Kombinasjon eller oppdretter?

[Lotta]

At angrep fungerer vet jo du, siden du forsøker omatt og omatt å trekke andres erfaring og kompetanse i tvil. Var det ikke det som var meningen med dine dulgte hentydninger til kull og valpekjøpere, kanskje?

(Ironi er ikke så dumt det heller, når man behersker det... )

Om du følte deg truffet her får være din sak. Jeg har ikke trukket andres erfaringer i tvil, det klarer du mye bedre enn meg

Vet du, jeg synes det er ordentlig slitsomt med folk som ikke har sine meningers mot, og ikke heller kan stå for det de sier. Du tror vel ikke at vi andre her er så dumme at vi ikke skjønner hvor du vil hen med dette:

"Kanskje det går an å spørre noen av disse som vet alt her om oppdrett og valpekjøpere hvor mange kull og valpekjøpere de har vært borti, og kanskje også over hvor lang tid?"

- Jeg føler meg ikke "truffet" - snarere ber jeg deg om å komme med konkrete spørsmål (hvis du tør?) og også å manne deg opp til å svare på direkte spørsmål om din plan og tanke med oppdrettet ditt, hvis du da har noen? Hvor vanskelig kan det være?

Jeg spør igjen: På hvilken måte tenker du at kennel Scarlet-Reds sheltiekombinasjoner vil bidra til Shetland Sheepdogens fremme?

Det bryr du deg helt sikkert ikke om

Hvis jeg ikke hadde vært interessert i hvordan du svarer på slike spørsmål så hadde jeg ikke spurt.

Det har du ikke gjort her, men i tidligere tråd.

Å?

Det kan jo tenkes at det er noen som bryr seg med mitt rasevalg, men i så fall så interesserer det meg der jeg er høyest når jeg plukker blåbær

Så bra da, passe ryggen når du plukker bær

"Ryggen" - ha, ha! Plukker ikke så mye bær, du... Ha, ha!

Kjellere er ikke farlige, heller ikke Lotta folk

Nei, jeg er bare grei og snill jeg

Og dette er det vel de fleste av oss reagerer på; nemlig at du syns valpekjøpere er et "nødvendig onde". Det som er det merkelige, er at jeg har inntrykk av at de færreste (nå skal jeg ikke si alle, for jeg har ikke møtt alle) oppdrettere deler ditt syn på saken. Alle oppdretterne jeg har møtt, har tilsynelatende (jeg har ikke spurt, så jeg vet ikke, men måten de behandler folk på tilsier dette) glede av å snakke om oppdretteriet sitt og andres med andre, det være seg valpekjøpere, andre hundefolk, eller andre oppdrettere.

Meg bekjent har du ikke snakket med meg om oppdretteriet mitt eller om hvordan jeg følger opp valper og -valpekjøpere, "interessenter" eller nye raseentusiaster. Kanskje du skal avholde deg fra å mene stort om det da?

Igjen; det at DU ikke synes valpekjøpere er særlig stas, betyr ikke at alle andre oppdrettere deler ditt syn på saken, og mitt inntrykk er at du står nokså alene med det synet. Og på grunnlag av nettopp det, er det foreslått at du finner deg en hundesport med mindre kontakt med mennesker, siden du finner det så grusomt..

Jeg ser bare 1 oppdretter her jeg som sier at hun er uenig med meg. (Skulle ikke forundre meg om det er en prinsippsak, mer enn en oppriktig mening, heller )

Men hvem i alle dager er det som gjør sånne ting da? Folk som aldri har hatt hund før, og som ikke vet at valper tisser inne, burde være lett å luke bort som valpekjøpere..

Har jeg noensinne sagt at jeg har noe imot at valpekjøpere snakker om bagatellmessige ting? JEG SIER JO FOR DUNDEREN AT DET ER EN DEL AV MIN FORDØMTE PLIKT SOM OPPDRETTER Å TA DETTE MASET OGSÅ! (Du får si ifra når poletten klirrer).

