Gå til innhold
Hundesonen.no

Huggorm på et sted og vil ikke gå tilbake


Renate A

Recommended Posts

Idag tidlig var jeg og ei venninne på stallen, etter hestestell gikk vi en runde i skogen med hundene.

På et sted er det endel stein og skog, typisk huggormsted, og idag klarte hunden til min venninne å dumpe på en huggorm.

Den veste veldig og hogg mot hunden så hunden skjønte heldigvis at den skulle backe unna, veldig bra til en unghund å være.

MEN så er det pingla meg da som er livredd for huggorm, jeg VIL IKKE gå tilbake til samme stedet igjen EVER, det er jo typisk huggorm sted og det er nok flere der.

Er jeg bare irrasjonell i min skrekk? Jeg vet jo at jeg ikke kan skjereme meg og hunden min fra huggorm, de kan jo være overalt, men er det ikke dumt å gå tilbake til samme sted når man VET at det er orm der?

Jeg har ikke totalt panikk for dem heller så det er ikke så frykt, jeg er bare redd for bittene som kan skade hunden.

Jeg vil aldri kunne tilgitt meg selv dersom jeg går dit og Chicka blir bitt av orm, iallefall når jeg har sett orm der før og når det er typisk ormested (hvorfor har jeg ikke tenkt på at det er "typisk ormested"før?)

Hva ville dere gjort?

Fortsatt å gå på stedet eller gått en annen vei?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har jo møtt på huggorm ved samme stein nå tre ganger. Jeg går ut fra at det er samme ormen som bor i et hull under den steinen. (Kanskje den overvintret der og har flyttet nå når det har vært varmt en stund?) Men jeg tror du kan gå ut fra at det er orm der hvor du traff på en og gjør klokt i å holde deg unna. Har du tykke sko og vid lang bukse (eller ridestøvler), er det jo ikke noe fare for deg, men hestene og hundene er vel mer utsatt.

Vi traff på to huggormer på et par minutter i et hogstfelt på søndag. Ane tråkka nesten på den ene og det var jo bare flaks at ikke hundene virra seg borti dem. Har ikke planer om å legge turen akkurat der mer i sommer, nei!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Gå på denne siden til Folkehelseinstituttet så og søk opp huggorm så får du informasjon om det meste om ormen. Jeg fikk desverre ikke kopiert linken direkte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere kan jo alltids flytte nordover og unngå huggormen;) Her oppe har vi hverken flott eller huggorm, ganske kjekt egentlig! Det eneste vi har for tiden er annenhverdag med slaps (vår) og annenhverdag med vinter (en god del cm med nysnø..).... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere kan jo alltids flytte nordover og unngå huggormen;) Her oppe har vi hverken flott eller huggorm, ganske kjekt egentlig! Det eneste vi har for tiden er annenhverdag med slaps (vår) og annenhverdag med vinter (en god del cm med nysnø..).... :rolleyes:

Vi har begge deler, vi. Her om dagen leste jeg i avisa om en hund som hadde blitt bitt av hund like sør for Trondheim (en mil eller så). Samtidig har vi bare i dag hatt alt av vær: Da jeg var ute og luftet hunden i åttetiden i dag var det snøstorm ute, mens nå for eksempel er himmelen knallblå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke vært redd for å gå tilbake..ormene holder seg jo ikke på akkurat samme sted hele tiden ;)

Når jeg var liten så lærte jeg at man skulle trampe ekstra med beina når man gikk igjennom et område hvor man visste at det kunne være huggorm.

Det blir jo litt vanskelig for hunden da, men..

Huggormbitt er giftig, men ikke farlig for mennesker. Bare litt ubehagelig..så vidt jeg vet.

Om det er farligere for hund aner jeg ikke, men regner med at effekten er større siden dyret er mindre.

Og hvis man er allergisk mot huggormbitt så forværrer det jo saken litt. Pluss at det overføres sikkert bakterier også :s

Jeg er absolutt ingen ekspert på sånnt noe, bare forteller hva jeg selv vet..og det er enkli ikke så mye ;)

Selv syns jeg slanger er facinerende og stopper heller for å se på skapningen enn å forte meg vekk ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke vært redd for å gå tilbake..ormene holder seg jo ikke på akkurat samme sted hele tiden :twitch:

Når jeg var liten så lærte jeg at man skulle trampe ekstra med beina når man gikk igjennom et område hvor man visste at det kunne være huggorm.

Det blir jo litt vanskelig for hunden da, men..

Huggormbitt er giftig, men ikke farlig for mennesker. Bare litt ubehagelig..så vidt jeg vet.

Om det er farligere for hund aner jeg ikke, men regner med at effekten er større siden dyret er mindre.

Og hvis man er allergisk mot huggormbitt så forværrer det jo saken litt. Pluss at det overføres sikkert bakterier også :s

Jeg er absolutt ingen ekspert på sånnt noe, bare forteller hva jeg selv vet..og det er enkli ikke så mye :P

Selv syns jeg slanger er facinerende og stopper heller for å se på skapningen enn å forte meg vekk :P

Mange hunder dør av huggormbitt, først og fremst fordi de ofte blir bitt i snuten.. Nå er det mange mennesker som blir virkelig syke (dødssyke) av huggormbitt også, og det kan være vanskelig å vite om man reagerer sånn på forhånd eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste i en bok på loppemarkedet jeg er så heldig å jobbe på i helgen :twitch: at hoggormen overvintrer i bol sammen med hverandre. De er gjerne flere hundre som ligger i samme bolet, for så å komme ut sånn i midten av april. Hannene først og hunnene noen dager etter! Så akkurat i disse dager, er det kanskje en sjanse for at man møter på flere ormer, hvis man først har møtt èn.

Det er jo fasinerende å se på huggormer som er litt på avstand når hundene er under kontroll og man slipper å nesten tråkke på den førsr man ser den. Det er bare det at som regel oppdager man dem jo gjerne fordi de kvikner til når man kommer nær og da er det ikke så morsomt. :P

Jeg vet at Fibi reagerer voldsomt på vepsestikk (den bikkja må jo smake på alt!) og hvordan vil hun ikke da reagere på huggormbitt... <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...