En ABSOLUTT komando

[Mud]

Dere som har en absolutt komando på hundene deres. dvs en komano som hunden aldri noensinne bryter ut av eller overhører uansett hvordan verden koker rundt dem. En komando som hunden lystrer tvert uansett om det løper en katt forann den eller om den føler seg svært truet. Vet der er mange som tror de har en sånn komando, men at det egentlig er svært få som har det, så jeg spør de få av dere som kan si med hånden på hjerte at dere virkelig har det: hvordan trente dere den inn? Altså ikke selve øvelsen, men det at den er absolutt. Økte dere vanskeligheten gradvis og sørget for at hunden aldri feilet eller lot dere hunden feile for så å korrigere den?

[molly]

jeg har IKKE det, for å ha sagt det først...

Men på et foredrag jeg var på, med Emma Parsons (Click to calm), fortalte hun om en slik kommando hun hadde. Nå husker jeg ikke hva kommandoen var, men det var i hvert fall et ord hun belønnet bra HVER gang. Hun sa det kun når hun var 110% sikker på at han ville henvende seg til henne, og "hjernevasket" hunden på dette ordet hver eneste dag og flere ganger om dagen.

Utenom trening av ordet, hadde hun kun brukt det i virkelige situasjoner noen få ganger, og det er vel noe av cluet vil jeg tro. At vi kun bruker det når det virkelig er krise, og ikke i tide og utide ellers, annet enn under trening, der vi er 110% sikker på at hunden lykkes...

[Mud]

jeg har IKKE det, for å ha sagt det først...

Men på et foredrag jeg var på, med Emma Parsons (Click to calm), fortalte hun om en slik kommando hun hadde. Nå husker jeg ikke hva kommandoen var, men det var i hvert fall et ord hun belønnet bra HVER gang. Hun sa det kun når hun var 110% sikker på at han ville henvende seg til henne, og "hjernevasket" hunden på dette ordet hver eneste dag og flere ganger om dagen.

Utenom trening av ordet, hadde hun kun brukt det i virkelige situasjoner noen få ganger, og det er vel noe av cluet vil jeg tro. At vi kun bruker det når det virkelig er krise, og ikke i tide og utide ellers, annet enn under trening, der vi er 110% sikker på at hunden lykkes...

Men var dette en komando for å få oppmerskomhet eller var det en komando hunden skulle bli i? Altså: var det "se på mamma" eller var det en øvelse som feks ligg og bli?

[Guest 2ne]

Jeg hadde en sånn på Gubbelille, men ingen av de andre.. Mer fordi jeg ikke har trent inn en, tror jeg, enn at jeg ikke tror at det funker, om det ble forståelig?

Vi begynte veldig smått, som å friste han med en godbit, og si "stopp" (som var kommandoen) når han prøvde å ta den.. Dette kommer til å bli veldig rørete forklart, føler jeg, for innlæringa av stopp-kommandoen kom jo etter at den hadde lært andre kommandoer, som innkalling, sitt, dekk, whatever.. Og noe av poenget med å ha en sånn kommando, er at de skal få et alternativ etterpå som kan belønnes, ikke sant?

Ihvertfall, med Gubbelille så var den alternative kommandoen "hit" (altså en innkalling), så når han prøvde å ta pølsa han ikke fikk, så sa jeg stopp og deretter hit når han tok kontakt med meg (Lundqvist-kurs, de er jo veldig på kontakt). Når det ikke gikk an å lure han til å tro at han skulle få den pølsa som "tilfeldigvis" lå der, ble det utvidet til verre ting, som et ørlite pølsedepot som skulle passeres ved innkalling f.eks.. Dette var den eneste kommandoen vi brukte fysisk korrigering (eller positiv straff, om man skal være korrekt) under innlæringa på, hørte han ikke første gangen jeg sa stopp, nappa jeg i siden hans og sa stopp igjen - det funka stort sett.. Jeg hadde "flaks", for på kurset jeg gikk da, var det ei malamut-tispe Gubben forelska seg totalt i (hun hadde løpetid den første kurskvelden vettu, sånt husker man jo) som han løp og "voldtok" så fort han fikk sjansen, så jeg fikk jo straffet han en hel masse for å bryte stopp-kommandoen bare pga det.. Etterhvert så funka det i alle situasjoner vi prøvde det på..

Når det er sagt, så var noe av poenget med den "ubrytelige kommandoen" at 1) man aldri noen gang skulle si det når man ikke var forholdsvis sikker på at den kom til å funke, og 2) ikke skulle bruke det stadig vekk, det skulle være en krisekommando man ikke ønsket å risikere å vanne ut, liksom.. Så jeg brukte f.eks aldri stoppkommandoen når bikkja fikk løpekick og rasa rundt meg i 120 uten antydning til å ha tenkt å komme til meg.. Veit ikke hvorfor, jeg bare prøvde ikke, egentlig..