Fordi jeg synes det er viktig å rekruttere folk til rasen (fortrinnsvis SMARTE folk, og de vokser jo ikke på trær), så har vi åpent hus og overnattingsmuligheter til alle og enhver som er interessert i å se dem live, som vil være med på tur, se hvordan de fungerer i hverdagen (gjerne over tid, en helg, f eks), se hvordan vi forer og steller, oppdrar og behandler hundene våre, og jeg bruker timevis på mail, telefon, med brev, bilder og annet materiell for å informere og gi et mest mulig riktig inntrykk av rasen, jeg luker ut valpekjøpere jeg mener er uegnet for rasen og for oss, og jeg gjør mitt ytterste for å følge opp valpene som er levert fra leveringstidspunktet og til de dør. Noen av valpekjøperne/spekulantene er blitt gode og nære venner, veldig gode venner - andre har jeg mindre "kjemi" med - men hver eneste en er jeg FANTASTISK fornøyd med som EIER til en valp fra vårt oppdrett. Jeg vet at alle som en har gode, kjærlige hjem, får det stellet og oppfølgingen de har krav på og jeg er 100% overbevist om at mine valpekjøpere VET at de kan ringe NÅR SOM HELST om HVA SOM HELST som gjelder hunden - gjerne på noteringsoverføring om de vil.

Det betyr ikke at jeg ikke har andre og fornuftige ting å bruke fritida mi på - det betyr bare at jeg prioriterer dette fordi JEG MÅ hvis jeg vil gjøre en best mulig jobb som oppdretter.

OK?

Jeg har aldri skrevet at jeg tror oppdretteren lager valper til meg (jeg har ikke opplevd å bli headhuntet til en valp liksom),

Det har jeg. Det betyr ikke at jeg tror at dette kullet var laget for å tilfredsstille mitt behov.

og så vidt jeg har fått med meg, er det ingen andre som har skrevet det heller. Bortsett fra Lotta. Men hun har jo sine egne små rare tanker i hodet sitt, og kan si hva hun vil for meg.

Så sant du ikke er blitt synsk eller tankeleser så har du selvsagt ikke peiling på hvilke tanker jeg har i hodet mitt (og akkurat nå tror jeg det kan være en fordel for deg...)

Ikke? Jeg ville nå trodd at hele kullet var av betydning jeg, ikke bare den ene du avlet til deg selv.. Og da er man vel pent nødt til å snakke med valpekjøperene sine - dette nødvendige ondet - om hvordan valpen utvikler seg og blir til slutt som voksen hund.. Det burde være spennende og kjekt?

Rent bortsett fra at det er stor stas å få positive tilbakemeldinger på valper man har levert - så ville det jo vært mye kjekkere om man var overmenneske og kunne beholde alle valpene selv. Men det er de færreste. Det er heller ikke uten grunn at de riktig store, suksessrike oppdretterne beholder flere valper fra kullene sine ganske lenge (for å sikre dem riktig mat, mosjon, sosialisering, etc) før de bestemmer hvilken de vil beholde selv. De færreste "nye" valpekjøpere har nemlig samme erfaring og kompetanse og resultatene blir sjelden så bra for hunder de selger som for dem de har selv. Det kommer ikke bare an på trynefaktoren, det!

Men, en seriøs valpekjøper er en like stor ressurs for en seriøs oppdretter som omvendt, sant? Jeg vil tro at min oppdretter (det være seg hun jeg har nå, eller de som evt kommer siden) vil sette pris på om jeg gjør det beste ut av min hund - det er reklame for oppdretter og det, sant? Så den dagen jeg starter i f.eks brukshund-konkurranser med min(e) hunder, så er det faktisk noe oppdretter ønsker å høre noe om, fordi at det sier litt om avlsarbeidet hans/hennes..

Som sagt - for nte gang; det handler jo ikke bare om å "ta telefonen" når valpekjøperen ringer...

Så akkurat dette ordvalget ditt - at valpekjøpere er et "nødvendig onde" - blir litt snålt for meg.. Uten at jeg tror at oppdrettere velger å avle slik eller sånn fordi at JEG ønsker meg en sånn og slik hund av den grunn, men fordi at min ene valp kan være med på å bekrefte at oppdretter er på rett vei (evt gal vei), selv om det gjelder en valp oppdretter ikke vil/kan beholde selv..

He, he - jeg kan vel si såpass at ordvalget ikke var tilfeldig?

[Huldra]

Jeg spør igjen: På hvilken måte tenker du at kennel Scarlet-Reds sheltiekombinasjoner vil bidra til Shetland Sheepdogens fremme?

Det har da vel ingenting med saken å gjøre? Sånne ting diskuterte vi i en annen tråd, det kan fortsatt taes der. Nå snakker vi om valpekjøpere, og på den fronten er jo du ganske så hissig..

