Gå til innhold
Hundesonen.no

Norsk Buhund


MarieR
 Share

Recommended Posts

Rasenavn: Norsk buhund.

askball.jpg

Type: Spisshund.

Størrelse: Mellomstor (14-18 kg ca)

Aktivitetsbehov: Middels/mye

Pelslengde: Kort

Behov for pelsstell: Ja, Gjennombørstinger i den verste røytingen.

Allergivennlig: Nei

Fargevarianter: Blakk, Sort og varglett.

Opprinnelseland: Norge

Generell omtale:

Buhunden er vennlig, klok og lettlært. Den er en svært god allrounder og kan brukes til det meste. Denne rasen er relativt uoppdaget når det kommer til bruksområder, de fleste husker den som den gneldrete gårdsbikkja fra gamle dager. Buhunden gjør seg ofte bemerket fordi mange husker den fra barndommen, og siden det er relativt få av dem er det ikke så veldig ofte man møter en. Rasens populasjon er heldigvis på vei opp. Buhunden er en meget god familiehund så lenge man kan tilby den et liv med nok aktivitet både psykisk og fysisk. Om buhunden får for lite mosjon og hjernetrim kjeder den seg lett og har lett for og utvikle kjedebjeffing. Buhunden tåler godt det norske klimaet og trives utendørs. Den skal helst være med der det skjer og knytter seg raskt til familie sin.

Rasen kan være sta og egen, den har ganske sterke instinkter når det kommer til jakt (jaging) og dette bør man passe på.

Rasestandard:

Buhunden er en kvadratisk, vakker spisshund med spiss snute og opprettstående trekantede ører som ikke må bli for lange. Markant, men ikke for tydelig stopp. Hodet skal være harmonisk og stå i harmoni med kroppen. Bevegelsene skal være smidige og dekke mye mark med lite antstrengelse. Buhunden er en arbeidshund og skal ha anatomi og fysikk som tilsvarer dette. Halen skal være godt krøllet og ligge midt på hundens rygg og ikke for mye til siden.

Buhunden kommer i to hovedfarger, Blakk og sort. Blakk varierer fra helt lyst til nesten rød, men er som regel gynnlent hvetefarget. Sort skal være uten brunt skjær. Begge fargevarianter skal ha så lite hvitt som mulig, men hvit krage, hvitt på brystet og på potene tolereres. Den blakke fargevarianten kan ha sorte hårspisser, men ikke så mye at det påvirker grunnfargen og dette må ikke forveksles med varglett. Varglett er en nokså skjelden farge på buhunden. En varglett hund kan ha mer grått i pelsen, men alikevell med lys underull.

Mankehøyde hannhunder: 45-47 cm

Mankehøyde tisper: 42-45 cm

+2cm -1cm avvik tolereres.

Annet

Buhunden er lite plaget med sykdommer. HD forekommer, men kan ikke sies å være en plage rasen sliter med. Det samme gjelder AA. Buhunden har en arvelig øyesykdom, buhundkatarakt. (Pulverulent katarakt). Oppdages ved øyelysing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...
  • 6 months later...

Hallo.

Jeg heter Tarek von Bjeff, og liker å presentere meg selv når jeg er ute blant folk og andre hunder. :lol:

post-3943-1211107325_thumb.jpg

Jeg trener og kunkurrerer i LP kl2 og AG kl1, og så går jeg litt spor sånn til hobbybruk.

Er jo AG som er min store lidenskap da, der er jeg bare et naturtalent, altså.

Har jo selvfølgelig også vært på utstilling, må jo la resten av verden få se hvor fin gutt jeg er.

post-3943-1211107786_thumb.jpgpost-3943-1211107786_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 5 months later...

Norsk buhund.

Hjemland: Norge.

Gruppe: 5, spisshunder.

Oprinnelse/historie:

Norsk buhund er en svært gammel rase, det er funnet skjelettfunn fra vikingetiden, og den har vært her siden. Den var brukt som gårdshund og gjeterhund og var også noe brukt på jakt. Buhunden skulle være med buskapen på beitene om morgenen, bli hos den om dagen og bringe dem hjem om kvelden. Navnet buhund har dobbel betydning, bufe og busted, som igjen sier en del om dens arbeidsoppgaver.

Den Norske Buhunden ble nesten utryddet en periode på begynnelsen av 1900-tallet. Mange nye, populære raser ble mer og mer vanlige i landet, og de utkonkurrerte buhunden. Takket være statskonsulent Jon sæland ble buhunden reddet. Sæland organiserte en skikkelig rasestandard laget ut i fra hunden "Flink", som var en svært god representant for rasen. Det ble også laget en ættebok for rasen, der alle Buhunder ble registrert.

