Gå til innhold
Hundesonen.no

Whippet vs Saluki


Mud

Recommended Posts

Nå har ikke jeg veldig erfaring med mynderaser, så jeg skal ikke uttale meg om hva som er best av whippet og saluki i Annettes situasjon, selv om jeg ikke helt ser hvorfor hun er ute etter enda en "sær" variant/rase (laekken er varianten, salukien er rasen - så slipper jeg å få noen på nakken fordi jeg ikke skjønner at det er raseforskjeller selv i gruppe 10 :D )

Syns dette ble en merkelig debatt, det Akela påpekte om innkalling, var vel ikke forskjellen på to belgere og en whippet kontra to belgere og en saluki, men forskjellen mellom å kunne kalle inn 2 hunder kontra det å kalle inn 3 hunder.. Det får da være grenser for hvor hårsår man skal være?

Hvorfor Annette ønsker seg enda en "sær" rase er vel strengt talt ikke noe som noen har noe med?? Og om Annette ønsker å ta seg bryderiet med å kalle inn 3 "sære" hunder så må hun jo få lov til det - det er jo hennes valg. Ja det er grenser for hvor hårsår man kan være. Det er også grenser for hva man skal legge seg opp i..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor Annette ønsker seg enda en "sær" rase er vel strengt talt ikke noe som noen har noe med?? Og om Annette ønsker å ta seg bryderiet med å kalle inn 3 "sære" hunder så må hun jo få lov til det - det er jo hennes valg. Ja det er grenser for hvor hårsår man kan være. Det er også grenser for hva man skal legge seg opp i..

Ja, det er helt utrolig hva folk legger seg oppi på et diskusjonsforum, altså.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pussig å diskutere - mene - noe i et debattforum om andres hundehold. Ja, særlig når det opprinnelige spørsmålet faktisk lød slik, siterer nå Lokes startinnlegg:

"Saluki er "favorittmynden" sånn utseendemessig, men som hund nr 3 en gang i fremtiden blir den muligens for krevende? Er fryktelig svak for whippeten også, og mitt inntrykk er at disse krever mindre. Hele min fritid går med på hundene, men jeg har altså 2 ganske krevende hunder fra før så jeg synes ikke det blir rettferdig for noen parter med en hund til som krever mye. Også er det et poeng at jeg skal kunne klare å holde igjen 3 hunder hvis de ser en katt... Dere "myndeeksperter" der ute, er whippeten veldig mye enklere?"

Mystisk... mystisk...

Gjør man det, og forsøksvis kommer med et svar, så kommer rasefantastene og er imot det meste som kan misforstås til noe grusomt og forferdelig negativt :D

hihihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, regnet med at salukifolk ville protestere ja - men helt ærlig, har man falt for en rase, og "vennet seg til" den og særhetene dens, så blir man lett blind - eller får litt skylapper. Eller rett og slett synes det er verdt det!

Jeg mener nå at nær sagt uansett rase, så gis det ofte for rosenrøde bilder av rasen - fordi de som skriver det, gjerne flommer over av velvilje for en rase de nærmest gir alt for. Derfor liker jeg bedre Jack russellfolkets "bad dog talk" om alle ulempene (selv om det ikke later til å virke) :D

Men ikke sant... er man vant til en grei gjeterhunds lydighet, og snakker med en som synes at salukien en har er "grei og lydig" og den faktisk ER det ut fra et rasegjennomsnitt, så kan det bli helt goddag mann økseskaft-svar, fordi man på et vis diskuterer litt forskjellige ting. Ikke få myndefolk liker å betegne border collier og schäfere som "dumme slaver", mens deres egne hunder er "katteaktige" - og "tenker selv".

Og det er lov å mene - men mitt inntrykk er at det like ofte er et slags "forsvar" for hunder som er vanskelige å slippe, eller for hva omgivelsene synes når hundene bare går sin vei. En mynde er teknisk sett ikke så mye annerledes enn en elghund, avlet opp for selvstendig virke, men hvor mange kaller en elghund "kattaktig og mye mer intelligent" enn andre hunder? Elghunder blir vel heller kalt "noen sta jævler" - men med stolthet, fordi den samme staheten er bra på jakt, right?

