Gå til innhold
Hundesonen.no

Pinscher vs. Whippet


Peers

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har planlagt å få meg hund nr 2 til høsten, og har grublet veldig på hvilken rase jeg ønsker denne gangen. Hadde en liste som har blitt kortere og kortere, men å fatte siste beslutning er vanskelig! Rasene jeg til slutt sitter igjen med er pinscher og whippet. Planen er å drive med lydighet og litt utstilling, eventuelt prøve litt på agility og spor for moro skyld. I tillegg til generell aktivisering og moro selvfølgelig :)

Lurer derfor på om noen her som har litt eller mye erfaring med en eller begge av disse to rasene kan fortelle litt på godt og vondt, så jeg kanskje får en liten hjelp med valget? Jeg står mer eller mindre helt fast, er rimelig forelsket i begge :)

I tillegg om noen har noen anbefalinger på oppdrettere enten i Norge eller Sverige, tas det også i mot med takk! Har tittet på raseklubbenes nettsider og vært innom en del hjemmesider, men er jo en del å velge mellom.

*krysser fingrene for litt hjelp* ;)

Skrevet

Whippet og lydighet: Du kan få en hund som synes det er moro å trene, eller du kan få en som slett ikke er det, og da vil du trenge alle dine kreative krefter for å få til å motivere den. Om du har store ambisjoner i så måte, er whippeten litt av et sjansespill - faren for at du selv skal gå lei er absolutt til stede.

Kjenner ikke pinscheren så godt (de er jo relativt sjeldne), men inntrykket er vel at den jevnt over er en mer aktiv og "heftig" hund enn whippeten. Mer temperament, på godt og vondt.

Som selskapshund og turkamerat mener jeg (selvsagt!) at whippeten er uovertruffen. Som voksen er den veldig rolig inne, atskillig mer aktiv ute.

Skrevet

Jeg er selv interessert i pincher og har tatt kontakt med endel oppdrettere for å høre hvordan rasen er. Mange sier at de er ganske lik dobermann, bare i mindre format. Har også spurt om de er så "skarpe" som mange skal ha det til, noe de ikke syns. De er veldig aktive og kan brukes til mye. Det er nok er krevende rase iforhold til mange andre hunder. Det jeg er mest redd for et at pincheren har samme type piping som dobber, men ut ifra de jeg snakket med var det ikke noe problem (men jeg har mine tvil).

Tror, uten å kjenne whippet så godt, at pincheren er mer "hard" og trenger tydeligere grenser. Vet jo at dette gjelder også mynder, men har intrykk av at mynder er mer myk når det kommer til feks. trening, kjeft osv. Ihvertall ut ifra deg jeg har hørt.

Skrevet

Nå har jeg jo nettopp kjøpt en liten whippet, med samme utgangspunktet som du beskriver :)

Vi skal nå hvertfall klare klasse 1 LP, jeg og miro...men det er kanskje sikrere med en pincher? Kjenner ikke rasen så godt jeg. Har hørt at det er en dober i miniatyr.

Men jeg vet nå at en whippet er et enormt bra valg. Herlige hunder!

Trenger du oppdretter-tips bare si ifra, føler meg vel bevandret etter å ha brukt laaaang tid på å finne valp. :)

Skrevet

Jeg vil jo selfølgelig råde deg til å ta pinscher :)

Det er en utrolig allsidig rase. Har planer om å bruke Whisky til spor, utstilling og rally-lydighet.

Det "negative" jeg veit om ved pinscheren(hvertfall tequila) hu er skeptisk til nye folk.

Reiser gjerne litt bust og går fosiktig bort.

Men så fort dem er godtatt er hu bestis! Sitter helst på fanget eller ved beinene og vil ha kos.

Noe av det beste ved dem(syns jeg):

Når du inn i huset igjenn etter å ha vært ute med søppla er dem overlykklige over å se deg! Helt i ekstase!

Dem er egner seg godt som familiehund og blir nært knyttet til ’flokken sin/eier.

Dem har ikke en kjempetrang til å hilse på alt og alle! Det seg jeg på som posetivt.

Tequila "sier ifra" om det kommer noen,uten om å være gneldrede. (betryggende for meg som bor øde aleine med hundene) :)

Pinscheren tilpasser seg et liv så vel byen som på landet.

Ta gjerne en tur innom www.123hjemmeside.dk/evaogcado

Skrevet

Mitt inntrykk av disse to rasene er at de er ganske så vesensforskjellige, og da snakker vi om mentalt - fra væremåte til det man kan forvente av hverdagsatferd. Jepp, de har kort pels og er begge smidige og flotte hunder, men "innmaten" og oppførselen tror jeg det er større forskjell på.

Ingen er selvsagt noe "bedre" enn den andre. Men jeg tror de vil oppleves som ganske ulike, og da er det jo heller DEG som må avgjøre hvem du trives best med. Mitt beste råd er å få sett hver rase i hverdagen, gjerne flere. Kanskje det er et treff eller en spesialutstilling for hver som du kan møte opp på?

Det er nesten du som må gjøre sammenligningen, og se hva du føler deg mest hjemme med. Alle har ulike grenser for hva de opplever som "aktiv" hund og hva som oppleves som for intenst, eller for "masete". Det noen vil like, kan andre mislike - det er derfor vi ender opp med å kjøpe høyst forskjellige raser.

Men dette er viktig å finne ut.

