Gå til innhold
Hundesonen.no

Pinscher vs. Whippet


Peers

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har planlagt å få meg hund nr 2 til høsten, og har grublet veldig på hvilken rase jeg ønsker denne gangen. Hadde en liste som har blitt kortere og kortere, men å fatte siste beslutning er vanskelig! Rasene jeg til slutt sitter igjen med er pinscher og whippet. Planen er å drive med lydighet og litt utstilling, eventuelt prøve litt på agility og spor for moro skyld. I tillegg til generell aktivisering og moro selvfølgelig :)

Lurer derfor på om noen her som har litt eller mye erfaring med en eller begge av disse to rasene kan fortelle litt på godt og vondt, så jeg kanskje får en liten hjelp med valget? Jeg står mer eller mindre helt fast, er rimelig forelsket i begge :)

I tillegg om noen har noen anbefalinger på oppdrettere enten i Norge eller Sverige, tas det også i mot med takk! Har tittet på raseklubbenes nettsider og vært innom en del hjemmesider, men er jo en del å velge mellom.

*krysser fingrene for litt hjelp* ;)

Skrevet

Whippet og lydighet: Du kan få en hund som synes det er moro å trene, eller du kan få en som slett ikke er det, og da vil du trenge alle dine kreative krefter for å få til å motivere den. Om du har store ambisjoner i så måte, er whippeten litt av et sjansespill - faren for at du selv skal gå lei er absolutt til stede.

Kjenner ikke pinscheren så godt (de er jo relativt sjeldne), men inntrykket er vel at den jevnt over er en mer aktiv og "heftig" hund enn whippeten. Mer temperament, på godt og vondt.

Som selskapshund og turkamerat mener jeg (selvsagt!) at whippeten er uovertruffen. Som voksen er den veldig rolig inne, atskillig mer aktiv ute.

Skrevet

Jeg er selv interessert i pincher og har tatt kontakt med endel oppdrettere for å høre hvordan rasen er. Mange sier at de er ganske lik dobermann, bare i mindre format. Har også spurt om de er så "skarpe" som mange skal ha det til, noe de ikke syns. De er veldig aktive og kan brukes til mye. Det er nok er krevende rase iforhold til mange andre hunder. Det jeg er mest redd for et at pincheren har samme type piping som dobber, men ut ifra de jeg snakket med var det ikke noe problem (men jeg har mine tvil).

Tror, uten å kjenne whippet så godt, at pincheren er mer "hard" og trenger tydeligere grenser. Vet jo at dette gjelder også mynder, men har intrykk av at mynder er mer myk når det kommer til feks. trening, kjeft osv. Ihvertall ut ifra deg jeg har hørt.

Skrevet

Nå har jeg jo nettopp kjøpt en liten whippet, med samme utgangspunktet som du beskriver :)

Vi skal nå hvertfall klare klasse 1 LP, jeg og miro...men det er kanskje sikrere med en pincher? Kjenner ikke rasen så godt jeg. Har hørt at det er en dober i miniatyr.

Men jeg vet nå at en whippet er et enormt bra valg. Herlige hunder!

Trenger du oppdretter-tips bare si ifra, føler meg vel bevandret etter å ha brukt laaaang tid på å finne valp. :)

Skrevet

Jeg vil jo selfølgelig råde deg til å ta pinscher :)

Det er en utrolig allsidig rase. Har planer om å bruke Whisky til spor, utstilling og rally-lydighet.

Det "negative" jeg veit om ved pinscheren(hvertfall tequila) hu er skeptisk til nye folk.

Reiser gjerne litt bust og går fosiktig bort.

Men så fort dem er godtatt er hu bestis! Sitter helst på fanget eller ved beinene og vil ha kos.

Noe av det beste ved dem(syns jeg):

Når du inn i huset igjenn etter å ha vært ute med søppla er dem overlykklige over å se deg! Helt i ekstase!

Dem er egner seg godt som familiehund og blir nært knyttet til ’flokken sin/eier.

Dem har ikke en kjempetrang til å hilse på alt og alle! Det seg jeg på som posetivt.

Tequila "sier ifra" om det kommer noen,uten om å være gneldrede. (betryggende for meg som bor øde aleine med hundene) :)

Pinscheren tilpasser seg et liv så vel byen som på landet.

Ta gjerne en tur innom www.123hjemmeside.dk/evaogcado

Skrevet

Mitt inntrykk av disse to rasene er at de er ganske så vesensforskjellige, og da snakker vi om mentalt - fra væremåte til det man kan forvente av hverdagsatferd. Jepp, de har kort pels og er begge smidige og flotte hunder, men "innmaten" og oppførselen tror jeg det er større forskjell på.

Ingen er selvsagt noe "bedre" enn den andre. Men jeg tror de vil oppleves som ganske ulike, og da er det jo heller DEG som må avgjøre hvem du trives best med. Mitt beste råd er å få sett hver rase i hverdagen, gjerne flere. Kanskje det er et treff eller en spesialutstilling for hver som du kan møte opp på?

Det er nesten du som må gjøre sammenligningen, og se hva du føler deg mest hjemme med. Alle har ulike grenser for hva de opplever som "aktiv" hund og hva som oppleves som for intenst, eller for "masete". Det noen vil like, kan andre mislike - det er derfor vi ender opp med å kjøpe høyst forskjellige raser.

Men dette er viktig å finne ut.

