Gå til innhold
Hundesonen.no

Din andre halvdel og hunder?


Aussieglis

Recommended Posts

Er de like interesserte som deg? Deler dere den store lidenskapen?

Her syns mannen i huset at de fleste hunder er søte og fine, men igjen så syns han mange er skumle - og han snakker titt og stadig om Amstaffen som en av arbeidskameratene hans har med seg på jobb og som står bundet utenfor kontoret deres. Han sier den ser hjerneskadet og livsfarlig ut. :rolleyes: Han er nok litt preget av media og avisartikler, og er skeptisk til fremmede store hunder som han ikke veit helt hvordan oppfører seg. Når det gjelder trening og sånt så er det overhodet ikke noe han tenker på og interesserer seg i. Det virker iallefall ikke sånn. Jeg for min del skulle gjerne ønsket at han var litt engasjert i det området, hadde nok vært koselig å kunne diskutere litt med han på den fronten og bruke han som hjelp av og til. :)

Har hintet frempå om det ikke er noen "hundesporter" eller lignende han syns virker interessant. Ikke jakt engang! <_<

Men det første han hilser på når han kommer hjem fra jobb er hunden, og det er litt av en velkomst han gir henne/og hun gir han. :closedeyes: Hunden går rundt seg selv og logrer av seg halen, og han prater babyspråk og setter seg ned på knær og overøser den spinnville terriervinden med kjærlighet. Jeg prøver forbrilsk å forklare han at han må overse til hun er rolig, men det når ikke særlig langt inn. Også er de jo så søte da, innimellom :rolleyes:

For all del, hyl ut med tips om hvordan man engasjerer late mannfolk hvis dere har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt sånn er min og, men jeg har korrigert han noen ganger og belønnet mye for riktig oppførsel så det har blitt mye bedre. Men jeg syns fortsatt han bruker "NEI!" alt for mye og sier alt i en litt for streng tone av og til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Andreas er kjempeflink med hunder. Han er ikke like interessert som jeg er, men han respekterer det jeg sier ang trening og er ofte med og trener eller hjelper til med skyting og dummyutlegging. Han er klar for hund nr 2 han også, og vi er enige om det meste som omhandler hund, oppdrett og trening.

amlitreningmieogandreas.JPG

Andreas med hunden sin Mie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjarte er ikke interessert i hund. Men siden jeg er det, respekterer han det. I det siste har han blitt veldig giret på at jeg skal bli "god" :) på hund, så nå sender han meg på kurs og trening, og virkelig støtter meg i hund. ;)

Han begynner å få ganske mye peiling på hund (ikke så rart siden han er nødt å høre på meg hele tiden), og kan som oftest fungere som en interessant diskusjonspartner. Bare litt kjedelig at han stort sett er enig, siden jeg har hjernevasket han, haha.. ;)

Men en hund til, får jeg fremdeles ikke lov å få.. <_<

Anniken: dette med trening og sånn kommer etterhvert. Jo mer vi babler høl i huet på de, jo mer forstår de, så bare fortsett!

Bjarte syns også all type hundesport er drepende kjedelig (men tvinger nesten meg til å konkurrere i kjedelig lp <_< ). Noe syns han er morsomt å se på av og til; som videoer av freestyle, eller når jeg og Tulla trener ag. Og så syns han det er interessant å være på kurs, spesielt sporkurs.

Mitt tips til deg er å ta typen med som observatør på et kurs, gjerne noe som ikke er preget av dulling (pelsstellkurs, handling, fx), men mer "matnyttige" og imponerende ting, som spor og annet nesearbeid. Tror også det er en fordel om det er andre gutter der på hans alder (eller som han kan syns er morsomme). Vi møtte noen par vi syns er kjempemorsomme (men som viste seg å være nærmere førti.. :) og vi trodde de var 26.. hehe), og det har i alle fall gjort at Bjarte trives med å være med de. Enklere med oss, siden vi har renraset, og det finnes raseklubber med "faste" folk, det var der vi møtte de. Men vanlige hundeklubber gjør også jobben sånn sett. ;)

*spise mat*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Charlotte får hedersprisen for beste mannfolk på sonen! :)

Sporkurs, tjatjo... Jeg har jo begynt å gå godbitspor med Emma nå, og har hatt typen med i skauen flere ganger mens jeg skal legge ut spor og når Emma skal gå spor. Virker ikke som om han skjønner hvorfor jeg "gidder" å traske meg en tur igjennom skauen for å legge godbiter i fotsporene mine, for så å gå dit med hunden og la henne spise godbiter av bakken. Hvorfor ikke bare gå tur eller herje litt, liksom? <_<