Meg bekjent har du ikke snakket med meg om oppdretteriet mitt eller om hvordan jeg følger opp valper og -valpekjøpere, "interessenter" eller nye raseentusiaster. Kanskje du skal avholde deg fra å mene stort om det da?

Nei, men ut i fra det jeg leser her, virker det jo som om det smerter deg inderlig, noe jeg ikke opplever at andre oppdrettere jeg snakker med er enig med deg i.

Har jeg noensinne sagt at jeg har noe imot at valpekjøpere snakker om bagatellmessige ting? JEG SIER JO FOR DUNDEREN AT DET ER EN DEL AV MIN FORDØMTE PLIKT SOM OPPDRETTER Å TA DETTE MASET OGSÅ! (Du får si ifra når poletten klirrer).

Her motsier du deg selv, Lotta.

[Emilie]

Hvilken glede har du av den innsikten?

Den har jeg jo relativt liten glede av, det her du jo allerede merket går jeg utifra Grunnen til at jeg velger å ikke komme med anbefalinger til nye hundehobbyer, er vel så enkelt som at du som har vært dine 30 år i hunderiet og vet vel det aller meste som er verdt å vite om hund.

Jeg ser bare 1 oppdretter her jeg som sier at hun er uenig med meg. (Skulle ikke forundre meg om det er en prinsippsak, mer enn en oppriktig mening, heller )

Ja, det er det du ser. De fleste har sine prinsipper, du har nok dine du også

[Voffs]

hehe, med fare for stikke hånda inn i ett vepsebol, så er jeg en av de som Lotta kaller ett nødvendig onde i og med at jeg vurderer å handle fra henne i løpet av ett år eller no. Jeg ser hva hun vil frem til og leser ikke mellom linjene, faktisk så leser jeg alt hun skriver hvert ett ord og hvert ett tegn.

Siden vi har begynt å rekke opp (eller frem) hånden her, så er jeg også et såkalt nødvendig onde. (får litt AA følelse her nå ) Og jeg må jo få si at jeg har ingen problemer med den tittelen. Har dere kritikere lest hva Lotta legger i begrepet, eller prøver dere å tolke det på deres egne måte? Jeg har stor forståelse for at det er mye jobb å svare på alle de (dumme) og noen kloke spørsmålene man har som valpekjøper.

Og dette er det vel de fleste av oss reagerer på; nemlig at du syns valpekjøpere er et "nødvendig onde". Det som er det merkelige, er at jeg har inntrykk av at de færreste (nå skal jeg ikke si alle, for jeg har ikke møtt alle) oppdrettere deler ditt syn på saken. Alle oppdretterne jeg har møtt, har tilsynelatende (jeg har ikke spurt, så jeg vet ikke, men måten de behandler folk på tilsier dette) glede av å snakke om oppdretteriet sitt og andres med andre, det være seg valpekjøpere, andre hundefolk, eller andre oppdrettere.

Jeg har i min søken etter den perfekte oppdretter ikke møtt en eneste en som ikke utstråler glede av å snakke om oppdretteriet sitt, linjer, temperament, sykdommer osv. Alle er hyggelige og gir av seg selv (kanskje jeg har vært heldig?) Men, det har ikke falt deg inn at de kanskje alikevel tenker inne i hodet sitt at disse valpekjøperne er jammen slitsomme og tar mye tid (som de kunne brukt på noe annet). Men de tar seg tid for de ønsker å finne de beste valpekjøperne til akkurat sine valper. Er jo dette som skiller de seriøse oppdretterne fra de useriøse som selger til hvem som helst.

Igjen; det at DU ikke synes valpekjøpere er særlig stas, betyr ikke at alle andre oppdrettere deler ditt syn på saken, og mitt inntrykk er at du står nokså alene med det synet.

Hvor tar du det fra at Lotta ikke liker valpekjøpere? Klart en oppdretter liker valpekjøpere, de er jo totalt avhengige av dem. Det er jo derfor de er et nødvendig onde, og ikke bare et onde.

Fordi jeg synes det er viktig å rekruttere folk til rasen ..... så har vi åpent hus og overnattingsmuligheter til alle og enhver som er interessert i å se dem live, som vil være med på tur, se hvordan de fungerer i hverdagen, hvordan det er å mosjonere dem, hvordan vi forer og steller, jeg bruker timevis på mail, telefon, med brev, bilder og annet materiell for å informere og gi et mest mulig riktig inntrykk av rasen

Som oppdretter kan du beskrives enkelt og greit: Ingen over, ingen ved siden Trives godt som et nødvendig onde jeg.

