Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg er jammen ikke lett


¤renate¤

Recommended Posts

Ja, jeg gjør som jeg alltid gjør, planlegger alltid en neste hund, nå har jeg to sheltier i hus og vil prøve no nytt, trodde jeg hadde bestemt meg for neste rase, men jeg er jammen ikke så sikker lengre.

Mine krav:

*Utadvent, folkekjær, ikke så reservert som sheltien.

*Lettstelt pels.

*Ikke gneldrete(Vet at det kan trenes på, men jeg vil ha en rase som ikke er fullt så tilbøyelig til å gneldre)

*Den vil få brukt seg på lange skogsturer, og prøve seg på spor og lp, mulig ag og, men alt bare for morro skyld, altså trenger det ikke være noen bc :P er den for stor/tung til ag så gjør ikke det noe heller. Må takkle dager uten spesielt mye aktivitet.

*Bør kunne holde følge med sheltier.

*Har ingen krav til størrelse, alt fra mini til gigant vurderes.

*Minst mulig alvorlige helseproblemer.

*Ingen utpreget jakthund, vil kunne ha den løs uten at den legger etter alt mulig.

Tror jeg har husket alt nå ;) Noen forslag folkens? Jeg aner mildt sagt ikke jeg :D

Er forelsket i flere raser, men de er enten for reserverte eller har for mye pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Welsh Corgi Cardigan ?

Dem har noe bjeffing når dem vokter, og dem kan begynne med "kjede seg" bjeffing ved understimulering (da snakker jeg om ingen turer osv)

Om du har to Sheltier som bjeffer så er det faktisk vanskelig (uansett rase) og få nr.3 til å bjeffe mindre enn dem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker egentlig ikke å foreslå min egen rase, men labradoren kan faktisk ikke høres så aller verst ut for deg. Eventuelt en av de andre retrieverne, for eksempel flat. Curly coated kan også være verdt å sjekke ut, men de er hakket roligere ift andre mennesker (for all del, de syns det er hyggelig med folk, men en labrador kan til tider være litt ekstrem).

Labradoren passer egentlig alle punktene dine: De er utadvente og sosiale, har veldig lettstelt pels (jeg børster litt i røyteperioden - that's it), det er ikke en gneldrete rase selv om de kan finne på å boffe bare for å varsle litt, en labrador egner seg svært godt til tur, spor og lp, og kan også fint aktiviseres i ag, den har ingen problemer med dager uten særlig aktivitet, en labrador holder fint følge med sheltier, den mest alvorlige helsetrusselen er HD (men det er egentlig bare å være litt obs på forfedre, så er egentlig ikke risikoen så veldig stor), og siden labradoren jobber først etter skudd, fins det ikke jaktinstinkt. Min lille svømmer en meter fra ender uten å ense at de er der, hun bryr seg ikke om fugl eller andre dyr i det hele tatt - eller, hun syns det er interessant å snuse der hvor rådyr har gått, men lar det være med det.

Men selvsagt er det jo noen negative ting med labradoren også. Hannhunder er ofte ganske fulle av hormoner. Det viser seg ikke i aggresjon, men bare generell "ustyrlig" væremåte - det er min erfaring i alle fall, men jeg er egentlig ikke så begeistra for hannhunder uansett rase, så det spørs om du kanskje bør spørre noen andre også. Uansett er dette en rase som kan være nokså vill og typisk "handle først, tenke etterpå" i unghundtiden. Men ta det med ro, det går over! Hihi

Dessuten er det forferdelig glad i mat og alt som kan ligne på mat, og man bør derfor være flinke helt fra starten av med å gjemme bort mat fra benker, eventuelt innføre kjøkkenet som "forbudsområde".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pinscher! :D

Les om dem på http://www.123hjemmeside.dk/evaogcado/3457887

eller http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=372

- Lettstelt pels/ Korthåret

- Er en "alt mulig" hund. Familihund, spor, utstilling, Rally-lydighet, brukshund. Allsidig hund.