Han begynner å få ganske mye peiling på hund (ikke så rart siden han er nødt å høre på meg hele tiden), og kan som oftest fungere som en interessant diskusjonspartner. Bare litt kjedelig at han stort sett er enig, siden jeg har hjernevasket han, haha.. hyper.gif

Det hørtes kjent ut gitt! Haha! Men syns egentlig det er litt lite diskusjon i han da, men kanskje det kommer seg etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han deler det ikke akkurat fullt ut, men han blir med meg på trening, og kan godt hjelpe meg litt om jeg vil ha hjelp til noe. Han syns også det er veldig koselig med hund, og ser virkelig frem til neste som kommer i hus :) Og han har selv sett seg ut raser han kan tenke seg å ha siden.

Så da er det bare å få han mer interessert i hundesporten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg noen bedre halvdel, men når det gjelder mine kjære storebrødre, så er det én ting de er enige om: De skal få seg hund etter hvert! De studerer i Trondheim begge to, og det er ikke familien de savner når de er borte, men hunden! Bilder må sendes, og hunden skal helst snakkes til gjennom telefonrøret. Når jeg henter dem på flyplassen mååå hunden være med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboeren min er oppvokst med hund/ oppdrett (foreldrene har begge hatt meget store verv i NKK i lang tid) Han har selv vært ansatt av kennelklubben i en lang periode, og leies stadig inn av hundeklubber for å ta seg av det tekniske på utstillinger. Han er med i styret i NKK avd oslo/akershus, og er leder av norsk basenji klubb.

Vi er også sammen om vårt kennelnavn/ oppdrett. Han handler gjerne på utstillinger, og det meste av ansvaret for våre hunder deles likt.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her deles interessen på likt. Han går kurs (faktisk vært med på et kurs mer enn meg :) ), trener hund osv. Ikke noe klaging på at det prates for mye hund nei :)

HELDIG...!

Var han sånn from the very beginning eller er det takket være deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HELDIG...!

Var han sånn from the very beginning eller er det takket være deg?

Nja litt begge deler kanskje. Jeg kom jo drassende med en hund når jeg flyttet hit og etter det har det bare ballet på seg og interessen har blitt større og større. Når vi i tillegg liker stort sett de samme rasene så er jeg ganske så fornøyd. Vet ikke om jeg skal ta hele æren for det, men litt kanskje? Mesteparten vil jeg tro er Buster sin feil egentlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anders er veldig glad i hunder, og koser masse med Lucas og viser veldig intresse for han og respekterer når jeg sier det er nok :P Jeg hadde Lucas før vi ble kjent, men han hadde intressen før vi ble sammen og :)

Men han er ikke like med på treningen og sånt. Når jeg snakker hund så skjønner han litt men ikke alt, men det blir jo som når han snakker bil til meg, jeg skjønner endel men ikke akkurat alt logik.png

Han har veldig lyst på en hund til, og da schäfer. (Men da kan vi ikke ha unger sa mor hans da :rolleyes: )

Jeg synes iallefall han er sånn passe intressert, trenger ikke mer liksom :P Og han skjønner det grunnleggende :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var takket være samboeren at vi har hund nå. Han hadde kjennskap til hund fra før og kunne tenke seg det igjen, mens jeg var helt fersk med hund. Han gikk med på rasen jeg ønsket, selv om det ikke var det han selv ville sånn i utgangspunktet. Vi har begge samme syn på hundehold og trening, så vi var veldig enig på hvordan vi ville legge opp hundeholdet og hvilke regler som vi ønsket.

Jeg er mer sosial med hunden og drar på kurs, treninger og sånn, mens han vil heller gjøre andre ting med hunden alene. Litt dumt at han ikke engasjerer seg så mye for kurs, men egentlig er det det beste, for da slipper vi å bli uenige om hvem som skal være fører på de og de kursene.

