Gå til innhold
Hundesonen.no

Kombinasjon eller oppdretter?


Nirm

Recommended Posts

Gå etter kombinasjonene, og ikke kennelene...

Edit: Splittet denne ut av RR oppdretter tråden.

Og som topicen sier. Hva går du etter selv, og anbefaler til andre (spesielt det siste...). Legger du mest vekt på kombinasjonen din kommer fra, eller oppdretteren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar
Gå etter kombinasjonene, og ikke kennelene...

Der er jeg faktisk svært uenig.

En oppdretter skal man leve med resten av livet, viktig å finne en særiøs oppdretter som er villig til å stille opp for en når en trenger det. Og da nytter det ikke bare å gå etter kombinasjonen.

Men som oftest hvis en finner seg en oppdretter som er flink så vil han/hun ha svært lovende kombinasjoner også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En oppdretter skal man leve med resten av livet, viktig å finne en særiøs oppdretter som er villig til å stille opp for en når en trenger det.

Skal man? Med mindre man har hund på for/deleieravtale er man vel egentlig ferdig med oppdretter når valpen er hentet og pengene overført - med mindre man ønsker noe annet selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er jeg faktisk svært uenig.

En oppdretter skal man leve med resten av livet, viktig å finne en særiøs oppdretter som er villig til å stille opp for en når en trenger det. Og da nytter det ikke bare å gå etter kombinasjonen.

Men som oftest hvis en finner seg en oppdretter som er flink så vil han/hun ha svært lovende kombinasjoner også.

Ekstremt få oppdrettere har vel bare gode kull med bare gode hunder som passer akkurat deg? Og det er vel viktigere at hunden man får kommer fra en god kombinasjon og blir en bra hund, enn om oppdretter er snill og grei og baker boller og gudene veit hva?

Når jeg kjøper en hund, så kjøper jeg en hund og ikke et livslangt vennskap med et annet menneske. Er oppdretter trivelig og man får god kontakt, er det bare hyggelig. Men for meg er det viktigst at hundene er gode i "hue og ræva", at det er hunder som passer meg og at de gjør jobben sin seriøst som oppdretter fram til levering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man? Med mindre man har hund på for/deleieravtale er man vel egentlig ferdig med oppdretter når valpen er hentet og pengene overført - med mindre man ønsker noe annet selv.

Det er jo godt å ha kontakt med oppdretter også. Spør dem om du lurer på noe osv. For meg er det viktig at oppdretteren faktisk bryr seg om hundene og vil at de skal ha det godt. Kommer nok til å ha jevnlig kontakt med de vi kjøpte Abby av, jeg håper nå det! Dessuten så ville jeg ikke kjøpt en hund av oppdrettere som jeg ikke "liker."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo godt å ha kontakt med oppdretter også. Spør dem om du lurer på noe osv. For meg er det viktig at oppdretteren faktisk bryr seg om hundene og vil at de skal ha det godt. Kommer nok til å ha jevnlig kontakt med de vi kjøpte Abby av, jeg håper nå det! Dessuten så ville jeg ikke kjøpt en hund av oppdrettere som jeg ikke "liker."

Det er jo ikke snakk om å kjøpe fra folk man overhode ikke tåler tryne på, eller er totalt uenig i hvordan holde hund, avlsarbeid/mål etc eller gir totalt beng i alt de selger, bare pengene kommer på bordet. Men uansett så er det faktisk hunden man skal leve med, og ikke oppdretter... Man sender vel ikke bikkja tilbake om oppdretter viser seg å være en dust likevel?

Veldig ofte så plukker mange seg ut en kennel (gjerne en som ikke ligger så langt unna også, så slipper de å kjøre så langt for å hente valp...). Og så kjøper de neste ledige valp rett og slett. Veldig mange anbefaler ditt og datt oppdretter, faktisk uten å ha aning om hvilket kull vedkommende skal kjøpe av. For alt man veit er det kullet av en type mentalt sett som absolutt ikke passer vedkommende man anbefaler til? Eller at man ikke synes noe om akkurat den hannhunden de skal bruke på det kullet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

En helhetlig vurdering!

Ja, en litt Ole Brumm aprouch!

Nå skjønner ikke jeg dette med at "når valpen er betalt så er man ferdig med oppdretteren" - i min verden er oppdretteren en ressursperson, en som er tilgjengelig, viser genuin interesse og gir oppfølging om nødvendig. I min verden er oppdretteren og det å føle at man er på nett med oppdretteren faktisk viktig. Mulig det er meg det er noe rart med.

Jeg har oppdrettere jeg gjerne kjøper hos, og andre jeg overhodet ikke vil komme i nærheten av engang, uansett hvor gode kombinasjoner de måtte gjøre. Så har man noen som er litt sånn "ja, gjør de noe interessant så kanskje".

For meg så er erfaring med rasen, kunnskap om rasen og tidligere resultater i avlsarbeidet (jeg tenker ikke spesielt på utstillingsresultater da altså) vel så viktig som kombinasjonen. At en oppdretter i mange år har produsert valper som er mentalt stabile og velfungerende er ett kvalitetsstempel, at man kan gjøre dette år etter år er viktig for meg, det viser at oppdretteren har god innsikt og kunnskap om avl.

