Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg er jammen ikke lett


¤renate¤

Recommended Posts

Ja, jeg gjør som jeg alltid gjør, planlegger alltid en neste hund, nå har jeg to sheltier i hus og vil prøve no nytt, trodde jeg hadde bestemt meg for neste rase, men jeg er jammen ikke så sikker lengre.

Mine krav:

*Utadvent, folkekjær, ikke så reservert som sheltien.

*Lettstelt pels.

*Ikke gneldrete(Vet at det kan trenes på, men jeg vil ha en rase som ikke er fullt så tilbøyelig til å gneldre)

*Den vil få brukt seg på lange skogsturer, og prøve seg på spor og lp, mulig ag og, men alt bare for morro skyld, altså trenger det ikke være noen bc :P er den for stor/tung til ag så gjør ikke det noe heller. Må takkle dager uten spesielt mye aktivitet.

*Bør kunne holde følge med sheltier.

*Har ingen krav til størrelse, alt fra mini til gigant vurderes.

*Minst mulig alvorlige helseproblemer.

*Ingen utpreget jakthund, vil kunne ha den løs uten at den legger etter alt mulig.

Tror jeg har husket alt nå ;) Noen forslag folkens? Jeg aner mildt sagt ikke jeg :D

Er forelsket i flere raser, men de er enten for reserverte eller har for mye pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Welsh Corgi Cardigan ?

Dem har noe bjeffing når dem vokter, og dem kan begynne med "kjede seg" bjeffing ved understimulering (da snakker jeg om ingen turer osv)

Om du har to Sheltier som bjeffer så er det faktisk vanskelig (uansett rase) og få nr.3 til å bjeffe mindre enn dem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker egentlig ikke å foreslå min egen rase, men labradoren kan faktisk ikke høres så aller verst ut for deg. Eventuelt en av de andre retrieverne, for eksempel flat. Curly coated kan også være verdt å sjekke ut, men de er hakket roligere ift andre mennesker (for all del, de syns det er hyggelig med folk, men en labrador kan til tider være litt ekstrem).

Labradoren passer egentlig alle punktene dine: De er utadvente og sosiale, har veldig lettstelt pels (jeg børster litt i røyteperioden - that's it), det er ikke en gneldrete rase selv om de kan finne på å boffe bare for å varsle litt, en labrador egner seg svært godt til tur, spor og lp, og kan også fint aktiviseres i ag, den har ingen problemer med dager uten særlig aktivitet, en labrador holder fint følge med sheltier, den mest alvorlige helsetrusselen er HD (men det er egentlig bare å være litt obs på forfedre, så er egentlig ikke risikoen så veldig stor), og siden labradoren jobber først etter skudd, fins det ikke jaktinstinkt. Min lille svømmer en meter fra ender uten å ense at de er der, hun bryr seg ikke om fugl eller andre dyr i det hele tatt - eller, hun syns det er interessant å snuse der hvor rådyr har gått, men lar det være med det.

Men selvsagt er det jo noen negative ting med labradoren også. Hannhunder er ofte ganske fulle av hormoner. Det viser seg ikke i aggresjon, men bare generell "ustyrlig" væremåte - det er min erfaring i alle fall, men jeg er egentlig ikke så begeistra for hannhunder uansett rase, så det spørs om du kanskje bør spørre noen andre også. Uansett er dette en rase som kan være nokså vill og typisk "handle først, tenke etterpå" i unghundtiden. Men ta det med ro, det går over! Hihi

Dessuten er det forferdelig glad i mat og alt som kan ligne på mat, og man bør derfor være flinke helt fra starten av med å gjemme bort mat fra benker, eventuelt innføre kjøkkenet som "forbudsområde".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pinscher! :D

Les om dem på http://www.123hjemmeside.dk/evaogcado/3457887

eller http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=372

- Lettstelt pels/ Korthåret

- Er en "alt mulig" hund. Familihund, spor, utstilling, Rally-lydighet, brukshund. Allsidig hund.