Det betyr ikke at jeg ikke har andre og fornuftige ting å bruke fritida mi på - det betyr bare at jeg prioriterer dette fordi JEG MÅ hvis jeg vil gjøre en best mulig jobb som oppdretter.

men denne "nyansen" virker det ikke som noen vil forstå her inne.

Edit: For meg er oppdretteren viktigst, for når man finner den optimale oppdretter vil kullet også passe meg

[bardmand]

For meg, som for så mange andre, er det vel litt situasjonsavhengig om det er oppdretter eller kombinasjon som er viktigst når jeg skal kjøpe hund. Begge deler bør selvsagt stemme.

Jeg har heller ikke problemer med å skjønne hva Lotta mener om at valpekjøpere er "et nødvendig onde" - på samme måte som veterinærer og forleverandører er det for oppdretteren. Det er ikke for deres skyld oppdretteren har valper, men de har absolutt fordel av det, oppdretteren har god nytte av et godt forhold til dem, og det kan til og med være at de liker hverandre.

Nå har ikke jeg for vane å forkynne "positiv tenkning", men rent praktisk tror likevel det vil være lurt for mange oppdrettere å heller tenke på valpekjøperne sine helt enkelt som en "nødvendighet" - som krever mye jobb, men som også kan gi noe tilbake (for det tror jeg at de/vi kan).

Det blir litt som den læreren som sa at læreryrket er fint, hadde det ikke vært for elevene. Kan godt hende det, men du verden så mye morsommere enhver geskjeft blir om man har en positiv og imøtekommende holdning til de man skal (sam)arbeide med.

[Lotta]

Det har da vel ingenting med saken å gjøre? Sånne ting diskuterte vi i en annen tråd, det kan fortsatt taes der. Nå snakker vi om valpekjøpere, og på den fronten er jo du ganske så hissig..

Jeg diskuterer det her jeg - siden Scarlet fant det betimelig å stille spørsmålstegn ved andres erfaring og kompetanse, så burde hun starte med å svare for sin egen - og ikke minst forklare hva hun mener med at hun driver oppdrett for rasens fremme. Jeg skulle VELDIG gjerne likt å vite hva hun mener med det.

Nei, men ut i fra det jeg leser her, virker det jo som om det smerter deg inderlig, noe jeg ikke opplever at andre oppdrettere jeg snakker med er enig med deg i.

Javel, neivel - hva skal jeg si da? At du fortsatt ikke har forstått hva jeg sier? Jeg har altså (for nte gang andre potens) ALDRI sagt at det "smerter" meg (eller at jeg synes det er "******" eller "grusomt") - men a det er en gedigen, nødvendig og vanskelig jobb som alle oppdrettere jeg kjenner synes er vanskelig. Tror til og med Scarlet her har hatt et innlegg om hvor langt fra oppdretter valper skulle selges, og hatt kvaler mht en interessent som bodde for langt borte.

Her motsier du deg selv, Lotta.

Nei.

Den har jeg jo relativt liten glede av, det her du jo allerede merket går jeg utifra Grunnen til at jeg velger å ikke komme med anbefalinger til nye hundehobbyer, er vel så enkelt som at du som har vært dine 30 år i hunderiet og vet vel det aller meste som er verdt å vite om hund.

Som sagt - det er du som sier jeg skal finne meg en ny hundehobby, og da vil jeg gjerne vite hva du mener jeg skal begynne med. Med mine 10-år i hunderiet har nemlig ikke jeg funnet noe annet som matcher.

Ja, det er det du ser. De fleste har sine prinsipper, du har nok dine du også

Ja, og en av dem er at jeg ikke lyver, ei heller dikter opp ting etter behov. En av grunnene til at JEG synes det er slitsomt å være oppdretter er at det setter mitt mot, min oppriktighet, alle mine ressurser, kunnskap og erfaring på prøve hele tiden.

Siden vi har begynt å rekke opp (eller frem) hånden her, så er jeg også et såkalt nødvendig onde. (får litt AA følelse her nå ) Og jeg må jo få si at jeg har ingen problemer med den tittelen. Har dere kritikere lest hva Lotta legger i begrepet, eller prøver dere å tolke det på deres egne måte? Jeg har stor forståelse for at det er mye jobb å svare på alle de (dumme) og noen kloke spørsmålene man har som valpekjøper.