Ærlighet om eget oppdrett er også viktig. Jeg skyr oppdrettere som på sine hjemmesider ikke opplyser om noe driiiiit i kullene sine. Oppdrettere som i 20 år bare har produsert feilfrie hunder, og som heller ikke svarer ærlig på spørsmål når man spør om defekter er totalt uinteressante i min bok. Eks. at man aldri på sine hjemmesider opplyser om andre HD/AA resultater enn A og B, hunder som i dogwebben står med HD står som ikke røntget på hjemmesiden. Sånne oppdrettere har jeg ingen respekt for overhodet og jeg skyr dem som pesten.

Jo, oppdretter er vel så viktig som kombinasjonen. Jeg vet hvor jeg ikke vil handle hund, og om de jeg vil handle hos ikke har interessante kombinasjoner på gang akkurat når jeg tenker på skaffe meg ny hund - ja - da venter jeg til de gjør en kombinasjon som faktisk ER interessant.

For en førstegangs hundeeier så tror jeg faktisk at kombinasjonen er mindre viktig enn for oss som har holdt på en stund.

Etter min mening vil en førstegangs hundeeier være langt bedre tjent med å finne en oppdretter som er ærlig og som jevnt over produserer bra hunder og har gjort det over tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ideelt sett bør man vel velge utfra kombinasjon som du sier, Nirm. Men samtidig vet jeg at jeg ikke greier å få så god oversikt over linjer etc at jeg kan spå utfallet av en kombinasjon, og dermed velge rett kull nærmest uavhengig av hvilken oppdretter det kommer fra. Dermed er det tryggere for meg å finne en oppdretter som prøver å legge vekt på de tingene innen avlen som er viktig for meg, enten jeg nå er ute etter et arbeidsjern eller en kosehund. Hvis jeg finner en oppdretter jeg oppfatter som seriøs og kunnskapsrik og som har hatt fått frem mange bra hunder før er det for meg større sjanse for at det neste kullet fra denne oppdretteren også skal være bra, enn at jeg skal greie å skjønne at akkurat den kombinasjonen hos en annen oppdretter blir superbra til tross for at den kennelen ikke akkurat er kjent for å ha bra hunder fra før (huff, det ble en grusom setning, men håper det er forståelig).

Enkelte oppdrettere har kanskje flere typer kull, hvor noen kull er laget med tanke på politifolk etc mens andre er mer avlet frem for utstillinger eller brukskonkurranser. Dermed er det jo ikke sikkert at alle kull fra oppdretter X passer til meg bare fordi at de kommer fra oppdretter X. Men da sier de forhåpentligvis fra at kullet til Lady passer meg bedre enn kullet til Cita for eksempel. Og kanskje er det en valp i et kull som kan passe til meg til tross for at resten av kullet er litt i overkant av hva jeg er ute etter. Igjen er dette noe en god oppdretter kan hjelpe meg med, så valg av oppdretter er viktig for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg mener at man skal gå etter kombinasjon, ikke kennel. Men oppdretteren skal uansett være seriøs. En seriøs oppdretter kan ha en kombinasjon, som i mine øyne ikke er ide`ell. Hvertfall til mitt bruk :D Og samtidig kan den samme oppdretteren ha en kombinasjon jeg syns er råbra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En helhetlig vurdering!

Ja, en litt Ole Brumm aprouch!

Nå skjønner ikke jeg dette med at "når valpen er betalt så er man ferdig med oppdretteren" - i min verden er oppdretteren en ressursperson, en som er tilgjengelig, viser genuin interesse og gir oppfølging om nødvendig. I min verden er oppdretteren og det å føle at man er på nett med oppdretteren faktisk viktig. Mulig det er meg det er noe rart med.

Jeg har oppdrettere jeg gjerne kjøper hos, og andre jeg overhodet ikke vil komme i nærheten av engang, uansett hvor gode kombinasjoner de måtte gjøre. Så har man noen som er litt sånn "ja, gjør de noe interessant så kanskje".

For meg så er erfaring med rasen, kunnskap om rasen og tidligere resultater i avlsarbeidet (jeg tenker ikke spesielt på utstillingsresultater da altså) vel så viktig som kombinasjonen. At en oppdretter i mange år har produsert valper som er mentalt stabile og velfungerende er ett kvalitetsstempel, at man kan gjøre dette år etter år er viktig for meg, det viser at oppdretteren har god innsikt og kunnskap om avl.

Ærlighet om eget oppdrett er også viktig. Jeg skyr oppdrettere som på sine hjemmesider ikke opplyser om noe driiiiit i kullene sine. Oppdrettere som i 20 år bare har produsert feilfrie hunder, og som heller ikke svarer ærlig på spørsmål når man spør om defekter er totalt uinteressante i min bok. Eks. at man aldri på sine hjemmesider opplyser om andre HD/AA resultater enn A og B, hunder som i dogwebben står med HD står som ikke røntget på hjemmesiden. Sånne oppdrettere har jeg ingen respekt for overhodet og jeg skyr dem som pesten.

Jo, oppdretter er vel så viktig som kombinasjonen. Jeg vet hvor jeg ikke vil handle hund, og om de jeg vil handle hos ikke har interessante kombinasjoner på gang akkurat når jeg tenker på skaffe meg ny hund - ja - da venter jeg til de gjør en kombinasjon som faktisk ER interessant.

For en førstegangs hundeeier så tror jeg faktisk at kombinasjonen er mindre viktig enn for oss som har holdt på en stund.

Etter min mening vil en førstegangs hundeeier være langt bedre tjent med å finne en oppdretter som er ærlig og som jevnt over produserer bra hunder og har gjort det over tid.