- En middels stor hund

- Glad, aktiv og livlig

"For hvem har ikke sett den overlykkelige pinscheren som nesten slår krøll på hele seg når døren går opp og inn kommer det noen å hilse på ? En mer inderlig hund skal man lete lenge etter."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Welsh Corgi Cardigan ?

Dem har noe bjeffing når dem vokter, og dem kan begynne med "kjede seg" bjeffing ved understimulering (da snakker jeg om ingen turer osv)

Om du har to Sheltier som bjeffer så er det faktisk vanskelig (uansett rase) og få nr.3 til å bjeffe mindre enn dem...

Corgien har jeg tittet på, men har hørt rykter om noget dårlig gemytt(husker ikke om det var på pembroke eller cardigan), vanskelig å finne info om de siden det er så få av de.

Min king(den eldste) er stille av seg, mens koda trener jeg fortsatt på det punktet, for jeg vil ha han så stille som jeg bare får han, men han har veldig lett for å bjeffe, så får jeg enda en hund som er gneldrete av seg så drar den koda med seg i bråket. Dermed vil jeg ha en rase som ikke er så voldsomt tilbøyelig til å begynne bjeffing, litt bjeffing under lek eller når det ringer på døra gjør ingenting da.

Jeg liker egentlig ikke å foreslå min egen rase, men labradoren kan faktisk ikke høres så aller verst ut for deg. Eventuelt en av de andre retrieverne, for eksempel flat. Curly coated kan også være verdt å sjekke ut, men de er hakket roligere ift andre mennesker (for all del, de syns det er hyggelig med folk, men en labrador kan til tider være litt ekstrem).

Labradoren passer egentlig alle punktene dine: De er utadvente og sosiale, har veldig lettstelt pels (jeg børster litt i røyteperioden - that's it), det er ikke en gneldrete rase selv om de kan finne på å boffe bare for å varsle litt, en labrador egner seg svært godt til tur, spor og lp, og kan også fint aktiviseres i ag, den har ingen problemer med dager uten særlig aktivitet, en labrador holder fint følge med sheltier, den mest alvorlige helsetrusselen er HD (men det er egentlig bare å være litt obs på forfedre, så er egentlig ikke risikoen så veldig stor), og siden labradoren jobber først etter skudd, fins det ikke jaktinstinkt. Min lille svømmer en meter fra ender uten å ense at de er der, hun bryr seg ikke om fugl eller andre dyr i det hele tatt - eller, hun syns det er interessant å snuse der hvor rådyr har gått, men lar det være med det.

Men selvsagt er det jo noen negative ting med labradoren også. Hannhunder er ofte ganske fulle av hormoner. Det viser seg ikke i aggresjon, men bare generell "ustyrlig" væremåte - det er min erfaring i alle fall, men jeg er egentlig ikke så begeistra for hannhunder uansett rase, så det spørs om du kanskje bør spørre noen andre også. Uansett er dette en rase som kan være nokså vill og typisk "handle først, tenke etterpå" i unghundtiden. Men ta det med ro, det går over! Hihi

Dessuten er det forferdelig glad i mat og alt som kan ligne på mat, og man bør derfor være flinke helt fra starten av med å gjemme bort mat fra benker, eventuelt innføre kjøkkenet som "forbudsområde".

Labradoren, mja, hvordan er de av utstillingslinjer? Har fått inntrykk av at de skal være bælfeite hvis man vil ha en sjanse i ringen?(altså, jeg har hørt at de rett før utstilling forer bikkja noe sinnsykt for å få de til å se så svære ut som mulig?) Ellers liker jeg lab'en, skal se nærmere på den jeg..

Forøvrig er jeg ute etter tispe, uansett rase, har to hannhunder i hus, så nå vil jeg prøve tispe.

Pinscher! :D

Les om dem på http://www.123hjemmeside.dk/evaogcado/3457887

eller http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=372

- Lettstelt pels/ Korthåret

- Er en "alt mulig" hund. Familihund, spor, utstilling, Rally-lydighet, brukshund. Allsidig hund.