Jeg trodde jeg sverget til én rase, og trivdes med den, helt til jeg byttet. Da ble min måte å ha hund på ganske annerledes også, jeg innser i ettertid at gamlerasen ikke passet meg og mitt helt, jeg liker mye bedre å ha en naturlig følgbar hundetype som gjeterhunder flest er.

Skrevet

Takk for svar alle sammen, det har hjulpet litt! :)

Stemmer nok at dette er to ganske så vidt forskjellige hunder i væremåte, så valget burde vel egentlig ikke være så vanskelig hvis jeg bare tenker nøye over hva jeg egentlig vil bruke hunden til. Har vel egentlig hele tiden tippet mest mot pinscher, da jeg har sett og truffet et par stykker jeg liker veldig godt. I tillegg er de nok, som en nevnte, kanskje "lettere" å jobbe med enn en whippet, mynder er jo kjent for å være litt egenrådige og selvstendige.

Så, konklusjonen er vel at pinscher sannsynligvis passer meg og målene mine best, selv om det er lett å falle for raser man egentlig ikke passer med.

Skrevet

Jeg har jo whippet,og vi har vært følgesvenner i snart 2 og et halvt år. Han er min første whippet, og blir definitivt ikke min siste! Jeg har fått inntrykk av at de stort sett er en enkel rase å ha. Min whippet er gjerne reservert(uinteressert)overfor fremmede,men jeg har sett motsatt også.

Vi driver med agility,og har det kjempegøy på banen. Han er faktisk veldig lettlært,og at vi ikke har kommet lenger enn vi har,er ikke pga hunden,men meg som trener. Han er ekstremt opptatt av kroppspråket og humøret mitt,og hvis ikke jeg er på topp der,faller han ofte litt sammen. Det SKAL være moro for at han vil være med!

Men her kan det selvfølgelig være store individforskjeller.

Men sånn i de store og hele er de enkle og veldig trivelige hunder.Og et kjempepluss er jo at det er så lite sykdom på rasen.

Skrevet

Av wippet og pincher, så ville jeg valgt pincher :) .

Black and tan er helt klart finnest :)

Jeg er også på utkikk etter en hund til :P. Det blir sannsynligvis en av disse: Border collie, aussie eller pincher :P

Skrevet

post-1111-1178815028_thumb.jpghei!

Spennende hunder begge rasene, vil jeg si!

Men er nok enig i tidligere svar, om at jeg tror disse to rasene er ganske ulike når det kommer til vesen.

Har ikke så mye erfaring med pincher, så jeg skal ikke gå inn og karakterisere dem, men whippeten kjenner jeg!

Har to gutter, som er de herligste vesener på jord, selvfølgelig...

Jeg har ikke drevet med særlig mye lydighet ol med mine, men ser at det er stor forskjell på mine to individer der. Eldstemann har jeg planer om å prøve litt i både lydighet og agility, han er en hund som er veldig tett knyttet til meg, og observant på mine signaler. Yngstemann er litt mer "mynde"..hehe, sånn at han ikke orker å anstrenge seg så veldig ...reagerer jeg ikke med en gang, eller gir belønning, så kan han like gjerne gjøre noe annet...Tror nok han også er trenbar, men det krever nok annen type trening enn eldstemann. har jo litt med at han er yngre også da...litt tenåring..

Det de begge har, er at de er utrolig herlige hunder å ha i hus! familien betyr alt, og de er alltid glade og lykkelige! mine er veldig glad i de aller fleste, og hilser på alle de møter, men så kan de la folk være...de hilser, og ferdig med det...behagelig.

Har aldri hatt en så enkel og grei rase, på alle måter!

tror nok individ forskjeller kan være like store innad i hver rase, som mellom dem.

Let, og finn gode oppdrettere på begge raser, og snakk med dem! dra f. eks på utstilling, og se rasene der, ofte mange hyggelige mennesker der, som kan mye om sine raser, og du får hilse på mange ulike hunder, ikke minst!

På whippet vil jeg absolutt anbefale deg å ta kontakt med kennel Courtborne. Masse erfaring og kunnskap om rasen, og utrolig hyggelige mennesker!

Lykke til med valg av rase!!

Skrevet

Uten å være for sikker, så syns jeg også det høres ut som pinscheren passer deg og ditt bruksområde litt bedre enn whippet'n. Og skulle jeg gitt deg mitt tips, kjøp pinscher! Kjempe vakre hunder som virker veldig store i væremåte, og jeg har litt inntrykk av at det kanskje er "mer å ta tak i" i en pinscher? For de som liker det da.. :)

Også er de jo så vakre å se på da. :angel: Vi traff en på tur, han så bare bort på oss og travet vakkert videre. Fine muskuløse kropper. Herlig hund. :)

Skrevet

Kan jo si i fra her om at jeg har bestemt meg for pinscher :) Har foreløpig vært i kontakt med en veldig hyggelig oppdretter (Kennel Beebronx, hvis noen lurer), og har noen få til jeg skal kontakte, blant annen en som Eva-Kihla har anbefalt. Så jakten er i gang! :)

Skrevet
Ooooh så spennende! Enda flere med spennende valpeplaner man må følge med på! :D

Er rimelig spent selv :D Hadde mer eller mindre bestemt meg for pinscher for lenge siden, men traff plutselig en del herlige whippeter som forvirret hode mitt litt. Men nå er jeg tilbake på rett spor, hehe. Har også sett at du går med valpeplaner, håper det ordner seg og at det blir kull :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...