Amen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si "ja takk begge deler". Hvis man skal gå ut og spise et bedre måltid, velger man ikke enten en restaurant med en god kokk eller en restaurant som bruker gode råvarer. Det er gjerne en sammenheng mellom de to tingene.

Selv om kullet kommer fra to meget gode foreldre, er det mye som kan ødelegges hvis oppdretter ikke gjør sin jobb i forhold til sosialisering osv. Jeg kan heller ikke nok om avl og forskjellige linjer til at jeg på egen hånd kan avgjøre hvor god en kombinasjon er. To foreldre kan være flotte eksemplarer hver for seg, men det er ikke sikkert at de er en god kombinasjon av den grunn. Jeg kan sette meg inn i noe, snakke med folk med hunder fra samme linjer, og jeg kan se hvordan foreldrene appellerer til meg og at de virker sunne osv., men til syvende og sist er det umulig for meg som ikke er oppdretter å kjenne linjene like godt som oppdretteren selv. Derfor er det viktig å finne en oppdretter som jeg føler at jeg kan stole på, som legger vekt på å avle frem de egenskapene jeg er ute etter i en hund, og som følger opp kullet skikkelig både før og etter at valpene er solgt.

Det er greit nok at man ikke trenger å være veldig nær venn med oppdretteren resten av livet, men jeg ville være skeptisk til en oppdretter som ikke er interessert i å følge med på hvordan valpene vokser til og utvikler seg fysisk og mentalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En helhetlig vurdering!

Ja, en litt Ole Brumm aprouch!

Nå skjønner ikke jeg dette med at "når valpen er betalt så er man ferdig med oppdretteren" - i min verden er oppdretteren en ressursperson, en som er tilgjengelig, viser genuin interesse og gir oppfølging om nødvendig. I min verden er oppdretteren og det å føle at man er på nett med oppdretteren faktisk viktig. Mulig det er meg det er noe rart med.

Jeg har oppdrettere jeg gjerne kjøper hos, og andre jeg overhodet ikke vil komme i nærheten av engang, uansett hvor gode kombinasjoner de måtte gjøre. Så har man noen som er litt sånn "ja, gjør de noe interessant så kanskje".

For meg så er erfaring med rasen, kunnskap om rasen og tidligere resultater i avlsarbeidet (jeg tenker ikke spesielt på utstillingsresultater da altså) vel så viktig som kombinasjonen. At en oppdretter i mange år har produsert valper som er mentalt stabile og velfungerende er ett kvalitetsstempel, at man kan gjøre dette år etter år er viktig for meg, det viser at oppdretteren har god innsikt og kunnskap om avl.

Ærlighet om eget oppdrett er også viktig. Jeg skyr oppdrettere som på sine hjemmesider ikke opplyser om noe driiiiit i kullene sine. Oppdrettere som i 20 år bare har produsert feilfrie hunder, og som heller ikke svarer ærlig på spørsmål når man spør om defekter er totalt uinteressante i min bok. Eks. at man aldri på sine hjemmesider opplyser om andre HD/AA resultater enn A og B, hunder som i dogwebben står med HD står som ikke røntget på hjemmesiden. Sånne oppdrettere har jeg ingen respekt for overhodet og jeg skyr dem som pesten.

Jo, oppdretter er vel så viktig som kombinasjonen. Jeg vet hvor jeg ikke vil handle hund, og om de jeg vil handle hos ikke har interessante kombinasjoner på gang akkurat når jeg tenker på skaffe meg ny hund - ja - da venter jeg til de gjør en kombinasjon som faktisk ER interessant.

For en førstegangs hundeeier så tror jeg faktisk at kombinasjonen er mindre viktig enn for oss som har holdt på en stund.

Etter min mening vil en førstegangs hundeeier være langt bedre tjent med å finne en oppdretter som er ærlig og som jevnt over produserer bra hunder og har gjort det over tid.

Takk, der fikk du med alle mine synspunkter :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg mener at man skal gå etter kombinasjon, ikke kennel. Men oppdretteren skal uansett være seriøs. En seriøs oppdretter kan ha en kombinasjon, som i mine øyne ikke er ide`ell. Hvertfall til mitt bruk :D Og samtidig kan den samme oppdretteren ha en kombinasjon jeg syns er råbra.

OK, da skal jeg komme med ett spørsmål!

Hva vet du om avl som gjør at du VET bedre enn en erfaren oppdretter hvordan resultatet blir?

Dere som svarer at kombinasjonen er viktigst, hva vet dere om avl og oppdrett som gjør at dere vet at den og den kombinasjonen blir knall?

Det er nemlig ikke sånn at om man parer to LP champions så blir alle valpene superlydig.........

Man kan pare BIS-vinneren fra x-antall spesialutstillinger, med BIS-vinneren fra x-antall andre spesialer og allikevel få søpple. Allikevel vil folk uten filla peiling på avl blindt kjøpe valp fordi det må jo bare bli pent med to såååå meriterte foreldre.

Å drive oppdrett handler om mer enn å pare to titler, det handler om å se helheten - og se hvordan to hunder utfyller hverandres svakheter og forsterker fortrinn.

For å kunne kjøpe hund på bakgrunn av kombinasjon så skal man ha inngående kunnskap om de bakenforliggende individene, deres tidligere avkom med det og det individet. Man skal vite om sterke og svake sider ved tidligere kombinasjoner osv.

En kombinasjon består av langt mer enn en haug titler og to hunder....... og den biten tror jeg svært mange misser.