I dag er buhunden å finne over hele verden, fra Norge til Australia, og den er faktisk mer populær i enkelte andre land enn den er her i sitt hjemland.

Norsk buhundklubb, www.buhund.no

Beskrivelse:

Den Norske buhunden er litt under middels stor med kort og kompakt, kvadratisk kropp. Spiss snute og ører, typisk spisshund med krøllet hale som skal ligge stramt over rygglinjen, ikke for mye til siden. Pelsen er lettstelt og halvstri, isolerende underull gjør at den holder varmen i kaldt vær, og den er svært godt tilpasset det Norske klimaet. Djervt, energisk og vennlig gemytt.

Bevegelsene skal effektivt dekke mye mark med lite anstrengelser, da dette var viktig under rasens tid som gjeter. Fast, rett rygg og lend, og så lite avfallende kryss som mulig. Hode skal stå i harmoni med kroppen og må ikke bli for grovt eller lite og snipete. Kjønnspreg er viktig! Snutepartiet skal være ca. like langt som skallen og leppene og snuten skal være sorte. Rasen skal ha saksebitt. Halsen skal være middels lang, tørr og med stolt reisning. Det er ønskelig med så kraftig benstamme som typen tillater.

Buhunden kommer fortrinnsvis i fargevariantene Blakk og Sort. Den sorte fargen må være uten brunskjer. Den blakke fargen varierer fra det helt lyse til mer rødlig. Ren og klar farge ønskelig, maske tillatt. Smal hvit halsring, hvitt på bryst og poter aksepteres på begge fargevarianter, men ønskes med så lite hvitt som mulig.

Varglette hunder forekommer også, blakke hunder med sorte hårspisser. Den grå fargen skal ikke påvirke grunnfargen, og hunden må ikke bli ulvegrå!

Mankehøde hannhunder: ca. 45-47, Tisper, ca.41-45.

Mentalitet/ Bruksområder:

Buhunden er en svært god allrounder og egner seg god til de fleste hundesporter. Agility, lydighet, spor, kløving, trekk osv. Det er svært lite rasen ikke kan brukes til, men den har sine egne meninger, og står for dem. Jon sæland sa om buhunden: Inne mjuk og blid, ute hard og stri. I hvor stor grad dette stemmer kan sikkert diskuteres. Buhunden er svært selvstendig, men også veldig lettlært. Den kan ha relativt stort jaktinnstinkt, noe man bør være klar over.

Buhunden krever relativt mye mosjon og hjernetrim for å trives. Dette er ikke en rase som trives i sofakroken 24/7. Det er viktig at den får arbeidsoppgaver, den elsker å jobbe, og dette holder også lydnivået nede. En buhund som kjeder seg vil lettere danne uvaner med mye bjeffing som resultat.

Dette er en modig, ærlig og stolt rase. Den er vennlig og klok, og glemmer skjeldent et fjes. Den er hardfør og robust, og følger gjerne med på lange turer i skog, mark og fjell, den trives svært godt utendørs.

Helse:

Buhunden er hittil en svært frisk rase, med lite sykdommer. HD forekommer, men er ikke noe stort problem for rasen. AA forekommer også, men i mindre grad enn HD. Buhunden har en arvelig øyesykdom, kalt "Buhundkatarakt", eller Pulverulent katarakt, som det heter på fagspråket. HD og øyeplager følges opp gjennom røntging og øyelyding, og raseklubben følger nøye med på at kun godkjente hunder får gå i avl. På buhundklubbens hjemmesider kan man lese en mer detaljert artikkel om Buhundkatarakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Jeg ELSKER buhunder! Hadde en blakk en som het Tussi og nå har vi en svart valp. (Tussi var finest)

Jeg liker også den blakke best, men det er veldig bra at folk også har interesse for den svarte fargen, ettersom den er mye mindre tallrik, og vi har mindre avlsmateriale på den fargen. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo.

Jeg heter Tarek von Bjeff, og liker å presentere meg selv når jeg er ute blant folk og andre hunder. :lol:

post-3943-1211107325_thumb.jpg

Jeg trener og kunkurrerer i LP kl2 og AG kl1, og så går jeg litt spor sånn til hobbybruk.

Er jo AG som er min store lidenskap da, der er jeg bare et naturtalent, altså.

