Gå til innhold
Hundesonen.no

Jobb i dyrebutikk


Maria

Recommended Posts

Nå har det seg sånn at jeg har fått jobb i dyrebutikk. Jeg kan en del om pattedyr, men er relativt blank når det gjelder fisk og akvaristikk. Har hatt akvarie selv, men jeg var så ung at alt jeg husker er hvilke arter jeg syntes var pene.. :)

Dere som kan litt, hva synes dere det er viktig at en som jobber i dyrebutikk kan om fisk og akvarie? Jeg regner ikke med å kunne lære meg masse detaljer og arter osv, men jeg vil kunne såpass at jeg kan svare på basic spørsmål fra nybegynnere.

Kom gjerne med tips, linker til faktasider osv. Gjerne med en liste over ting jeg bør lese på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-vent noen uker før du setter fisk i nystartet kar. Viktig!

-ikke putt for mye/for store fisk i for små kar. Overbefolkning er veldig vanlig og skaper masse problemer og døde fisk.

-vannbytte ukentlig

-ikke overfóre

En grei artikkel her, er flere artikler der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt ot men. Det virker ikke som at man må vite så mye om fisk for å jobbe i en dyrebutikk.

En veninne av mamma har nylig kjøpt seg fisk og har et akvarium på 30 liter der hun hadde fått hjelp av fokene der til å bestemme fisk. Når jeg var der sist hadde hun disse i akvariet:

2 gullfisk på over 10 cm.

4 ancistruser

en eller annen stor svart fisk jeg ikke vet navnet på

Og tusen vis av neontetra :rolleyes:

Nå kan jeg gjette meg til at halvparten er døde.

Ja, der kan man se hvor mye de i dyrebutikken vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det aller, aller viktigste mener jeg er å sette seg inn i vannverdiene og den økologiske balansen et kar og fisker krever. Dvs. PH, GH, Nitritt og nitrat og hvordan dette fungerer og påvirker fiskene.

Inn under dette kommer også det med rett sammensettning av fisker hvor man tar hensyn til dette også - ikke bare temperatur, adferd og størrelse på kar.

Ikke anbefal folk som har levendefødene som Guppy, platy o.l å mixe dette sammen med tetraer, ciklider og andre arter som krever annen PH og GH! Her er det mange som får sykdom og død uten å forstå hvorfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt ot men. Det virker ikke som at man må vite så mye om fisk for å jobbe i en dyrebutikk.

En veninne av mamma har nylig kjøpt seg fisk og har et akvarium på 30 liter der hun hadde fått hjelp av fokene der til å bestemme fisk. Når jeg var der sist hadde hun disse i akvariet:

2 gullfisk på over 10 cm.

4 ancistruser

en eller annen stor svart fisk jeg ikke vet navnet på

Og tusen vis av neontetra :rolleyes:

Nå kan jeg gjette meg til at halvparten er døde.

Ja, der kan man se hvor mye de i dyrebutikken vet.

Vel. Når jeg sier at arbeidsgiveren har satt som krav at jeg setter meg inn i fiskenes verden ser jeg det som positivt. Det vil si at de ønsker at man skal kunne noe om det, og at man ikke skal drive feilinformatikk. Det varierer fra butikk til butikk, men jeg ønsker å kunne yte god service ved å ha litt basic kunnskaper.

Takk for svar dere andre.. :) Jeg tenker å ta meg en tur på biblioteket i nærmeste framtid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. dette høres kjent ut.. Den dyrebutikken jeg jobber for har hatt 2 butikker... Jeg har bare jobbet i den uten akvarier..

Nå jobber jeg i den butikken som har det... Jeg er ganske åpen med kundene å sier at jeg er ganske ny på dette.. Holder på å lære meg. Så spør ofte de litt også. De som har litt erfaring da.. lærer av det å. De tar det veldig pent.

Så jeg prøver å lese litt å få litt kunnskap da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vannverdiene er viktige ja. Dessuten så er det viktig å vite hvilke raser som går med hvem. Feks. gullfisk skal bare være i et kar med gullfisk, dessuten spiser gullfiskene planter, så dette må de ha mye av.

Man skal ikke skifte alt vannet i akvariumet hver uke, men gjerne litt av det. Skifter man alt, kan det føre til verre ting. Fôring er viktig å ha litt peiling på, da nybegynnere ofte lurer på dette. Når det kommer til innredning så er det alltid bra med mye planter, men pass på å gi beskjed at det kan befinne seg snegler i plantene, så disse bør renskes før man putter dem i karet. Snegleproblemer kan bli skikkelig plagsomme, og det er vanskelig å bli kvitt. Mange kjøper et sneglemiddel for å ta knekken på dem, men jeg vet at dersom du har mange snegler, er sjansen stor for at du får en ammoniakk eller nitritttopp i karet etterpå, for da har du massevis av døde snegler som ligger og råtner i vannet. Det finnes dog fisker som spiser snegler, men det aller beste er å starte opp karet på nytt, noe som kan være frustrerende for mange.

Ellers må du huske å gi beskjed til fiskekjøpere om at de ikke må slippe fisken rett oppi akvariet. Fisken må ligge i posen, i akvariet en liten stund først :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber også i dyrebutikk og har jobbet der i ca 1/2 år. Jeg kan gangere, hund og katt godt, men akvarie KUNNE jeg ingen ting om. For å lære det mest grunnleggende kjøpte jeg meg et 50 liters kar. Dette har hjulpet meg masse. Spør de andre ansatte som har peiling. Ingen spørsmål er for dumme. Det tar mange år å lære seg alt, men det viktigste syntes jeg er:

-Vannverdier

-vannbytte

-hvilkene fisker som går sammen

-Forskjellig for til forskjellige fisker

-Vente 1-2 uker med fisk i nye akvariumer

Og sist men ikke minst, pugg fiske typene :) lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være mer presis trenger filteret 35 dager på seg til å jobbe opp nok bakteriekultur til å forhindre nitritt... Så det lureste er å anbefale folk til å legge inn bitte-litt for i vannet og vente minst 3 uker (aller helst 4) før fiske innsettes. Og det er veldig viktig å sette inn få fisker om gangen med en ukes mellomrom for å unngå at filteret overbelates med ny risiko for nitrittoppblomstring.

Men alt dette går under det å sette seg inn i vannverdiene og den økologiske syklusen i et akvarie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

LEs,les og atter les! det du kommer over av litteratur om emnet, i tillegg så er det ikke dumt om du evt. skaffer deg ett akvarium selv.. Men skal du ha noe utbytte av det, så må du selvsagt være interessert! :D

Litt OT men kunnskapsnivået i en hel del dyrebutikker er langt under pari.. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...