Nei, igjen - jeg tror oppdretters kunnskap og erfaring om rasen og avl er langt mer avgjørende enn kombinasjojnen. En oppdretter som stadig har suksess parer skjelden to stjerner, for en slik oppdretter vet at det skjelden er noen suksess annet enn i annonseringen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier som BP og Lotto: Ja takk begge deler.

Selv så ser jeg på foreldre dyrene ( at de er premiert og oppfyller mine krav ). Jeg kan titte litt bakover på linjene, men har ikke nok kunnskap til å kunne uttale meg så mye om dem.

Så jeg vil se på oppdretter ( at man liker oppdretter og at h*n har avlet frem gode hunder før ).

Som førstegangs eier er det nok som BP sier, viktig å velge en bra oppdretter som kan hjelpe til og følge opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. For min del må jeg ikke være kompis med oppdretteren (selv om min oppdretter nå er en av mine nærmeste venner), det holder egentlig med at jeg liker hundene, liksom.. Så da blir det vel kombinasjonen mer enn oppdretteren, men at det er et pluss om jeg i tillegg går godt overens med han/henne.. (morsomt at jeg skriver det, som aldri har vært ute og kikket etter valp for kjøp, egentlig.. hehe)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skjønner ikke jeg dette med at "når valpen er betalt så er man ferdig med oppdretteren" - i min verden er oppdretteren en ressursperson

Dette kommer nå virkelig an på oppdretter! Når man har 4 kull i året, så kan det kanskje virke som om man er "genuint interessert", mens det i virkeligheten er slik at man knapt har anledning til å gi valpene den oppfølgingen og miljøtreningen de bør få.

Dersom jeg har tro på en kombinasjon og velger å kjøpe den, så er det definitivt viktigere enn mitt forhold til oppdretter. Jeg kjøper en hund, den er min ved salgstidspunktet. Ønsker ikke jeg å ha noe mer mer med oppdretter å gjøre, så er det mitt valg. Det er rett og slett ikke alle oppdrettere som har noe å tilføre til mitt hundehold.

For en førstegangs hundeeier så tror jeg faktisk at kombinasjonen er mindre viktig enn for oss som har holdt på en stund.

Etter min mening vil en førstegangs hundeeier være langt bedre tjent med å finne en oppdretter som er ærlig og som jevnt over produserer bra hunder og har gjort det over tid.

Selvfølgelig! Alle er best tjent med å finne en oppdretter som er grei og som jevnt over produserer gode hunder! Det er jo nettopp det som er de beste oppdretterne. Problemet er bare at å finne denne oppdretteren for en førstegangs hundeier, nesten er umulig! Alle ser jo dønn like ut på papiret. Alle har championater, alle har bruksmeritter og alle er "supre familiehunder".

OK, da skal jeg komme med ett spørsmål!

Hva vet du om avl som gjør at du VET bedre enn en erfaren oppdretter hvordan resultatet blir?

(slettet tekst)

Nei, igjen - jeg tror oppdretters kunnskap og erfaring om rasen og avl er langt mer avgjørende enn kombinasjojnen. En oppdretter som stadig har suksess parer skjelden to stjerner, for en slik oppdretter vet at det skjelden er noen suksess annet enn i annonseringen...

Her aner jeg en viss "faglig fornærmelse". Det er ikke alle der ute som er førstegangs hundeeiere. Det finnes faktisk ganske mange som er flink til å gjøre reseach når det gjelder sin rase, nettopp fordi de ikke stoler på at oppdretter forteller den rene, fulle og nakne sannhet når det kommer til helse og mentalitet. Vi som ikke er oppdrettere, men som også har holdt på en stund, har så mange kontakter at det ikke er mye lettere å finne informasjon om linjer og typer hunder man er interessert i. Man har truffet mange hunder, og man har sett mange i aksjon. Å fremvise en holdning overfor potensielle valpekjøpere som du gjør her synes jeg faktisk er lite ydmykt og en smule respektløst.

Samtidig som du proklamerer at oppdretter har mest kunnskap, så vet jeg også at svært mange (nå vet jeg selvfølgelig ikke hva du praktiserer) oppdrettere lar kjøper selv velge valp. Førstemann som meldte seg får velge først. Hvis man virkelig er så "genuint interessert og kunnskapsrik" og mener at oppdretter bør respekteres for sin kunnskap, så bør det også være slik at oppdretter kan nok om sine valper til at denne vet hvem som passer til hvilken kjøper.

Jeg synes slettes ikke det er rart at valpekjøpere ike involverer oppdretteren etter kjøpet. Oppdrettere har en tendens til å være svært bastante og absolutte i sin mening, og det virker ikke akkurat tillitsvekkende for fremmede mennesker, som jo en valpekjøper er. Da velger man heller å holde seg unna og trene med kjentfolk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kommer nå virkelig an på oppdretter! Når man har 4 kull i året, så kan det kanskje virke som om man er "genuint interessert", mens det i virkeligheten er slik at man knapt har anledning til å gi valpene den oppfølgingen og miljøtreningen de bør få.

Skal man følge din logikk så betyr det at det bare er useriøse og inkompetente valpekjøpere som handler hos sånne oppdrettere - de som har satt seg inn i saken (som du) skal jo da forstå at valpene ikke kan ha fått det de trenger fra valpekassa...

EDIT: Og da må det jo finnes ekstremt mange useriøse og kunnskapsløse valpekjøpere - siden enkelte oppdrettere har flere kull i året - og formodentlig får solgt valpene sine også... Kanskje ikke så rart at de seriøse oppdretterne vil ha kontakt med valpekjøperne sine videre, da? Eller?