Er ikke helt sikker på hvorfor jeg ikke har gidda å trene noen av de senere hundene på det, egentlig? Jeg gjorde vel et tappert forsøk på Herverket, men der ble vi stadig utsatt for det jeg trengte kommandoen til, så det ble feillæring og innlæring og vranglære i skjønn forening, tror jeg? Med Emma her tror jeg nok at det hadde funka, hun har fått en overdreven respekt for ordet "nei" etter at hun prøvde å forsyne seg av godbitbollen før jeg hadde sagt værsågod - noe som endte opp med at jeg brøla nei og trampa oppi bollen og antageligvis var borte i nesa hennes - for når jeg sier nei nå, så skvetter hun unna og unngår å se på det jeg har sagt nei for Er forsåvidt greit at hun responderer sånn, jeg bruker veldig sjeldent "nei" når jeg trener hund, har jeg lagt merke til, så da kan vel det være den kommandoen som "alltid" funker med henne? hehe - Men hun fikk og belønning for å ta kontakt med en gang etter at hun avbrøyt atferden, jeg tror det er greia.. At man skal ha et reelt alternativ hunden veit den for belønning for å gjøre når man bruker den "slemme" kommandoen

[molly]

Det var en "henvend deg til meg" øvelse.

Hunden ble hjernevasket på at det skjedde noe bra hos eier.

[Mud]

Ok..det jeg ønsker er en komando hunden skal være under og ikke bryte. Hadde det på min forrige svarting, selv når han kokte og gikk i overslag var det bare å si skarpt "dekk" og han lå flat til han fikk ny beskjed. Dette var det ikke jeg som trente inn og det eneste jeg kan si med sikkerhet er at det neppe var innlært positivt.Dette blir jo samme type komando som gjeterhundfolket har på sine bc`er, politiet har på sine skaprtrente etc..en komando som fungerer sikkert til tross for sterke motstridende drifter.

[Guest Jonna]

Jeg har en følese på at det kommer vell på hunden. På min første hund hadde vi en stå komando som var absolutt på alt... unntagen katter.. Men skademessig var det nok heller han som ble skadet (Tibetansk Spaniel)

Så har jeg vært igjennom en liten håndfull med andre hunder hvor jeg ikke har klart å lære det og ikke har stolt på at jeg har en slik ko.

Blaze har jeg en "legg deg" ko på som så langt har vist seg å være absolutt. Men det er ikke noe jeg har trent noe spesiellt på egentlig... Litt på tur med eksta godbiter kanskje, men ikke så alt for bevist.

Den bruker jeg også aktivit når jeg er ute med hest. Men jeg må jo si at jeg tror tonefallet mitt kan ha noe å si på henne. Om det hender noe som gjør at jeg ønsker hurtig kontroll på henne så blir jeg rimelig despo/skarp i tonefallet.

[TonjeM]

Vel, har ikke øvd inn noen slik kommando jeg heller - erfarte bare en gang at et "brøle-nei" stoppet mine 2 hunder umiddelbart da de løp etter noen sauer vi kom over i skogen (sauene var ikke blitt med på sauesankingen, det var ikke båndtvang da - bare for å ha sagt det), og det skyldtes nok utelukkende og alene - at det hadde jeg aldri gjort med dem før (noe skal man ha igjen for all positiviteten..).

Men ellers har jeg vurdert noe ala click-to-calm rådet som ble forklart ovenfor, men som jeg kjenner en del elgjegere med elghunder bruker. Dette gjelder elghunder som de aldri gidder lære innkalling, og som kan være borte i 8 timer etter elgen, hvis de ønsker akutt å få inn hunden igjen - så er det en del som gjør følgende:

Hver gang hunden får mat - og det er hver eneste gang - daglig fra de er bittesmå - så blåser de i fløyte/eventuelt jakthorn (for virkelig å ta knekken på trommehinnene.. ) når de setter matskålen på gulvet. De bruker det som nødinnkalling - og veldig sjeldent - men enda elghunden kan være langt unna, og man ser på den der gps-halsbånd greiene de bruker at hunden driver og bjeffer på elg - så bryter disse elghundene av umiddelbart og kommer tilbake - ganske fantastisk synes jeg! Så det tror jeg er kjempeeffektivt. Istedenfor fløyte kunne man kanskje en kommando- det blir jo nødvendigvis en "kom hit" nødkommando på denne måten. Eller om man kunne benytte teknikken på annet vis mon tro..?

[Guest Snusmumrikk]

Hver gang hunden får mat - og det er hver eneste gang - daglig fra de er bittesmå - så blåser de i fløyte/eventuelt jakthorn (for virkelig å ta knekken på trommehinnene.. ) når de setter matskålen på gulvet. De bruker det som nødinnkalling - og veldig sjeldent - men enda elghunden kan være langt unna, og man ser på den der gps-halsbånd greiene de bruker at hunden driver og bjeffer på elg - så bryter disse elghundene av umiddelbart og kommer tilbake - ganske fantastisk synes jeg! Så det tror jeg er kjempeeffektivt. Istedenfor fløyte kunne man kanskje en kommando- det blir jo nødvendigvis en "kom hit" nødkommando på denne måten. Eller om man kunne benytte teknikken på annet vis mon tro..?

Det blir samme prinsippet en hundekjører jeg kjenner bruker. Fra valpene får sitt første måltid i tre-ukersaldern plystrer han et signal når han går inn med forskåla og det fortsetter han med hver bidige dag hele hundenes oppvekst. Om plystresignalet er hundre prosent vet jeg ikke, men hele hurven har ihvertfall kommet i fult firsprang hver gang jeg har sett han bruke det selv om det er snakk om flere huskyer i full lek løse. Og han belønner ikke fløytesignalet lenger med annet enn klapp og kos før han kobler dem igjen, men signalet sitter der år etter år. Men som sakt, om det er hundre prosent vet jeg ikke, men de er tydeligvis ganske hjernevaska på det plystresignalet.

