Gå til innhold
Hundesonen.no

Din andre halvdel og hunder?


Aussieglis

Recommended Posts

Skrevet

Er de like interesserte som deg? Deler dere den store lidenskapen?

Her syns mannen i huset at de fleste hunder er søte og fine, men igjen så syns han mange er skumle - og han snakker titt og stadig om Amstaffen som en av arbeidskameratene hans har med seg på jobb og som står bundet utenfor kontoret deres. Han sier den ser hjerneskadet og livsfarlig ut. :rolleyes: Han er nok litt preget av media og avisartikler, og er skeptisk til fremmede store hunder som han ikke veit helt hvordan oppfører seg. Når det gjelder trening og sånt så er det overhodet ikke noe han tenker på og interesserer seg i. Det virker iallefall ikke sånn. Jeg for min del skulle gjerne ønsket at han var litt engasjert i det området, hadde nok vært koselig å kunne diskutere litt med han på den fronten og bruke han som hjelp av og til. :)

Har hintet frempå om det ikke er noen "hundesporter" eller lignende han syns virker interessant. Ikke jakt engang! <_<

Men det første han hilser på når han kommer hjem fra jobb er hunden, og det er litt av en velkomst han gir henne/og hun gir han. :closedeyes: Hunden går rundt seg selv og logrer av seg halen, og han prater babyspråk og setter seg ned på knær og overøser den spinnville terriervinden med kjærlighet. Jeg prøver forbrilsk å forklare han at han må overse til hun er rolig, men det når ikke særlig langt inn. Også er de jo så søte da, innimellom :rolleyes:

For all del, hyl ut med tips om hvordan man engasjerer late mannfolk hvis dere har.

Skrevet

Litt sånn er min og, men jeg har korrigert han noen ganger og belønnet mye for riktig oppførsel så det har blitt mye bedre. Men jeg syns fortsatt han bruker "NEI!" alt for mye og sier alt i en litt for streng tone av og til.

Skrevet

Kjæresten min har en riesen. Han er veldig glad i hunder men er litt for voldsom for mine små! :) Også er han veldig glad i litt større hunder da.. :closedeyes:

Skrevet

Andreas er kjempeflink med hunder. Han er ikke like interessert som jeg er, men han respekterer det jeg sier ang trening og er ofte med og trener eller hjelper til med skyting og dummyutlegging. Han er klar for hund nr 2 han også, og vi er enige om det meste som omhandler hund, oppdrett og trening.

amlitreningmieogandreas.JPG

Andreas med hunden sin Mie

Skrevet

Bjarte er ikke interessert i hund. Men siden jeg er det, respekterer han det. I det siste har han blitt veldig giret på at jeg skal bli "god" :) på hund, så nå sender han meg på kurs og trening, og virkelig støtter meg i hund. ;)

Han begynner å få ganske mye peiling på hund (ikke så rart siden han er nødt å høre på meg hele tiden), og kan som oftest fungere som en interessant diskusjonspartner. Bare litt kjedelig at han stort sett er enig, siden jeg har hjernevasket han, haha.. ;)

Men en hund til, får jeg fremdeles ikke lov å få.. <_<

Anniken: dette med trening og sånn kommer etterhvert. Jo mer vi babler høl i huet på de, jo mer forstår de, så bare fortsett!

Bjarte syns også all type hundesport er drepende kjedelig (men tvinger nesten meg til å konkurrere i kjedelig lp <_< ). Noe syns han er morsomt å se på av og til; som videoer av freestyle, eller når jeg og Tulla trener ag. Og så syns han det er interessant å være på kurs, spesielt sporkurs.

Mitt tips til deg er å ta typen med som observatør på et kurs, gjerne noe som ikke er preget av dulling (pelsstellkurs, handling, fx), men mer "matnyttige" og imponerende ting, som spor og annet nesearbeid. Tror også det er en fordel om det er andre gutter der på hans alder (eller som han kan syns er morsomme). Vi møtte noen par vi syns er kjempemorsomme (men som viste seg å være nærmere førti.. :) og vi trodde de var 26.. hehe), og det har i alle fall gjort at Bjarte trives med å være med de. Enklere med oss, siden vi har renraset, og det finnes raseklubber med "faste" folk, det var der vi møtte de. Men vanlige hundeklubber gjør også jobben sånn sett. ;)

*spise mat*

Skrevet

Charlotte får hedersprisen for beste mannfolk på sonen! :)

Sporkurs, tjatjo... Jeg har jo begynt å gå godbitspor med Emma nå, og har hatt typen med i skauen flere ganger mens jeg skal legge ut spor og når Emma skal gå spor. Virker ikke som om han skjønner hvorfor jeg "gidder" å traske meg en tur igjennom skauen for å legge godbiter i fotsporene mine, for så å gå dit med hunden og la henne spise godbiter av bakken. Hvorfor ikke bare gå tur eller herje litt, liksom? <_<

Han begynner å få ganske mye peiling på hund (ikke så rart siden han er nødt å høre på meg hele tiden), og kan som oftest fungere som en interessant diskusjonspartner. Bare litt kjedelig at han stort sett er enig, siden jeg har hjernevasket han, haha.. hyper.gif

Det hørtes kjent ut gitt! Haha! Men syns egentlig det er litt lite diskusjon i han da, men kanskje det kommer seg etterhvert.