- En middels stor hund

- Glad, aktiv og livlig

"For hvem har ikke sett den overlykkelige pinscheren som nesten slår krøll på hele seg når døren går opp og inn kommer det noen å hilse på ? En mer inderlig hund skal man lete lenge etter."

Jeg har vært innom pinscherforumet, og der sies det at den er minst like krevende som dobermann, tror det blir for mye for meg, jeg har sett på pinscherne tidligere og for de er flotte, men dette gjorde at jeg la fra meg den tanken ganske kjapt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg gjør som jeg alltid gjør, planlegger alltid en neste hund, nå har jeg to sheltier i hus og vil prøve no nytt, trodde jeg hadde bestemt meg for neste rase, men jeg er jammen ikke så sikker lengre.

Mine krav:

*Utadvent, folkekjær, ikke så reservert som sheltien.

*Lettstelt pels.

*Ikke gneldrete(Vet at det kan trenes på, men jeg vil ha en rase som ikke er fullt så tilbøyelig til å gneldre)

*Den vil få brukt seg på lange skogsturer, og prøve seg på spor og lp, mulig ag og, men alt bare for morro skyld, altså trenger det ikke være noen bc :P er den for stor/tung til ag så gjør ikke det noe heller. Må takkle dager uten spesielt mye aktivitet.

*Bør kunne holde følge med sheltier.

*Har ingen krav til størrelse, alt fra mini til gigant vurderes.

*Minst mulig alvorlige helseproblemer.

*Ingen utpreget jakthund, vil kunne ha den løs uten at den legger etter alt mulig.

Tror jeg har husket alt nå ;) Noen forslag folkens? Jeg aner mildt sagt ikke jeg :D

Er forelsket i flere raser, men de er enten for reserverte eller har for mye pels.

Jeg vil ikke foreslå noen andre raser en tibbe fordi jeg selv ikke har erfaring med dem. Men du sier jo du vurderer alt fra mini til stor så da må jeg jo nesten komme med ett forslag! :P

- Utadvent, folkekjær: Tibben er utrolig utadvent og folkekjær. Mange sier at rasen er litt reservert, men jeg har aldri møt på en reservert tibbe. De er livlige og glade i mennesker og andre dyr. (selvsagt så kommer det jo an på individet også, men de jeg har møt går godt sammmen med barn og dyr i alle aldre og fasonger.

- Lettstelt: Tibben trenger egentlig ikke så mye pelsstel. Hver andre dag så børster jeg ham og da skinner ham som ei sol. :P

-Gneldrete: Min mening er at alle raser kan være gneldrete, om de bare får lov. Tassen kjefter litt når folk kommer men gir seg når han ser at det ikke er noe skummelt som kommer mot ham. Dette kan du jo trene bort, men jeg har alltid gitt ham tillatelse til dette fordi det var jo akkurat vokting av eindom tibbene ble brukt til for mange hunde år siden.

- Lange skogsturer er noe av det kjekkeste tibbene vet. Mange undervurderer dem pågrunn av størrelsen, men de går til du er trett og elsker det! Jeg har selv gått tur med både tibbe og rotweiler og det var rottweileren som begynte å kvine og ville hjem å hvile.

- Tibber er ikke utsatt for noen spesielle sykdommer. Det var vel en av grunnene til at valget falt på tibben.

- Har heller aldri sitt en tibbe som springer etter sykkler og andre ting på turer. Så noe jakthund er den ikke.

Dette ble visst ett langt innlegg! Uffa meg. Lykke til med valget! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradoren, mja, hvordan er de av utstillingslinjer? Har fått inntrykk av at de skal være bælfeite hvis man vil ha en sjanse i ringen?(altså, jeg har hørt at de rett før utstilling forer bikkja noe sinnsykt for å få de til å se så svære ut som mulig?) Ellers liker jeg lab'en, skal se nærmere på den jeg..

