Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase?!


SCRM

Recommended Posts

Hei.

Jeg og min samboer skal ha vår første hund, men trenger råd og hjelp til rasevalg?!

Er det noen som kan hjelpe oss?! Vi er begge utadvent og liker og være ute i både skog og mark :icon_redface:

Jeg kan godt tenke meg og bruke hunden i Agility, men den får et aktivt liv med både turer og trening.

Jeg har en stor familie så jeg må ha en hund som kan egne seg som familie hund også. (Har 3 mindre søsken) Jeg vill ha en turkamerat og en familie hund, men som også kan brukes i agility.

Jeg har vurdert raser som:

-Rottweiler

-Golden retriver

-Flat Coated retriver

-Labrador retriver

Håper noen kan hjelpe oss:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør skrive ned litt flere kriterier.. Pelsstell? Skal den brukes aktivt til noe, som bruks, agility eller lydighet? Hvor mye tid ønsker dere å bruke på hund og hundetrening hver dag? Vil du ha en turkamerat og en familiehund, eller en hund som krever mer enn det- som hjernetrim og mentale utfordringer? Størrelse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør skrive ned litt flere kriterier.. Pelsstell? Skal den brukes aktivt til noe, som bruks, agility eller lydighet? Hvor mye tid ønsker dere å bruke på hund og hundetrening hver dag? Vil du ha en turkamerat og en familiehund, eller en hund som krever mer enn det- som hjernetrim og mentale utfordringer? Størrelse?

Lurer på det samme. Hvis hun er med på det du skriver over her kunne vel en Aussie vært en flott hund. Super i all slags hundesport, og passer garantert til det du har lyst til å gjøre. Super familiehund. Litt pelsstell, men ikke noe svære greier. Men en Aussie er bare en god familiehund hvis den får det den trenger. Det er en krevende hund. De har er voktete av seg også, og det burde man være obs på, og de aller fleste vil nok si ifra når det kommer folk på døra og sånne ting. Noen vil også vokte bil og slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør skrive ned litt flere kriterier.. Pelsstell? Skal den brukes aktivt til noe, som bruks, agility eller lydighet? Hvor mye tid ønsker dere å bruke på hund og hundetrening hver dag? Vil du ha en turkamerat og en familiehund, eller en hund som krever mer enn det- som hjernetrim og mentale utfordringer? Størrelse?

Ja, som aya sier bør du komme med litt mer. F.eks . forventer du å nå langt i AG? Hvis du sikter til å bli norgesmester tror jeg ikke de rasene ovenfor er det mest ideelle :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av de rasene du selv nevner, tenker jeg mest på Flat`en.

Dette er en glad og livlig hund, kan være med på "alt". Og tror den vil passe yppelig i en familie, og bli brukt i AG...

Men det er hva jeg tror :icon_redface:

Som de andre, så vil jeg heller ikke anbefale Rottisen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av de rasene du selv nevner, tenker jeg mest på Flat`en.

Dette er en glad og livlig hund, kan være med på "alt". Og tror den vil passe yppelig i en familie, og bli brukt i AG...

Men det er hva jeg tror :icon_redface:

Som de andre, så vil jeg heller ikke anbefale Rottisen.

Enig med deg, flat må være perfekt. De er relativt friske, livlige, aktive, kan brukes i lp, bruks og ag dersom dere plutselig vil det, men samtidig krever de ikke så veldig mye hjernetrim i det daglige..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Enig med deg, flat må være perfekt. De er relativt friske, livlige, aktive, kan brukes i lp, bruks og ag dersom dere plutselig vil det, men samtidig krever de ikke så veldig mye hjernetrim i det daglige..

Hm sier meg enig jeg og (så kjedelige vi er da). Eller labrador. Jeg har trent agility sammen med både flat og labrador og de har gjort det bra begge rasene. Jeg har også trent agility med en golden, men den var litt treig (men her er det store forskjeller på linjene og hva de avles på - jaktgolden blir f.eks. noe helt annet). Har også trent lp med flat og lab og de gjorde det bra der og. Det er raser du kan komme langt med hvis du ønsker det eller du kan bare gi dem et aktivt liv i familien hvis du ønsker det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg, flat må være perfekt. De er relativt friske, livlige, aktive, kan brukes i lp, bruks og ag dersom dere plutselig vil det, men samtidig krever de ikke så veldig mye hjernetrim i det daglige..

Også enig med alle dere andre.. Men jeg vil også påstå at flaten trenger endel hjernetrim, men mindre en kanskje noen andre raser :)

EDIT; hvis du tenker på i forhold til BC osv., så er jeg helt enig :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også enig med alle dere andre.. Men jeg vil også påstå at flaten trenger endel hjernetrim, men mindre en kanskje noen andre raser :)

EDIT; hvis du tenker på i forhold til BC osv., så er jeg helt enig :icon_redface:

Tenkte ift BC, Aussie osv. Klart de trenger hjernetrim, men mange flat'er vil vel kunne få dette dekket mye gjennom lange turer i skogen med snusing og leking, lese avisen på tur, osv. Det er iallefall det inntrykket jeg har. De vil gjerne jobbe så mye som mulig, men det er liksom ikke livsnødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok..

Takk for alle tips:) Jeg har egentlig utelukket Rottis allerede, vet det ikke er noen førstegangshund..

Jeg har vell ikke tenkt og bli noen verdensmester i Agility;) Men det hadde vært morro og prøvd seg. Pelsstell må jeg jo regne med uansett, men det er jo ikke alle som trenger like mye:)

Så jeg kan velge enten Flat`en, labradoren eller aussie`en da? Dere har sikkert en del mer erfaring enn meg, så jeg er åpen får alle svar, både negative og positive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok..