Jeg trodde jeg sverget til én rase, og trivdes med den, helt til jeg byttet. Da ble min måte å ha hund på ganske annerledes også, jeg innser i ettertid at gamlerasen ikke passet meg og mitt helt, jeg liker mye bedre å ha en naturlig følgbar hundetype som gjeterhunder flest er.

Skrevet

Takk for svar alle sammen, det har hjulpet litt! :)

Stemmer nok at dette er to ganske så vidt forskjellige hunder i væremåte, så valget burde vel egentlig ikke være så vanskelig hvis jeg bare tenker nøye over hva jeg egentlig vil bruke hunden til. Har vel egentlig hele tiden tippet mest mot pinscher, da jeg har sett og truffet et par stykker jeg liker veldig godt. I tillegg er de nok, som en nevnte, kanskje "lettere" å jobbe med enn en whippet, mynder er jo kjent for å være litt egenrådige og selvstendige.

Så, konklusjonen er vel at pinscher sannsynligvis passer meg og målene mine best, selv om det er lett å falle for raser man egentlig ikke passer med.

Skrevet

Jeg har jo whippet,og vi har vært følgesvenner i snart 2 og et halvt år. Han er min første whippet, og blir definitivt ikke min siste! Jeg har fått inntrykk av at de stort sett er en enkel rase å ha. Min whippet er gjerne reservert(uinteressert)overfor fremmede,men jeg har sett motsatt også.

Vi driver med agility,og har det kjempegøy på banen. Han er faktisk veldig lettlært,og at vi ikke har kommet lenger enn vi har,er ikke pga hunden,men meg som trener. Han er ekstremt opptatt av kroppspråket og humøret mitt,og hvis ikke jeg er på topp der,faller han ofte litt sammen. Det SKAL være moro for at han vil være med!

Men her kan det selvfølgelig være store individforskjeller.

Men sånn i de store og hele er de enkle og veldig trivelige hunder.Og et kjempepluss er jo at det er så lite sykdom på rasen.

Skrevet

Av wippet og pincher, så ville jeg valgt pincher :) .

Black and tan er helt klart finnest :)

Jeg er også på utkikk etter en hund til :P. Det blir sannsynligvis en av disse: Border collie, aussie eller pincher :P

Skrevet

post-1111-1178815028_thumb.jpghei!

Spennende hunder begge rasene, vil jeg si!

Men er nok enig i tidligere svar, om at jeg tror disse to rasene er ganske ulike når det kommer til vesen.

Har ikke så mye erfaring med pincher, så jeg skal ikke gå inn og karakterisere dem, men whippeten kjenner jeg!

Har to gutter, som er de herligste vesener på jord, selvfølgelig...

Jeg har ikke drevet med særlig mye lydighet ol med mine, men ser at det er stor forskjell på mine to individer der. Eldstemann har jeg planer om å prøve litt i både lydighet og agility, han er en hund som er veldig tett knyttet til meg, og observant på mine signaler. Yngstemann er litt mer "mynde"..hehe, sånn at han ikke orker å anstrenge seg så veldig ...reagerer jeg ikke med en gang, eller gir belønning, så kan han like gjerne gjøre noe annet...Tror nok han også er trenbar, men det krever nok annen type trening enn eldstemann. har jo litt med at han er yngre også da...litt tenåring..

Det de begge har, er at de er utrolig herlige hunder å ha i hus! familien betyr alt, og de er alltid glade og lykkelige! mine er veldig glad i de aller fleste, og hilser på alle de møter, men så kan de la folk være...de hilser, og ferdig med det...behagelig.

Har aldri hatt en så enkel og grei rase, på alle måter!

tror nok individ forskjeller kan være like store innad i hver rase, som mellom dem.

Let, og finn gode oppdrettere på begge raser, og snakk med dem! dra f. eks på utstilling, og se rasene der, ofte mange hyggelige mennesker der, som kan mye om sine raser, og du får hilse på mange ulike hunder, ikke minst!

På whippet vil jeg absolutt anbefale deg å ta kontakt med kennel Courtborne. Masse erfaring og kunnskap om rasen, og utrolig hyggelige mennesker!

Lykke til med valg av rase!!

Skrevet

Uten å være for sikker, så syns jeg også det høres ut som pinscheren passer deg og ditt bruksområde litt bedre enn whippet'n. Og skulle jeg gitt deg mitt tips, kjøp pinscher! Kjempe vakre hunder som virker veldig store i væremåte, og jeg har litt inntrykk av at det kanskje er "mer å ta tak i" i en pinscher? For de som liker det da.. :)

Også er de jo så vakre å se på da. :angel: Vi traff en på tur, han så bare bort på oss og travet vakkert videre. Fine muskuløse kropper. Herlig hund. :)

Skrevet

Kan jo si i fra her om at jeg har bestemt meg for pinscher :) Har foreløpig vært i kontakt med en veldig hyggelig oppdretter (Kennel Beebronx, hvis noen lurer), og har noen få til jeg skal kontakte, blant annen en som Eva-Kihla har anbefalt. Så jakten er i gang! :)

Skrevet
Ooooh så spennende! Enda flere med spennende valpeplaner man må følge med på! :D

Er rimelig spent selv :D Hadde mer eller mindre bestemt meg for pinscher for lenge siden, men traff plutselig en del herlige whippeter som forvirret hode mitt litt. Men nå er jeg tilbake på rett spor, hehe. Har også sett at du går med valpeplaner, håper det ordner seg og at det blir kull :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...