Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor reagerer hunden slik?


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Etter å ha skrevet i "hva skjer om hunden biter" begynte jeg å tenke litt på forrige hunden.. Hvis han var løs i leiligheten f.eks, og noen lekeslss med meg gikk han på og tok tak i armen til den andre personen.. Hvorfor i alle dager? Han ville ikke leke, men jeg tviler på den "beskyttelses"greia. Han voktet oss (meg og han) litt for fremmede menn, men ikke noe annet.

Guest lijenta
Skrevet

kan ikke gi deg noe godt svar men kan fortelle deg om engang jeg var sammen med en som hadde vorsteh og jeg hadde flat. skulle vi gi verandre en klem eller noe så kom det fort en hund mellom beina våre og en som la labbene oppå armen til en av oss. San ble dem stående til vi sa i fra eller var ferdig. Lurer på om det var noe dempende dem ville er kke sikker

Skrevet

Kan det være en slags refleks? Selv om de vet at de to personene som f.eks gir hverandre en klem ikke kommer til å fly på hverandre med det første, så har de det liksom i seg at når noen tar på mor, så holder man seg i beredskap.

Mennesker som lekesloss er vel litt forvirrende for de fleste hunder, de tenker liksom ikke på at de gjerne lekesloss selv dagen lang...

Skrevet
Kan det være en slags refleks? Selv om de vet at de to personene som f.eks gir hverandre en klem ikke kommer til å fly på hverandre med det første, så har de det liksom i seg at når noen tar på mor, så holder man seg i beredskap.

Mennesker som lekesloss er vel litt forvirrende for de fleste hunder, de tenker liksom ikke på at de gjerne lekesloss selv dagen lang...

Ja, ikke vet jeg.. Han var ikke av den beskyttende typen sånn ellers, men jeg synes det er litt merkelig at dersom han følte seg stresset i stiuasjonen, at han gikk PÅ istedet for å trekke seg unna?

Skrevet

Jeg har en hund som gjør dette; tar "holde-grep" på armen. Hun er ikke trent til det, men det ligger visstnok til rasen/typen. Det er en form for markering, som betyr noe a la "nå roer du deg ned". Hun biter ikke hardt, og det er ikke vondt, men jeg kjenner munnen hennes rundt armen min, for å si det sånn. Har hørt det kan være hund-menneske-varianten av hund-hund-varianten av å ta munnen og holde over snuten på en annen hund.

Til nylig har vi oversett, det har blitt pittelitt bedre, men siden det er selvforsterkende, har vi nå begynt å straffe det, ved å si "nei". Det er ikke noe mer tull enn det, og hun slutter. Hun henger ikke fast heller, hun bare hopper opp mot armen, er såvidt borti før hun "faller" ned igjen.

Tulla er en sjalu hund, så hun kunne gjøre dette i situasjoner som ikke var så bra at hun gjorde det i. Fx når jeg og typen klemte, eller tilsvarende. Hvis jeg løftet opp en annen hund, eller et barn, gjorde hun det. Nå har hun sluttet med det akkurat i disse situasjonene, men når hun blir giret, gjør hun som jeg skrev over. Det kan være hvis jeg og typen lekeslåss, eller jeg plutselig raser ned trappen fra tv-rommet i en reklamepause for å hente meg mat.. Altså situasjoner som har vært veldig rolige, som plutselig blir ganske voldsomme og fulle av aktivitet. Hun kunne også finne på å bjeffe i disse situasjonene, men hun har som sagt blitt veldig mye bedre nå. :ahappy: Nå er det bare sånne "tulle-bitt" igjen, som når jeg raser ned trappen eller lignende. De andre tingene vennet vi henne på å tåle, noen ting tåler hun til en viss grad før hun reagerer (men vi slutter før hun reagerer på fx lekeslåssing, og belønner med ros og oppmerksomhet). Ellers sier vi bare enkelt nei i et litt halv-skarpt tonefall. Hun er ikke sur eller aggressiv, hun liker bare ikke sånn "støy" og føler behov for å ta kontroll, fordi hun ikke tror vi har kontroll. Det siste her er altså min teori.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Litt sent å skrive svar nå kanskje, men det at hunden går i mellom dere er et dempende signal. Hunden går fysisk i mellom hunder eller folk for å forhindre at disse kommer i konflikt med hverandre. Hunden er en konfliktløser.

Noen tenker at denne splittingen har med sjalusi å gjøre, det er høyst usannsynlig. Og det blir feil å kjefte på hunden for å gjøre dette, det samme med alle andre dempede signaler hunden gir. For dette er språket dens, og hvis den gjentatte ganger blir kjeftet på for å bruke disse dempede signalene, vil den blir redd for å bruke dem, og hunden blir uten språk. Språk er veldig viktig - nettopp for å unngå konflikter i f.eks møte med andre hunder.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...