Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp/ unghund og agresjon


netteliten

Recommended Posts

Jeg leser om folk som har tisper som ikke tåler andre tisper.

hanhunder som ikke tåler andre handhunder.

hunder som er agressive eller nervøse.

Noen tåler ikke andre hunder i det hele tatt.

Når merker en på valpen at den blir agressiv?

Er det noe som "bare skjer" eller må den ha opplevd noe?

Kan en glad og sosial valp plutselig sloss med andre hunder?

Er det noe spesielt jeg kan gjøre for å unngå senere at Peico skal bli agresiv mot andre hanhunder f.eks?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri hatt noen problem med at hunden min er aggresiv mot andre hunder eller mennesker, men man ser lett når det er ting den ikke liker, det er veldig individuelt fra hund til hund tror jeg, men man skjønner det når man ser det tror jeg.

Valper lekesloss ofte forresten, og det som ser ut som kraftig slagsmål er som oftest bare lek, det høres mye verre ut enn det det er ,og ser enda verre ut:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt om valper som har vært aggressive siden de var små. Eierne er instruktører, og klarte ikke å "sosialisere" dette av hunden. Så den er voksen nå, og aggressiv. Tåler ingen andre hunder, og er den løs løper den bort for å drepe. Dette er eiernes egne ord.

Jeg hadde en hund som ble angrepet som valp, ca 4 mnd gammel. Merket ikke noe til å begynne med, men da hunden ble ca 6-8mnd, begynte den å bli aggressiv på hunder vi møtte. Når min hund var løs, var han aldri aggressiv.

Jeg tror hund-hund aggresjon er en kombinasjon mellom arv, hormoner og miljø, men kanskje som oftest miljø. Jeg tror også det er verre for en valp på 4 mnd å bli angrepet, enn det er for en hund på 2 år å bli angrepet. Det kommer an på hvor de er i sosialiseringen/frykt/tilknytningsperioden. Jeg tror også mye aggresjon handler om at eierne ikke har lært hunden hvordan den skal oppføre seg blant andre hunder, noe som fører til usikre hunder, som kanskje tenker at angrep er det beste forsvar.

Når det gjelder hannhund-hannhund aggresjon, kan hormoner være inne i bildet i større grad enn ved andre typer aggresjon, og kastrering kan da hjelpe i noen tilfeller. Ofte tror jeg eiere tror det er den type aggresjon, men egentlig er det bare de som har feilet i treningen av hunden, men det er bare min egen hypotese.

Det viktigste du kan gjøre, tror jeg, er å sosialisere hunden din godt, lære den hvordan den skal oppføre seg blant andre hunder, passere andre hunder pent i bånd, og å skåne den for hunder som bøller (så den slipper å forsvare seg), og å skåne den for ubehagelige/traumatiske opplevelser, spesielt mens den er ung. Jeg ser ikke noe vits i å la hunden få ordne opp i bråkebøtter selv, eller å få lov til å yppe med andre hunder. Så får man bare håpe at hunden har gode gener, sånn at slike ting ikke har så lett for å komme til overflaten etter en minimal ubehagelig opplevelse. Man kan jo ikke forutse alt, men en hund bør jo tåle litt også. En hund på 7 år som blir angrepet bør ikke plutselig utvikle hund-hund aggresjon, selv om den ikke trenger å like hunden som angrep den etter det.

EDIT: Har også inntrykk av at noen raser er mer tilbøyelige til å utvikle aggresjon enn andre, uten å gå nærmere inn på det her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Peico er i dag en rolig og glad hund som leker mye med andre hunder i alle størrelser og fasonger.

Men møter flest hanner enn tisper.

Han gir seg fort, hunder som jokker liker han ikke og jeg har ungått dem for å slippe en jokkehund. vet ikke om han vil kopiere det, men han liker det ikke.

Han har heldigvis aldri blitt angrepet. går mye i gata med han nå, hilser ikke på alle hunder han møter på sin vei, enda så ivrig han er selv.

Så håper og tror han ikke skal bli agresiv.

Han har ikke vist noen tegn enda, og er jo 19 uker alt nå.

Men han kommer snart i puberteten, har sikkert begynt så smått.