Dersom jeg har tro på en kombinasjon og velger å kjøpe den, så er det definitivt viktigere enn mitt forhold til oppdretter. Jeg kjøper en hund, den er min ved salgstidspunktet. Ønsker ikke jeg å ha noe mer mer med oppdretter å gjøre, så er det mitt valg. Det er rett og slett ikke alle oppdrettere som har noe å tilføre til mitt hundehold.

Ha, ha, ha! (Hvordan ville hundeholdet ditt artet seg uten hund, liksom?)

Selvfølgelig! Alle er best tjent med å finne en oppdretter som er grei og som jevnt over produserer gode hunder! Det er jo nettopp det som er de beste oppdretterne. Problemet er bare at å finne denne oppdretteren for en førstegangs hundeier, nesten er umulig! Alle ser jo dønn like ut på papiret. Alle har championater, alle har bruksmeritter og alle er "supre familiehunder".

Nei - det bare ser slik ut for dem som bare er overflatisk informert.

Her aner jeg en viss "faglig fornærmelse". Det er ikke alle der ute som er førstegangs hundeeiere. Det finnes faktisk ganske mange som er flink til å gjøre reseach når det gjelder sin rase, nettopp fordi de ikke stoler på at oppdretter forteller den rene, fulle og nakne sannhet når det kommer til helse og mentalitet. Vi som ikke er oppdrettere, men som også har holdt på en stund, har så mange kontakter at det ikke er mye lettere å finne informasjon om linjer og typer hunder man er interessert i. Man har truffet mange hunder, og man har sett mange i aksjon. Å fremvise en holdning overfor potensielle valpekjøpere som du gjør her synes jeg faktisk er lite ydmykt og en smule respektløst.

Vel - hvis valpekjøperne vet så mye bedre enn oppdretteren hvordan hundeavl skal bedrives så burde de jo være sitt ansvar bevisst å ordne sine egne hunder i framtida.

Samtidig som du proklamerer at oppdretter har mest kunnskap, så vet jeg også at svært mange (nå vet jeg selvfølgelig ikke hva du praktiserer) oppdrettere lar kjøper selv velge valp. Førstemann som meldte seg får velge først. Hvis man virkelig er så "genuint interessert og kunnskapsrik" og mener at oppdretter bør respekteres for sin kunnskap, så bør det også være slik at oppdretter kan nok om sine valper til at denne vet hvem som passer til hvilken kjøper.

Øhh? Unnskyld? Det er da uendelig mange oppdrettere som opererer NØYAKTIG slik du beskriver. Det kan da ikke være noe argument MOT Belgerpias standpunkter???

Jeg synes slettes ikke det er rart at valpekjøpere ike involverer oppdretteren etter kjøpet. Oppdrettere har en tendens til å være svært bastante og absolutte i sin mening, og det virker ikke akkurat tillitsvekkende for fremmede mennesker, som jo en valpekjøper er. Da velger man heller å holde seg unna og trene med kjentfolk!

Jeg sier det igjen - valpekjøpere er "nødvendige onder" som de fleste hundeoppdrettere er avhengige av for å kunne drive med hobbyen/livsstilen sin (man kan ikke akkurat beholde alle valpene i drømmekombinasjonene selv). Hvis man ikke har "tillit" til en oppdretter pga dennes bastante meninger så burde man holde seg for god til å kjøpe valp der i utgangspunktet. Det er ingen som har krav på eller gudegitt rett på en valp fra en bestemt kombinasjon eller oppdretter... Liker man ikke "pakken" som følger med så kan man altså enten lage sin egen valp (lykke til og "god bless!"), kjøpe et annet sted (hos en eller annen som ikke er så interessert i hvor valpen havner eller hvordan den har det resten av sitt liv), eller - så kan man - faktisk - la være å kjøpe hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier det igjen - valpekjøpere er "nødvendige onder" som de fleste hundeoppdrettere er avhengige av for å kunne drive med hobbyen/livsstilen sin .

Jeg hadde faktisk tenkt til å svare deg på de øvrige kommentarene dine, men denne sjokkerte meg faktisk så mye at jeg fikk problemer med å svelge! Et nødvendig onde? For en holdning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde faktisk tenkt til å svare deg på de øvrige kommentarene dine, men denne sjokkerte meg faktisk så mye at jeg fikk problemer med å svelge! Et nødvendig onde? For en holdning!

Ja, du får tygge litt på den en stund. Hvis du tenker etter så skjønner du sikkert at det jeg sier stemmer...

Seriøse, reflekterte og dyktige oppdrettere med et mål for avlsarbeidet sitt gjør denne jobben for sin egen og rasens del - ikke for at bortskjemte og misfornøyde valpekjøpere skal få seg en hund. Det må da være innlysende? De som gir blaffen i kombinasjoner, rasen og framdriften parrer tisper i hytt og pine, selger valper over en lav sko, og har gjerne geskjeften som "biinntekt" - mao så er DE interessert i deg som KUNDE ("valpekjøper") og vil gjerne selge (og helst slippe å ha mer ekstraarbeid med deg i framtiden...)...

Jeg kjenner heldigvis stort sett bare oppdrettere som driver med dette for sin egen og rasens del, og som legger mye jobb og omtanke i å få gode hjem til "de overskytende" valpene i kullene sine - med håp om at de skal få lange og lykkelige liv, og kanskje, kanskje - om alt klaffer - at noen av dem skal kunne utvikles så bra at de kan brukes i det framtidige avlsarbeidet.

