Gå til innhold
Hundesonen.no

Pinscher vs. Whippet


Peers

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har planlagt å få meg hund nr 2 til høsten, og har grublet veldig på hvilken rase jeg ønsker denne gangen. Hadde en liste som har blitt kortere og kortere, men å fatte siste beslutning er vanskelig! Rasene jeg til slutt sitter igjen med er pinscher og whippet. Planen er å drive med lydighet og litt utstilling, eventuelt prøve litt på agility og spor for moro skyld. I tillegg til generell aktivisering og moro selvfølgelig :)

Lurer derfor på om noen her som har litt eller mye erfaring med en eller begge av disse to rasene kan fortelle litt på godt og vondt, så jeg kanskje får en liten hjelp med valget? Jeg står mer eller mindre helt fast, er rimelig forelsket i begge :)

I tillegg om noen har noen anbefalinger på oppdrettere enten i Norge eller Sverige, tas det også i mot med takk! Har tittet på raseklubbenes nettsider og vært innom en del hjemmesider, men er jo en del å velge mellom.

*krysser fingrene for litt hjelp* ;)

Skrevet

Whippet og lydighet: Du kan få en hund som synes det er moro å trene, eller du kan få en som slett ikke er det, og da vil du trenge alle dine kreative krefter for å få til å motivere den. Om du har store ambisjoner i så måte, er whippeten litt av et sjansespill - faren for at du selv skal gå lei er absolutt til stede.

Kjenner ikke pinscheren så godt (de er jo relativt sjeldne), men inntrykket er vel at den jevnt over er en mer aktiv og "heftig" hund enn whippeten. Mer temperament, på godt og vondt.

Som selskapshund og turkamerat mener jeg (selvsagt!) at whippeten er uovertruffen. Som voksen er den veldig rolig inne, atskillig mer aktiv ute.

Skrevet

Jeg er selv interessert i pincher og har tatt kontakt med endel oppdrettere for å høre hvordan rasen er. Mange sier at de er ganske lik dobermann, bare i mindre format. Har også spurt om de er så "skarpe" som mange skal ha det til, noe de ikke syns. De er veldig aktive og kan brukes til mye. Det er nok er krevende rase iforhold til mange andre hunder. Det jeg er mest redd for et at pincheren har samme type piping som dobber, men ut ifra de jeg snakket med var det ikke noe problem (men jeg har mine tvil).

Tror, uten å kjenne whippet så godt, at pincheren er mer "hard" og trenger tydeligere grenser. Vet jo at dette gjelder også mynder, men har intrykk av at mynder er mer myk når det kommer til feks. trening, kjeft osv. Ihvertall ut ifra deg jeg har hørt.

Skrevet

Nå har jeg jo nettopp kjøpt en liten whippet, med samme utgangspunktet som du beskriver :)

Vi skal nå hvertfall klare klasse 1 LP, jeg og miro...men det er kanskje sikrere med en pincher? Kjenner ikke rasen så godt jeg. Har hørt at det er en dober i miniatyr.

Men jeg vet nå at en whippet er et enormt bra valg. Herlige hunder!

Trenger du oppdretter-tips bare si ifra, føler meg vel bevandret etter å ha brukt laaaang tid på å finne valp. :)

Skrevet

Jeg vil jo selfølgelig råde deg til å ta pinscher :)

Det er en utrolig allsidig rase. Har planer om å bruke Whisky til spor, utstilling og rally-lydighet.

Det "negative" jeg veit om ved pinscheren(hvertfall tequila) hu er skeptisk til nye folk.

Reiser gjerne litt bust og går fosiktig bort.

Men så fort dem er godtatt er hu bestis! Sitter helst på fanget eller ved beinene og vil ha kos.

Noe av det beste ved dem(syns jeg):

Når du inn i huset igjenn etter å ha vært ute med søppla er dem overlykklige over å se deg! Helt i ekstase!

Dem er egner seg godt som familiehund og blir nært knyttet til ’flokken sin/eier.

Dem har ikke en kjempetrang til å hilse på alt og alle! Det seg jeg på som posetivt.

Tequila "sier ifra" om det kommer noen,uten om å være gneldrede. (betryggende for meg som bor øde aleine med hundene) :)

Pinscheren tilpasser seg et liv så vel byen som på landet.

Ta gjerne en tur innom www.123hjemmeside.dk/evaogcado

Skrevet

Mitt inntrykk av disse to rasene er at de er ganske så vesensforskjellige, og da snakker vi om mentalt - fra væremåte til det man kan forvente av hverdagsatferd. Jepp, de har kort pels og er begge smidige og flotte hunder, men "innmaten" og oppførselen tror jeg det er større forskjell på.

Ingen er selvsagt noe "bedre" enn den andre. Men jeg tror de vil oppleves som ganske ulike, og da er det jo heller DEG som må avgjøre hvem du trives best med. Mitt beste råd er å få sett hver rase i hverdagen, gjerne flere. Kanskje det er et treff eller en spesialutstilling for hver som du kan møte opp på?

Det er nesten du som må gjøre sammenligningen, og se hva du føler deg mest hjemme med. Alle har ulike grenser for hva de opplever som "aktiv" hund og hva som oppleves som for intenst, eller for "masete". Det noen vil like, kan andre mislike - det er derfor vi ender opp med å kjøpe høyst forskjellige raser.

Men dette er viktig å finne ut.

