommer i hus :) Og han har selv sett seg ut raser han kan tenke seg å ha siden.

Så da er det bare å få han mer interessert i hundesporten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg noen bedre halvdel, men når det gjelder mine kjære storebrødre, så er det én ting de er enige om: De skal få seg hund etter hvert! De studerer i Trondheim begge to, og det er ikke familien de savner når de er borte, men hunden! Bilder må sendes, og hunden skal helst snakkes til gjennom telefonrøret. Når jeg henter dem på flyplassen mååå hunden være med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboeren min er oppvokst med hund/ oppdrett (foreldrene har begge hatt meget store verv i NKK i lang tid) Han har selv vært ansatt av kennelklubben i en lang periode, og leies stadig inn av hundeklubber for å ta seg av det tekniske på utstillinger. Han er med i styret i NKK avd oslo/akershus, og er leder av norsk basenji klubb.

Vi er også sammen om vårt kennelnavn/ oppdrett. Han handler gjerne på utstillinger, og det meste av ansvaret for våre hunder deles likt.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her deles interessen på likt. Han går kurs (faktisk vært med på et kurs mer enn meg :) ), trener hund osv. Ikke noe klaging på at det prates for mye hund nei :)

HELDIG...!

Var han sånn from the very beginning eller er det takket være deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HELDIG...!

Var han sånn from the very beginning eller er det takket være deg?

Nja litt begge deler kanskje. Jeg kom jo drassende med en hund når jeg flyttet hit og etter det har det bare ballet på seg og interessen har blitt større og større. Når vi i tillegg liker stort sett de samme rasene så er jeg ganske så fornøyd. Vet ikke om jeg skal ta hele æren for det, men litt kanskje? Mesteparten vil jeg tro er Buster sin feil egentlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anders er veldig glad i hunder, og koser masse med Lucas og viser veldig intresse for han og respekterer når jeg sier det er nok :P Jeg hadde Lucas før vi ble kjent, men han hadde intressen før vi ble sammen og :)

Men han er ikke like med på treningen og sånt. Når jeg snakker hund så skjønner han litt men ikke alt, men det blir jo som når han snakker bil til meg, jeg skjønner endel men ikke akkurat alt logik.png

Han har veldig lyst på en hund til, og da schäfer. (Men da kan vi ikke ha unger sa mor hans da :rolleyes: )

Jeg synes iallefall han er sånn passe intressert, trenger ikke mer liksom :P Og han skjønner det grunnleggende :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var takket være samboeren at vi har hund nå. Han hadde kjennskap til hund fra før og kunne tenke seg det igjen, mens jeg var helt fersk med hund. Han gikk med på rasen jeg ønsket, selv om det ikke var det han selv ville sånn i utgangspunktet. Vi har begge samme syn på hundehold og trening, så vi var veldig enig på hvordan vi ville legge opp hundeholdet og hvilke regler som vi ønsket.

Jeg er mer sosial med hunden og drar på kurs, treninger og sånn, mens han vil heller gjøre andre ting med hunden alene. Litt dumt at han ikke engasjerer seg så mye for kurs, men egentlig er det det beste, for da slipper vi å bli uenige om hvem som skal være fører på de og de kursene.

Vi er begge glad i hunder, og kunne tenkt oss en til en gang. Har også ikke helt ulik smak når det gjelder raser. Er glad for det, for det hadde ikke gått så bra hvis han ikke hadde hatt den hundeinteressen jeg har nå. (for det blir jo mye snakk om hund og sånn)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vegard er veldig glad i arbeidshunder. Han liker elghunder- driver med elgjakt, gjeting, og derfor er han glad i borderen, og han har til og med gått med på at greyhounden har en herlig væremåte (johoo!:)). Han planlegger kjøp av en egen BC om et par års tid som skal brukes på kyr, og driver og kikker på linjer.. Deilig å dele interessen med noen! Han har et litt annet syn på trening og hundehold enn meg, er gårdsgutt så det er vel kanskje naturlig, men er veldig flink med dyrene og veldig støttende ovenfor meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er glad i hunder, og har vokst opp med hund. Han er ikke interessert i hundesport, men leker og koser med Orry, og gleden er fra Orrys side gjensidig. Typen tar ofte initiativ til turer og vil gjerne at Orry er med overtalt. Han synes bare det er moro at jeg planlegger en hund til, så eneste som egentlig gjenstår er å få han interessert i sport også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hørtes kjent ut gitt! Haha! Men syns egentlig det er litt lite diskusjon i han da, men kanskje det kommer seg etterhvert.