[akela]

Godt spørsmål, måtte tenke litt etter nå. Jeg har vel lært inn en "legg deg" som jeg trener nær sagt overalt, og til enhver tid, så jeg vet at den "sitter" - og som virker på BEGGE hunder på en gang. Jeg veksler mellom alskens tonefall, og så må de ligge til jeg belønner dem. Og ikke flytte seg hvis belønningen faller utenfor rekkevidde heller, jeg må SI noe til dem for at de skal reise seg. Men jeg straffer dem aldri, "straffen" for den som ikke legger seg er at den andre hunden som gjorde det fullt ut får godis... eller leksaken, og med den konkurransen de to tullingene imellom er det helt gruuuuusomt!

Jeg har også tro på dette med stadig gjentagelse og hjernevask. Jeg belønner også alltid hverdagsinnkalling med et eller annet, uansett - fordi det er så hinsides verdifullt, at jeg ikke "tør" å gjøre noe annet. Bare blitt sånn...

Min erfaring sånn generelt er vel at det ofte kan være lettere å stoppe en hund enn å rope den tilbake, så det er verdt å huske på også?

Noe som også er viktig, er å ta høyde for hva slags hund man har. Ene hunden her ble trent litt på gamlemåten, og kan være litt unnvikende på innkalling dersom den mener jeg høres sint ut - sukk angre. (Det Karen Pryor er inne på (link under). De kommandoene som derimot UTELUKKENDE er positive, som et "værsågod" eller "ballen" (som jeg sier når jeg kaster elsklingsballen til henne) eller det ordet vi pleide å bruke på midtlinjen når vi runderte og var ute i skauen og som var en slags innkalling, og som aldri har vært brukt i noen "annen" sammenheng enn det hyggelige, de lydes uansett og virker faktisk også i krisesituasjoner (som dengangen hunden var ute og svømte og en and skjøt ut fra sivet, det eneste jeg tenkte på å rope var "værsågod", hvorpå hunden bråsnur så vannet spruter og stormer opp på land for å gå godis).

Hunder som er følsomme for eier, kan også reagere på ymse vis også når eier høres redd eller annerledes ut. Kanskje man må tenke på at man ofte i en nødsituasjon vil bruke en helt HINSIDES stemme!! (alt fra grusomme brøl til de mest ynkelige pip og skvik....), og at man lærer hunden å høre på enten ordet eller stemmen eller alt - altså at man får inn ymse stemmebruk. Ofte er man pedagogisk når man lærer inn ting, særlig hvis man er veldig for positiv trening - så kan hunden synes det er så merkelig eller skummelt når du høres rar ut fordi du tror neste sekund betyr død og fordervelse, at den unngår å høre. Eller at den ikke kjenner det helt igjen.

Så det å "idiotsikre" det er nok lurt - inklusive stemmebruk. Men jeg lurer litt på en ting... hvis man høres redd og gal ut i stemmen, kanskje det vil være enklere å få en hund til å stoppe opp eller legge seg, heller enn å snu og komme tilbake? At det å komme tilbake kan virke veldig sterkt når eier høres helt vill ut? Begynte å tenke litt på det nå.... Noen med reell erfaring?

Jeg tror mine hunder vil stoppe mye på stemme, hvis det virkelig gjelder, at de bare vil "fryse". Rett og slett fordi de ikke er vant til at jeg blir "ordentlig" sint på dem ellers. Men vite det gjør man vel ikke, før noe har skjedd. Og det håper man jo ikke. Men det har vært et par nesten greier, og det er utrolig hvordan man klarer å holde hodet kaldt.

Vet man at man kanskje blir litt mer "lam" i de VIRKELIGE krisesituasjonene, som en bekjent oppdaget at hun ble da en hund ble stygt skadd - så kanskje dette med en fløyte eller et pipedyr eller noe kan være noe. Hun klarte altså ikke å si noe, og hadde en hund til som trodde verden gikk under og skulle jage bort folk som skulle hjelpe.

Fløyting på jakthunder har jeg også hørt om. Men da må man jo ikke "misbruke" det i hverdagen ellers. Det er jo slik man ofte "vanner" ut kommandoer - at man bruker dem litt for sikkerhets skyld. Men dette er en god gammel greie som de vel bruker rundt baut i verden og har gjort det i mange hundreår, antagelig.

Men det var et godt spørsmål å stille - man må tenke litt, også på de mer ubehagelige tingene!

Her svarer Karen Pryor på hvordan man lærer inn en "nød-dekk":

http://www.clickertraining.com/node/46

Noe hun understreker, er at hvis man har en krysstrent hund, som har en dekk innlært på en korreksjonsbasert metode, så bør man da lære inn en dekk "på nytt" med annen kommando og gjøre den så forskjellig at hunden aldri vil benytte "unngåelsestaktikker" som lett følger gamlemåten.

