Gå til innhold
Hundesonen.no

Norsk Buhund


MarieR
 Share

Recommended Posts

Rasenavn: Norsk buhund.

askball.jpg

Type: Spisshund.

Størrelse: Mellomstor (14-18 kg ca)

Aktivitetsbehov: Middels/mye

Pelslengde: Kort

Behov for pelsstell: Ja, Gjennombørstinger i den verste røytingen.

Allergivennlig: Nei

Fargevarianter: Blakk, Sort og varglett.

Opprinnelseland: Norge

Generell omtale:

Buhunden er vennlig, klok og lettlært. Den er en svært god allrounder og kan brukes til det meste. Denne rasen er relativt uoppdaget når det kommer til bruksområder, de fleste husker den som den gneldrete gårdsbikkja fra gamle dager. Buhunden gjør seg ofte bemerket fordi mange husker den fra barndommen, og siden det er relativt få av dem er det ikke så veldig ofte man møter en. Rasens populasjon er heldigvis på vei opp. Buhunden er en meget god familiehund så lenge man kan tilby den et liv med nok aktivitet både psykisk og fysisk. Om buhunden får for lite mosjon og hjernetrim kjeder den seg lett og har lett for og utvikle kjedebjeffing. Buhunden tåler godt det norske klimaet og trives utendørs. Den skal helst være med der det skjer og knytter seg raskt til familie sin.

Rasen kan være sta og egen, den har ganske sterke instinkter når det kommer til jakt (jaging) og dette bør man passe på.

Rasestandard:

Buhunden er en kvadratisk, vakker spisshund med spiss snute og opprettstående trekantede ører som ikke må bli for lange. Markant, men ikke for tydelig stopp. Hodet skal være harmonisk og stå i harmoni med kroppen. Bevegelsene skal være smidige og dekke mye mark med lite antstrengelse. Buhunden er en arbeidshund og skal ha anatomi og fysikk som tilsvarer dette. Halen skal være godt krøllet og ligge midt på hundens rygg og ikke for mye til siden.

Buhunden kommer i to hovedfarger, Blakk og sort. Blakk varierer fra helt lyst til nesten rød, men er som regel gynnlent hvetefarget. Sort skal være uten brunt skjær. Begge fargevarianter skal ha så lite hvitt som mulig, men hvit krage, hvitt på brystet og på potene tolereres. Den blakke fargevarianten kan ha sorte hårspisser, men ikke så mye at det påvirker grunnfargen og dette må ikke forveksles med varglett. Varglett er en nokså skjelden farge på buhunden. En varglett hund kan ha mer grått i pelsen, men alikevell med lys underull.

Mankehøyde hannhunder: 45-47 cm

Mankehøyde tisper: 42-45 cm

+2cm -1cm avvik tolereres.

Annet

Buhunden er lite plaget med sykdommer. HD forekommer, men kan ikke sies å være en plage rasen sliter med. Det samme gjelder AA. Buhunden har en arvelig øyesykdom, buhundkatarakt. (Pulverulent katarakt). Oppdages ved øyelysing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...
  • 6 months later...

Hallo.

Jeg heter Tarek von Bjeff, og liker å presentere meg selv når jeg er ute blant folk og andre hunder. :lol:

post-3943-1211107325_thumb.jpg

Jeg trener og kunkurrerer i LP kl2 og AG kl1, og så går jeg litt spor sånn til hobbybruk.

Er jo AG som er min store lidenskap da, der er jeg bare et naturtalent, altså.

Har jo selvfølgelig også vært på utstilling, må jo la resten av verden få se hvor fin gutt jeg er.

post-3943-1211107786_thumb.jpgpost-3943-1211107786_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 5 months later...

Norsk buhund.

Hjemland: Norge.

Gruppe: 5, spisshunder.

Oprinnelse/historie:

Norsk buhund er en svært gammel rase, det er funnet skjelettfunn fra vikingetiden, og den har vært her siden. Den var brukt som gårdshund og gjeterhund og var også noe brukt på jakt. Buhunden skulle være med buskapen på beitene om morgenen, bli hos den om dagen og bringe dem hjem om kvelden. Navnet buhund har dobbel betydning, bufe og busted, som igjen sier en del om dens arbeidsoppgaver.

Den Norske Buhunden ble nesten utryddet en periode på begynnelsen av 1900-tallet. Mange nye, populære raser ble mer og mer vanlige i landet, og de utkonkurrerte buhunden. Takket være statskonsulent Jon sæland ble buhunden reddet. Sæland organiserte en skikkelig rasestandard laget ut i fra hunden "Flink", som var en svært god representant for rasen. Det ble også laget en ættebok for rasen, der alle Buhunder ble registrert.