Tispa mi er av såkalte dual purpose-linjer, dvs at hun er avlet fram for å få både gode jaktegenskaper og gode utstillingsegenskaper. Vanskelig å få til egentlig, da det fort kan bli litt halvveis på begge deler. Nå har jeg ikke trent så veldig mye apportering med henne, men hun er flink til det jeg legger opp til, det er bare det at jeg er ikke flink nok som trener til å få det til ordentlig.

Tispa mi har dessverre overbitt, men vi har allikevel stilt henne på utstilling en gang, bare for moro skyld, og da fikk vi en slik kritikk:

Middels stor, meget god type, godt kjønnspreg, bløt hals, skallen er god, god lengde i nesepartiet, men underkjeven er deformert. Meget god front, god over- og underlinje, kraftige lår. Litt ustabile bevegelser, god pelsstruktur.

Altså: Hun er i fin og slank form (hun har riktignok vært litt kraftigere enn det hun var på utstillingsdagen og det hun er nå, men det snakker vi ikke så høyt om, hihi). Det er jo selvsagt litt vanskelig å si fordi hun har overbitt, men jeg tror faktisk hun kunne gjort det nokså bra om hun ikke hadde hatt det.

Man feiter ikke opp labradorene før utstilling - labradorer, som alle andre hunder, skal være i slank og fin form. Det er riktignok en del hunder som har ganske kraftig kroppsbygning, men feite? Nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon?

Glad utadvendt menneskekjær liten hund med masse fart og vilje! BC i miniatyr :rolleyes: Pelsstell er jo heller ikke noe problem, heller ikke gneldring eller bjeffing. (På de hundene jeg har møtt riktignok)

Jeg synes du skal vurdere papillon sterkt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har kun sjekket opp Cardigan selv, har også en vennine som har 3 stk. Dem er friske, fine og har ett godt gemytt. Her er link til henne.

Kan også anbefale denne linken.

En av oppdretterene i Norge.

Begge sidene har mange bra linker og informasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa mi er av såkalte dual purpose-linjer, dvs at hun er avlet fram for å få både gode jaktegenskaper og gode utstillingsegenskaper. Vanskelig å få til egentlig, da det fort kan bli litt halvveis på begge deler. Nå har jeg ikke trent så veldig mye apportering med henne, men hun er flink til det jeg legger opp til, det er bare det at jeg er ikke flink nok som trener til å få det til ordentlig.

Tispa mi har dessverre overbitt, men vi har allikevel stilt henne på utstilling en gang, bare for moro skyld, og da fikk vi en slik kritikk:

Middels stor, meget god type, godt kjønnspreg, bløt hals, skallen er god, god lengde i nesepartiet, men underkjeven er deformert. Meget god front, god over- og underlinje, kraftige lår. Litt ustabile bevegelser, god pelsstruktur.

Altså: Hun er i fin og slank form (hun har riktignok vært litt kraftigere enn det hun var på utstillingsdagen og det hun er nå, men det snakker vi ikke så høyt om, hihi). Det er jo selvsagt litt vanskelig å si fordi hun har overbitt, men jeg tror faktisk hun kunne gjort det nokså bra om hun ikke hadde hatt det.

Man feiter ikke opp labradorene før utstilling - labradorer, som alle andre hunder, skal være i slank og fin form. Det er riktignok en del hunder som har ganske kraftig kroppsbygning, men feite? Nei.

Hehe, da er det bare røverhistorier jeg har hørt altså, har ikke vært noe rundt labbe ringen selv så jeg aner ikke.. Men jeg liker lab'en, så sosiale og glade, så den vurderer jeg virkelig.

Jeg har kun sjekket opp Cardigan selv, har også en vennine som har 3 stk. Dem er friske, fine og har ett godt gemytt. Her er link til henne.

Kan også anbefale denne linken.

En av oppdretterene i Norge.

Begge sidene har mange bra linker og informasjon.

Takk for linkene, mye god info der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare legge til, siden vi snakker om Corgiene, at jeg har hørt fra flere hold at Pembroke-varianten er enklere å ha med å gjøre og har mindre vakt/jaktinstinkter enn Cardigan-varianten. Altså at de ofte er bedre egnet som familiehunder.

Det står mye om Corgiene her for eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...