Og Melissa Alexander om samme tema, en sikker innkalling, der mye er elementært, men der det også er ting verdt å tenke på

http://www.clickertraining.com/node/309

Her er et annet viktig poeng - å lære hunden, hvis man for eksempel velger en slik "nød-dekk", som jeg synes er greit - de fleste hunder ligger mer naturlig stille, enn å stå stille der det er lettere å flytte på seg eller flytte seg unna - og det er at hunden MÅ bli til du kommer helt bort. Ofte kan jo hunder som er litt eierváre eller følsomme reagere på en eier som virker "gal". En hund her i nabolaget smatt ut porten i oppgangen, hvorpå eier hyler høyt, roper strengt og begynner å løpe etter - den virket nærmest skremt, av eier selv, som selvsagt så for seg at den ble overkjørt på gata utenfor. Der gjelder det å tenke... og klare å beherske seg... og KLARE å iallfall ikke skremme hunden. Sikkert lettere forhåndstenkt enn gjort....

http://www.oes.org/page2/3201~Emergency_down.html

[borderen]

Jeg har en ligg-kommando som aldri har blitt brutt og som sikkert blir brukt/jeg har behov for 10-20 ganger hver uke.

Jeg har vist hunden "himmel og *******" av denne kommandoen. Altså roser jeg + leker/gir godbit HVER gang jeg bruker den. Hvis jeg har sett tegn til at den har vært noe som helst treg eller uvillig (noe som så og si aldri skjer fordi forventningen til belønning er veldig stor) har hun fått høre så "ørene har flagret". Etter det kommanderer jeg på nytt (denne gangen er liggen rask), og jeg belønner.

Jeg gjør det på denne måten fordi det er veldig viktig for meg at jeg alltid kan stole på at hun hører på denne kommandoen. På den måten kan jeg være veldig trygg på at jeg kan legge henne hvor som helst og når som helst. Veldig nyttig når hun galloperer på kryss og tvers av en vanligvis utrafikkert vei og det plutselig kommer en bil -> jeg ber henne gå ut i grøfta og bli liggende.

Dette var den første kommandoen jeg lærte henne som valp og jeg trener på den mange ganger hver uke, selv nå - 3 år etter jeg startet.

[Huldra]

Jeg har en innkalling som i løpet av snart to år, har blitt brutt mellom fem-ti ganger. Jeg trener innkalling ofte, og har en hund som "snur i luften" for å komme. Jeg har trent den inn klikkersk, altså fra "frivillig" utgangspunkt, til å legge på mer og mer forstyrrelser. Jeg har en hund som kommer selv om hun holder på å leke med andre hunder, og jeg kan trene min hund ved hjelp av denne innkallingen (altså, når hun får signalet for innkalling, forsterkes det hun holder på med). Den er såkalt "flytende". Jeg har ennå ikke fått oppleve å prøve den når hun raser etter en katt, men jeg har trent i nærheten av en katt, som hunden var oppmerksom på.

Jeg har alltid alltid belønnet den, men i det siste har jeg vurdert å sette den på variabel forsterkning, noe jeg strengt tatt tror jeg dropper. Mitt signal for innkalling er to-tre klapp, og hunden vet aldri når jeg er verken glad eller sint. Og det høres ganske likt ut hver bidige gang. Vi begynte å trene dagen etter at vi kom hjem etter å ha hentet henne, og trener enda.

På den forrige hunden hadde jeg en kommando som også var nesten flytende, og det var søk. Jeg brukte den som avledning når han skulle til å utagere på andre hunder (noe som er en hefitg forstyrrelse). Den satt, og den kom automatisk, men noen ganger hendte det selvsagt at han valgte å ikke søke (etter godbiter jeg kastet på bakken), men heller utagere. Jeg prøvde sjelden å si søk når han først var begynt (fordi det ikke skulle oppfattes som belønning), men gjorde det noen ganger, hvor han i 50/50% av tilfellene valgte den ene eller det andre.

Den trente jeg inn da han var lliten, men ikke helt valp. Brukte den ikke så ofte, før jeg begynte å bruke den daglig når vi møtte hunder. Trente den også opp ved siden av, ved å kaste godbitsøk og si søk. Dette fungerte også som aktivisering, og han kunne stå og søke i en halvtime (men DA var han sliten da..). Jeg har aldri noensinne straffet hundene for ikke å utføre kommandoen, det har kun vært belønning, og belønning hver gang de gjorde det (bortsett fra noen ganger med Tulla som skulle snu kjappere i luften enn hun vanligvis gjør).

Nå er kanskje ikke disse så absolutte som du mener, men de er de desidert beste kommandoene jeg har hatt på disse hundene. Med forrige hunden reagerte han oftere på "søk" enn på et klikk når han var ute, og det sier vel kanskje litt?

[Terrier]

En absolutt komando er vel bare så absolutt som det er mulig å få til med et levende vesen gitt vise individuelle forutsetninger og situasjonsfaktorer.

Jeg har ikke fokusert så fryktelig mye på dette selv, men min mor som i sin tid hadde en svært strial Irsk terrier fant nøkkelen til den absolute kommando når bikkja stakk av og hang seg fast i andre hannhunder i ren aggresjon. Ordet var "melkeskvett"! Hver bidige gang hun ropte dette ordet, snudde slåsskjempen på femøringen og kom løpende tilbake. Melk var visstnok den ultimate forsterker (ikke visste man på 70 tallet at søtmelk ikke skulle gis til hunder) som kun ble brukt en sjelden gang. Allikevel var motivasjonen så sterk at den satt som et skudd i en hundehjerne som kokte.