I dag er buhunden å finne over hele verden, fra Norge til Australia, og den er faktisk mer populær i enkelte andre land enn den er her i sitt hjemland.

Norsk buhundklubb, www.buhund.no

Beskrivelse:

Den Norske buhunden er litt under middels stor med kort og kompakt, kvadratisk kropp. Spiss snute og ører, typisk spisshund med krøllet hale som skal ligge stramt over rygglinjen, ikke for mye til siden. Pelsen er lettstelt og halvstri, isolerende underull gjør at den holder varmen i kaldt vær, og den er svært godt tilpasset det Norske klimaet. Djervt, energisk og vennlig gemytt.

Bevegelsene skal effektivt dekke mye mark med lite anstrengelser, da dette var viktig under rasens tid som gjeter. Fast, rett rygg og lend, og så lite avfallende kryss som mulig. Hode skal stå i harmoni med kroppen og må ikke bli for grovt eller lite og snipete. Kjønnspreg er viktig! Snutepartiet skal være ca. like langt som skallen og leppene og snuten skal være sorte. Rasen skal ha saksebitt. Halsen skal være middels lang, tørr og med stolt reisning. Det er ønskelig med så kraftig benstamme som typen tillater.

Buhunden kommer fortrinnsvis i fargevariantene Blakk og Sort. Den sorte fargen må være uten brunskjer. Den blakke fargen varierer fra det helt lyse til mer rødlig. Ren og klar farge ønskelig, maske tillatt. Smal hvit halsring, hvitt på bryst og poter aksepteres på begge fargevarianter, men ønskes med så lite hvitt som mulig.

Varglette hunder forekommer også, blakke hunder med sorte hårspisser. Den grå fargen skal ikke påvirke grunnfargen, og hunden må ikke bli ulvegrå!

Mankehøde hannhunder: ca. 45-47, Tisper, ca.41-45.

Mentalitet/ Bruksområder:

Buhunden er en svært god allrounder og egner seg god til de fleste hundesporter. Agility, lydighet, spor, kløving, trekk osv. Det er svært lite rasen ikke kan brukes til, men den har sine egne meninger, og står for dem. Jon sæland sa om buhunden: Inne mjuk og blid, ute hard og stri. I hvor stor grad dette stemmer kan sikkert diskuteres. Buhunden er svært selvstendig, men også veldig lettlært. Den kan ha relativt stort jaktinnstinkt, noe man bør være klar over.

Buhunden krever relativt mye mosjon og hjernetrim for å trives. Dette er ikke en rase som trives i sofakroken 24/7. Det er viktig at den får arbeidsoppgaver, den elsker å jobbe, og dette holder også lydnivået nede. En buhund som kjeder seg vil lettere danne uvaner med mye bjeffing som resultat.

Dette er en modig, ærlig og stolt rase. Den er vennlig og klok, og glemmer skjeldent et fjes. Den er hardfør og robust, og følger gjerne med på lange turer i skog, mark og fjell, den trives svært godt utendørs.

Helse:

Buhunden er hittil en svært frisk rase, med lite sykdommer. HD forekommer, men er ikke noe stort problem for rasen. AA forekommer også, men i mindre grad enn HD. Buhunden har en arvelig øyesykdom, kalt "Buhundkatarakt", eller Pulverulent katarakt, som det heter på fagspråket. HD og øyeplager følges opp gjennom røntging og øyelyding, og raseklubben følger nøye med på at kun godkjente hunder får gå i avl. På buhundklubbens hjemmesider kan man lese en mer detaljert artikkel om Buhundkatarakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Jeg ELSKER buhunder! Hadde en blakk en som het Tussi og nå har vi en svart valp. (Tussi var finest)

Jeg liker også den blakke best, men det er veldig bra at folk også har interesse for den svarte fargen, ettersom den er mye mindre tallrik, og vi har mindre avlsmateriale på den fargen. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo.

Jeg heter Tarek von Bjeff, og liker å presentere meg selv når jeg er ute blant folk og andre hunder. :lol:

post-3943-1211107325_thumb.jpg

Jeg trener og kunkurrerer i LP kl2 og AG kl1, og så går jeg litt spor sånn til hobbybruk.

Er jo AG som er min store lidenskap da, der er jeg bare et naturtalent, altså.

