Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg er jammen ikke lett


¤renate¤

Recommended Posts

Ja, jeg gjør som jeg alltid gjør, planlegger alltid en neste hund, nå har jeg to sheltier i hus og vil prøve no nytt, trodde jeg hadde bestemt meg for neste rase, men jeg er jammen ikke så sikker lengre.

Mine krav:

*Utadvent, folkekjær, ikke så reservert som sheltien.

*Lettstelt pels.

*Ikke gneldrete(Vet at det kan trenes på, men jeg vil ha en rase som ikke er fullt så tilbøyelig til å gneldre)

*Den vil få brukt seg på lange skogsturer, og prøve seg på spor og lp, mulig ag og, men alt bare for morro skyld, altså trenger det ikke være noen bc :P er den for stor/tung til ag så gjør ikke det noe heller. Må takkle dager uten spesielt mye aktivitet.

*Bør kunne holde følge med sheltier.

*Har ingen krav til størrelse, alt fra mini til gigant vurderes.

*Minst mulig alvorlige helseproblemer.

*Ingen utpreget jakthund, vil kunne ha den løs uten at den legger etter alt mulig.

Tror jeg har husket alt nå ;) Noen forslag folkens? Jeg aner mildt sagt ikke jeg :D

Er forelsket i flere raser, men de er enten for reserverte eller har for mye pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Welsh Corgi Cardigan ?

Dem har noe bjeffing når dem vokter, og dem kan begynne med "kjede seg" bjeffing ved understimulering (da snakker jeg om ingen turer osv)

Om du har to Sheltier som bjeffer så er det faktisk vanskelig (uansett rase) og få nr.3 til å bjeffe mindre enn dem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker egentlig ikke å foreslå min egen rase, men labradoren kan faktisk ikke høres så aller verst ut for deg. Eventuelt en av de andre retrieverne, for eksempel flat. Curly coated kan også være verdt å sjekke ut, men de er hakket roligere ift andre mennesker (for all del, de syns det er hyggelig med folk, men en labrador kan til tider være litt ekstrem).

Labradoren passer egentlig alle punktene dine: De er utadvente og sosiale, har veldig lettstelt pels (jeg børster litt i røyteperioden - that's it), det er ikke en gneldrete rase selv om de kan finne på å boffe bare for å varsle litt, en labrador egner seg svært godt til tur, spor og lp, og kan også fint aktiviseres i ag, den har ingen problemer med dager uten særlig aktivitet, en labrador holder fint følge med sheltier, den mest alvorlige helsetrusselen er HD (men det er egentlig bare å være litt obs på forfedre, så er egentlig ikke risikoen så veldig stor), og siden labradoren jobber først etter skudd, fins det ikke jaktinstinkt. Min lille svømmer en meter fra ender uten å ense at de er der, hun bryr seg ikke om fugl eller andre dyr i det hele tatt - eller, hun syns det er interessant å snuse der hvor rådyr har gått, men lar det være med det.

Men selvsagt er det jo noen negative ting med labradoren også. Hannhunder er ofte ganske fulle av hormoner. Det viser seg ikke i aggresjon, men bare generell "ustyrlig" væremåte - det er min erfaring i alle fall, men jeg er egentlig ikke så begeistra for hannhunder uansett rase, så det spørs om du kanskje bør spørre noen andre også. Uansett er dette en rase som kan være nokså vill og typisk "handle først, tenke etterpå" i unghundtiden. Men ta det med ro, det går over! Hihi

Dessuten er det forferdelig glad i mat og alt som kan ligne på mat, og man bør derfor være flinke helt fra starten av med å gjemme bort mat fra benker, eventuelt innføre kjøkkenet som "forbudsområde".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pinscher! :D

Les om dem på http://www.123hjemmeside.dk/evaogcado/3457887

eller http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=372

- Lettstelt pels/ Korthåret

- Er en "alt mulig" hund. Familihund, spor, utstilling, Rally-lydighet, brukshund. Allsidig hund.

