Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjælden eller vanlig?


Tina

Recommended Posts

Jeg læser tit herinde, at folk ikke vil ha en hund der er for vanlig, hvordan kan det egentlig være?

Jeg nyder at have vanlige hunde. Synes der er så mange fordele, man møder masser man kan snakke med om sin race, og man kan sammenligne sin hund med andre fra racen man møder. Jeg kan i hvert fald godt lide det "sammenhold" der kommer ved at have en vanlig race.

Kunne være sjovt at høre, hvorfor folk vil have enten en vanlig hund eller en uvanlig, og om det overhovedet spiller en rolle for hvilken race I vælger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg skaffet meg en vanlig hund, og da møter jeg mange som har samme rasen som meg og vet en del om den, og som jeg da kan dele erfaringer med. Skaffer jeg meg en uvanlig rase så får jeg sikkert en del spørsmål om hvilken rase det er, og det kunne da hvert moro å få det også. Så for meg spiller det ingen rolle. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordelene med å ha en spesiell /sjelden rase er jo at man får mye mer oppmerksomhet fra folk rund deg. Folk blir nysgjerrige og kommer i kontakt med deg. De vil vite om hunden osv. Jeg skaffet meg den rasen jeg har, fordi den var vakker ja, men også ikke riktig så vanlig. Det var ikke dagligdags å støte bort noen med en slik rase . Og jeg får masse oppmerksomhet. Mange uten hund også.

Folk med "vanlige" raser, legges ikke like godt merke til. For å si det sånn, så ser jeg ikke to ganger på en labrador feks. Og snur meg heller ikke etter en puddel. Derimot kommer det en afganer forbi etc, så blir jeg beundret og fasinert. jeg foretrekker heller en sjelden rase enn en vanlig, mye fordi jeg ønsker noe ikke alle sammen har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bliver det ikke lidt trist ikke at møde andre der har ens race?:P - og bliver I ikke træt af at folk hele tiden henvender sig og spørger "hva er det for en...?"

Jeg kan huske fra da jeg havde GD og de er egentlig ikke så uvanlige endda...folk havde altid lige en kommentar om "hvor er den stoor...og bla bla bla"

Jeg kunne ikke li al den opmærksomhed. Jeg kan bedre li nu hvor hvor det som regel er folk der vet lidt om racen der har kommentarer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en forholdsvis vanlig rase, men når folk kommer å spør hva slags rase det er så har de fleste ikke hørt om den engang.. :P (de som ikke har så veldig mye peiling på hund generelt da)

Hvis noen spør hvilken hund jeg har når jeg ikke har med hunden og de ikke vet hva det er så pleier jeg å si at det på en måte er en liten variant av Cocker Spaniel. :wink:

Blir litt kjedelig å forklare det samme om og om ugjenn da, men.. :P

Også har de jo så langt et navn. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg så etter en hund så så jeg faktisk ikke på vanlige raser, men prøvde å finne en rase som passa meg. Rett og slett fordi jeg ikke vil være som alle andre, og på de vanlige rasene er det også endel useriøs avl og sykdommer. Så jeg gikk etter en skjelden, frisk og sunn rase som passet til mitt bruk. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns aldri det er kjedelig å nevne hvilken hund jeg har osv. man treffer jo andre med samme rase iblandt, og det er jo trivelig. :P Syns det er morsom med oppmerksomhet når jeg er ute med hunden. Er det en dag er ikke ønsker det, så går jeg bare en annen plass uten folk. Hadde valget stått mellom to raser og den ene var sjelden hadde jeg nok sett nærmere på den sjeldne ja. Men om jeg virkelig ønsker en "vanlig "hund, så velger jeg jo det. Det er jo jeg som skal trives med hunden. Synes det er godt å få litt oppmerksomhet nå, siden jeg aldri har fått så mye oppmerksomhet tidligere. Så blir vel en ekstra puppeløft også for min del . hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker godt å ha en rase som folk titter to ganger på.

Og jeg syns det er kjempekoselig når folk kommer bort å spør om den :P Jeg tror nok at vi som har litt mer "sjeldne" hunder kommer i kontakt med like mange som de som har vanlige hunder :wink: Siden det er mange som er nyskjerrige. Det eneste som er litt dumt (spez på min rase) er hvis man trenger hjelp med utst klipp så er det ofte ganske langt til en god pom klipper siden det ikke er så mange som har rasen. Og NO WAY at jeg hadde sluppet en hundefrisør løs på bikkja mi! Hvordan skal de vite hvordan akkurat MIN hund skal klippes? :? Ble lit OT da men :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sjovt at høre hvad I har at sige. :P:P

Det er nok et temperamentsspørgsmål så, om man kan li den ekstra opmærksomhed. :P

Der er jo nok også forskel på at ville ha en hund som få mennesker har, og det at ville ha en hund som få kender til.

De fleste ville nok nikke genkendende hvis man spurgte om de vidste hvad en dobermann var, hvorimod få ville kunne placere til eksempel en beauceron.

Hvis man havde en af de ukendte racer kunne man nok være ude for mange vilde gæt på hvilken race det er.

Er der nogen der har været ude for nogen vilde gæt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sjovt at høre hvad I har at sige. :P:P

Det er nok et temperamentsspørgsmål så, om man kan li den ekstra opmærksomhed. :P

Der er jo nok også forskel på at ville ha en hund som få mennesker har, og det at ville ha en hund som få kender til.

De fleste ville nok nikke genkendende hvis man spurgte om de vidste hvad en dobermann var, hvorimod få ville kunne placere til eksempel en beauceron.

Hvis man havde en af de ukendte racer kunne man nok være ude for mange vilde gæt på hvilken race det er.

Er der nogen der har været ude for nogen vilde gæt?

Det er mange som vet hva en pomeranian er men det er også mange som har kommet med vill gjetting ja! "er det der en sånn papillon?" sikkert fordi at hun har mye større ører enn det en pomme skal ha i forhold til standarden.

"mamma se ekornet!"

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...