Vi er begge glad i hunder, og kunne tenkt oss en til en gang. Har også ikke helt ulik smak når det gjelder raser. Er glad for det, for det hadde ikke gått så bra hvis han ikke hadde hatt den hundeinteressen jeg har nå. (for det blir jo mye snakk om hund og sånn)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vegard er veldig glad i arbeidshunder. Han liker elghunder- driver med elgjakt, gjeting, og derfor er han glad i borderen, og han har til og med gått med på at greyhounden har en herlig væremåte (johoo!:)). Han planlegger kjøp av en egen BC om et par års tid som skal brukes på kyr, og driver og kikker på linjer.. Deilig å dele interessen med noen! Han har et litt annet syn på trening og hundehold enn meg, er gårdsgutt så det er vel kanskje naturlig, men er veldig flink med dyrene og veldig støttende ovenfor meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er glad i hunder, og har vokst opp med hund. Han er ikke interessert i hundesport, men leker og koser med Orry, og gleden er fra Orrys side gjensidig. Typen tar ofte initiativ til turer og vil gjerne at Orry er med overtalt. Han synes bare det er moro at jeg planlegger en hund til, så eneste som egentlig gjenstår er å få han interessert i sport også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hørtes kjent ut gitt! Haha! Men syns egentlig det er litt lite diskusjon i han da, men kanskje det kommer seg etterhvert.

Du har hatt hund hvor lenge? Er det åtte mnd hun er nå? Jeg er inne i mitt femte år, og endelig begynner ting å ta litt form her.. <_< Så smør deg med tålmodighet!

Før vi kom hit vi er i dag, har vi hatt våre "runder" med hund, og en gang var det rett før hunden røk på hodet og ræva ut, pga forholdet. Hadde det vært i dag, hadde jeg heller kastet typen ut, men heldigvis ble hunden hos oss. Gjør vondt langt inne i hjerterota å tenke på det nå.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

øhm... han jeg er sammen med ( har vært sammen i nesten 3 år) ville i utgangspunktet ikke ha hund..

og vips så har vi tre..

og han hjelper til, men hovedansvaret er mitt da, men han snakker masse om å skaffe fler, så noe riktig må jeg da ha gjort hihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

øhm... han jeg er sammen med ( har vært sammen i nesten 3 år) ville i utgangspunktet ikke ha hund..

og vips så har vi tre..

og han hjelper til, men hovedansvaret er mitt da, men han snakker masse om å skaffe fler, så noe riktig må jeg da ha gjort hihi

Men HVA?? :) *me want secrets*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen min er vokst opp med hunder. Svigermor elsker hunder så de hadde alltid flere hunder i huset. Han hadde sin egen hund gjennom oppveksten. En Basset som stakk av fra eieren og kom hjem til dem hver eneste dag. Eieren ga til slutt opp og lot han beholde hunden.

Han er ikke spesielt interesert i hundesport, mer turkamerat, kompis.

Det var han som overtale meg til å få vår forrige hund, Chrissy.

Hunden vi har nå måtte jeg overtale han for å få. Med Chrissy delte vi ca. 50 - 50. Med Luke er det nok jeg som har hovedansvaret for siden han reiser endel. Men mannen min er nok den store helten i huset i følge Luke. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men HVA?? :) *me want secrets*

ingen hemmeligheter.. jeg har bare tatt ansvar og han har blitt glad i først toya, så overtalte jeg han til ruby, og han forguder den bikkja, siste bikkja vi har i hus var det faktisk han som sa vi tar hu, ( hjadde ikke kunnet kjøpt hu uten hans penger) så han har vel blitt litt bitt...

hva er det din sier da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men HVA?? :) *me want secrets*

he he he hun snurrer han rundt lillefingeren tro meg hehehe

Bare tuller, snill kar han da. Like lett å overtale som min samboer hehe :P

Jostein har alltid vært en smule redd hunder, men hund skal vi ha det er han skjønt enig i, ungene ksal vokse opp med dyr i hus de.

Vi stiller ut og har gått kurs, sist jeg gikk valpekus så var han med som tilskuer og hjelp når vi skulle trene på tannvising så han er ikke SÅÅÅ redd hunder lengre når han tør vise tenner på vilt fremmede hunder hehe.

Sist jeg meldt på grunnkurs med en hund så meldt jeg på han med en hund også så vi gikk med hver sin og han storkoser seg på kurs med hundene, så slikt skal jeg gjøre flere ganger.

Når jeg forhåpentlighvis får ny jobb neste år og bedre arbeidstider så blir det lettere å komme seg på kurs så kanskje vi hiver oss på et agillity kurs med to hunder da, en hver liksom for jeg tror han synes det var litt aritg når vi var på et slikt kurs i fjord høst.

Ellers kanskje vi tar et grunnkurs i lydighet bare for å friske opp litt der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje det hadde vært noe å fått han med på et kurs, for når jeg tenker meg om, så har han vel aldri kjent den "følelsen" man får når man trener og jobber sammen med en hund. Og da veit han jo ikke hva han savner! :) Hmm..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...