Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dvergpinscheren er en gammel tysk rase avlet ned i størrelse fra den opprinnelige tyske pinscheren. I gamle arkiver finner vi rasen omtalt første gang her i landet da Dronning Maud kom til Norge i 1905 med dvergpinscher fra England. Rasen var da blitt meget populær på Kontinentet, særlig etter at den tyske pinscherklubben ble stiftet i 1895 og et organisert arbeid for utvikling av rasen var kommet i gang.

Dvergpinscheren er en liten stram kvadratisk hund uten dvergpreg, med mankehøyde 25-30 cm. Viktige proporsjoner: Kroppslengden (fra manken til haleansatsen) svarer omtrent til mankehøyden. Det kileformede hodets totale lengde (fra snutespissen til nakkeknølen) tilsvarer halve kroppslengden.

Ørene bæres høyt ansatt, stående eller hengende fremover.

De elegante bevegelsene er en fryd å se der de traver flott som små hester. Det er en livlig, temperamentsfull og selvbevisst hund som tror den bor i en mye større kropp, så uttrykket "stor hund i lite format" er virkelig en korrekt beskrivelse.

Fargene er: Ensfarget: hjorterød, rødbrun til mørkebrun. Sort og tan: lakksort med røde eller brune (tan) tegninger.

dvergpinscher05tx1.jpgdvergpinscher06fj1.jpg

Dvergpinscheren er en god familiehund, men er ikke noe leketøy for barn. Den er trofast mot sin eier og vil forsvare sin familie til siste åndedrag.

Den er intelligent, oppfinnsom og lekelysten, elsker å være med overalt hvor det skjer noe, er alltid våken og full av liv. Den vil gjerne bruke hode og kropp, så både agility og lydighetstrening er midt i blinken for den.

Dette er en meget sunn og frisk rase som ofte blir 13-14-15 år uten spesielle problemer av noe slag. Vi må kunne si at vi ikke kjenner til spesielle sykdommer eller andre skavanker. Våre oppdrettere har vært flinke til å innføre nytt blod, så innavl med påfølgende degenerering har heller ikke vært noe problem.

Vi som har levet noen år med rasen kan ikke tenke oss et liv uten dvergpinscher, både som turkamerat, vakthund, nærhet og kos fra en intelligent og flott venn, varmepute i sengen osv. Iblant blir man også bitt av den ufarlige men særdeles morsomme utstillingsbasillen og oppdager hvilken fin hobby vi har - i et trivelig miljø.

  • 5 months later...
  • 1 month later...
Skrevet

Normal hverdag:

Våkner om morningen å slipper henne ut på baksiden av huset så hun får tisset og slikt, og så tar jeg henne inn og går på skolen.. Min far er sykemeldt, så han går tur med hundene om morningen/formiddagen, enten en times tur, eller tur på fjellet (ca 3 ganger i uken).. Når jeg kommer hjem igjen hyler Milli av glede og spretter rundt som en liten jojo, innimellom kommer det også tisseflekker på gulvet fordi hun ikke klarer å holde seg fordi hun blir så glad.. (nesten slutt på skvettingen nå, men henner enda).. Resten av dagen fotfølger hun meg inne..

Så litt seinere går vi ned på banen og trener, 1-2 timer, da er hun løs omtrent hele tiden.. Om det regner går jeg en 40 min tur i stedet, og da sleper jeg henne med meg, regn er ille må vite.. :cool: På kvelden trener vi litt inne, kanskje noen sirkuskunster eller noe, og så blir det en liten kvarters tur før jeg legger meg..

Så er det tisseturer innimellom i hagen, for jeg har en hund som ikke er sååå flink til å holde seg.

Ellers:'

Milli var en veldig tillitsfull valp, og ville hilse på alt og alle.. Derimot etter hun fikk første løpetid endret alt seg, hun ble redd for alle folk og syns alt var skummelt.. Var utrolig slitsomt og jeg lurte på om jeg hadde ødelagt henne helt eller noe.. Men etter 3 mnd, roet alt seg og hun gikk tilbake til det normale! HELDIGVIS! Nå er hun som en normal DP, litt reservert mot fremmede, men blir raskt venn når hun finner ut at de er ok likevel.

Når det gjelder når hunden har fått nok av trening og tur, så vil jeg si aldri.. Dette er en rase som ikke klarer å begrense seg selv, og man må derfor sette stopper for hunden så den ikke sprenger seg på tur og lignende.. Om vi er ute og trener på banen, og har vært der lenge (2-3 timer) så vil hun fremdeles trene mer, og er like ivrig..

Jeg er veldig heldig med min DP, for hun har en utrolig avknapp inne.. Er utrolig lett og gire henen opp, men også utrolig lett (inne vel og merke) og gire henne ned..