Har jo selvfølgelig også vært på utstilling, må jo la resten av verden få se hvor fin gutt jeg er.

post-3943-1211107786_thumb.jpgpost-3943-1211107786_thumb.jpg

Er dette en renraset buhund? Jeg har aldri sett den fargen. Og halen er litt stor...? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er renraset ja, og fargen er blakk, han er ikke så grå at han blir varglett. Tussi ser ut som hun er svært lys, det er flere nyanser i den blakke fargen, fra nesten helt hvit til hvetefarget. :lol: Halens hans er ikke for stor, men som Ask sin hale ser det ut til at den ligger for langt over på den ene siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fine buhunder dere har :cry:

Vi har to svarte, begge fra kennel Vaalebjønn. Hvilke kenneler kommer deres buhunder fra?

Jeg synes egentlig de varglette og de rødblakke er finest, men de er jo ganske sjeldne. Håper det ikke går samme veien med buhunden som med golden retrieveren, at de blir bare lysere og lysere...

Dette er Sånn-Ja (født 04.04-05). Som dere ser har ho ikke krøll på halen. Sånn-ja elsker å bruke nesa si, så vi prøver å gå litt spor av og til. Ellers har vi begynt å trene litt lydighet, så kanskje vi prøver oss på en konkurranse eller to om et års tid :ahappy:

DSC_1215.jpg

Hvor mye veier buhundene deres? Sånn-ja er ei ganske stor tispe, veier nesten 20 kilo (litt feit også da men :cry: )

Pia (født 05.09-08). Ho skal på sitt første valpeshow 31 januar

_DSC1558.jpg

DSC_1520.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er renraset ja, og fargen er blakk, han er ikke så grå at han blir varglett. Tussi ser ut som hun er svært lys, det er flere nyanser i den blakke fargen, fra nesten helt hvit til hvetefarget. :cry: Halens hans er ikke for stor, men som Ask sin hale ser det ut til at den ligger for langt over på den ene siden.

Ok. Fin var han i hvert fall! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 1 year later...

Heisann masse fine hunder her.. Kunne noen lagt ut bilde av en som var varglett?? Aldri hørt om den fargen, og stilig navn på farge også..

Saken er at jeg har en vennine som har hatt buhund blakk, den døde i tragisk bilulykke, og nå vil hun gjerne ha ny.. Men hun sier det er nesten umulig å få tak i buhundvalper, at det er stor etterspørsel og at ingen har noe ledig. Vet dere om noen?? Kan dere sende meg en PM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå inn på Buhund.no og på Valpeliste, der er det valper. :lol: Jeg tror Kimura Kennel har valper nå.

Moren til Luna er varglett, har et litt dårlig bilde av henne når vi bøsøkte de i sommer.

20k9gma.jpg

Jeg synes også varglett er en veldig fin farge på buhunden, men jeg tror ikke den er så veldig ønskelig egentlig. Men buhundjenta her på sonen har sikkert mer greie på det enn meg. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, altså, greia med varglett er at det er en farge som etterhvert er blitt svært skjelden, og grensen mellom varglett og grå (altså så varglett at det forstyrrer grunnfargen) er liten. En varglett hund skal være blakk, men ha sorte hårspisser, som sagt uten at det blir så mye at det forstyrrer grunnfargen. Moren til Luna ser noe varglett ut ja, spesiellt på hodet. :aww: Fant et bilde på svenske buhundringens side fra Crufts i 08 av en "varglett" hund som er så varglett at den er grå, og dermed vil få en KIP pga fargen. Fikk ikke til å sette inn bilde, men sjekk linken under. Enkelte dommere har heller ikke sett denne fargevarianten før, og mange varglette hunder som er riktige i forhold til standarden (varglett er en godkjent farge i standarden, så lenge den er riktig. På samme måte som at sorte hunder ikke skal ha for mye brunt skjær i pelsen osv), blir derfor bedømmt med en dårligere premiering enn det de skulle hatt fordi dommeren er usikker på fargen.

http://www.norskbuhund.com/bildgalleri/showbilder/crufts_08/varglatt.jpg

Når det gjelder valper er det desverre mye forespørsel og for lite valper tilgjengelig for øyeblikket, men et par spennende kull er i vente og ligger ute på hjemmesiden. Desverre er det også en del valper ute, og under planlegging, der parringen ikke er godkjent av buhundklubben grunnet manglende øyelysing og/eller røntging. Jeg vil derfor anbefal at vedkommende som vil ha ny buhund kun går etter de valpekullene som legges ut på buhundklubbens hjemmesider! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg vil bare si at det faktisk finnes seriøse oppdrettere av rasen som ikke har valpekullene sine på hjemmesiden til norsk buhundklubb. Jeg har holdt på med norsk buhund i over 25 år og var den første som HD-røntget mine buhunder før jeg brukte dem i avl. Øyelyser gjør jeg også :icon_redface:

Det enkleste er å spørre hver enkelt oppdretter om de har sjekket foreldrene til valpene.