Skrevet

Han deler det ikke akkurat fullt ut, men han blir med meg på trening, og kan godt hjelpe meg litt om jeg vil ha hjelp til noe. Han syns også det er veldig koselig med hund, og ser virkelig frem til neste som kommer i hus :) Og han har selv sett seg ut raser han kan tenke seg å ha siden.

Så da er det bare å få han mer interessert i hundesporten :)

Skrevet

Nå har ikke jeg noen bedre halvdel, men når det gjelder mine kjære storebrødre, så er det én ting de er enige om: De skal få seg hund etter hvert! De studerer i Trondheim begge to, og det er ikke familien de savner når de er borte, men hunden! Bilder må sendes, og hunden skal helst snakkes til gjennom telefonrøret. Når jeg henter dem på flyplassen mååå hunden være med.

Skrevet

Her deles interessen på likt. Han går kurs (faktisk vært med på et kurs mer enn meg :) ), trener hund osv. Ikke noe klaging på at det prates for mye hund nei :)

Skrevet

Samboeren min er oppvokst med hund/ oppdrett (foreldrene har begge hatt meget store verv i NKK i lang tid) Han har selv vært ansatt av kennelklubben i en lang periode, og leies stadig inn av hundeklubber for å ta seg av det tekniske på utstillinger. Han er med i styret i NKK avd oslo/akershus, og er leder av norsk basenji klubb.

Vi er også sammen om vårt kennelnavn/ oppdrett. Han handler gjerne på utstillinger, og det meste av ansvaret for våre hunder deles likt.

:)

Skrevet
Her deles interessen på likt. Han går kurs (faktisk vært med på et kurs mer enn meg :) ), trener hund osv. Ikke noe klaging på at det prates for mye hund nei :)

HELDIG...!

Var han sånn from the very beginning eller er det takket være deg?

Skrevet
HELDIG...!

Var han sånn from the very beginning eller er det takket være deg?

Nja litt begge deler kanskje. Jeg kom jo drassende med en hund når jeg flyttet hit og etter det har det bare ballet på seg og interessen har blitt større og større. Når vi i tillegg liker stort sett de samme rasene så er jeg ganske så fornøyd. Vet ikke om jeg skal ta hele æren for det, men litt kanskje? Mesteparten vil jeg tro er Buster sin feil egentlig :)

Skrevet

Anders er veldig glad i hunder, og koser masse med Lucas og viser veldig intresse for han og respekterer når jeg sier det er nok :P Jeg hadde Lucas før vi ble kjent, men han hadde intressen før vi ble sammen og :)

Men han er ikke like med på treningen og sånt. Når jeg snakker hund så skjønner han litt men ikke alt, men det blir jo som når han snakker bil til meg, jeg skjønner endel men ikke akkurat alt logik.png

Han har veldig lyst på en hund til, og da schäfer. (Men da kan vi ikke ha unger sa mor hans da :rolleyes: )

Jeg synes iallefall han er sånn passe intressert, trenger ikke mer liksom :P Og han skjønner det grunnleggende :Laugh:

Skrevet

Det var takket være samboeren at vi har hund nå. Han hadde kjennskap til hund fra før og kunne tenke seg det igjen, mens jeg var helt fersk med hund. Han gikk med på rasen jeg ønsket, selv om det ikke var det han selv ville sånn i utgangspunktet. Vi har begge samme syn på hundehold og trening, så vi var veldig enig på hvordan vi ville legge opp hundeholdet og hvilke regler som vi ønsket.

Jeg er mer sosial med hunden og drar på kurs, treninger og sånn, mens han vil heller gjøre andre ting med hunden alene. Litt dumt at han ikke engasjerer seg så mye for kurs, men egentlig er det det beste, for da slipper vi å bli uenige om hvem som skal være fører på de og de kursene.

Vi er begge glad i hunder, og kunne tenkt oss en til en gang. Har også ikke helt ulik smak når det gjelder raser. Er glad for det, for det hadde ikke gått så bra hvis han ikke hadde hatt den hundeinteressen jeg har nå. (for det blir jo mye snakk om hund og sånn)

Skrevet

Vegard er veldig glad i arbeidshunder. Han liker elghunder- driver med elgjakt, gjeting, og derfor er han glad i borderen, og han har til og med gått med på at greyhounden har en herlig væremåte (johoo!:)). Han planlegger kjøp av en egen BC om et par års tid som skal brukes på kyr, og driver og kikker på linjer.. Deilig å dele interessen med noen! Han har et litt annet syn på trening og hundehold enn meg, er gårdsgutt så det er vel kanskje naturlig, men er veldig flink med dyrene og veldig støttende ovenfor meg..