Har jo selvfølgelig også vært på utstilling, må jo la resten av verden få se hvor fin gutt jeg er.

post-3943-1211107786_thumb.jpgpost-3943-1211107786_thumb.jpg

Er dette en renraset buhund? Jeg har aldri sett den fargen. Og halen er litt stor...? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er renraset ja, og fargen er blakk, han er ikke så grå at han blir varglett. Tussi ser ut som hun er svært lys, det er flere nyanser i den blakke fargen, fra nesten helt hvit til hvetefarget. :lol: Halens hans er ikke for stor, men som Ask sin hale ser det ut til at den ligger for langt over på den ene siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fine buhunder dere har :cry:

Vi har to svarte, begge fra kennel Vaalebjønn. Hvilke kenneler kommer deres buhunder fra?

Jeg synes egentlig de varglette og de rødblakke er finest, men de er jo ganske sjeldne. Håper det ikke går samme veien med buhunden som med golden retrieveren, at de blir bare lysere og lysere...

Dette er Sånn-Ja (født 04.04-05). Som dere ser har ho ikke krøll på halen. Sånn-ja elsker å bruke nesa si, så vi prøver å gå litt spor av og til. Ellers har vi begynt å trene litt lydighet, så kanskje vi prøver oss på en konkurranse eller to om et års tid :ahappy:

DSC_1215.jpg

Hvor mye veier buhundene deres? Sånn-ja er ei ganske stor tispe, veier nesten 20 kilo (litt feit også da men :cry: )

Pia (født 05.09-08). Ho skal på sitt første valpeshow 31 januar

_DSC1558.jpg

DSC_1520.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er renraset ja, og fargen er blakk, han er ikke så grå at han blir varglett. Tussi ser ut som hun er svært lys, det er flere nyanser i den blakke fargen, fra nesten helt hvit til hvetefarget. :cry: Halens hans er ikke for stor, men som Ask sin hale ser det ut til at den ligger for langt over på den ene siden.

Ok. Fin var han i hvert fall! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 1 year later...

Heisann masse fine hunder her.. Kunne noen lagt ut bilde av en som var varglett?? Aldri hørt om den fargen, og stilig navn på farge også..

Saken er at jeg har en vennine som har hatt buhund blakk, den døde i tragisk bilulykke, og nå vil hun gjerne ha ny.. Men hun sier det er nesten umulig å få tak i buhundvalper, at det er stor etterspørsel og at ingen har noe ledig. Vet dere om noen?? Kan dere sende meg en PM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå inn på Buhund.no og på Valpeliste, der er det valper. :lol: Jeg tror Kimura Kennel har valper nå.

Moren til Luna er varglett, har et litt dårlig bilde av henne når vi bøsøkte de i sommer.

20k9gma.jpg

Jeg synes også varglett er en veldig fin farge på buhunden, men jeg tror ikke den er så veldig ønskelig egentlig. Men buhundjenta her på sonen har sikkert mer greie på det enn meg. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, altså, greia med varglett er at det er en farge som etterhvert er blitt svært skjelden, og grensen mellom varglett og grå (altså så varglett at det forstyrrer grunnfargen) er liten. En varglett hund skal være blakk, men ha sorte hårspisser, som sagt uten at det blir så mye at det forstyrrer grunnfargen. Moren til Luna ser noe varglett ut ja, spesiellt på hodet. :aww: Fant et bilde på svenske buhundringens side fra Crufts i 08 av en "varglett" hund som er så varglett at den er grå, og dermed vil få en KIP pga fargen. Fikk ikke til å sette inn bilde, men sjekk linken under. Enkelte dommere har heller ikke sett denne fargevarianten før, og mange varglette hunder som er riktige i forhold til standarden (varglett er en godkjent farge i standarden, så lenge den er riktig. På samme måte som at sorte hunder ikke skal ha for mye brunt skjær i pelsen osv), blir derfor bedømmt med en dårligere premiering enn det de skulle hatt fordi dommeren er usikker på fargen.

http://www.norskbuhund.com/bildgalleri/showbilder/crufts_08/varglatt.jpg

Når det gjelder valper er det desverre mye forespørsel og for lite valper tilgjengelig for øyeblikket, men et par spennende kull er i vente og ligger ute på hjemmesiden. Desverre er det også en del valper ute, og under planlegging, der parringen ikke er godkjent av buhundklubben grunnet manglende øyelysing og/eller røntging. Jeg vil derfor anbefal at vedkommende som vil ha ny buhund kun går etter de valpekullene som legges ut på buhundklubbens hjemmesider! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg vil bare si at det faktisk finnes seriøse oppdrettere av rasen som ikke har valpekullene sine på hjemmesiden til norsk buhundklubb. Jeg har holdt på med norsk buhund i over 25 år og var den første som HD-røntget mine buhunder før jeg brukte dem i avl. Øyelyser gjør jeg også :icon_redface:

Det enkleste er å spørre hver enkelt oppdretter om de har sjekket foreldrene til valpene.