Du tror vel ikke at det sitter (Edit:) seriøse oppdrettere her i landet og grubler på hvordan de skal klare å lage en valp som skal gjøre akkurat DEG lykkelig - uten andre mål med kullene sine? Seriøst?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Dette kommer nå virkelig an på oppdretter! Når man har 4 kull i året, så kan det kanskje virke som om man er "genuint interessert", mens det i virkeligheten er slik at man knapt har anledning til å gi valpene den oppfølgingen og miljøtreningen de bør få.

Dersom jeg har tro på en kombinasjon og velger å kjøpe den, så er det definitivt viktigere enn mitt forhold til oppdretter. Jeg kjøper en hund, den er min ved salgstidspunktet. Ønsker ikke jeg å ha noe mer mer med oppdretter å gjøre, så er det mitt valg. Det er rett og slett ikke alle oppdrettere som har noe å tilføre til mitt hundehold.

Selvfølgelig! Alle er best tjent med å finne en oppdretter som er grei og som jevnt over produserer gode hunder! Det er jo nettopp det som er de beste oppdretterne. Problemet er bare at å finne denne oppdretteren for en førstegangs hundeier, nesten er umulig! Alle ser jo dønn like ut på papiret. Alle har championater, alle har bruksmeritter og alle er "supre familiehunder".

Her aner jeg en viss "faglig fornærmelse". Det er ikke alle der ute som er førstegangs hundeeiere. Det finnes faktisk ganske mange som er flink til å gjøre reseach når det gjelder sin rase, nettopp fordi de ikke stoler på at oppdretter forteller den rene, fulle og nakne sannhet når det kommer til helse og mentalitet. Vi som ikke er oppdrettere, men som også har holdt på en stund, har så mange kontakter at det ikke er mye lettere å finne informasjon om linjer og typer hunder man er interessert i. Man har truffet mange hunder, og man har sett mange i aksjon. Å fremvise en holdning overfor potensielle valpekjøpere som du gjør her synes jeg faktisk er lite ydmykt og en smule respektløst.

Samtidig som du proklamerer at oppdretter har mest kunnskap, så vet jeg også at svært mange (nå vet jeg selvfølgelig ikke hva du praktiserer) oppdrettere lar kjøper selv velge valp. Førstemann som meldte seg får velge først. Hvis man virkelig er så "genuint interessert og kunnskapsrik" og mener at oppdretter bør respekteres for sin kunnskap, så bør det også være slik at oppdretter kan nok om sine valper til at denne vet hvem som passer til hvilken kjøper.

Jeg synes slettes ikke det er rart at valpekjøpere ike involverer oppdretteren etter kjøpet. Oppdrettere har en tendens til å være svært bastante og absolutte i sin mening, og det virker ikke akkurat tillitsvekkende for fremmede mennesker, som jo en valpekjøper er. Da velger man heller å holde seg unna og trene med kjentfolk!

Jeg aner ikke hvorfor jeg støtt synes å trigge feil knapper hos deg, men jeg foreslår at du går tilbake og leser det jeg skriver en gang til og gir **** (jeg beklager på det sterkeste at sonen ser seg nødt til å erstatte det fantastiske ordet med stjerner i dette tilfellet) i å fortolke det jeg skriver på din måte.

Les det som står UTEN å lage krøller inni hodet ditt. Det er lurt det ser du, for da kan det hende at du klarer å lese det som faktisk står der ikke lage dine egne fantasier om hva som egentlig står bak alle ordene.

Med andre ord - slutt å tolke i vilden sky - det blir bare tåpelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg var det oppdretteren som var viktigst. Rasen er ny for meg og jeg brukte lang tid på å undersøke og lære om rasen før jeg i det hele tatt tenkte på å skaffe en slik hund.

Som uerfaren valpekjøper betyr oppdretteren mye. Jeg var uerfaren i den forstand at jeg ikke har kjøpt hund før men fått avleggere fra naboene tidligere og det var en helt annen sak dengang.

At oppdrettere er ærlige i sin framtoning og er åpne på både det som er positivt og negativt ved rasen. Også det at oppdretteren er selektiv i hvem som får lov til å bli valpekjøper - det er tillitsvekkende for meg. Hos oss var det også slik at oppdretter bestemte fordelingen av valpene - slik at det ble rett valp til rett eier.

For min del er oppdretteren blitt en god venn. Jeg kan alltid kontakte dem når det er noe jeg lurer på/vil fortelle om osv - de på sin side setter stor pris på alle tilbakemeldinger.

I forhold til kombinasjoner så er det viktigste at innavlsgrad og helse står i høysetet. Det er en rase med liten genpool å ta av - i alle fall i Skandiavia. Jeg var ikke på utkikk etter en utstillingshund men en brukshund. Oppdretteren har lagt ned et solid stykke arbeid i å få fram de beste kombinasjonene som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ER jo ingen "riktige" svar på dette! Det kommer an på den enkelte valpekjøper, den enkelte oppdretter, hvem som passer sammen - for her ER det store forskjeller, og på hva man skal med hunden.

Noe felles skal det være: ENHVER oppdretter bør gi valpene en solid start, med det som er nødvendig av sosialisering, og ENHVER oppdretter bør selvsagt velge hunder som oppfyller minstekravene for avlsdyr, enten det er mentalt eller eksteriørt.

Useriøse oppdrettere er useriøse, uansett hvor mye eller lite kontakt man har med dem, eller hva de utbasunerer om hundenes fortjenester - mer eller mindre sant.