Han er blitt mer var på lyder, og varsler når naboene går forbi (når døra er oppe)

Jeg prøver å stoppe det, avlede han og antar det er noe vi kan jobbe bort.

Han er en rolig og omgjengelig valp. og håper at det skal han fortsette med å være:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanligvis ser man at hunden endrer seg i puberteten. Gjerne det psykiske. Da blir de plutselig endret ifra å være leken med alle, til å skulle markere seg, reagere på andre. Det er liksom da det blir aktuelt. Rang, dominans etc kommer inn i bildet, og hvis hunden er redd /usikker, vil de være større og tøffere og reagere annerledes enn når de var små.

Jeg tror at dette skjer gradvis og at man ikke kan forutse hvordan hunden din kommer til å bli. (kanskje fra visse tilfeller) Da må man bare gjøre en så god jobb som mulig ifra valpestadiet, og sosialisere og trene hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg var på valpekurs med Mike når han var 10 uker gammel, så bjeffet han hysterisk på andre valpene når han merket at båndet strammet, vet ikke hvorfor han gjorde det i så ung alder... Dette fikk jeg hjelp til å trene bort ganske fort, tok 1 månede ca... Så ble han angrepet av en pittbull når han var 4 måneder gammel, og da fikk jeg en hund som sleit med møte av andre hunder i bånd. Snill når han er løs, men ikke i bånd. Ville ikke tro at han flyr på noen i bånd, men han kan virke truende for de osm ikke kjenner han. Og dette kom faktisk i ganske ung alder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kortversjonen blir jo dette, i rotete rekkefølge og veldig generelt:

- pass på at hunden din får treffe hyggelige, normale voksne hunder, som oppfører seg på normalt vis og ikke setter ham på plass på en måte som skremmer ham - men som godt kan si fra bestemt. Han vil få oppleve flere og flere strengere hunder nå som han blir eldre, og han ikke er baby lenger, og det trenger han - men på en god måte. Finn eiere som kjenner hundene sine godt, som du har tiltro til.

- ikke la jevngamle hanner få herje med ham, det er sjeldent noe poeng. Hannhunder som møtes tilfeldig ER ikke "flokk", de trenger ikke gjøre opp noen rang - heller ikke gjennom mer hardhendt "lek", de skal kunne omgås. Hundevenner blir ofte litt annerledes, de man vet man treffer regelmessig og som hunden din stoler på og liker.

- GÅ turer sammen med folk istedenfor å STÅ, det løser mye gruff.

- venn hunden din til at det er greit at andre hunder får godbiter, er i nærheten av deg selv om han vet du har yndlingsballen hans i lommen etc. Dette er læring, ikke legning, i familien har vi hatt et større antall hunder uten at ÉN av dem har hatt vemmelig matforsvar, her kan alle spise nær hverandre, få godis etc. La ham heller ikke få "passe" på deg fra andre hunder, at han går mellom deg og andre hunder - lær ham heller at "det er plass til flere, og da får alle en godis eller en klapp". Mat/eierforsvar kan sette igang mye rart.

- som eier er det ditt ansvar å ikke la andre hunder plage ham. Gå din vei dersom de er ekle, eller plukke dem vekk dersom de rir og ikke har "grunn" til det (hvorfor skal en fremmed hund dominere din, er det nødvendig?)

- ikke la din hund plage andre, eller lære seg til å herje med andre, yngre valper, men finn gode lekekamerater der leken aldri "tar av" men hele tiden holder seg på "normalt" nivå. Husk at han senere vil ta med seg mye av denne atferden/mønsteret/strategien inn i omgangen med andre hunder nå som han blir eldre, og da gjelder det å vite hva man bør tillate og rose, og hva man bør begrense og unngå så langt som mulig.

- når han blir litt eldre, dropp å la ham venne seg til å "måle" seg med jevnaldrende, yngre eller eldre hanner gjennom å stå på to bein og lekefekte, legge hodet på skulderen på dem, ri etc. Da kaller du inn og ut av situasjonen. Det ER forstadiet til krangling, og kan "fyre" opp motparten. Unngå læring a la at "jeg fyrer opp og flyr på = det skumle går over", det er der det ofte ligger - særlig for usikre hunder.