- En middels stor hund

- Glad, aktiv og livlig

"For hvem har ikke sett den overlykkelige pinscheren som nesten slår krøll på hele seg når døren går opp og inn kommer det noen å hilse på ? En mer inderlig hund skal man lete lenge etter."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Welsh Corgi Cardigan ?

Dem har noe bjeffing når dem vokter, og dem kan begynne med "kjede seg" bjeffing ved understimulering (da snakker jeg om ingen turer osv)

Om du har to Sheltier som bjeffer så er det faktisk vanskelig (uansett rase) og få nr.3 til å bjeffe mindre enn dem...

Corgien har jeg tittet på, men har hørt rykter om noget dårlig gemytt(husker ikke om det var på pembroke eller cardigan), vanskelig å finne info om de siden det er så få av de.

Min king(den eldste) er stille av seg, mens koda trener jeg fortsatt på det punktet, for jeg vil ha han så stille som jeg bare får han, men han har veldig lett for å bjeffe, så får jeg enda en hund som er gneldrete av seg så drar den koda med seg i bråket. Dermed vil jeg ha en rase som ikke er så voldsomt tilbøyelig til å begynne bjeffing, litt bjeffing under lek eller når det ringer på døra gjør ingenting da.

Jeg liker egentlig ikke å foreslå min egen rase, men labradoren kan faktisk ikke høres så aller verst ut for deg. Eventuelt en av de andre retrieverne, for eksempel flat. Curly coated kan også være verdt å sjekke ut, men de er hakket roligere ift andre mennesker (for all del, de syns det er hyggelig med folk, men en labrador kan til tider være litt ekstrem).

Labradoren passer egentlig alle punktene dine: De er utadvente og sosiale, har veldig lettstelt pels (jeg børster litt i røyteperioden - that's it), det er ikke en gneldrete rase selv om de kan finne på å boffe bare for å varsle litt, en labrador egner seg svært godt til tur, spor og lp, og kan også fint aktiviseres i ag, den har ingen problemer med dager uten særlig aktivitet, en labrador holder fint følge med sheltier, den mest alvorlige helsetrusselen er HD (men det er egentlig bare å være litt obs på forfedre, så er egentlig ikke risikoen så veldig stor), og siden labradoren jobber først etter skudd, fins det ikke jaktinstinkt. Min lille svømmer en meter fra ender uten å ense at de er der, hun bryr seg ikke om fugl eller andre dyr i det hele tatt - eller, hun syns det er interessant å snuse der hvor rådyr har gått, men lar det være med det.

Men selvsagt er det jo noen negative ting med labradoren også. Hannhunder er ofte ganske fulle av hormoner. Det viser seg ikke i aggresjon, men bare generell "ustyrlig" væremåte - det er min erfaring i alle fall, men jeg er egentlig ikke så begeistra for hannhunder uansett rase, så det spørs om du kanskje bør spørre noen andre også. Uansett er dette en rase som kan være nokså vill og typisk "handle først, tenke etterpå" i unghundtiden. Men ta det med ro, det går over! Hihi

Dessuten er det forferdelig glad i mat og alt som kan ligne på mat, og man bør derfor være flinke helt fra starten av med å gjemme bort mat fra benker, eventuelt innføre kjøkkenet som "forbudsområde".

Labradoren, mja, hvordan er de av utstillingslinjer? Har fått inntrykk av at de skal være bælfeite hvis man vil ha en sjanse i ringen?(altså, jeg har hørt at de rett før utstilling forer bikkja noe sinnsykt for å få de til å se så svære ut som mulig?) Ellers liker jeg lab'en, skal se nærmere på den jeg..

Forøvrig er jeg ute etter tispe, uansett rase, har to hannhunder i hus, så nå vil jeg prøve tispe.

Pinscher! :D

Les om dem på http://www.123hjemmeside.dk/evaogcado/3457887

eller http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=372

- Lettstelt pels/ Korthåret

- Er en "alt mulig" hund. Familihund, spor, utstilling, Rally-lydighet, brukshund. Allsidig hund.