Som akela skriver, så er det lettere å få en hund til å stoppe opp enn å kalle den tilbake. Dette er nokså naturlig, spesielt hvis det er en situasjon hvor to eller flere hunder er på vei mot hverandre. Èn ting er å stoppe opp, og allikevel fortsatt ha full kontrol på hva som skjer foran, noe helt annet er det å vende den andre parten ryggen (da er man sårbar for bakholdsangrep), og forlate en intens situasjon. Hunden bevarer kontrollen ved å stoppe/ligge/sitte og eier får tid på seg til å gå bort og koble hunden.

Jeg trener på dette, og håper at èn dag skal bikkjedyret slutte å jage katter. Hun blokkerer for alt det er verdt, men målet er å ha en "bryt" kommando som overskygger gleden av å jage katten. Dette er en lang vei å gå, men jeg trener det gradvis. Bruker en ball som et substitutt for katten (begge deler trigger jaktinstinkt, dog i varierende grad) og får bikkja til å stoppe opp når den egentlig har fått lov til å løpe etter.

Hunden sitter, ballen kastes, hunden får klarsignal, hunden løper, jeg roper bryt, hunden stopper, jeg gjentar bli, går bort og tar tak, belønner med å la den få fullføre jakten. Faktisk fungerte dette såpass her om dagen, at hun ga opp en potensiell jakt (hun hørte noe rasle i buskene) til fordel for ball og min stolthet. Om hun noen gang vil slutte å jage katter? Tja, jeg er optimist, men realistisk sett: tvilsomt.

Jeg vil også tro at mye avhenger av individet her, og HVOR gira den hunden tillater seg å bli i gitte situasjoner. Enkelte hunder har god selvkontroll og slår sjelden over i overslagshandling uansett situasjon, andre bikker lett over. Det å nå gjennom en hund som er tildels blokkert og i overslagshandling krever en enorm kjennskap til hundens motivasjon og hva som forsterker komandoene best. Enkelte hunder elsker dekk fordi de liker øvelsen i seg selv og lar seg lettere lede til å gjøre det uansett situasjon. Andre hunder foretrekker sitt eller bare stå, mens andre igjen er så oppslukt at ingenting overgår "her og nå" situasjonen de er midt opp i.

Skulle jeg hatt en ultimat komando som lot seg gjennomføre, måtte jeg ha dratt med meg et møne eller en tunnel fra ag-banen, men det er rett og slett umulig. Eventuelt kunne jeg ha trent inn en asbolutt stå med katt som belønning. Heller ikke noe alternativ. Men min hund virker slik at hun liker innkalling basert på plystring - problemet er at jeg ikke kan plystre hardt nok - jeg har ingenting å gå på. Vanlig plystring er utvannet, dette vet hunden, og den brukes hver bidige dag i vanlige situasjoner og fungerer kjempefint og opp mot 100% til det formålet. Men jeg burde hatt en plystring som vekket et lite hundesinn til å tenke" å shit, nå mener a` alvor", og i tillegg "å shit, nå får jeg DEN belønningen hvis jeg snur".

Som akela belønner jeg alltid innkalling. Og jeg har alltid tørrfôr eller en ball i lomma, nettopp for å forsikre meg om pelsen kommer, og at hvis hun kommer i en situasjon som er krevende så har jeg en god belønning tilgjengelig. Jeg bryr meg ikke så mye om hunden kommer på grunn av meg eller belønningen, da jeg tror det henger nokså godt sammen og at det ene ikke utelukker det andre.

Absolutte komandoer er for meg urealistisk med den hunden jeg har nå, men på de andre vi har hatt har det vært mulig på noen av dem. Dette ser man i bygatene. Folk som går med hunden løs og den viker aldri fra eiers side. De har selvsagt trent, men det er ikke bestandig det er hvor mye man trener det står på. Jeg tror nok det ligger nokså mye forutbestemt potensiale i hver enkelt hund, og at noen har en god porsjon flaks.

[Aya]

Jeg kjenner flere som har dette med BC'er, og som er innlært på samme måte som Maren forklarer.. Kommandoen belønnes HVER gang, men hvis den ikke etterfølges NÅ så får de høre (og kjenne) det. Disse kommandoene varierer, noen har dekk, noen har stå.

EDIT: Er det egentlig mulig å lære inn en absolutt kommandoe hundre prosent positivt? Med hunder som har sterke instinkter som gjeterhunder, jakthunder osv, vil det jo være vanskelig å ha kontroll over belønningene omgivelsene kan friste med.. Og uansett hvor langt du kaster ballen vil alltid en sau eller et rådyr være mer spennende.

[Huldra]

EDIT: Er det egentlig mulig å lære inn en absolutt kommandoe hundre prosent positivt? Med hunder som har sterke instinkter som gjeterhunder, jakthunder osv, vil det jo være vanskelig å ha kontroll over belønningene omgivelsene kan friste med.. Og uansett hvor langt du kaster ballen vil alltid en sau eller et rådyr være mer spennende.