- la ham hilse på hunder når det passer deg, ikke la ham få leke med alt og alle - da får du en hund som som voksen "må" bort til enhver annen hund den ser, det kan lett gå over i en form for kontroll - "må bort for å hilse" - og det er ikke særlig heldig. Du og han skal være det viktige.

- sørg for at hunden synes DU er den mest interessante, den som er å store gud, og som brått og uventet

gjør de mest festlige ting - som det lønner seg å holde øye med. Men som han også SKAL høre på. Jo mer du legger inn av trening nå på at han skal høre på deg, jo mer positiv kan du være - du får så mye gratis hos lille valpen. Lar du lille valpen være søt og ulydig, blir det mye vanskeligere å hente det inn senere - når den har hormongreiene igang og er i ferd med å bli mann.

- sørg for å ha ham så lydig som mulig, trent inn på positiv måte, så du beholder kontrollen i situasjoner med andre hunder når han blir voksen. Lær deg å kalle ham inn fra lek (vent til det kommer et øyeblikks ro, gå helt nære, rop på ham, få ham med deg, lek litt, la ham gå tilbake til leken igjen noen av gangene, andre gangene ikke), får du til det, vil du også antagelig få til å kalle ham ut av mer anspente situasjoner senere.

- lær deg om valpers og unghunders utviklingstrinn gjennom litteratur, det spiller ingen rolle hvor "snill" en ung valp er, når den kommer til et visst punkt og er hannhund så kommer den i puberteten, og da gjelder det å ha kontroll og å ha "lært" hunden at det å slåss ikke ER et reelt valg. Folk med et år gamle hunder som mener de bare er snille og gode har ofte festlige ting i vente... noen av unggutta skrur på bryteren "presis" når de er halvannet eller så og mener de er klare for tronen og for å erobre verden.

- det samme, altså når det gjelder hundens utviklingstrinn, gjelder så mye annet. VET du at du kan forvente deg ditt nå og datt her, kan du både være bedre forberedt - også mentalt, uten å frykte at noe er galt. Samtidig vil du, i gode bøker, også få tips om hvordan du bør trene bort ting som dukker opp underveis. Det er nesten banalt så typisk mange hunder følger utviklingsmønstret, de går ofte etter boka! Og noen eiere blir alltid voldsomt overrasket... de har nok ikke lest "sin bok".

- En valp er i en voldsom utvikling, men den stopper ikke opp før den er kanskje tre år - jeg synes ting fortsatt skjer med mine. Trener man mye på en ting, "glemmer" man kanskje noe annet, og så sklir det litt ut der.

- lær deg så mye som mulig om hundespråk, det er et evig lerret og du kan aldri lære nok og det er alltid nye måter å se ting på. Spør eiere, spør trenere, "hvorfor gjør din hund sånn nå?", tenk på svaret, hva du synes (uten nødvendigvis å si det), les bøker, på nettet, observer egen hund.

- Belgerpias gode råd er å la unge hannhunder bare få treffe eldre, stabile hanner som ikke gidder å bråke og lekeslåss med dem, og altså tisper. Jeg er enig, siden mye "lekeslåssing" med jevnaldrende hanner fører til en slags "kamptrening" og en strategi som hunden tar med seg når det blir mer alvor. Jeg har sett selv unge valper fyre ganske kraftig på hverandre i "lek", og da lar man ikke det utvikle seg - dette vil de ta med seg videre.

- ikke la ham mase seg opp rundt tisper, endel stridigheter i hundeverdenen handler om... nettopp damer. Sørg for å ha styring også der, som i andre situasjoner der han kan kjase seg opp.

- lær ham å roe seg, til å kunne vente, til å kunne beherske seg, det er utrolig viktig. Selvbeherskelse og avkobling og avreaksjon kan oppmuntres/støttes opp om/trenes litt opp/roses frem, og vær bevisst på dette, det hjelper i forhold til hundesituasjoner. En hund som rolig og avslappet kan møte andre hunder får ofte en bedre velkomst enn en som sprettballer og stresser mot, eller... for den saks skyld... sniker og stirrer seg mot dem.

- denne greia om at hunder blir sinte av å være i bånd... tren for å unngå det, gå på utstillinger, andre steder hvor det er kontroll og bånd på hundene, og jobb med slike møter. Ser at denslags spiller null rolle for den minste, mest selvsikre hunden her, den er den samme uansett.

