Rasevalg er jammen ikke lett

[¤renate¤]

Ja, jeg gjør som jeg alltid gjør, planlegger alltid en neste hund, nå har jeg to sheltier i hus og vil prøve no nytt, trodde jeg hadde bestemt meg for neste rase, men jeg er jammen ikke så sikker lengre.

Mine krav:

*Utadvent, folkekjær, ikke så reservert som sheltien.

*Lettstelt pels.

*Ikke gneldrete(Vet at det kan trenes på, men jeg vil ha en rase som ikke er fullt så tilbøyelig til å gneldre)

*Den vil få brukt seg på lange skogsturer, og prøve seg på spor og lp, mulig ag og, men alt bare for morro skyld, altså trenger det ikke være noen bc er den for stor/tung til ag så gjør ikke det noe heller. Må takkle dager uten spesielt mye aktivitet.

*Bør kunne holde følge med sheltier.

*Har ingen krav til størrelse, alt fra mini til gigant vurderes.

*Minst mulig alvorlige helseproblemer.

*Ingen utpreget jakthund, vil kunne ha den løs uten at den legger etter alt mulig.

Tror jeg har husket alt nå Noen forslag folkens? Jeg aner mildt sagt ikke jeg

Er forelsket i flere raser, men de er enten for reserverte eller har for mye pels.

[Guest Jonna]

Welsh Corgi Cardigan ?

Dem har noe bjeffing når dem vokter, og dem kan begynne med "kjede seg" bjeffing ved understimulering (da snakker jeg om ingen turer osv)

Om du har to Sheltier som bjeffer så er det faktisk vanskelig (uansett rase) og få nr.3 til å bjeffe mindre enn dem...

[Ingvild]

Jeg liker egentlig ikke å foreslå min egen rase, men labradoren kan faktisk ikke høres så aller verst ut for deg. Eventuelt en av de andre retrieverne, for eksempel flat. Curly coated kan også være verdt å sjekke ut, men de er hakket roligere ift andre mennesker (for all del, de syns det er hyggelig med folk, men en labrador kan til tider være litt ekstrem).

Labradoren passer egentlig alle punktene dine: De er utadvente og sosiale, har veldig lettstelt pels (jeg børster litt i røyteperioden - that's it), det er ikke en gneldrete rase selv om de kan finne på å boffe bare for å varsle litt, en labrador egner seg svært godt til tur, spor og lp, og kan også fint aktiviseres i ag, den har ingen problemer med dager uten særlig aktivitet, en labrador holder fint følge med sheltier, den mest alvorlige helsetrusselen er HD (men det er egentlig bare å være litt obs på forfedre, så er egentlig ikke risikoen så veldig stor), og siden labradoren jobber først etter skudd, fins det ikke jaktinstinkt. Min lille svømmer en meter fra ender uten å ense at de er der, hun bryr seg ikke om fugl eller andre dyr i det hele tatt - eller, hun syns det er interessant å snuse der hvor rådyr har gått, men lar det være med det.

Men selvsagt er det jo noen negative ting med labradoren også. Hannhunder er ofte ganske fulle av hormoner. Det viser seg ikke i aggresjon, men bare generell "ustyrlig" væremåte - det er min erfaring i alle fall, men jeg er egentlig ikke så begeistra for hannhunder uansett rase, så det spørs om du kanskje bør spørre noen andre også. Uansett er dette en rase som kan være nokså vill og typisk "handle først, tenke etterpå" i unghundtiden. Men ta det med ro, det går over! Hihi

Dessuten er det forferdelig glad i mat og alt som kan ligne på mat, og man bør derfor være flinke helt fra starten av med å gjemme bort mat fra benker, eventuelt innføre kjøkkenet som "forbudsområde".

[Eva-Kihla]

Pinscher!

Les om dem på http://www.123hjemmeside.dk/evaogcado/3457887

eller http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=372

- Lettstelt pels/ Korthåret

- Er en "alt mulig" hund. Familihund, spor, utstilling, Rally-lydighet, brukshund. Allsidig hund.