De mest positive tingene om Milli er:

- utrolig hengiven ovenfor familien, særlig meg

- veldig treningsvillig

- morsom

- aktiv

- full av spillopper

Så kan jeg jo si litt om hva som skjer når hun ikke får nok tur og stimuli..

Da begynner hun å kjede seg, og hun blir gjort om til en liten tyv.. Penner og viskelær og såler fra sko er det beste.. Plukker utav sålene og makulerer dem.. Så om hun kjeder seg, er det garantert noe som blir ødelagt..

Skrevet

Hehe, det er en utrolig herlig rase! Veldig viktig å sosialisere dem som små (er jo det med alle valper da, men spesielt raser som er reserverte)..

Og så glemte jeg en liten ting.. Hun vokter.. Ringer det på døren er det masse bjeff og styr, gir seg når jeg sier det er nok da. Jeg syns egentlig det er OK at hun bjeffer når det ringer på, så jeg har ikke giddet å trene det vekk, men det er helt klart mulig å få vekk bjeffingen når det ringer på!

Yndlingsplassen hennes i huset, er i vinduskarmen, der kan hun sitte lenge å bare kikke ut, se om det kommer noen.. Murrer litt om det kommer noen med barnevogn, men ellers ingenting.. Vet at om hun bjeffer i vinduskarmen så er det rett ned :lol:

Og en siste ting, dem har en tendens til å tenke at angrep er beste forsvar.. Dette gjelder ikke alle, men en del! (Gjelder Milli :P )

Bare å sende PM om du lurer på noe, eller spørre her da så klart :P

  • 1 year later...
Skrevet

Bruksområdet til Dvergpinscheren er å holde gården ren for mus og rotter, de skal også varsle når fremmedfolk kommer til gårds.

  • 1 year later...
Skrevet

er dette en rase som har et stort aktivitetsbehov? for har hørt litt forskjellig, noen sier at den trenger utrolig mye mosjon og andre sier den trives godt som sofahund.. :)

Skrevet

er dette en rase som har et stort aktivitetsbehov? for har hørt litt forskjellig, noen sier at den trenger utrolig mye mosjon og andre sier den trives godt som sofahund.. :)

Er vel ingen motsetning i det. :)

Det er en hund med relativt mye motor, men som kan å slappe av. Jeg vil si at det er en av de mer krevende småhundrasene. Du kan jo ta en tur på raseklubbens forum for mer info: http://norskpinscherklubb.norwegianforum.net

Skrevet

ok, takk :) har nemlig begynt litt på leting etter rase som jeg skal skaffe meg, siden det blir litt fram og tilbake med Taz pga familien(uten at jeg vil begrunne det no mer enn at jeg plutselig kan stå uten hund når som helst..)

Skrevet

Det er flere tråder om rasen her, hvis du leser litt. Min kommentar i en av dem er at om jeg noen gang skal ha en liten brukshund, så står denne øverst på lista. :)

Skrevet

ok, men jeg skal nå bare ha en hobby/selskapshund. da passer den kanskje ikke? :)

Det kommer nok litt an på hvilket aktivitetsnivå du ser for deg. Den holder fint følge med en pointer/breton. Det er en rase som etter min mening fortjener å brukes aktivt, men den må ikke jogges to timer og trenes to timer hver dag.

Skrevet

ok, av joggeturer så blir det med hesten på tur, men blir endel gå turer pga knærne mine må holdes i bevegelse uten å løpe. Og den vil bli trent litt i agility og triks på hobbynivå. Men er om vintern/dårlig vær jeg er verst på å komme meg ut, så den må liksom kunne ta det fullstendig med ro i noen dager og like varme godt. Hva tenker du om det?

Skrevet

Høres ut som en dvergpinschers drøm. Pga. pelsen er de jo litt frysepinner om vinteren, og trekker gjerne heller under dyna enn ut i snøen, mange av dem. Og som stallhunder er de jo ypperlige.

  • 10 months later...
Skrevet

Jeg har alltid hatt sansen for dvergpinscheren, og jeg sto på valpelisten til en oppdretter for over ti år siden. Desverre kom det en kreftsykdom inn i familien, sånn at jeg måtte frasi meg valp fra det kullet dengangen. Jeg fortsatte med Riesen som vanlig, men den lille pinscheren finnes i drømmene mine ennå :wub:

Jeg veldig aktiv, og er litt usikker på hvordan en dvergpinscher ville ha holdt med på turene våre? Jeg har passet en del småhunder, og det er litt kjedelig hvis de ikke liker å gå noen timer hver dag med oss i rask gange. Hva sier dere med erfaring med rasen, henger de med på turer i rask gange? Trives de med det?? Jeg hadde i hvert fall ikke trivdes med å ha en liten voffse hjemme mens meg og monstergutten gikk turer, så den delen er nok litt viktig for meg.