- En middels stor hund

- Glad, aktiv og livlig

"For hvem har ikke sett den overlykkelige pinscheren som nesten slår krøll på hele seg når døren går opp og inn kommer det noen å hilse på ? En mer inderlig hund skal man lete lenge etter."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Welsh Corgi Cardigan ?

Dem har noe bjeffing når dem vokter, og dem kan begynne med "kjede seg" bjeffing ved understimulering (da snakker jeg om ingen turer osv)

Om du har to Sheltier som bjeffer så er det faktisk vanskelig (uansett rase) og få nr.3 til å bjeffe mindre enn dem...

Corgien har jeg tittet på, men har hørt rykter om noget dårlig gemytt(husker ikke om det var på pembroke eller cardigan), vanskelig å finne info om de siden det er så få av de.

Min king(den eldste) er stille av seg, mens koda trener jeg fortsatt på det punktet, for jeg vil ha han så stille som jeg bare får han, men han har veldig lett for å bjeffe, så får jeg enda en hund som er gneldrete av seg så drar den koda med seg i bråket. Dermed vil jeg ha en rase som ikke er så voldsomt tilbøyelig til å begynne bjeffing, litt bjeffing under lek eller når det ringer på døra gjør ingenting da.

Jeg liker egentlig ikke å foreslå min egen rase, men labradoren kan faktisk ikke høres så aller verst ut for deg. Eventuelt en av de andre retrieverne, for eksempel flat. Curly coated kan også være verdt å sjekke ut, men de er hakket roligere ift andre mennesker (for all del, de syns det er hyggelig med folk, men en labrador kan til tider være litt ekstrem).

Labradoren passer egentlig alle punktene dine: De er utadvente og sosiale, har veldig lettstelt pels (jeg børster litt i røyteperioden - that's it), det er ikke en gneldrete rase selv om de kan finne på å boffe bare for å varsle litt, en labrador egner seg svært godt til tur, spor og lp, og kan også fint aktiviseres i ag, den har ingen problemer med dager uten særlig aktivitet, en labrador holder fint følge med sheltier, den mest alvorlige helsetrusselen er HD (men det er egentlig bare å være litt obs på forfedre, så er egentlig ikke risikoen så veldig stor), og siden labradoren jobber først etter skudd, fins det ikke jaktinstinkt. Min lille svømmer en meter fra ender uten å ense at de er der, hun bryr seg ikke om fugl eller andre dyr i det hele tatt - eller, hun syns det er interessant å snuse der hvor rådyr har gått, men lar det være med det.

Men selvsagt er det jo noen negative ting med labradoren også. Hannhunder er ofte ganske fulle av hormoner. Det viser seg ikke i aggresjon, men bare generell "ustyrlig" væremåte - det er min erfaring i alle fall, men jeg er egentlig ikke så begeistra for hannhunder uansett rase, så det spørs om du kanskje bør spørre noen andre også. Uansett er dette en rase som kan være nokså vill og typisk "handle først, tenke etterpå" i unghundtiden. Men ta det med ro, det går over! Hihi

Dessuten er det forferdelig glad i mat og alt som kan ligne på mat, og man bør derfor være flinke helt fra starten av med å gjemme bort mat fra benker, eventuelt innføre kjøkkenet som "forbudsområde".

Labradoren, mja, hvordan er de av utstillingslinjer? Har fått inntrykk av at de skal være bælfeite hvis man vil ha en sjanse i ringen?(altså, jeg har hørt at de rett før utstilling forer bikkja noe sinnsykt for å få de til å se så svære ut som mulig?) Ellers liker jeg lab'en, skal se nærmere på den jeg..

Forøvrig er jeg ute etter tispe, uansett rase, har to hannhunder i hus, så nå vil jeg prøve tispe.

Pinscher! :D

Les om dem på http://www.123hjemmeside.dk/evaogcado/3457887

eller http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=372

- Lettstelt pels/ Korthåret

- Er en "alt mulig" hund. Familihund, spor, utstilling, Rally-lydighet, brukshund. Allsidig hund.