Tulla har vært i noe som ligner "jaktmodus" når jeg har trent innkalling. Det var vinter, og vi var et sted hvor folk rente på akebrett, som hun giret seg opp over, og ville løpe etter og "ta". Jeg lot henne løpe etter, for hver gang litt lenger, og kalte inn. Hun kom tvert. Jeg brukte bare "vanlig" godis, men hun var jo rimelig hjernevasket fra før av. Hun har også kommet når det har brast elg gjennom skogen ti meter fra oss, eller det nettopp har krysset hare over stien. En gang vi var og badet, kom det en fyr med en løs hund, han så jeg hadde Tulla løs, og sa ingenting om at jeg skulle ta henne i bånd. Tulla skulle opp og hilse, men den andre hunden var livredd og løp sin vei. Om det var jakt eller lek vet jeg ikke, men jeg klappet henne inn, og hun kom tvert. Da fant han ut at det var greit å si at hunden var redd, liksom.. Men han var ikke sint, og gikk for å lete etter hunden sin som nå var over alle hauger..

Men jo, jeg merker at det er vanskeligere for Tulla å komme når hun jakter. Dvs, vi går ikke på jakt, men hvis vi går i skogen, og jeg ser hun begynner å følge spor etter vilt, kan hun være litt tunghørt. Hun kommer, men om enn noe mer motvillig enn vanlig. Dette har vi trent lite på, siden jeg ikke har så god luktesans som Tulla, så jeg har litt problemer med å vite når vi skal trene på det eller ikke. Der vi er nå i treningen, er det for sent å klappe når hun allerede er i gang.

[Guest Snusmumrikk]

Jeg tror også det kan være mer effektivt i en del situasjoner å bruke en stoppkommando fremfor en innkalling bl.a. av grunnene som terrier nevner. Er man på vei inn i en slosskamp er det enklere å stoppe opp enn å vende ryggen til og utsette seg selv for angrep bakfra, og ihvertfall gi skipp på kontrollen over situasjonen. Men på den andre siden finnes det en del situasjoner hvor det å kalle hunden inn er en nødvendighet. Så det ideelle ville vel vært å hatt en absolutt innkalling og stoppkommando. Og hvor realistisk det er å få til tror jeg kommer ann på både hunden, treningen og forholdet mellom hund og eier.

Så det å "idiotsikre" det er nok lurt - inklusive stemmebruk. Men jeg lurer litt på en ting... hvis man høres redd og gal ut i stemmen, kanskje det vil være enklere å få en hund til å stoppe opp eller legge seg, heller enn å snu og komme tilbake? At det å komme tilbake kan virke veldig sterkt når eier høres helt vill ut? Begynte å tenke litt på det nå.... Noen med reell erfaring?

Jeg går ofte med hunden min løs på veier der det nesten aldri kommer biler. Jeg har en god innkalling og en god stoppkommando (de funker alltid unntatt på grevling). Men hvis jeg plutselig hører det kommer en bil veldig fort og hunden går midt i veien blir jeg litt redd i stemmen i innkallinga. Det er ikke mye som skal til, men da får jeg plutselig en treeeig innkalling (men hun kommer fortsatt alltid). Men en gang jeg høres redd ut er det som hun er sitter fast i bakken med sirup. Og det er noe jeg ikke klarer å gjøre noe med. Folk flest ville sikkert ikke høre forskjell på de innkallingene jeg er redd og en hvilken som helst annen innkalling, men hunden min gjør det. Og hun er så var på meg at den bittelille forandringen er nok. Jeg regner med at hun senker farten for å prøve å dempe meg, for hun har alltid bare fått belønning når hun har kommet på innkalling. Hadde jeg brukt bli der isteden hadde hun stoppa tvert, men det kan jeg jo ikke når en bil kommer i hundreoghelvete rundt svingen. Så ja, du har nok rett i det, ihvertfall på en del hunder som er veldig vare for eiers humør.

[ida]

For en spennende tråd! På min første hund som alltid gikk løs, hadde jeg en absolutt stoppkommando. Det vil si stopp med hva det nå er du driver med og "frys" til annen kommando! Vi trente og trente og den satt sånn passe. En dag vi gikk på fortauet mot Sandvika, så bikkja noen på andre siden som hun var sikker på at hun kjente og dermed skjente hun over veien for å hilse. Mitt "stopp" ble totalt overhørt, men de to damene som satt i bilen som kom imot, bråbremset imidlertid og bikkja fikk seg bare en liten dult! Om det var dulten, eller de hysteriske damestemmende som kom hoppende ut av bilen, som gjorde utslaget, vet jeg ikke. Men positiv straff var det jo, og "stopp" satt spikra etter dette! De hun ville hilse på forsvant og ikke kjente vi dem heller.

Den lille røde jeg tilbringer fritiden med nå, har nok ingen absolutter, selvom hun nok er den hunden jeg har hatt som "kan" mest. Som en annen her nevnte, trener vi også innkalling hele tiden. Da er det korte avstander, gjerne fram og tilbake mellom to eller flere, med lek, godbiter og annen trening i mellom. I det "virkelige" livet bruker jeg det magiske "HIIIIT" veldig skjelden, for det skal jo virke 100%. Men har hun lekt litt med en annen hund, eller hilst litt mens jeg har trukket meg litt unna, eller jeg ser at hun er litt utrygg i situasjonen, så roper jeg "hit" og hun kommer som ei kule. Litt morsomt for meg å ha den hunden med best innkalling (på hundemøteplassen her), for jeg har jo gjerne advart de hilseivrige om at prinsessa kan være litt ustabil! Eller hurpete som jeg så faglig uttrykker det! Det er jo litt sånn at når hun ikke er helt god i gemyttet, må enkelte ferdigheter bare fungere når det gjelds! Er jeg ikke sikker, holder jeg henne heller unna potensielle problemer så godt det lar seg gjøre.