- En middels stor hund

- Glad, aktiv og livlig

"For hvem har ikke sett den overlykkelige pinscheren som nesten slår krøll på hele seg når døren går opp og inn kommer det noen å hilse på ? En mer inderlig hund skal man lete lenge etter."

[¤renate¤]

Welsh Corgi Cardigan ?

Dem har noe bjeffing når dem vokter, og dem kan begynne med "kjede seg" bjeffing ved understimulering (da snakker jeg om ingen turer osv)

Om du har to Sheltier som bjeffer så er det faktisk vanskelig (uansett rase) og få nr.3 til å bjeffe mindre enn dem...

Corgien har jeg tittet på, men har hørt rykter om noget dårlig gemytt(husker ikke om det var på pembroke eller cardigan), vanskelig å finne info om de siden det er så få av de.

Min king(den eldste) er stille av seg, mens koda trener jeg fortsatt på det punktet, for jeg vil ha han så stille som jeg bare får han, men han har veldig lett for å bjeffe, så får jeg enda en hund som er gneldrete av seg så drar den koda med seg i bråket. Dermed vil jeg ha en rase som ikke er så voldsomt tilbøyelig til å begynne bjeffing, litt bjeffing under lek eller når det ringer på døra gjør ingenting da.

Jeg liker egentlig ikke å foreslå min egen rase, men labradoren kan faktisk ikke høres så aller verst ut for deg. Eventuelt en av de andre retrieverne, for eksempel flat. Curly coated kan også være verdt å sjekke ut, men de er hakket roligere ift andre mennesker (for all del, de syns det er hyggelig med folk, men en labrador kan til tider være litt ekstrem).

Labradoren passer egentlig alle punktene dine: De er utadvente og sosiale, har veldig lettstelt pels (jeg børster litt i røyteperioden - that's it), det er ikke en gneldrete rase selv om de kan finne på å boffe bare for å varsle litt, en labrador egner seg svært godt til tur, spor og lp, og kan også fint aktiviseres i ag, den har ingen problemer med dager uten særlig aktivitet, en labrador holder fint følge med sheltier, den mest alvorlige helsetrusselen er HD (men det er egentlig bare å være litt obs på forfedre, så er egentlig ikke risikoen så veldig stor), og siden labradoren jobber først etter skudd, fins det ikke jaktinstinkt. Min lille svømmer en meter fra ender uten å ense at de er der, hun bryr seg ikke om fugl eller andre dyr i det hele tatt - eller, hun syns det er interessant å snuse der hvor rådyr har gått, men lar det være med det.

Men selvsagt er det jo noen negative ting med labradoren også. Hannhunder er ofte ganske fulle av hormoner. Det viser seg ikke i aggresjon, men bare generell "ustyrlig" væremåte - det er min erfaring i alle fall, men jeg er egentlig ikke så begeistra for hannhunder uansett rase, så det spørs om du kanskje bør spørre noen andre også. Uansett er dette en rase som kan være nokså vill og typisk "handle først, tenke etterpå" i unghundtiden. Men ta det med ro, det går over! Hihi

Dessuten er det forferdelig glad i mat og alt som kan ligne på mat, og man bør derfor være flinke helt fra starten av med å gjemme bort mat fra benker, eventuelt innføre kjøkkenet som "forbudsområde".

Labradoren, mja, hvordan er de av utstillingslinjer? Har fått inntrykk av at de skal være bælfeite hvis man vil ha en sjanse i ringen?(altså, jeg har hørt at de rett før utstilling forer bikkja noe sinnsykt for å få de til å se så svære ut som mulig?) Ellers liker jeg lab'en, skal se nærmere på den jeg..

Forøvrig er jeg ute etter tispe, uansett rase, har to hannhunder i hus, så nå vil jeg prøve tispe.

Pinscher!

Les om dem på http://www.123hjemmeside.dk/evaogcado/3457887

eller http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=372

- Lettstelt pels/ Korthåret

- Er en "alt mulig" hund. Familihund, spor, utstilling, Rally-lydighet, brukshund. Allsidig hund.