Skrevet

Min er glad i hunder, og har vokst opp med hund. Han er ikke interessert i hundesport, men leker og koser med Orry, og gleden er fra Orrys side gjensidig. Typen tar ofte initiativ til turer og vil gjerne at Orry er med overtalt. Han synes bare det er moro at jeg planlegger en hund til, så eneste som egentlig gjenstår er å få han interessert i sport også :)

Skrevet
Det hørtes kjent ut gitt! Haha! Men syns egentlig det er litt lite diskusjon i han da, men kanskje det kommer seg etterhvert.

Du har hatt hund hvor lenge? Er det åtte mnd hun er nå? Jeg er inne i mitt femte år, og endelig begynner ting å ta litt form her.. <_< Så smør deg med tålmodighet!

Før vi kom hit vi er i dag, har vi hatt våre "runder" med hund, og en gang var det rett før hunden røk på hodet og ræva ut, pga forholdet. Hadde det vært i dag, hadde jeg heller kastet typen ut, men heldigvis ble hunden hos oss. Gjør vondt langt inne i hjerterota å tenke på det nå.. :)

Skrevet

øhm... han jeg er sammen med ( har vært sammen i nesten 3 år) ville i utgangspunktet ikke ha hund..

og vips så har vi tre..

og han hjelper til, men hovedansvaret er mitt da, men han snakker masse om å skaffe fler, så noe riktig må jeg da ha gjort hihi

Skrevet
øhm... han jeg er sammen med ( har vært sammen i nesten 3 år) ville i utgangspunktet ikke ha hund..

og vips så har vi tre..

og han hjelper til, men hovedansvaret er mitt da, men han snakker masse om å skaffe fler, så noe riktig må jeg da ha gjort hihi

Men HVA?? :) *me want secrets*

Skrevet

Mannen min er vokst opp med hunder. Svigermor elsker hunder så de hadde alltid flere hunder i huset. Han hadde sin egen hund gjennom oppveksten. En Basset som stakk av fra eieren og kom hjem til dem hver eneste dag. Eieren ga til slutt opp og lot han beholde hunden.

Han er ikke spesielt interesert i hundesport, mer turkamerat, kompis.

Det var han som overtale meg til å få vår forrige hund, Chrissy.

Hunden vi har nå måtte jeg overtale han for å få. Med Chrissy delte vi ca. 50 - 50. Med Luke er det nok jeg som har hovedansvaret for siden han reiser endel. Men mannen min er nok den store helten i huset i følge Luke. <_<

Skrevet
Men HVA?? :) *me want secrets*

ingen hemmeligheter.. jeg har bare tatt ansvar og han har blitt glad i først toya, så overtalte jeg han til ruby, og han forguder den bikkja, siste bikkja vi har i hus var det faktisk han som sa vi tar hu, ( hjadde ikke kunnet kjøpt hu uten hans penger) så han har vel blitt litt bitt...

hva er det din sier da?

Skrevet
Men HVA?? :) *me want secrets*

he he he hun snurrer han rundt lillefingeren tro meg hehehe

Bare tuller, snill kar han da. Like lett å overtale som min samboer hehe :P

Jostein har alltid vært en smule redd hunder, men hund skal vi ha det er han skjønt enig i, ungene ksal vokse opp med dyr i hus de.

Vi stiller ut og har gått kurs, sist jeg gikk valpekus så var han med som tilskuer og hjelp når vi skulle trene på tannvising så han er ikke SÅÅÅ redd hunder lengre når han tør vise tenner på vilt fremmede hunder hehe.

Sist jeg meldt på grunnkurs med en hund så meldt jeg på han med en hund også så vi gikk med hver sin og han storkoser seg på kurs med hundene, så slikt skal jeg gjøre flere ganger.

Når jeg forhåpentlighvis får ny jobb neste år og bedre arbeidstider så blir det lettere å komme seg på kurs så kanskje vi hiver oss på et agillity kurs med to hunder da, en hver liksom for jeg tror han synes det var litt aritg når vi var på et slikt kurs i fjord høst.

Ellers kanskje vi tar et grunnkurs i lydighet bare for å friske opp litt der.

Skrevet

Jeg tror kanskje det hadde vært noe å fått han med på et kurs, for når jeg tenker meg om, så har han vel aldri kjent den "følelsen" man får når man trener og jobber sammen med en hund. Og da veit han jo ikke hva han savner! :) Hmm..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...