Og hvem man skal spørre om råd? Har da truffet atskillige myndeeiere og -oppdrettere som mener det "normale" er å ha hundene relativt mye i bånd og sjelden slippe dem, annet enn på "trygge" områder og at man er skikkelig gærn eller tar sjanser dersom man gjør noe annet... Selv har de gjerne løpegårder til hundene, fordi de har flere. Så hva slags gode råd de kan komme med... eller kanskje er spørsmålet om de "forstår" hva folk egentlig spør om, når man spør om rasen er "greie å trene"? Da viser man gjerne til rasens unntak, som har vært hos ganske så eksepsjonelle eiere i forhold til flertallet av "oss hundeeiere" generelt.

Jeg tror jeg har truffet flere valpekjøpere som har blitt litt fortvilt over hvor mye vanskeligere det er, enn av dem som er blitt positivt overrasket over hvor "lett" det er. Og den gode gamle regla om at alt skyldes hundeeieren selv, den BLIR for dum - igjen uansett rase.

Ja, selvsagt kommer det an på eier - er man en super hundetrener får man jo til de fleste hunderaser, eller er flink nok til å vite når og hvordan man skal kalle inn. De gode myndeeierne jeg har kjent, med løse hunder av de særere rasene, har hatt svært lange halser, røntgensyn som ser tvers gjennom alt og sterk forutseendehet over mot synskhet... og spaner av et område bedre enn de fleste hunder :)

PS... ettersøkshunder går jo i sporline da!

Her får du fram, på en utmerket! måte hvor håpløst vanskelig det er å svare på, om en eller annen rase, er "lett"" eller "grei".. Det kommer selvsagt an på hva slags utgangspunkt både spørsmålstiller og den som svarer har! Utmerket forklart Angela! ( og siste del, var morsom! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er vel en rasefantast med alt det innebærer... :D Smågæærn, sær og krevende...hehe

Men poenget er vel at salukien kan være utfordrende, men ikke mere utfordrende enn enkelte andre raser. Det er stille, rolige, lojale skapninger, hvis selvstendighet og jaktlyst har vært mye fokusert på. Tar man ikke høyde for dette så er ikke mynder generelt en rase for alle.

Men - hvis man skal velge mellom whippet og saluki, og har som anette tatt høyde for en rases egenskaper så kan jeg trygt anbefale begge to - da mener jeg at man trygt kan velge den rasen man liker best. Whippeten er generelt mere knyttet til flokken sin når den er løs, men jeg ville aldri hatt whippeten min løs et sted der jeg ikke ville hatt salukien løs også. Jaktlysten er faktisk størst hos whippeten min. Forskjellen er at han kommer tre sekunder kjappere på innkalling, men ser han noe han vil ha så kan jeg bare glemme å få kontakt. Altså - ingen garantier der heller.

Jeg er heller ikke helt uenig med Akela i det h*n skriver, men jeg sitter igjen med et inntrykk at salukien vil nesten garantert by på problemer, og med en whippet så er du safe - og det mener jeg blir litt feil. Hadde diskusjonen dreiet seg om en førstegangs hundeeier så ville jeg sikkert anbefalt whippeten, men jeg ser jo også at de som ønsker seg en mynde tar høyde for rasens særegenheter, og jeg kjenner flere førstegangshundeeiere som har valgt seg saluki og har vært strålende fornøyde.

Jeg har som sagt ingen interesse av å selge inn rasen min til så mange som mulig. Snarere tvert i mot. For man skal vite hva man går til. Men for hundefolk som anette så tror jeg at man trygt kan velge favoritten..

Lykke til uansett hva du bestemmer deg for - håper vi ser deg på LC-banen om ikke så altfor lenge! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og igjen... husk at det er her er snakk om valg av hund INN i en flokk som allerede kanskje fremdeles vil bestå av to KREVENDE hunder fra før... og det er noe annet enn å skaffe seg en "enehund" som man kan vie all oppmerksomhet...

Det blir jo spurt spesielt om også et sted. Jeg har alltid pleid å ha to hunder, og hadde to store hunder - hvorpå jeg skaffet meg en tredje stor hund som heller ikke var noe lettere... og det ble en GEDIGEN forskjell. Nettopp det at de to første da var greie, snille hunder gjorde utfordringen med tredjemann mye enklere. Så det er jo litt "omvendt" av Lokes greie, men totalen er likevel litt lik.

Kanskje også i det at jeg alltid har likt hunder som kan gå mest mulig løs, og også har hatt det - selv med raser som av mange hevdes å være like "vanskelige" som myndene.

Men fra to til tre er en utfordring, bare antallsmessig. Og hvis de andre to i tillegg har sterk belgisk jaktlyst, slik Loke beskriver, så kan det bli livlig. Særlig hvis man forventer et "hundeliv" der man faktisk går tur med alle hundene sine på en gang.