- En middels stor hund

- Glad, aktiv og livlig

"For hvem har ikke sett den overlykkelige pinscheren som nesten slår krøll på hele seg når døren går opp og inn kommer det noen å hilse på ? En mer inderlig hund skal man lete lenge etter."

Jeg har vært innom pinscherforumet, og der sies det at den er minst like krevende som dobermann, tror det blir for mye for meg, jeg har sett på pinscherne tidligere og for de er flotte, men dette gjorde at jeg la fra meg den tanken ganske kjapt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg gjør som jeg alltid gjør, planlegger alltid en neste hund, nå har jeg to sheltier i hus og vil prøve no nytt, trodde jeg hadde bestemt meg for neste rase, men jeg er jammen ikke så sikker lengre.

Mine krav:

*Utadvent, folkekjær, ikke så reservert som sheltien.

*Lettstelt pels.

*Ikke gneldrete(Vet at det kan trenes på, men jeg vil ha en rase som ikke er fullt så tilbøyelig til å gneldre)

*Den vil få brukt seg på lange skogsturer, og prøve seg på spor og lp, mulig ag og, men alt bare for morro skyld, altså trenger det ikke være noen bc :P er den for stor/tung til ag så gjør ikke det noe heller. Må takkle dager uten spesielt mye aktivitet.

*Bør kunne holde følge med sheltier.

*Har ingen krav til størrelse, alt fra mini til gigant vurderes.

*Minst mulig alvorlige helseproblemer.

*Ingen utpreget jakthund, vil kunne ha den løs uten at den legger etter alt mulig.

Tror jeg har husket alt nå ;) Noen forslag folkens? Jeg aner mildt sagt ikke jeg :D

Er forelsket i flere raser, men de er enten for reserverte eller har for mye pels.

Jeg vil ikke foreslå noen andre raser en tibbe fordi jeg selv ikke har erfaring med dem. Men du sier jo du vurderer alt fra mini til stor så da må jeg jo nesten komme med ett forslag! :P

- Utadvent, folkekjær: Tibben er utrolig utadvent og folkekjær. Mange sier at rasen er litt reservert, men jeg har aldri møt på en reservert tibbe. De er livlige og glade i mennesker og andre dyr. (selvsagt så kommer det jo an på individet også, men de jeg har møt går godt sammmen med barn og dyr i alle aldre og fasonger.

- Lettstelt: Tibben trenger egentlig ikke så mye pelsstel. Hver andre dag så børster jeg ham og da skinner ham som ei sol. :P

-Gneldrete: Min mening er at alle raser kan være gneldrete, om de bare får lov. Tassen kjefter litt når folk kommer men gir seg når han ser at det ikke er noe skummelt som kommer mot ham. Dette kan du jo trene bort, men jeg har alltid gitt ham tillatelse til dette fordi det var jo akkurat vokting av eindom tibbene ble brukt til for mange hunde år siden.

- Lange skogsturer er noe av det kjekkeste tibbene vet. Mange undervurderer dem pågrunn av størrelsen, men de går til du er trett og elsker det! Jeg har selv gått tur med både tibbe og rotweiler og det var rottweileren som begynte å kvine og ville hjem å hvile.

- Tibber er ikke utsatt for noen spesielle sykdommer. Det var vel en av grunnene til at valget falt på tibben.

- Har heller aldri sitt en tibbe som springer etter sykkler og andre ting på turer. Så noe jakthund er den ikke.

Dette ble visst ett langt innlegg! Uffa meg. Lykke til med valget! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradoren, mja, hvordan er de av utstillingslinjer? Har fått inntrykk av at de skal være bælfeite hvis man vil ha en sjanse i ringen?(altså, jeg har hørt at de rett før utstilling forer bikkja noe sinnsykt for å få de til å se så svære ut som mulig?) Ellers liker jeg lab'en, skal se nærmere på den jeg..