Takk for alle tips:) Jeg har egentlig utelukket Rottis allerede, vet det ikke er noen førstegangshund..

Jeg har vell ikke tenkt og bli noen verdensmester i Agility;) Men det hadde vært morro og prøvd seg. Pelsstell må jeg jo regne med uansett, men det er jo ikke alle som trenger like mye:)

Så jeg kan velge enten Flat`en, labradoren eller aussie`en da? Dere har sikkert en del mer erfaring enn meg, så jeg er åpen får alle svar, både negative og positive.

Tror aussien er litt mer krevende enn det du er ute etter, egentlig, og tror du vil bli godt fornøyd med en flat, eller kanskje en golden/labrador.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med alle de andre her. Tror flat kunne passet deg bra. Har selv flat som førstegangshund og er veldig fornøyd! Bare positive erfaringer her..

Flat'en elsker alt og alle, logrer konstant og er en fin hund til agility og lydighet. (vet om en som konkurerer i elite med flat'en sin på 9 år, så det så! ;) )

Ellers er det er minimalt med hd i forhold til golden og labrador vil jeg si.

Min sorte er veldig rolig inne og klarer seg fint med noen dager treningsfri (turer får den selfølgelig hver dag!)

Jeg har ikke noen erfaring med aussie, men har fått inntrykk av at den krever mye fysisk og psykisk mosjon.

Lykke til med valget! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den tror jeg jeg trengte..:D Onkelen til min samboer har Flat og han er så vanvittig snill, så har ett veldig godt øye til de;)

Jeg vet også at det er en del hd blant golden og labrador.

Jeg har sett en del på Flat også, men det er jo en del kenneler å velge mellom, så står jo blankt der enda, men viss noen har noen oppdrettere og anbefale så bare si ifra:)

Tuuuusen takk forr all hjelp:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den tror jeg jeg trengte..:D Onkelen til min samboer har Flat og han er så vanvittig snill, så har ett veldig godt øye til de;)

Jeg vet også at det er en del hd blant golden og labrador.

Jeg har sett en del på Flat også, men det er jo en del kenneler å velge mellom, så står jo blankt der enda, men viss noen har noen oppdrettere og anbefale så bare si ifra:)

Tuuuusen takk forr all hjelp:D

Hva med å finne en grei kennel i nærheten, og avtale å komme på besøk. Da får du spurt og gravd litt og sett litt mer på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de andre, av alternativene er nok flat det som passer deg best. Fine hunder det :D spesielt hvis du tenker litt på agility, den og labrador er nok de kvikkeste av rasene du har satt opp. Mulig det bare er meg, men ser ikke helt for meg en rottis på agilitybanen ;)

Uansett, lykke til med valg av hund og tiden som kommer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, planelgging tar tid, men det er verd det:)

Jeg kommer til og se på Labrador og Flat, så får jeg se hva det endelige valget ender på, som jeg har skjønnt, så har det ikke så mye å si hvilken av disse 2 rasene? Elr!?

Jeg har en vennine som har buhund, og hun har erfart at det er en krevende rase, men for aldel, jeg skal ikke dømme uten erfaring. Buhund er en fin rase, men kanskje ikke helt min rase.

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo selvfølgelig mange andre raser som passer til beskrivelsen din, men dersom det er flat og labrador du har falt litt for synes jeg du skal sette hovedfokus på disse. Med mindre du er åpen for andre innspill selvfølgelig :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte ift BC, Aussie osv. Klart de trenger hjernetrim, men mange flat'er vil vel kunne få dette dekket mye gjennom lange turer i skogen med snusing og leking, lese avisen på tur, osv. Det er iallefall det inntrykket jeg har. De vil gjerne jobbe så mye som mulig, men det er liksom ikke livsnødvendig.

Ok .. Da er vi enige hehe, går litt fort i svingene hos meg en gang i blant :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja det kan hende det gjør det:)

Det er nok Flat og Labrador jeg har falt mest for, men er selvfølgelig åpen for nye innspill, men Flat og Labrador er nok mine høyste prioriterte.:D

Tusen takk for all hjelpen jeg har fått og håper dere kan svare på mere;)

Du som hadde flat hadde ingen problemer med din? Var det sånn, men nå er jo ikke alle likedan da, det er jo forskjell på vært individ. ;)

Men kanskje du har noen tips om oppdretter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den tror jeg jeg trengte..:D Onkelen til min samboer har Flat og han er så vanvittig snill, så har ett veldig godt øye til de;)

Jeg vet også at det er en del hd blant golden og labrador.

Jeg har sett en del på Flat også, men det er jo en del kenneler å velge mellom, så står jo blankt der enda, men viss noen har noen oppdrettere og anbefale så bare si ifra:)

Tuuuusen takk forr all hjelp:D

Ja det er utrolig mange oppdrettere å velge mellom, de fleste oppdretterne er veldig flinke og hyggelige mennesker - men det finnes også noen du bør styre unna akkurat som på andre raser.

Hvor i landet bor du forresten?

EDIT: send meg en PM så kan jeg godt gi deg tips om oppdretter! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du sett på sheltien (shetland sheepdog)? De er små i forhold til de andre rasene du har tenkt på, men ellers passer den bra trur jeg! :D De gjør det bra i agility hvertfall og er veldig greie førstegangs og familiehunder skulle jeg tru.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...