- En middels stor hund

- Glad, aktiv og livlig

"For hvem har ikke sett den overlykkelige pinscheren som nesten slår krøll på hele seg når døren går opp og inn kommer det noen å hilse på ? En mer inderlig hund skal man lete lenge etter."

Jeg har vært innom pinscherforumet, og der sies det at den er minst like krevende som dobermann, tror det blir for mye for meg, jeg har sett på pinscherne tidligere og for de er flotte, men dette gjorde at jeg la fra meg den tanken ganske kjapt.

[ellish]

Ja, jeg gjør som jeg alltid gjør, planlegger alltid en neste hund, nå har jeg to sheltier i hus og vil prøve no nytt, trodde jeg hadde bestemt meg for neste rase, men jeg er jammen ikke så sikker lengre.

Mine krav:

*Utadvent, folkekjær, ikke så reservert som sheltien.

*Lettstelt pels.

*Ikke gneldrete(Vet at det kan trenes på, men jeg vil ha en rase som ikke er fullt så tilbøyelig til å gneldre)

*Den vil få brukt seg på lange skogsturer, og prøve seg på spor og lp, mulig ag og, men alt bare for morro skyld, altså trenger det ikke være noen bc er den for stor/tung til ag så gjør ikke det noe heller. Må takkle dager uten spesielt mye aktivitet.

*Bør kunne holde følge med sheltier.

*Har ingen krav til størrelse, alt fra mini til gigant vurderes.

*Minst mulig alvorlige helseproblemer.

*Ingen utpreget jakthund, vil kunne ha den løs uten at den legger etter alt mulig.

Tror jeg har husket alt nå Noen forslag folkens? Jeg aner mildt sagt ikke jeg

Er forelsket i flere raser, men de er enten for reserverte eller har for mye pels.

Jeg vil ikke foreslå noen andre raser en tibbe fordi jeg selv ikke har erfaring med dem. Men du sier jo du vurderer alt fra mini til stor så da må jeg jo nesten komme med ett forslag!

- Utadvent, folkekjær: Tibben er utrolig utadvent og folkekjær. Mange sier at rasen er litt reservert, men jeg har aldri møt på en reservert tibbe. De er livlige og glade i mennesker og andre dyr. (selvsagt så kommer det jo an på individet også, men de jeg har møt går godt sammmen med barn og dyr i alle aldre og fasonger.

- Lettstelt: Tibben trenger egentlig ikke så mye pelsstel. Hver andre dag så børster jeg ham og da skinner ham som ei sol.

-Gneldrete: Min mening er at alle raser kan være gneldrete, om de bare får lov. Tassen kjefter litt når folk kommer men gir seg når han ser at det ikke er noe skummelt som kommer mot ham. Dette kan du jo trene bort, men jeg har alltid gitt ham tillatelse til dette fordi det var jo akkurat vokting av eindom tibbene ble brukt til for mange hunde år siden.

- Lange skogsturer er noe av det kjekkeste tibbene vet. Mange undervurderer dem pågrunn av størrelsen, men de går til du er trett og elsker det! Jeg har selv gått tur med både tibbe og rotweiler og det var rottweileren som begynte å kvine og ville hjem å hvile.

- Tibber er ikke utsatt for noen spesielle sykdommer. Det var vel en av grunnene til at valget falt på tibben.

- Har heller aldri sitt en tibbe som springer etter sykkler og andre ting på turer. Så noe jakthund er den ikke.

Dette ble visst ett langt innlegg! Uffa meg. Lykke til med valget!

[Ingvild]

Labradoren, mja, hvordan er de av utstillingslinjer? Har fått inntrykk av at de skal være bælfeite hvis man vil ha en sjanse i ringen?(altså, jeg har hørt at de rett før utstilling forer bikkja noe sinnsykt for å få de til å se så svære ut som mulig?) Ellers liker jeg lab'en, skal se nærmere på den jeg..

Tispa mi er av såkalte dual purpose-linjer, dvs at hun er avlet fram for å få både gode jaktegenskaper og gode utstillingsegenskaper. Vanskelig å få til egentlig, da det fort kan bli litt halvveis på begge deler. Nå har jeg ikke trent så veldig mye apportering med henne, men hun er flink til det jeg legger opp til, det er bare det at jeg er ikke flink nok som trener til å få det til ordentlig.