- En middels stor hund

- Glad, aktiv og livlig

"For hvem har ikke sett den overlykkelige pinscheren som nesten slår krøll på hele seg når døren går opp og inn kommer det noen å hilse på ? En mer inderlig hund skal man lete lenge etter."

Jeg har vært innom pinscherforumet, og der sies det at den er minst like krevende som dobermann, tror det blir for mye for meg, jeg har sett på pinscherne tidligere og for de er flotte, men dette gjorde at jeg la fra meg den tanken ganske kjapt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg gjør som jeg alltid gjør, planlegger alltid en neste hund, nå har jeg to sheltier i hus og vil prøve no nytt, trodde jeg hadde bestemt meg for neste rase, men jeg er jammen ikke så sikker lengre.

Mine krav:

*Utadvent, folkekjær, ikke så reservert som sheltien.

*Lettstelt pels.

*Ikke gneldrete(Vet at det kan trenes på, men jeg vil ha en rase som ikke er fullt så tilbøyelig til å gneldre)

*Den vil få brukt seg på lange skogsturer, og prøve seg på spor og lp, mulig ag og, men alt bare for morro skyld, altså trenger det ikke være noen bc :P er den for stor/tung til ag så gjør ikke det noe heller. Må takkle dager uten spesielt mye aktivitet.

*Bør kunne holde følge med sheltier.

*Har ingen krav til størrelse, alt fra mini til gigant vurderes.

*Minst mulig alvorlige helseproblemer.

*Ingen utpreget jakthund, vil kunne ha den løs uten at den legger etter alt mulig.

Tror jeg har husket alt nå ;) Noen forslag folkens? Jeg aner mildt sagt ikke jeg :D

Er forelsket i flere raser, men de er enten for reserverte eller har for mye pels.

Jeg vil ikke foreslå noen andre raser en tibbe fordi jeg selv ikke har erfaring med dem. Men du sier jo du vurderer alt fra mini til stor så da må jeg jo nesten komme med ett forslag! :P

- Utadvent, folkekjær: Tibben er utrolig utadvent og folkekjær. Mange sier at rasen er litt reservert, men jeg har aldri møt på en reservert tibbe. De er livlige og glade i mennesker og andre dyr. (selvsagt så kommer det jo an på individet også, men de jeg har møt går godt sammmen med barn og dyr i alle aldre og fasonger.

- Lettstelt: Tibben trenger egentlig ikke så mye pelsstel. Hver andre dag så børster jeg ham og da skinner ham som ei sol. :P

-Gneldrete: Min mening er at alle raser kan være gneldrete, om de bare får lov. Tassen kjefter litt når folk kommer men gir seg når han ser at det ikke er noe skummelt som kommer mot ham. Dette kan du jo trene bort, men jeg har alltid gitt ham tillatelse til dette fordi det var jo akkurat vokting av eindom tibbene ble brukt til for mange hunde år siden.

- Lange skogsturer er noe av det kjekkeste tibbene vet. Mange undervurderer dem pågrunn av størrelsen, men de går til du er trett og elsker det! Jeg har selv gått tur med både tibbe og rotweiler og det var rottweileren som begynte å kvine og ville hjem å hvile.

- Tibber er ikke utsatt for noen spesielle sykdommer. Det var vel en av grunnene til at valget falt på tibben.

- Har heller aldri sitt en tibbe som springer etter sykkler og andre ting på turer. Så noe jakthund er den ikke.

Dette ble visst ett langt innlegg! Uffa meg. Lykke til med valget! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradoren, mja, hvordan er de av utstillingslinjer? Har fått inntrykk av at de skal være bælfeite hvis man vil ha en sjanse i ringen?(altså, jeg har hørt at de rett før utstilling forer bikkja noe sinnsykt for å få de til å se så svære ut som mulig?) Ellers liker jeg lab'en, skal se nærmere på den jeg..