Tenk å hatt en sånn liten voffseprinsesse (eller prins) sammen med oss her *drømme*

Skrevet

Jeg har alltid hatt sansen for dvergpinscheren, og jeg sto på liste til en oppdretter for over ti år siden for å få valp. Desverre kom det en kreftsykdom inn i familien, sånn at jeg måtte frasi meg valp fra det kullet dengangen. Jeg fortsatte med Riesen som vanlig, men den lille pinscheren finnes i drømmene mine ennå :wub:

Jeg veldig aktiv, og er litt usikker på hvordan en dvergpinscher ville ha holdt med på turene våre? Jeg har passet en del småhunder, og det er litt kjedelig hvis de ikke liker å gå noen timer hver dag med oss i rask gange. Hva sier dere med erfaring med rasen, henger de med på turer i rask gange? Trives de med det?? Jeg hadde i hvert fall ikke trivdes med å ha en liten voffse hjemme mens meg og monstergutten gikk turer, så den delen er nok litt viktig for meg.

Tenk å hatt en sånn liten voffseprinsesse (eller prins) sammen med oss her *drømme*

Vinter er en utfordring, hvis det blir veldig kaldt (15 minus og kaldere).

Ene min går omtrent i dvale i kuldeperiodene, og da blir turene veldig korte.

Bruker dekken på dem, og det hjelper selvfølgelig en god del (selv om den ene kan være vrien å få med seg innimellom).

Ellers er det null problem å gå i mange timer i den farten man måtte ønske, så lenge man tar en og annen pustepause :)

Mine løp (og jeg kom pesende etter :P ) på en fjelltopp i sommer, og de lengste turene vi har vært på har tatt 7 timer (men da har vi vært på fisketurer, der jeg og hundene vimser rundt mens de andre fisker ;) )

Jeg foretrekker å finne steder der jeg kan ha dem løse (har ikke 100% innkalling alltid, så jeg velger steder med omhu), og de løper/traver minst dobbelt så langt som jeg går på disse turene.

Avknappen inne er kjempegod, så hvis man klarer å holde dem i nok aktivitet (både fysisk og mentalt), så er de fantastiske inne også :)

Det eneste jeg synes er negativt er at det er vinter i Norge :D (ikke noe gat med hundene, bare klimaet)

Skrevet

Vinter er en utfordring, hvis det blir veldig kaldt (15 minus og kaldere).

Ene min går omtrent i dvale i kuldeperiodene, og da blir turene veldig korte.

Bruker dekken på dem, og det hjelper selvfølgelig en god del (selv om den ene kan være vrien å få med seg innimellom).

Ellers er det null problem å gå i mange timer i den farten man måtte ønske, så lenge man tar en og annen pustepause :)

Mine løp (og jeg kom pesende etter :P ) på en fjelltopp i sommer, og de lengste turene vi har vært på har tatt 7 timer (men da har vi vært på fisketurer, der jeg og hundene vimser rundt mens de andre fisker ;) )

Jeg foretrekker å finne steder der jeg kan ha dem løse (har ikke 100% innkalling alltid, så jeg velger steder med omhu), og de løper/traver minst dobbelt så langt som jeg går på disse turene.

Avknappen inne er kjempegod, så hvis man klarer å holde dem i nok aktivitet (både fysisk og mentalt), så er de fantastiske inne også :)

Det eneste jeg synes er negativt er at det er vinter i Norge :D (ikke noe gat med hundene, bare klimaet)

Tusen takk for et fint svar :)

Er det slik at de enkelte dager (hvis jeg finner ut at jeg vil fyka avgårde på steder det virkelig ikke egner seg for den lille) at den enkelte dager kan vennes til å bli igjen hjemme da? Tenker da på ski, dyp snø og snørekjøring med han jeg har. Jeg tror jeg unntaksvis kan la en liten hund være hjemme ser du ;)

Er det forskjell på linjer og beinlengde på dvergpinscheren? Jeg ser på en del av de små rasene hvor dette kan variere, og at det har stor betydning for turing ;)

Du nevner innkalling. Er det grunnet jaktinstinkt at du sliter med innkallingen på dine?

Skrevet

Tusen takk for et fint svar :)

Er det slik at de enkelte dager (hvis jeg finner ut at jeg vil fyka avgårde på steder det virkelig ikke egner seg for den lille) at den enkelte dager kan vennes til å bli igjen hjemme da? Tenker da på ski, dyp snø og snørekjøring med han jeg har. Jeg tror jeg unntaksvis kan la en liten hund være hjemme ser du ;)

Er det forskjell på linjer og beinlengde på dvergpinscheren? Jeg ser på en del av de små rasene hvor dette kan variere, og at det har stor betydning for turing ;)

Du nevner innkalling. Er det grunnet jaktinstinkt at du sliter med innkallingen på dine?