- noen vil si at "hunder er hunder, de ordner opp selv", men da glemmer man kanskje at en god del hunder HAR pådratt seg negative erfaringer - og dermed har et uryddig eller lite trivelige språk/atferd. Det blir en evig runddans.

- lær deg om rasen. Du har en terrier, terriere er mer stridbare enn endel andre raser - altså at de fyrer fortere, heller vil konfrontere enn å unnvike - pluss at de også kan oppfattes som "stivbeinte" rett og slett på grunn av kroppsbygningen (litt steile fronter, litt stiv gange, høy haleføring). Snakk med oppdretter eller andre som kan din type terrier og som er i stand til å si noe vettugt om rasens hannhunder, og hva du kan forvente. Det er sikkert variasjon på raser såvel som på individer, men det er ofte alltid noen innen en rase som er litt mer opptatt av atferd og trening enn andre, som det kan lønne seg å finne frem til.

- Glem alt - hvis disse mytene fortsatt lever blant terrierfolk? - om at terriere må "tas hardt", ifølge Ahlbom og co så er det motsatte tilfelle - de vil møte motstand med motstand, derfor må man være smartere enn dem, og jobbe på en måte som gjør at DU får det som du vil, uten å gjøre ting som fyrer dem opp, som å ta tak i dem fysisk hvis du skal irettesette. Samtidig skal du ha inn et solid nei, men det finnes som kjent metoder...

- hvordan akkurat DIN hund vil bli er det ikke godt å vite, det kommer jo an på rase, foreldrene hans, hvor god jobb oppdretter gjorde etc. Mener du han er en trygg, fin valp, så pass på at han ikke får seg en støkk. Samtidig skal "gode valper" tåle en enkeltopplevelse; mye handler også om hvordan man takler egen og hundens redsel dersom noe skulle skje. Jeg synes mine hunder i stor grad gjenspeiler BÅDE hvordan de var som valper, OG det som "foreldrearven" bar bud om.

- siste råd er egentlig: Vær positiv, få hunden din til å synes at verden er et hyggelig sted, at hunder som kommer mot ikke er skumle, og slapp av. Selv om du EGENTLIG synes det er skummelt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk Akela.

Takk for langt og greit og klart svar!

Jeg er helt enig med deg at en terrier skal irettesettes positivt og ikke fysisk.

For de er ikke redd for å sloss tilbake.

Er jeg rolig blir han rolig.

Er jeg stresset blir han stresset.

Han har et intenst blikk!

Så prøver å motivere ham å se på meg og ikke hunden når vi skal passere.

Han er glad i mat, så det bruker vi flittig!

Han er ikke noe jokkehund enda, og han er rolig når han hilser.

Men han er fælt til å slikke snute.

Når vi treffer hunder / valper som "fyrer løs" da gjemmer Peico seg mellom beina på oss i stedet.

Men jeg er stort sett sammen med voksne, trygge hanhunder som påvirker ham positivt.

Valper er det sjeldent vi er sammen med.

Og det var greit å ha i bakhodet at valper som lekesloss kan ta det med seg videre, senere.

Jeg har en del bøker liggende, men må ta de frem igjen.

Er mye som går i glemmeboka.

Så nå som han er i en utvikling fra liten valp til stor valp, så er det lurt å friske opp før han får problemer, er jo lettere å takle det en vet kan komme, når det kommer.

Han er flink i inkalling, han kan sitt og stå og dekk. Best på sitt.

Han elsker mat og elsker ros.

Så vi har jo et bra utgangspunkt.

Men klart, han er hund, han er ikke feilfri, og vil neppe bli det heller.

Så er derfor jeg tok opp denne tråden, hatt i bakhodet at det kan skje han skal misslike andre hanner, f.eks. Derfor vi går jevnlig sammen med en trygg og god hannhund.

Oppdretter bor så langt unna, men ingen av hundene der var sinte, heller ikke den andre oppdretteren jeg har kontakt med. De var glade, kosevofser tispene og hannene.

Men jeg ville bare være føre var, ble masse klokere:)

Tusen takk til alle svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...