Du har hatt hund hvor lenge? Er det åtte mnd hun er nå? Jeg er inne i mitt femte år, og endelig begynner ting å ta litt form her.. <_< Så smør deg med tålmodighet!

Før vi kom hit vi er i dag, har vi hatt våre "runder" med hund, og en gang var det rett før hunden røk på hodet og ræva ut, pga forholdet. Hadde det vært i dag, hadde jeg heller kastet typen ut, men heldigvis ble hunden hos oss. Gjør vondt langt inne i hjerterota å tenke på det nå.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

øhm... han jeg er sammen med ( har vært sammen i nesten 3 år) ville i utgangspunktet ikke ha hund..

og vips så har vi tre..

og han hjelper til, men hovedansvaret er mitt da, men han snakker masse om å skaffe fler, så noe riktig må jeg da ha gjort hihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

øhm... han jeg er sammen med ( har vært sammen i nesten 3 år) ville i utgangspunktet ikke ha hund..

og vips så har vi tre..

og han hjelper til, men hovedansvaret er mitt da, men han snakker masse om å skaffe fler, så noe riktig må jeg da ha gjort hihi

Men HVA?? :) *me want secrets*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen min er vokst opp med hunder. Svigermor elsker hunder så de hadde alltid flere hunder i huset. Han hadde sin egen hund gjennom oppveksten. En Basset som stakk av fra eieren og kom hjem til dem hver eneste dag. Eieren ga til slutt opp og lot han beholde hunden.

Han er ikke spesielt interesert i hundesport, mer turkamerat, kompis.

Det var han som overtale meg til å få vår forrige hund, Chrissy.

Hunden vi har nå måtte jeg overtale han for å få. Med Chrissy delte vi ca. 50 - 50. Med Luke er det nok jeg som har hovedansvaret for siden han reiser endel. Men mannen min er nok den store helten i huset i følge Luke. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men HVA?? :) *me want secrets*

ingen hemmeligheter.. jeg har bare tatt ansvar og han har blitt glad i først toya, så overtalte jeg han til ruby, og han forguder den bikkja, siste bikkja vi har i hus var det faktisk han som sa vi tar hu, ( hjadde ikke kunnet kjøpt hu uten hans penger) så han har vel blitt litt bitt...

hva er det din sier da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men HVA?? :) *me want secrets*

he he he hun snurrer han rundt lillefingeren tro meg hehehe

Bare tuller, snill kar han da. Like lett å overtale som min samboer hehe :P

Jostein har alltid vært en smule redd hunder, men hund skal vi ha det er han skjønt enig i, ungene ksal vokse opp med dyr i hus de.

Vi stiller ut og har gått kurs, sist jeg gikk valpekus så var han med som tilskuer og hjelp når vi skulle trene på tannvising så han er ikke SÅÅÅ redd hunder lengre når han tør vise tenner på vilt fremmede hunder hehe.

Sist jeg meldt på grunnkurs med en hund så meldt jeg på han med en hund også så vi gikk med hver sin og han storkoser seg på kurs med hundene, så slikt skal jeg gjøre flere ganger.

Når jeg forhåpentlighvis får ny jobb neste år og bedre arbeidstider så blir det lettere å komme seg på kurs så kanskje vi hiver oss på et agillity kurs med to hunder da, en hver liksom for jeg tror han synes det var litt aritg når vi var på et slikt kurs i fjord høst.

Ellers kanskje vi tar et grunnkurs i lydighet bare for å friske opp litt der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje det hadde vært noe å fått han med på et kurs, for når jeg tenker meg om, så har han vel aldri kjent den "følelsen" man får når man trener og jobber sammen med en hund. Og da veit han jo ikke hva han savner! :) Hmm..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...