Er man "spesielt interessert", så vil man finne oppdrettere som har superspesialisert seg... på det som måtte være. Noen har sjeldent kull, lager bare nye kombinasjoner år om annet når de trenger en ny avlstispe til å føre egne linjer videre. Andre har funnet sitt marked i det å produsere nok gode hunder til å fylle behov - som for eksempel til politi/tjenestehund/bruks. Og BEGGE disse typene oppdrettere kan være like gode, det kommer så an på.

Og igjen... kan man finne det jeg vil kalle useriøse oppdrettere også blant dem som produserer eksteriørstjerner. Husker jo en tidligere tiders oppdretter som leverte lusete, nesten underernærte valper - men pene var de, og snille ble de faktisk også, så folk kjøpe dem med åpne øyne fordi det var supre linjer, visste man. Dem om det, kanskje ikke mitt valg...

Jeg har kjøpt ene hunden her fra en spesialisert oppdretter, som har mange kull årlig, som lever av hund og hundetjenester og der kundene står i kø og man bør ha anbefaling. De åtte ukene valpene er hos dem, gir de maks oppfølging. De plukker ut hund til kjøper, etter når man melder seg. Står du øverst på listen, velger de den hunden de mener er best for deg. Men de er vel stort sett svært ærlige, og kjenner linjene sine ut og inn. De tar inn kullene til MH-test, og har svar på det du lurer på - men det er stort sett erfarne folk som kjøper hund derfra. Etterpå har jeg hatt lite kontakt, de ikke tid eller interesse for "koseprat", men regner med at dersom de ikke hører noe går alt bra - men de er der, dersom det er noe spesielt jeg lurer på.

Den andre hunden er fra "rake motsatsen", en hobbyoppdretter uten særlige kunnskaper om mentalitet eller eksteriør som "tilfeldigvis" fikk kjøpt en bra tispe som det så ble et par kull på. Vedkommende gav valpene en svært god start, men har lite å tilføre kunnskapsmessig. Vedkommende er glad for gode valpekjøpere, og synes det er hyggelig å høre fra oss - og da sender jeg litt bilder hist og her.

Felles er at foreldrene til kullene var solide, stabile hunder - og at begge typer oppdrettere var mye engasjert i valpene, og gav dem alt som trengtes. Hadde jeg derimot fått problemer, ville jeg nok ikke hatt mye å hente hos sistnevnte oppdretter, der førstnevnte vet det meste. Men igjen... det er få oppdrettere generelt som er "atferdseksperter" og som kan ta tak i trening av problemhunder, der blir vel det viktigste å finne de riktige valpekjøperne i UTGANGSPUNKTET og oppmuntre dem til å gå kurs, jobbe med hunden etc.

Så igjen: En oppdretter som ikke blåser av problemene, eller later som om dette aldri har vært et problem på rasen, er jo useriøs på sin måte - akkurat som en som kommer med "gode råd" som ikke er særlig velfundert er. Snakket engang med en parsonoppdretter som mente man måtte være "stenhård" mot slike valper, og når jeg tok runden med et par valpekjøpere sa de at hun nærmest skremte valpene - og at man ikke måtte høre på henne.

Derfor ville jeg si at en oppdretter som lytter til sin valpekjøper, er enig i at "dette er et problem", som innrømmer at "dette kan jeg ikke nok om" og som så kan komme med en god anbefaling om hvem man bør oppsøke for trening - det er bedre enn en selvbestaltet ekspert.

Og oppdrettere som er dønn ærlige i utgangspunktet til sine potensielle kjøpere, og som velger - kanskje også velger VEKK - de man mener ikke passer, de vil kanskje også oppleve færre tilbakemeldinger om problemer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du får tygge litt på den en stund. Hvis du tenker etter så skjønner du sikkert at det jeg sier stemmer...

Seriøse, reflekterte og dyktige oppdrettere med et mål for avlsarbeidet sitt gjør denne jobben for sin egen og rasens del - ikke for at bortskjemte og misfornøyde valpekjøpere skal få seg en hund. Det må da være innlysende? De som gir blaffen i kombinasjoner, rasen og framdriften parrer tisper i hytt og pine, selger valper over en lav sko, og har gjerne geskjeften som "biinntekt" - mao så er DE interessert i deg som KUNDE ("valpekjøper") og vil gjerne selge (og helst slippe å ha mer ekstraarbeid med deg i framtiden...)...

Jeg kjenner heldigvis stort sett bare oppdrettere som driver med dette for sin egen og rasens del, og som legger mye jobb og omtanke i å få gode hjem til "de overskytende" valpene i kullene sine - med håp om at de skal få lange og lykkelige liv, og kanskje, kanskje - om alt klaffer - at noen av dem skal kunne utvikles så bra at de kan brukes i det framtidige avlsarbeidet.

Du tror vel ikke at det sitter oppdrettere her i landet og grubler på hvordan de skal klare å lage en valp som skal gjøre akkurat DEG lykkelig - uten andre mål med kullene sine? Seriøst?

Du utviser her det jeg vil kalle en sjokkerende og respekløs holdning overfor valpekjøpere. Jeg håper ingen av dine fremtidige valpekjøpere leser dette, for det tror jeg vil være svært dårlig butikk for deg!

Diskusjonen går ikke på deg som oppdretter, oppdretterne du kjenner eller de som parrer i hytt og pine. Det handler om oppdretter eller kombinasjonen er viktigere.