[Djervekvinnen]

Min hund er ikke fjernstyrt desverre, så jeg har ingen "avknapp" hvis det skulle være noe. Selv om jeg har kommandoer som skal være ABSOLUTT, hjelper det lite når hunden ABSOLUTT skal en plass.. :closedeyes: Innstinkter tar overhånd til tider, og da blokkeres alt ute. Jeg misunner de som har såpass kontroll på dyret sitt. (men så har ikke de Hera da ) Knis

[Mud]

Mye bra her;) Selv så klikkersk jeg er så heller jeg litt over til Maren sin versjon..Muligens fordi jeg har opplevd bare en hund som har en absolutt komando og at jeg vet at denne ble opprettholdt av "himmel og *******" som hun så treffende skreiv. Ingen av mine klikkerhunder har hatt en så god komando, men så har jeg ikke jobbet skikkelig med det heller.

Grunnen til at jeg vil ha en absolutt komando er fordi jeg har en svært skarp unghund som synes det er rasende festlig å vokte og har mer enn nok tyngde til å følge det opp. Altså: velger hun å misforstå en situasjon (noe hun sikkert gladelig gjør, lille Monster ) så MÅ jeg kunne stoppe henne tvert - koste hva det koste vil. En komando som fungerer ALLTID er mye viktigere med en sånn hund enn med Loke som bare kan komme til å løpe bort til en annen hund eventuellt kosemose et fremmed menneske hvis han bryter ut eller eventuellt jager en katt. Jage katter er det forøvrig ikke noe problem å stoppe lille Dille fra, hun bråsnur tvert på inkalling. Men jeg vil ha en komando som gjør henne passiv og som overskygger instinkter hun er avlet på, slik som gjeterhundfolket har på BC`r som er heltent på sau b.l.a. Hun er svært førbar og nesten autistisk opptatt av meg så jeg har stor tro på at hun kan trenes til å ha en slik komando. Jeg ser at "sitt" som var planen å bruke muligens ikke er passiviserende nok, derfor bytter jeg over til "legg deg". På det stadiet jeg er nå belønner jeg henne for frivellig ligg ca 15 -20 ganger daglig og hun har begynt å tilby ligg uansett hva hun vil oppnå. Håper det er et godt utganspunkt...

[Aya]

Mye bra her;) Selv så klikkersk jeg er så heller jeg litt over til Maren sin versjon..Muligens fordi jeg har opplevd bare en hund som har en absolutt komando og at jeg vet at denne ble opprettholdt av "himmel og *******" som hun så treffende skreiv. Ingen av mine klikkerhunder har hatt en så god komando, men så har jeg ikke jobbet skikkelig med det heller.

Grunnen til at jeg vil ha en absolutt komando er fordi jeg har en svært skarp unghund som synes det er rasende festlig å vokte og har mer enn nok tyngde til å følge det opp. Altså: velger hun å misforstå en situasjon (noe hun sikkert gladelig gjør, lille Monster ) så MÅ jeg kunne stoppe henne tvert - koste hva det koste vil. En komando som fungerer ALLTID er mye viktigere med en sånn hund enn med Loke som bare kan komme til å løpe bort til en annen hund eventuellt kosemose et fremmed menneske hvis han bryter ut eller eventuellt jager en katt. Jage katter er det forøvrig ikke noe problem å stoppe lille Dille fra, hun bråsnur tvert på inkalling. Men jeg vil ha en komando som gjør henne passiv og som overskygger instinkter hun er avlet på, slik som gjeterhundfolket har på BC`r som er heltent på sau b.l.a. Hun er svært førbar og nesten autistisk opptatt av meg så jeg har stor tro på at hun kan trenes til å ha en slik komando. Jeg ser at "sitt" som var planen å bruke muligens ikke er passiviserende nok, derfor bytter jeg over til "legg deg". På det stadiet jeg er nå belønner jeg henne for frivellig ligg ca 15 -20 ganger daglig og hun har begynt å tilby ligg uansett hva hun vil oppnå. Håper det er et godt utganspunkt...

Jeg er jo og nokså positiv av meg, men jeg er litt enig i dette.. Om du skal ha en kommando som funker OVERALT, på tross av at alle hundens instinkter sier noe annet tror jeg faktisk hunden må oppleve at det har konsekvenser dersom man bryter den kommandoen, samtidig som man belønner alt av denne øvelsen- hele tiden..

Gjeterhundfolkets ligg er som regel ikke bare innlært med roser og fioler, men mange bruker sauen som en kraftig belønning for gode ligg også. Samtidig vil hunden få høre det dersom den bryter en dekk.