Tispa mi er av såkalte dual purpose-linjer, dvs at hun er avlet fram for å få både gode jaktegenskaper og gode utstillingsegenskaper. Vanskelig å få til egentlig, da det fort kan bli litt halvveis på begge deler. Nå har jeg ikke trent så veldig mye apportering med henne, men hun er flink til det jeg legger opp til, det er bare det at jeg er ikke flink nok som trener til å få det til ordentlig.

Tispa mi har dessverre overbitt, men vi har allikevel stilt henne på utstilling en gang, bare for moro skyld, og da fikk vi en slik kritikk:

Middels stor, meget god type, godt kjønnspreg, bløt hals, skallen er god, god lengde i nesepartiet, men underkjeven er deformert. Meget god front, god over- og underlinje, kraftige lår. Litt ustabile bevegelser, god pelsstruktur.

Altså: Hun er i fin og slank form (hun har riktignok vært litt kraftigere enn det hun var på utstillingsdagen og det hun er nå, men det snakker vi ikke så høyt om, hihi). Det er jo selvsagt litt vanskelig å si fordi hun har overbitt, men jeg tror faktisk hun kunne gjort det nokså bra om hun ikke hadde hatt det.

Man feiter ikke opp labradorene før utstilling - labradorer, som alle andre hunder, skal være i slank og fin form. Det er riktignok en del hunder som har ganske kraftig kroppsbygning, men feite? Nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon?

Glad utadvendt menneskekjær liten hund med masse fart og vilje! BC i miniatyr :rolleyes: Pelsstell er jo heller ikke noe problem, heller ikke gneldring eller bjeffing. (På de hundene jeg har møtt riktignok)

Jeg synes du skal vurdere papillon sterkt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har kun sjekket opp Cardigan selv, har også en vennine som har 3 stk. Dem er friske, fine og har ett godt gemytt. Her er link til henne.

Kan også anbefale denne linken.

En av oppdretterene i Norge.

Begge sidene har mange bra linker og informasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa mi er av såkalte dual purpose-linjer, dvs at hun er avlet fram for å få både gode jaktegenskaper og gode utstillingsegenskaper. Vanskelig å få til egentlig, da det fort kan bli litt halvveis på begge deler. Nå har jeg ikke trent så veldig mye apportering med henne, men hun er flink til det jeg legger opp til, det er bare det at jeg er ikke flink nok som trener til å få det til ordentlig.

Tispa mi har dessverre overbitt, men vi har allikevel stilt henne på utstilling en gang, bare for moro skyld, og da fikk vi en slik kritikk:

Middels stor, meget god type, godt kjønnspreg, bløt hals, skallen er god, god lengde i nesepartiet, men underkjeven er deformert. Meget god front, god over- og underlinje, kraftige lår. Litt ustabile bevegelser, god pelsstruktur.

Altså: Hun er i fin og slank form (hun har riktignok vært litt kraftigere enn det hun var på utstillingsdagen og det hun er nå, men det snakker vi ikke så høyt om, hihi). Det er jo selvsagt litt vanskelig å si fordi hun har overbitt, men jeg tror faktisk hun kunne gjort det nokså bra om hun ikke hadde hatt det.

Man feiter ikke opp labradorene før utstilling - labradorer, som alle andre hunder, skal være i slank og fin form. Det er riktignok en del hunder som har ganske kraftig kroppsbygning, men feite? Nei.

Hehe, da er det bare røverhistorier jeg har hørt altså, har ikke vært noe rundt labbe ringen selv så jeg aner ikke.. Men jeg liker lab'en, så sosiale og glade, så den vurderer jeg virkelig.

Jeg har kun sjekket opp Cardigan selv, har også en vennine som har 3 stk. Dem er friske, fine og har ett godt gemytt. Her er link til henne.

Kan også anbefale denne linken.

En av oppdretterene i Norge.

Begge sidene har mange bra linker og informasjon.

Takk for linkene, mye god info der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare legge til, siden vi snakker om Corgiene, at jeg har hørt fra flere hold at Pembroke-varianten er enklere å ha med å gjøre og har mindre vakt/jaktinstinkter enn Cardigan-varianten. Altså at de ofte er bedre egnet som familiehunder.

Det står mye om Corgiene her for eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...