Jeg valgte faktisk den siste rasen her litt ut fra det med jaktlyst, at jeg ikke ville ha så mye av det som i for eksempel den terrieren som var aktuell - selv om jeg hadde stor sans for den, og ville ha desto mer førbarhet a la gjeterhund. Så jeg velger nok litt vekk "eksteriørdrømmene" mine, til fordel for det hverdagslivet som blir best for meg og hundene slik vi bor idag. Å ende med "vakre båndhunder" har aldri vært min greie, selv om det kanskje er greit for andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi oi, nå beveger jeg meg ut på gyngende grunn her. Men jeg har et amatørspørsmål når det gjelder disse to rasene: Er det vesentlig forskjell i hvordan de omgås andre hunder? Er whippeten mer "sosial" enn Salukien, eller omvendt?

For hvis det er forskjell på hvordan de rasene ser på sine artsfrender, hadde jeg valgt den rasen som er "minst" selvstendig - da er det ihvertfall lettere å få til innkalling og andre kommandoer som man er avhengig av at skal fungere med tre hunder. Kommer èn, kommer alle er jo en grei start, men hvis f.eks Salukien ikke bekymrer seg for hvor resten av flokken er eller hva de bedriver, så er det sikkert mer krevende å få dem til å lystre?

Bare lurer jeg altså, siden jeg ikke har møtt annet enn èn Saluki og noen få Whippeter. Hypotesen min er at Whippeten er mer sosial, men det er som sagt basert på et veldig ymse og lite utvalg.

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akela har noen poenger når hun nevner at mine to nåværende er krevende. Spesiellt yngstemann er av en type som kommer til å være svært svært krevende noen år fremover så noen 3 hund med det første er ikke aktuellt. Det er faktisk et poeng for meg at hund nr 3 skal være minst mulig krevende, men da tenker jeg ikke på innkalling etc, jeg kan godt ha 2 og 2 løs jeg og jeg har som sagt alternative løsninger. Det er aktivitetsnivået, skarphet etc jeg tenker mest på. Hund nr 3 skal være en skikkelig kosehund som sover sammen med meg i senga og som sikkert synes det er morro å trene litt nå og da, men som ikke står i fare for å bli treningsnarkoman. Jeg vil ikke ha en hund som hauser seg opp sammen med belgerene mine - misforstå meg rett, jeg elsker belgerenes engasjement - men jeg trenger ikke tre slike. Den kan godt droppe å sitte når jeg ber om det bare den forholder seg rolig imens jeg sliter med å tvinne båndene til de hoppende glade belgerene fra hverandre og prøver å få litt orden i rekkene. Jeg ønsker meg en anderledes-hund som kan være mammas vakre koseklump , sær, rar og bortskjemt.

Kristinh: jeg vil gjerne lære mer om rasene så du skal ikke se bort i fra at jeg tar kontakt etterhvert;)

Btw: jeg aner virkelig ikke hva 2ne prater om når hun nevner mine sære rasevalg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi oi, nå beveger jeg meg ut på gyngende grunn her. Men jeg har et amatørspørsmål når det gjelder disse to rasene: Er det vesentlig forskjell i hvordan de omgås andre hunder? Er whippeten mer "sosial" enn Salukien, eller omvendt?

For hvis det er forskjell på hvordan de rasene ser på sine artsfrender, hadde jeg valgt den rasen som er "minst" selvstendig - da er det ihvertfall lettere å få til innkalling og andre kommandoer som man er avhengig av at skal fungere med tre hunder. Kommer èn, kommer alle er jo en grei start, men hvis f.eks Salukien ikke bekymrer seg for hvor resten av flokken er eller hva de bedriver, så er det sikkert mer krevende å få dem til å lystre?

Bare lurer jeg altså, siden jeg ikke har møtt annet enn èn Saluki og noen få Whippeter. Hypotesen min er at Whippeten er mer sosial, men det er som sagt basert på et veldig ymse og lite utvalg.

:D

Whippeten er veldig sosial men kan også være veldig "rasistisk" i den forstand at den liker definitivt å leke med sin egne rase. Men - den kommer også veldig godt overens med andre raser. Å leke med ulike raser er ikke et problem - men her som i alle raser spille jo individets personlighet også inn.

Salukien min har ingen problemer med andre raser han heller - har vel aldri møtt en hund som er mildere en ham. Men her er det ingen tvil om at den også foretrekker sine egne. Som whippeten lyser han litt ekstra opp når vi treffer andre "lukiser".