Jeg trodde jeg sverget til én rase, og trivdes med den, helt til jeg byttet. Da ble min måte å ha hund på ganske annerledes også, jeg innser i ettertid at gamlerasen ikke passet meg og mitt helt, jeg liker mye bedre å ha en naturlig følgbar hundetype som gjeterhunder flest er.

Skrevet

Takk for svar alle sammen, det har hjulpet litt! :)

Stemmer nok at dette er to ganske så vidt forskjellige hunder i væremåte, så valget burde vel egentlig ikke være så vanskelig hvis jeg bare tenker nøye over hva jeg egentlig vil bruke hunden til. Har vel egentlig hele tiden tippet mest mot pinscher, da jeg har sett og truffet et par stykker jeg liker veldig godt. I tillegg er de nok, som en nevnte, kanskje "lettere" å jobbe med enn en whippet, mynder er jo kjent for å være litt egenrådige og selvstendige.

Så, konklusjonen er vel at pinscher sannsynligvis passer meg og målene mine best, selv om det er lett å falle for raser man egentlig ikke passer med.

Skrevet

Jeg har jo whippet,og vi har vært følgesvenner i snart 2 og et halvt år. Han er min første whippet, og blir definitivt ikke min siste! Jeg har fått inntrykk av at de stort sett er en enkel rase å ha. Min whippet er gjerne reservert(uinteressert)overfor fremmede,men jeg har sett motsatt også.

Vi driver med agility,og har det kjempegøy på banen. Han er faktisk veldig lettlært,og at vi ikke har kommet lenger enn vi har,er ikke pga hunden,men meg som trener. Han er ekstremt opptatt av kroppspråket og humøret mitt,og hvis ikke jeg er på topp der,faller han ofte litt sammen. Det SKAL være moro for at han vil være med!

Men her kan det selvfølgelig være store individforskjeller.

Men sånn i de store og hele er de enkle og veldig trivelige hunder.Og et kjempepluss er jo at det er så lite sykdom på rasen.

Skrevet

Av wippet og pincher, så ville jeg valgt pincher :) .

Black and tan er helt klart finnest :)

Jeg er også på utkikk etter en hund til :P. Det blir sannsynligvis en av disse: Border collie, aussie eller pincher :P

Skrevet

post-1111-1178815028_thumb.jpghei!

Spennende hunder begge rasene, vil jeg si!

Men er nok enig i tidligere svar, om at jeg tror disse to rasene er ganske ulike når det kommer til vesen.

Har ikke så mye erfaring med pincher, så jeg skal ikke gå inn og karakterisere dem, men whippeten kjenner jeg!

Har to gutter, som er de herligste vesener på jord, selvfølgelig...

Jeg har ikke drevet med særlig mye lydighet ol med mine, men ser at det er stor forskjell på mine to individer der. Eldstemann har jeg planer om å prøve litt i både lydighet og agility, han er en hund som er veldig tett knyttet til meg, og observant på mine signaler. Yngstemann er litt mer "mynde"..hehe, sånn at han ikke orker å anstrenge seg så veldig ...reagerer jeg ikke med en gang, eller gir belønning, så kan han like gjerne gjøre noe annet...Tror nok han også er trenbar, men det krever nok annen type trening enn eldstemann. har jo litt med at han er yngre også da...litt tenåring..

Det de begge har, er at de er utrolig herlige hunder å ha i hus! familien betyr alt, og de er alltid glade og lykkelige! mine er veldig glad i de aller fleste, og hilser på alle de møter, men så kan de la folk være...de hilser, og ferdig med det...behagelig.

Har aldri hatt en så enkel og grei rase, på alle måter!

tror nok individ forskjeller kan være like store innad i hver rase, som mellom dem.

Let, og finn gode oppdrettere på begge raser, og snakk med dem! dra f. eks på utstilling, og se rasene der, ofte mange hyggelige mennesker der, som kan mye om sine raser, og du får hilse på mange ulike hunder, ikke minst!

På whippet vil jeg absolutt anbefale deg å ta kontakt med kennel Courtborne. Masse erfaring og kunnskap om rasen, og utrolig hyggelige mennesker!

Lykke til med valg av rase!!

Skrevet

Uten å være for sikker, så syns jeg også det høres ut som pinscheren passer deg og ditt bruksområde litt bedre enn whippet'n. Og skulle jeg gitt deg mitt tips, kjøp pinscher! Kjempe vakre hunder som virker veldig store i væremåte, og jeg har litt inntrykk av at det kanskje er "mer å ta tak i" i en pinscher? For de som liker det da.. :)

Også er de jo så vakre å se på da. :angel: Vi traff en på tur, han så bare bort på oss og travet vakkert videre. Fine muskuløse kropper. Herlig hund. :)

Skrevet

Kan jo si i fra her om at jeg har bestemt meg for pinscher :) Har foreløpig vært i kontakt med en veldig hyggelig oppdretter (Kennel Beebronx, hvis noen lurer), og har noen få til jeg skal kontakte, blant annen en som Eva-Kihla har anbefalt. Så jakten er i gang! :)

Skrevet
Ooooh så spennende! Enda flere med spennende valpeplaner man må følge med på! :D

Er rimelig spent selv :D Hadde mer eller mindre bestemt meg for pinscher for lenge siden, men traff plutselig en del herlige whippeter som forvirret hode mitt litt. Men nå er jeg tilbake på rett spor, hehe. Har også sett at du går med valpeplaner, håper det ordner seg og at det blir kull :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...