Har skrevet litt info om rasen på hjemmesiden min:

Norsk buhund er som en potet, den kan brukes til alt. Den tilpasser seg de fleste miljøer, også en leilighet på 44 kvm!

Det viktigste for en buhund er å få være sammen med familien. Det er ikke noe problem å la en buhund være alene noen timer, men den trives best hvis den får være sammen med menneskene sine.

Buhunden elsker å gå på tur, men selvsagt må den bli utvokst før den kan tas med på lange fjellturer. Buhunden har utrolig mye mellom ørene og hvis ikke vi lar den få lov til å bruke hodet, kan den godt finne på å lage seg oppgaver som vi ikke vil trives med. Man trenger absolutt ikke å konkurrere i lydighet eller noe sånn for å ha en buhund, men man bør la den få lov til å løse noen oppgaver av og til. Det kan være at mor eller far gjemmer seg i

skogen, og så må hunden bruke nesa for å finne den som har gjemt seg.

Hvis valpen får lov til å treffe snille hunder i oppveksten, så vil aldri en buhund ha problemer med andre hunder. Heller ikke andre dyr.

Nå har jeg vært buhundeier i over 20 år, og jeg er veldig fornøyd med rasen.

Som oppdrettere er vi veldig nøye med å selge valper til mennesker som vil ha hunden som et familiemedlem. Vi selger aldri en valp til noen som er borte hele dagen. Så da må de som kjøper hund av oss enten være hjemmeværende eller ha mulighet til å ha valpen med på jobb (eller ha dagmamma).

Noen buhunder har jaktinstinktet, dette KAN være et minus. Men det finnes jo selvsagt buhunder som IKKE bryr seg om det springer et rådyr rett foran nesen.

Buhunden er normalt ikke noe gneldrebikkje (mange tror det), men det er også forskjellig fra hund til hund, og hvordan den vokser opp.

Men bor den på landet der det ikke kommer besøk så ofte, så vil den nok varsle. Men buhunden er ikke på noen måte aggressiv mot folk. Mange buhunder blir så lykkelig når det kommer besøk at den prater

oooooooooåååååååååå:icon_redface:))

Ellers så må dere regne med at det i røyterperider (vår og høst) dukker opp buhundhår i leverposteiboksen FØR dere har åpna den.

STORT PLUSS: Det lukter IKKE hund av buhunden!

Det enkelt å stelle pelsen, den drar ikke med seg halve skogen hjem:) Det holder med å tørke med en hund-duk hvis den er våt og skitten på beina, etter det kan du ta den rett i senga.

Mange ganger når det ringer folk som vil ha norsk buhund, har jeg foreslått andre raser som kanskje ikke krever så mye. Buhunden er en aktiv hund, men den er også et stykke kulturhistorie som er verd å ta vare på. Og så er den NORSK!

En liten viking!

Vennlig buhundhilsen fra Bjørg, Cascilius Pernille Pavarotti (svart) og Cascilius Guri Malla (blakk) :whistle:

http://www.cascilius.com

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Vi var på buhundens nasjonaldag på Seljord på lørdag og det var kjempekoselig! Mange herlige hunder der! :P Vi stilte ikke ut Luna da vi ikke rakk å melde oss på før fristen gikk ut, men vi var jo å så på. Det morsomte var at vi traff Lunas bror Pocketlines P'Burre. De var så utrolig søte sammen! Og Burre var jo helt :) . Tok ikke så mange bilder, men har noen få. Vi rakk ikke å være der så lenge da vi skulle videre til Fredrikstad og feire farmors bursdag.

Jeg vil absolutt være med neste år også, og da vil jeg stille og være der hele dagen! :P

AugustII236.jpg

Luna og Burre. (Luna i kjent stil...)

AugustII237.jpg

Luna og Burre igjen.

AugustII238.jpg

Burre. Han var så nydelig! :P

AugustII247.jpg

Luna løper 60 meter. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 years later...

Hei dere!

Her var det mange fine buhunder av dere! Åååå...men bor dessverre i et boligbyggelag og har katt sånn at det ikke går foreløpig. En må ha et dyr om gangen. Men jeg hadde buhund som tenåring og han var nydelig og veldig glad i familien vår. Mange mange år siden dette nå, men har jo lyst på en venn innen denne rasen. Takk for at dere lar meg se og titte,det gjør meg glad!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...