Har skrevet litt info om rasen på hjemmesiden min:

Norsk buhund er som en potet, den kan brukes til alt. Den tilpasser seg de fleste miljøer, også en leilighet på 44 kvm!

Det viktigste for en buhund er å få være sammen med familien. Det er ikke noe problem å la en buhund være alene noen timer, men den trives best hvis den får være sammen med menneskene sine.

Buhunden elsker å gå på tur, men selvsagt må den bli utvokst før den kan tas med på lange fjellturer. Buhunden har utrolig mye mellom ørene og hvis ikke vi lar den få lov til å bruke hodet, kan den godt finne på å lage seg oppgaver som vi ikke vil trives med. Man trenger absolutt ikke å konkurrere i lydighet eller noe sånn for å ha en buhund, men man bør la den få lov til å løse noen oppgaver av og til. Det kan være at mor eller far gjemmer seg i

skogen, og så må hunden bruke nesa for å finne den som har gjemt seg.

Hvis valpen får lov til å treffe snille hunder i oppveksten, så vil aldri en buhund ha problemer med andre hunder. Heller ikke andre dyr.

Nå har jeg vært buhundeier i over 20 år, og jeg er veldig fornøyd med rasen.

Som oppdrettere er vi veldig nøye med å selge valper til mennesker som vil ha hunden som et familiemedlem. Vi selger aldri en valp til noen som er borte hele dagen. Så da må de som kjøper hund av oss enten være hjemmeværende eller ha mulighet til å ha valpen med på jobb (eller ha dagmamma).

Noen buhunder har jaktinstinktet, dette KAN være et minus. Men det finnes jo selvsagt buhunder som IKKE bryr seg om det springer et rådyr rett foran nesen.

Buhunden er normalt ikke noe gneldrebikkje (mange tror det), men det er også forskjellig fra hund til hund, og hvordan den vokser opp.

Men bor den på landet der det ikke kommer besøk så ofte, så vil den nok varsle. Men buhunden er ikke på noen måte aggressiv mot folk. Mange buhunder blir så lykkelig når det kommer besøk at den prater

oooooooooåååååååååå:icon_redface:))

Ellers så må dere regne med at det i røyterperider (vår og høst) dukker opp buhundhår i leverposteiboksen FØR dere har åpna den.

STORT PLUSS: Det lukter IKKE hund av buhunden!

Det enkelt å stelle pelsen, den drar ikke med seg halve skogen hjem:) Det holder med å tørke med en hund-duk hvis den er våt og skitten på beina, etter det kan du ta den rett i senga.

Mange ganger når det ringer folk som vil ha norsk buhund, har jeg foreslått andre raser som kanskje ikke krever så mye. Buhunden er en aktiv hund, men den er også et stykke kulturhistorie som er verd å ta vare på. Og så er den NORSK!

En liten viking!

Vennlig buhundhilsen fra Bjørg, Cascilius Pernille Pavarotti (svart) og Cascilius Guri Malla (blakk) :whistle:

http://www.cascilius.com

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Vi var på buhundens nasjonaldag på Seljord på lørdag og det var kjempekoselig! Mange herlige hunder der! :P Vi stilte ikke ut Luna da vi ikke rakk å melde oss på før fristen gikk ut, men vi var jo å så på. Det morsomte var at vi traff Lunas bror Pocketlines P'Burre. De var så utrolig søte sammen! Og Burre var jo helt :) . Tok ikke så mange bilder, men har noen få. Vi rakk ikke å være der så lenge da vi skulle videre til Fredrikstad og feire farmors bursdag.

Jeg vil absolutt være med neste år også, og da vil jeg stille og være der hele dagen! :P

AugustII236.jpg

Luna og Burre. (Luna i kjent stil...)

AugustII237.jpg

Luna og Burre igjen.

AugustII238.jpg

Burre. Han var så nydelig! :P

AugustII247.jpg

Luna løper 60 meter. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 years later...

Hei dere!

Her var det mange fine buhunder av dere! Åååå...men bor dessverre i et boligbyggelag og har katt sånn at det ikke går foreløpig. En må ha et dyr om gangen. Men jeg hadde buhund som tenåring og han var nydelig og veldig glad i familien vår. Mange mange år siden dette nå, men har jo lyst på en venn innen denne rasen. Takk for at dere lar meg se og titte,det gjør meg glad!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...