Tispa mi er av såkalte dual purpose-linjer, dvs at hun er avlet fram for å få både gode jaktegenskaper og gode utstillingsegenskaper. Vanskelig å få til egentlig, da det fort kan bli litt halvveis på begge deler. Nå har jeg ikke trent så veldig mye apportering med henne, men hun er flink til det jeg legger opp til, det er bare det at jeg er ikke flink nok som trener til å få det til ordentlig.

Tispa mi har dessverre overbitt, men vi har allikevel stilt henne på utstilling en gang, bare for moro skyld, og da fikk vi en slik kritikk:

Middels stor, meget god type, godt kjønnspreg, bløt hals, skallen er god, god lengde i nesepartiet, men underkjeven er deformert. Meget god front, god over- og underlinje, kraftige lår. Litt ustabile bevegelser, god pelsstruktur.

Altså: Hun er i fin og slank form (hun har riktignok vært litt kraftigere enn det hun var på utstillingsdagen og det hun er nå, men det snakker vi ikke så høyt om, hihi). Det er jo selvsagt litt vanskelig å si fordi hun har overbitt, men jeg tror faktisk hun kunne gjort det nokså bra om hun ikke hadde hatt det.

Man feiter ikke opp labradorene før utstilling - labradorer, som alle andre hunder, skal være i slank og fin form. Det er riktignok en del hunder som har ganske kraftig kroppsbygning, men feite? Nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon?

Glad utadvendt menneskekjær liten hund med masse fart og vilje! BC i miniatyr :rolleyes: Pelsstell er jo heller ikke noe problem, heller ikke gneldring eller bjeffing. (På de hundene jeg har møtt riktignok)

Jeg synes du skal vurdere papillon sterkt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har kun sjekket opp Cardigan selv, har også en vennine som har 3 stk. Dem er friske, fine og har ett godt gemytt. Her er link til henne.

Kan også anbefale denne linken.

En av oppdretterene i Norge.

Begge sidene har mange bra linker og informasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa mi er av såkalte dual purpose-linjer, dvs at hun er avlet fram for å få både gode jaktegenskaper og gode utstillingsegenskaper. Vanskelig å få til egentlig, da det fort kan bli litt halvveis på begge deler. Nå har jeg ikke trent så veldig mye apportering med henne, men hun er flink til det jeg legger opp til, det er bare det at jeg er ikke flink nok som trener til å få det til ordentlig.

Tispa mi har dessverre overbitt, men vi har allikevel stilt henne på utstilling en gang, bare for moro skyld, og da fikk vi en slik kritikk:

Middels stor, meget god type, godt kjønnspreg, bløt hals, skallen er god, god lengde i nesepartiet, men underkjeven er deformert. Meget god front, god over- og underlinje, kraftige lår. Litt ustabile bevegelser, god pelsstruktur.

Altså: Hun er i fin og slank form (hun har riktignok vært litt kraftigere enn det hun var på utstillingsdagen og det hun er nå, men det snakker vi ikke så høyt om, hihi). Det er jo selvsagt litt vanskelig å si fordi hun har overbitt, men jeg tror faktisk hun kunne gjort det nokså bra om hun ikke hadde hatt det.

Man feiter ikke opp labradorene før utstilling - labradorer, som alle andre hunder, skal være i slank og fin form. Det er riktignok en del hunder som har ganske kraftig kroppsbygning, men feite? Nei.

Hehe, da er det bare røverhistorier jeg har hørt altså, har ikke vært noe rundt labbe ringen selv så jeg aner ikke.. Men jeg liker lab'en, så sosiale og glade, så den vurderer jeg virkelig.

Jeg har kun sjekket opp Cardigan selv, har også en vennine som har 3 stk. Dem er friske, fine og har ett godt gemytt. Her er link til henne.

Kan også anbefale denne linken.

En av oppdretterene i Norge.

Begge sidene har mange bra linker og informasjon.

Takk for linkene, mye god info der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare legge til, siden vi snakker om Corgiene, at jeg har hørt fra flere hold at Pembroke-varianten er enklere å ha med å gjøre og har mindre vakt/jaktinstinkter enn Cardigan-varianten. Altså at de ofte er bedre egnet som familiehunder.

Det står mye om Corgiene her for eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...