Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase?!


SCRM

Recommended Posts

Så fornuftig valg da! (Vel, jeg bør nok synes det - min aller første hund var en labrador og vi har vår 3. flat nå).

Når du ser etter oppdrettere, så se etter de med ikke alt for hypre hunder - alternativt de mer rolige sjelene i valpekullet. De rolige flattene er faktisk mer enn hypre nok til de fleste bruksområder! Alle flatter er født med "motor" så ikke la deg forlede av "ja hvis du skal prøve deg på agility så trenger du en hund med motor og jeg har tilfeldigvis en her med masse motor..". Når det er sagt, de flat-oppdretterne jeg har vært borti har alle vært skikkelige reale mennesker, ansvarsfulle og flinke til å følge opp. mange gode råd etc. Men det noen kaller "livlig og utadvendt" ville vi vanlige kalle "stressa og innpåsliten" - kommer an på øynene som ser! Nå er det desverre et faktum at mange får bakoversveis av flatens ekstreme energinivå, særlig når de er unge - de roer seg etterhvert - men der i førsten kan det være ganske slitsomt ja.

Det er ikke så mye HD hos flat, men det er en hunderase utsatt for kreft - og det får man bare ikke verget seg mot. Gemyttmessig synes jeg de er fantastiske - vi snakker om hjerter av gull her. Bløte myke sjeler er de også, og det skal man huske på - denne hunderasen behøver ingen hard hånd - men - og det skal man også huske på - (og nå fornærmer jeg kanskje flateiere, men jeg er ganske så sikker på min sak der) - de er kørka! At den allikevel virker lettlært er fordi den er så ivrig og kjapp - en flateier tar 30 repetisjoner på tiden en annen tar 4! At de er litt kørka innebærer at man har tabbekvote på feilinnlæring (og der har jeg for meg at en hund som en aussie ikke har samme robusthet, der bør du gjøre ting riktig i utgangspunktet for å få det du vil ha), og det skal mye til at den greier å finne ut av nøkler og låste dører (jeg hadde en schäferblanding som var slik - ikke bare måtte vi låse dører - vi måtte gjemme nøklene også..)

Nå skal man ikke kimse av labrador heller, de har en annen væremåte en flatter - flatter er det så mye full fart rundt og de har lett for å vimse og det koker fort over for dem - labradorene er ikke slik. En ung labrador er dog også en hund med energi og fart, men de er mer som lokomotiver på en måte.. Flat eller labrador - det tror jeg blir mer en smak og behag sak, uansett er det 2 aldeles glimrende hunderaser for dine formål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte umiddelbart på Kooiker jeg. De er jo litt mindre enn rasene du har listet opp fra før, men de er helt supre i agility, og ellers synes jeg de ser ut som gode familiehunder. I tillegg ser de veldig flotte ut da.

Noe å vurdere? Ta en titt her for mer info om rasen: http://home.no.net/kooikern/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er utrolig mange oppdrettere å velge mellom, de fleste oppdretterne er veldig flinke og hyggelige mennesker - men det finnes også noen du bør styre unna akkurat som på andre raser.

Hvor i landet bor du forresten?

EDIT: send meg en PM så kan jeg godt gi deg tips om oppdretter! ;)

Ja, det er veldig mange, og det er noen man absolutt bør styre unna, det er egentlig litt synd at det skal være noen som er slik, men sånn er det jo bare..:D

Jeg bor på Ler, i Melhus Kommune. (ikke mange som vet hvor det er):)hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor på Ler, i Melhus Kommune. (ikke mange som vet hvor det er):)hehe

Jeg vet det! Men jeg kjenner ikke til flat-oppdrettere :D

Men jeg vet det er noen som trener hund hver mandag på parkeringsplassen på Dragvoll, og der er det også noen retrieverfolk. Kanskje kunne vært en ide å ta seg en tur dit? Mandager kl 19.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, planelgging tar tid, men det er verd det:)

Jeg kommer til og se på Labrador og Flat, så får jeg se hva det endelige valget ender på, som jeg har skjønnt, så har det ikke så mye å si hvilken av disse 2 rasene? Elr!?

Jeg har en vennine som har buhund, og hun har erfart at det er en krevende rase, men for aldel, jeg skal ikke dømme uten erfaring. Buhund er en fin rase, men kanskje ikke helt min rase.

:D

JO! Det er nokså stor forskjell der. Og hvis du skulle gå agility ville jeg ikke valgt en Labrador med mindre du kjøper en meg jaktlinjer. Kan gjerne tipse deg om oppdrettere på flat, send meg en PM med avstand og evnt andre kriterier du har så kan jeg godt anbefale noen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...