Jeg registrerer at dere to som er oppdrettere ser ut til å bli fornermet over at jeg mener at min hund er min hund når den er kjøpt, og at om jeg ikke ønsker råd fra oppdretter, så er det min rett.

Jeg, som ikke er førstegangs hundekjøper, har god kunnskap om min rase. Jeg gjør grunding reseach når jeg velger valp, og ja, jeg mener at jeg har et relativt godt grunnlag for å mene noe om kombinasjonen og hva det vil bli. Jeg ser selvfølgelig hos oppdrettere som jeg vet noe om, og som selvfølgelig har vist over tid at de produserer gode hunder, men om de ikke har en kombinasjone jeg vil ha, så velger jeg ikke hund derfra.

Det er hunden jeg er ute etter, ikke en ny bestekompis i oppdretter! Jeg har et godt nettverk med mange kunnskapsrike mennesker, og jeg er ikke avhengig av råd fra en evt oppdretter. Hvorfor skal jeg da opprettholde kontakt med en som ikke har noe å tilføre?

Derimot mener jeg at dersom man som valpekjøper er genuint interessert i at rasen skal forbedres, så skal man informere oppdretter om sykdommer og hendelser som kan være relevant for avlsarbeidet. Man skal også stille opp på MH-testen som det ofte står i kontrakten at man skal være med på!

...og ja! Dersom dere mot formodning skulle solgt meg en valp, så mener jeg dere skulle være relativt fornøyde, for da får hunden det garantert et godt og aktivt hundeliv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
OK, da skal jeg komme med ett spørsmål!

Hva vet du om avl som gjør at du VET bedre enn en erfaren oppdretter hvordan resultatet blir?

Jeg ser på tidligere avkom, hva slags type hunder foreldredyrene er, hva slags linjer som ligger bak, hvordan har lignende kombinasjoner blitt? Jeg ser hvilke egenskaper jeg liker. Er foreldrene etter brukslinjer eller showlinjer? Hva slags showlinjer og hvilken type brukslinjer? Selvfølgelig helse.(og til slutt eksteriør). Det krever jo å sette seg inn i linjene. Og for en førstegangs-kjøper er det nok greit å gå utifra oppdretter, men jeg mener eget research også er viktig uansett. F.eks på aussie er det enorme forskjeller. Det som er en god aussie for en er ikke nødvendigvis det for en annen.

Dere som svarer at kombinasjonen er viktigst, hva vet dere om avl og oppdrett som gjør at dere vet at den og den kombinasjonen blir knall?

Det er nemlig ikke sånn at om man parer to LP champions så blir alle valpene superlydig.........

Man kan pare BIS-vinneren fra x-antall spesialutstillinger, med BIS-vinneren fra x-antall andre spesialer og allikevel få søpple. Allikevel vil folk uten filla peiling på avl blindt kjøpe valp fordi det må jo bare bli pent med to såååå meriterte foreldre.

Nei, de fleste vet jo at NLCH x NLCH ikke nødvendigvis avler NLCH, og at NUCH ikke nødvendigvis avler NUCH.(forøvrig er ikke Lydighets eller agilityresultater noen form for kvalitetstesting av avelshunder i mine øyne). Det som er bra for deg er ikke nødvendigvis bra for en annen person. F.eks en som vil komme langt i bruks velger som oftest hund etter bruksmeritert slekt, mens en som ønsker en god showhund verdsetter slekt med godt eksteriør. Det som er bra for deg er ikke nødvendigvis bra for en annen. Mennesker har forskjellige verdier. Og etter et grundig research(når det kommer til mentalitet, helse, eksteriør, osv) kan man vite litt om hva man sannsynligvis kan forvente i en kombinasjon.

Å drive oppdrett handler om mer enn å pare to titler, det handler om å se helheten - og se hvordan to hunder utfyller hverandres svakheter og forsterker fortrinn.

For meg er det like selvfølgelig som at jorda er rund. :D

Nei, igjen - jeg tror oppdretters kunnskap og erfaring om rasen og avl er langt mer avgjørende enn kombinasjojnen. En oppdretter som stadig har suksess parer skjelden to stjerner, for en slik oppdretter vet at det skjelden er noen suksess annet enn i annonseringen...

Jeg mener at en oppdretter kan ha gode kombinasjoner, og dårlige.

Og selvfølgelig er mange oppdrettere suksessrike og superdyktige. Men jeg foretrekker å gjøre et research selv også uansett hvor fantastisk oppdretteren er.

Her aner jeg en viss "faglig fornærmelse". Det er ikke alle der ute som er førstegangs hundeeiere. Det finnes faktisk ganske mange som er flink til å gjøre reseach når det gjelder sin rase, nettopp fordi de ikke stoler på at oppdretter forteller den rene, fulle og nakne sannhet når det kommer til helse og mentalitet. Vi som ikke er oppdrettere, men som også har holdt på en stund, har så mange kontakter at det ikke er mye lettere å finne informasjon om linjer og typer hunder man er interessert i. Man har truffet mange hunder, og man har sett mange i aksjon. Å fremvise en holdning overfor potensielle valpekjøpere som du gjør her synes jeg faktisk er lite ydmykt og en smule respektløst.

Jeg syns også jeg merket den der :D Er fullstendig enig med deg. Man trenger ikke å være oppdretter for å kjenne sin rase godt. Samtidig kan også en rasekjenner kjenne sin rase bedre enn en oppdretter kjenner sin rase. Syns belgerpia tilegner oppdrettere gudommelige egenskaper i sitt innlegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...