Tispa mi har dessverre overbitt, men vi har allikevel stilt henne på utstilling en gang, bare for moro skyld, og da fikk vi en slik kritikk:

Middels stor, meget god type, godt kjønnspreg, bløt hals, skallen er god, god lengde i nesepartiet, men underkjeven er deformert. Meget god front, god over- og underlinje, kraftige lår. Litt ustabile bevegelser, god pelsstruktur.

Altså: Hun er i fin og slank form (hun har riktignok vært litt kraftigere enn det hun var på utstillingsdagen og det hun er nå, men det snakker vi ikke så høyt om, hihi). Det er jo selvsagt litt vanskelig å si fordi hun har overbitt, men jeg tror faktisk hun kunne gjort det nokså bra om hun ikke hadde hatt det.

Man feiter ikke opp labradorene før utstilling - labradorer, som alle andre hunder, skal være i slank og fin form. Det er riktignok en del hunder som har ganske kraftig kroppsbygning, men feite? Nei.

[Papillon]

Papillon?

Glad utadvendt menneskekjær liten hund med masse fart og vilje! BC i miniatyr Pelsstell er jo heller ikke noe problem, heller ikke gneldring eller bjeffing. (På de hundene jeg har møtt riktignok)

Jeg synes du skal vurdere papillon sterkt!

[Guest Jonna]

Jeg har kun sjekket opp Cardigan selv, har også en vennine som har 3 stk. Dem er friske, fine og har ett godt gemytt. Her er link til henne.

Kan også anbefale denne linken.

En av oppdretterene i Norge.

Begge sidene har mange bra linker og informasjon.

[¤renate¤]

Tispa mi er av såkalte dual purpose-linjer, dvs at hun er avlet fram for å få både gode jaktegenskaper og gode utstillingsegenskaper. Vanskelig å få til egentlig, da det fort kan bli litt halvveis på begge deler. Nå har jeg ikke trent så veldig mye apportering med henne, men hun er flink til det jeg legger opp til, det er bare det at jeg er ikke flink nok som trener til å få det til ordentlig.

Tispa mi har dessverre overbitt, men vi har allikevel stilt henne på utstilling en gang, bare for moro skyld, og da fikk vi en slik kritikk:

Middels stor, meget god type, godt kjønnspreg, bløt hals, skallen er god, god lengde i nesepartiet, men underkjeven er deformert. Meget god front, god over- og underlinje, kraftige lår. Litt ustabile bevegelser, god pelsstruktur.

Altså: Hun er i fin og slank form (hun har riktignok vært litt kraftigere enn det hun var på utstillingsdagen og det hun er nå, men det snakker vi ikke så høyt om, hihi). Det er jo selvsagt litt vanskelig å si fordi hun har overbitt, men jeg tror faktisk hun kunne gjort det nokså bra om hun ikke hadde hatt det.

Man feiter ikke opp labradorene før utstilling - labradorer, som alle andre hunder, skal være i slank og fin form. Det er riktignok en del hunder som har ganske kraftig kroppsbygning, men feite? Nei.

Hehe, da er det bare røverhistorier jeg har hørt altså, har ikke vært noe rundt labbe ringen selv så jeg aner ikke.. Men jeg liker lab'en, så sosiale og glade, så den vurderer jeg virkelig.

Jeg har kun sjekket opp Cardigan selv, har også en vennine som har 3 stk. Dem er friske, fine og har ett godt gemytt. Her er link til henne.

Kan også anbefale denne linken.

En av oppdretterene i Norge.

Begge sidene har mange bra linker og informasjon.

Takk for linkene, mye god info der

[Maria]

Må bare legge til, siden vi snakker om Corgiene, at jeg har hørt fra flere hold at Pembroke-varianten er enklere å ha med å gjøre og har mindre vakt/jaktinstinkter enn Cardigan-varianten. Altså at de ofte er bedre egnet som familiehunder.

Det står mye om Corgiene her for eks.