Jeg har i min søken etter den perfekte oppdretter ikke møtt en eneste en som ikke utstråler glede av å snakke om oppdretteriet sitt, linjer, temperament, sykdommer osv. Alle er hyggelige og gir av seg selv (kanskje jeg har vært heldig?) Men, det har ikke falt deg inn at de kanskje alikevel tenker inne i hodet sitt at disse valpekjøperne er jammen slitsomme og tar mye tid (som de kunne brukt på noe annet). Men de tar seg tid for de ønsker å finne de beste valpekjøperne til akkurat sine valper. Er jo dette som skiller de seriøse oppdretterne fra de useriøse som selger til hvem som helst.

Det er jeg 100 % enig med deg i!

Nå har ikke jeg for vane å forkynne "positiv tenkning", men rent praktisk tror likevel det vil være lurt for mange oppdrettere å heller tenke på valpekjøperne sine helt enkelt som en "nødvendighet" - som krever mye jobb, men som også kan gi noe tilbake (for det tror jeg at de/vi kan).

Klart det - men da hadde det jo blitt en fryktelig kjedelig tråd!

*Dobbelpost, mod Pointerguri*

[Yodel]

Jeg har ingen problemer med å forstå Lottas utsagn om at valpekjøperne er et "nødvendig onde". Ordleggingen var kanskje noe brutal og debatt- inviterende. Men i bunn og grunn både kan -og er- valpekjøperne veldig tidkrevende. Hadde de ikke vært det ville jeg satt spørsmålstegn ved oppdretters seriøsitet og oppfølgingsevne.

Selvom det er både spennende og interessant å følge opp sine valpekjøpere (og noe jeg ikke ville vært foruten), er det ikke alltid like gøy å måtte sette seg ned og skrive lange svar på mail o.l. når man er nedlesset i annet arbeid. Selvom det til tider kan føles som en bør gjør iallefall jeg det mer enn gjerne. En vil jo at det skal gå best mulig for "avkommet", og det finnes ingenting som er så hyggelig som et godt samarbeid/ vennskap mellom oppdretter og valpekjøper.

Føler jeg at det blir for lenge siden jeg har hørt noe, tar jeg selv kontakt for å høre hvordan det går.

Tilbake til topic igjen.

Jeg anbefaler folk som er helt uerfarne å finne en erfaren og anerkjent oppdretter (de må selv finne ut av hva de ønsker å legge vekt på), da man her forhåpentligvis får mest mulig "full pakke".

En oppdr. som har årelang erfaring har oftest sett og hørt de meste, kan hjelpe til med det meste som en nybakt hundeeier trenger, og har forhåpentligvis også et relativt jevnt oppdrett så det er lengre mellom ytterlighetene i hundene når man tenker på temperament, egenskaper eller eksteriør.

For meg selv ville jeg velge kombinasjon, selvsagt. Jeg kan kjøpe hund hvorsomhelst hvis jeg tror at kombinasjonen passer meg - og selvsagt at hunden ser lovende ut.

Men uansett hadde jeg ikke kjøpt valp fra endel oppdrettere, da jeg synes at man skal ha en viss kontakt og tillitt selv om valpekjøpet egentlig er ferdig idet pengene og valp skifter hender.

Man skal selvsagt kunne stole på at oppdretteren er ærlig og informerer meg om det oppdages ting på linjene/kullet som har betydning for meg, men om oppdr er interessert i hvor mye min valp har tygget istykker er relativt uinteressant for meg...

Jeg forlanger av oppdretteren at de faktisk SKAL bry seg om også min valp/hund - men kjøper ikke hunder for å få nye venner fordet...

Susanne

*Signerer*

[Pus]

Jeg er en representant for den gruppa som kanskje er størst av valpekjøpere. Vi som ønsker oss en valp av en spesiell rase, men ikke har filla peiling på verken oppdrettere eller kombinasjoner/linjer.

Ut fra dette prøver vi bare å føle oss fram i markedet som best vi kan.

Så ender vi da opp med en valp, som vi ønsker det beste for, og en oppdretter...

Jeg har nå min hund nr 10, og min 6 rase.

Alle valpene er fra forskjellige oppdrettere, 9 fra kennel og en fra en tispes eneste kull.