Av de to er whippeten den mest lydhøre, men han er også den som har mest lyd, høyest aktivitetsnivå og mest "guts".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippeten er veldig sosial men kan også være veldig "rasistisk" i den forstand at den liker definitivt å leke med sin egne rase. Men - den kommer også veldig godt overens med andre raser. Å leke med ulike raser er ikke et problem - men her som i alle raser spille jo individets personlighet også inn.

Salukien min har ingen problemer med andre raser han heller - har vel aldri møtt en hund som er mildere en ham. Men her er det ingen tvil om at den også foretrekker sine egne. Som whippeten lyser han litt ekstra opp når vi treffer andre "lukiser".

Av de to er whippeten den mest lydhøre, men han er også den som har mest lyd, høyest aktivitetsnivå og mest "guts".

Takk! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 years later...

Ser at denne tråden ble begynt for leeeeeeeeeeeeeeeeenge siden.... Lurer på hva Mr Loke bestemte seg for, jeg??!! Er du her, Loke og kan svare?? ;-) Jeg har både whippet og saluki...og jeg vet godt hva jeg skal "fortsette" å ha, for å si det litt dumt ;-) MEN, hva endte du opp med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at denne tråden ble begynt for leeeeeeeeeeeeeeeeenge siden.... Lurer på hva Mr Loke bestemte seg for, jeg??! Er du her, Loke og kan svare?? ;-) Jeg har både whippet og saluki...og jeg vet godt hva jeg skal "fortsette" å ha, for å si det litt dumt ;-) MEN, hva endte du opp med?

Ja, jeg er her og jeg endte opp med ingen av delene :whistle: Faktisk har jeg ingen hunder for tiden pga min sønns (midlertidige håper jeg) allergi.. Men skulle jeg hatt mynde, hadde jeg valgt whippet i dag :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Kommer en mynde når du roper på den?"

Det spørsmålet ble stilt på myndefolkets eget forum...

http://www.myndeklubben.no/modules/newbb/v...2861d9b075dec70

Siterer:

"Jeg tror ikke du må satse på en saluki om du vil ha en hund som skal komme på innkalling. Det går selvfølgelig an å lære dem opp til å komme, men de er utrolig egenrådig" og "for min del så synes jeg whippetene er enklere når de er løs, men for all del jeg elsker saluki og av den grunn skaffet jeg meg en ny valp" (eier av whippet og saluki)

"...har også tidligere hatt 4 afghanske mynder. Av afghanerne var det kun en jeg kunne gå løs med, men han kunne godt finne på å stikke seg en tur innimellom. En av de andre hadde apellmerket, men uten line på snakket jeg til døve ører. Whippetene, derimot, har aldri stukket av fra meg på tur" (oppdretter av whippet)

"Jeg har fire salukier, har hatt tilsammen seks, og min erfaring er at de er like individuelle som alle andre. Men du MÅ regne med mere jobbing, positiv sådann, på en saluki enn mange andre" (eier av fire salukier, der to kan gå løs, de andre to bare på inngjerdede områder".

Av sine egne man skal ha det? :)

Jemini...jeg blir svett ;-) Når enkeltmennesker og erfaringer skal få lov å "stemple" en rase.... Jammen i meg... Hva skal jeg si da? Som har to salukier løse og en whipppet...som alle kommer på innkalling, ikke spiser sau, jager kuer eller rådyr?! Hmm...KAN det være at jeg har trent med dem?! Jammen, DET har jeg sannelig!! Før hadde jeg belger...jeg trente med den også, gitt...både på innkalling og annet. Mynder elsker fart og spenning...de er jakthunder. Ta disse forhåndsreglene og tren bikkja di, så er en mynde et fantastisk vesen å leve sammen med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et spørsmål til deg Elin:

Jeg bruker klikker trening på mine, og ut av mine 3 har jeg en som ikke bryr seg om vilt (skummelt), og 2 som syns det er veldig spennende. :rolleyes2: Spesielt han ene syns sau er utrolig spennende! Jeg har trent mye innkalling, og har ingen problemer med å slippe dem, spesielt ikke eldste mann. Mitt spørsmål er: hvordan trener du dem til å overse sau? Jeg driver nå å trener inn ordet "kontakt" med de to yngst, der de skal lære seg at når jeg sier det, vil jeg ha øyekontakt og at de skal overse det jeg vil de skal overse. Tror du dette fungerer? :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...