[Fanny]

Well... efter att ha varit i både jakt- och vallhundsmiljö och sett olika hundar med olika grader av lydnad, skulle jag vilja säga att det inte är graden av obehag som avgör om du lyckas eller inte, utan hur systematiskt och konsekvent du tränar. DÄREMOT är det naturligtvis viktigt att fel val får en konsekvens. Men som ni säkert vet innebär inte klickerträning eller positiva metoder att man bara belönar det som är rätt och låter hunden göra precis som den vill om det blir fel. Hoppas jag...

[akela]

Mener du man vil få inn like maks lydige hunder, som andre her beskrives i gjeterhundmiljøet, ved kun å trene positivt på kommandoen?

Når bc blir brukt som "godt eksempel", på at "himmel eller *******" er den beste måten å få en krisekommando på, så lurer jeg på hva din erfaring er - om en klikkertreners hund vil bli like ekstremt lydig også i krisesituasjoner? Det er en rase jeg ikke kjenner, men som jo samtidig kan være så ekstremt føreropptatt.

For det jeg lurer på, er jo det Karen Pryor skriver - at hunder som man bruker tradisjonell innlæring på, som "himmel eller *******"-sammenligningen vel faller innunder, kan bli nølende i endel situasjoner.

Så lurer jeg på om det også har med HUNDEN å gjøre.

Mine hunder er GRUNNtrent ulikt, men i hverdagen blir de nok behandlet likere i dag - mye positivt og belønnende for det jeg ser etter, som er bra, men også at jeg sier fra om det jeg ikke liker. De er svært ulike av grunntype, den ene mer selvsikker, den andre mykere og mer førbar og førersensitiv, men begge med mye trøkk og initiativ. Og jeg ser at de reagerer SVÆRT ulikt - at den eldste nettopp kan bli nølende og usikker og holde seg unna hvis jeg blir "sint" (les redd eller fortvilet), der den yngste - trent mest positivt, som jeg aldri "tar tak i", er lydigst også i utsatte situasjoner.

Det jeg tenker på, er jo hunder opp i klassene i LP eller bruks som begynner å nøle og bli langsomme, og som ofte ble brukt som eksempel på at de ble "trege" på kommandoene når de var tradisjonelt trent av klikkertrenerne.

Om det kan ha en sammenheng med 1) metoder og 2) hundens personlighet

Siden bc blir brukt som eksempel, mener jeg - så kan jo det være interessant å høre noen flere erfaringer? I forhold til slike krisekommandoer og inntrening og "oppfølging"?

[Huldra]

Well... efter att ha varit i både jakt- och vallhundsmiljö och sett olika hundar med olika grader av lydnad, skulle jag vilja säga att det inte är graden av obehag som avgör om du lyckas eller inte, utan hur systematiskt och konsekvent du tränar. DÄREMOT är det naturligtvis viktigt att fel val får en konsekvens. Men som ni säkert vet innebär inte klickerträning eller positiva metoder att man bara belönar det som är rätt och låter hunden göra precis som den vill om det blir fel. Hoppas jag...

Skjønner hva du mener, men jeg har lurt litt på en ting. Det er jo ganske enkelt å gi konsekvenser til feil atferd når man fx trener sitt (med hunden i bånd), trener man derimot innkalling uten bånd, så blir det vanskeligere. Joda, man kan gå sin vei, eller ikke belønne, men akkurat der og da kan jo hunden gi en lang f i det, og heller følge det ferske viltsporet, for å si det sånn.. Hvis man nå skal trene på innkalling, og det skal få konsekvenser å ikke høre etter, hva vil du anbefale å gjøre? Syns at negativ straff i den situasjonen er vanskelig, siden man ofte ikke har kontroll over omgivelsene i like stor grad som når man er på hundeklubben og har fellestrening.

[TonjeM]

Når vi først er inne på "himmel og *******" her (OK et par hopp tilbake i tråden, men jeg datt litt av lasset på veien her.. må tygge litt på noen av de siste innleggene her.. likner på flat-tomsingen min jeg.. tomsete). Men altså "himmel og *******" og den absolutte kommandoen. Hvis man bestemte seg for å bruke "himmel og *******"-prinsippet - så burde man i grunnen kunne droppe himmel-biten? Altså gjerne bruke himmel inntil hunden bryter og så insistere med litt ******* (dvs regelrett positiv straff) - men deretter kan man vel rett og slett droppe belønningbiten ikke sant? For deretter vil jo hunden utføre for å unngå ubehag, ikke for å oppnå belønning - ikke sant? Man kan eventuelt bruke ros for som et slags "klikk" på "ubehag kommer ikke".

Hmm.. litt å tenke på det - kjøre positivt hele veien unntatt for den "absolutte" kommandoen - og der bruke regelrett straff.. er liksom noe fallitt over det når man er positivist.. at man bruker positivt til alt unntatt den ene livreddende, livsviktige kommandoen - tankekors?

[ida]

For oss med hunder som har en del egendefinerte forsterkere som utkonkurrerer det meste, er det ikke alltid så lett å se at en pølsebit, eller draleke noengang vil kunne utkonkurrere en katt, eller syklist ( ). Hvis noen kunne komme med forslag til forsterkere som kan utkonkurrere katta, eller en systematisk metode for å oppnå absolutt innkalling, dekk eller annen absolutt uten bruk av positiv straff (som 2nes "stopp") eller Marens *******, ville det vært fint!