Jeg har aldri møtt en oppdretter som er så dedikert som Lotta.

En oppdretter har sendt hilsen hver fødselsdag, noe jeg syntes var stor stas da hun var like engasjert i hunden som det jeg var.

Kunnskaper om hundehold har jeg funnet i bøker og hos alle de jeg har trent sammen med i alle år, og ikke minst fra det å være sammen med hundene mine det meste av døgnet i 35 år!

Har jeg vært på stevner, utstillinger eller noe annet med hunden har jeg gitt oppdretter tilbakemelding på dette, men den store entusiasmen har jeg vel ikke møtt. Mer en høflig " egentlig har jeg noe annet jeg heller vil gjøre" holdning.

Etter to sånne samtaler regner jeg med at de ikke er så veldig interessert, så da er de ute av vårt liv.

Innbiller meg at dette er erfaringer veldig mange sitter igjen med.

Hundenes helsestatus har også vært så ymis, men mentalt har jeg bare vært uheldig en gang:-))

Å kjøpe valp er et sjansespill uansett, så vi får bare gjøre så godt vi kan med den vesle kroppen vi er så heldige å få innlemme i familien og livet vårt.

Så må vi valpekjøpere tåle oppdrettere, og de må tåle oss så lenge vi gir hunden alt den trenger for å leve et friskt og meningsfullt liv.

[JailyTina]

Jeg ville sett på både kombinasjon og oppdretter. Hittil i livet har jeg tross alt bare hatt 2 hunder, den første ble kjøpt av naboen som drev med oppdrett av Westier og hadde igjen en valp fordi den hadde utstillingsfeil. Moren min kjøpte valpen og selvom hun var den nydeligste hunden i verden ( ) gikk vi på en gigantisk smell økonomisk da hun utviklet både allergier og hjertefeil m.m...

Hund nr 2 ble funnet på finn.no, mye fordi jeg ikke hadde den store trua for å ha valp akkurat da og så etter en omplasseringshund. Han jeg endte opp med har vist seg å være et interessant "prosjekt" og egentlig mer enn jeg "ba" om. Men så er han nå blitt go' klumpen min, da.

Hund nr 3 blir nå planlagt.

I motsetning til de to foregående driver jeg allerde med å forske på både oppdrettere og linjer i de rasene jeg kunne tenkt meg som det nye tilskuddet om et år eller så. Jeg har funnet frem til noen oppdrettere nå som jeg har fått sansen for. Men det jeg må si det at etter jeg har fått en fremtidig valp i hus vil det være meg helt likegyldig hvor innvolvert oppdretteren ønsker å være! Er h*n interessert i å komme med tips og hjelp og gjerne få høre litt om valpen fra tid til annen er det koselig. Vil h*n heller "være ferdig med det" så er det også ok.

Hjelp går det tross alt ann å finne hos andre enn oppdretter dersom h*n ikke er interessert i å hjelpe....'

Noe som er viktig for meg er helsetilstanden på linjene det blir avlet på. Meritter på andre ting (utsillinger, bruks- eller lydighetsmeritter) vil spille mindre rolle så lenge hundene det avles på er friske både fysisk og psykisk.

[QUEST]

Kombinasjon eller oppdretter? Kombinasjon, helt klart! (eller kanskje en kombinasjon? ^_^ ) For min egen del er mental og fysisk helse viktigst, er hunden pen i tillegg, så er det en bonus. Selvfølgelig er det hyggelig hvis oppdretter også, har godt gemytt.. Hva jeg ville anbefalt andre er ikke fullt så enkelt..kommer nok en hel del an på hvor erfaren vedkommende var.

[Huldra]

Nå har ikke jeg for vane å forkynne "positiv tenkning", men rent praktisk tror likevel det vil være lurt for mange oppdrettere å heller tenke på valpekjøperne sine helt enkelt som en "nødvendighet" - som krever mye jobb, men som også kan gi noe tilbake (for det tror jeg at de/vi kan).

Det blir litt som den læreren som sa at læreryrket er fint, hadde det ikke vært for elevene. Kan godt hende det, men du verden så mye morsommere enhver geskjeft blir om man har en positiv og imøtekommende holdning til de man skal (sam)arbeide med.

Enig! Og det kommer an på hvordan man velger å se på det, selv om man kan bli sliten.

Klart det - men da hadde det jo blitt en fryktelig kjedelig tråd!

Lotta er visst enig også, ser det ut til.