Innkalling er grunnet møkkete ører :D

Blir stadig bedre (de nærmer seg to år nå, krysser fingrene for at det er den magiske alderen der ALT bare ramler på plass ;) )

Mine jakter gjerne på syklister... (jobber med saken) og lemen.

Gikk bra med innkalling da vi møtte rådyr, men gnagere er det litt verre med ;)

Mine er det null problem å gå fra hjemme.

Hvis du tenker på om de takler å være alene?

I dyp snø vil de neppe trives så lenge, så et pelspledd i sofaen vil nok glede mer enn å gå til buken i snø.

Ene min er litt høyere enn den andre (og har litt lengre bein).

Smulen er lita, bare 27 cm...

De skal være mellom 25-30 cm.

Smurfen er vel omtrent 29 cm.

Hun ser faktisk en del større ut, til tross for at det bare er et par cm som skiller.

Hun er en litt lengre type, Smulen er kort og kvadratisk.

I forhold til turing, så er Smulen faktisk den som har mest "trykk".

Mens i kulde funker Smurfen betraktelig bedre.

Jeg synes det er stor variasjon i eksteriøret på dvergpinscheren, og da tenker jeg på de jeg har sett som er innenfor rasestandard.

Det hender at noen blir noe større enn standard (burde vel ikke si det, men de er MINST like flotte som de som er lavere).

Skrevet

Tror det er veldig individuelt! Kua har du jo hilst på :)

Hun har ingen problemer med kulda selvom hun selvsakt foretrekker å ligge under ett varmt pledd når det er kaldt ute! Så lenge hun har heldess og potesokker er hun med på de fleste turer, med mindre det er veldig dyp snø, da sliter hun litt selvom hun prøver så godt hun kan, det går bare ikke så fort. Det jeg har gjort i det siste (når vi går i dypsnøen) er at jeg har med sekk, så får hun sitte oppi der og hvile nå og da, men det hender også at hun er hjemme og stortrives med det :P

På sommern derimot så holder hun ut mye lenger enn meg og Tesh, og det tar ikke mange minuttene med hviling før hun er like klar som før.

Treningsmessig er Kua superenkel, men har nok mye med at hun er så inmari matmotivert og dette tror jeg varierer veldig. Kua kommer ALLTID når jeg roper :)

Ellers så er hun jo litt skeptisk til fremmede, men det har jeg ikke inntrykk av at alle er (ihvertfall ikke like ille som Kua). Men i trygge omgivelser er hun helt hærlig, jeg har aldri møtt en så glad og lykkelig hund!

Alikevel så er ikke dvergpinscher en rase jeg kommer til å ha igjen, de er rett og slett for små og Kua er vist ikke helt representativ for rasen.

Skrevet

Kua gjorde ikke at drømmen om en dvergpinscher ble mindre akkurat ;) Hun var jo til å spise opp!

Om du vil passe henne engang for å se hvordan det er å ha de i hus må du bare si fra, men pass opp! Når hun først blir glad i noen så kryper hun virkelig inn under huden altså! :)

Skrevet

Om du vil passe henne engang for å se hvordan det er å ha de i hus må du bare si fra, men pass opp! Når hun først blir glad i noen så kryper hun virkelig inn under huden altså! :)

Ja! God idè. Jeg vil gjerne passe kua Problemet blir vel å gi henne tilbake igjen, tipper jeg ;) Men til alvor. Jeg har hatt sansen for en annen liten hunderase (ikke fullt så mye som jeg har hatt sansen for dvergpinscher, det må sies) og den lille jeg da passet klarte ikke å følge opp meg og monstergutten på tur på lett barmark engang. Jeg måtte senke tempoet eller bære den. Jeg bestemte meg for å ha den rasen den dagen jeg er en sprek og fjong i syttiårene. Ler! :) Sånn sett er det veldig nyttig å låne en av rasen for å prøve det ut og "føle litt" på det.

Skrevet

Ja! God idè. Jeg vil gjerne passe kua Problemet blir vel å gi henne tilbake igjen, tipper jeg ;) Men til alvor. Jeg har hatt sansen for en annen liten hunderase (ikke fullt så mye som jeg har hatt sansen for dvergpinscher, det må sies) og den lille jeg da passet klarte ikke å følge opp meg og monstergutten på tur på lett barmark engang. Jeg måtte senke tempoet eller bære den. Jeg bestemte meg for å ha den rasen den dagen jeg er en sprek og fjong i syttiårene. Ler! :) Sånn sett er det veldig nyttig å låne en av rasen for å prøve det ut og "føle litt" på det.

Bare å si ifra når du har lyst :)

Så lenge det ikke er masse snø så sliter ihvertfall ikke Kua med å holde tritt, hun løper ikke like mye som Tesh, men er mindre sliten når vi kommer hjem =)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...