Store hunder

[sussa85]

Jeg vil ikke være frekk eller fornærme noen med dette emnet. Jeg bare lurer på en ting. Jeg har selv en liten hund, men etterhvert skal jeg ha meg en større (BC, lab, etc størrelse).

De små synes jeg kan bli for små (lette å tråkke på ) Mens de store(veldig ) kan bli for store. Så jeg bare lurer på hvorfor skaffer man seg en gigant stor hund, og hvordan er det å leve med den, når den er så stor? Jeg hadde vært livredd for at han skulle velte ned alt jeg hadde rundt om i huset, og jeg føler (av de jeg har møtt) at de sikler ganske mye mer (hvertfall enn hva jeg er vant til).

Håper virkelig jeg ikke fornærmer noen nå.

[Ricco]

Ser ikke noen grunn til at noen skulle bli fornermet av dette..

Hvor stor hund tenker du på? Vi har schäfer og dei er jo ikke små akkurat... Akkurat så store at om dei står ved stuebordet og logrer så må man passe på å holde godt på det som måtte være på bordet.

[Huldra]

Det er veldig forskjell på hvordan store hunder er. Noen kan legge seg under salongbordet, og når det ringer på, tar de med seg hele bordet.. Andre går unna og er ytterst forsiktige med hvor de tråkker.

Nå har ikke jeg den største hunden, men har hatt en i samme størrelse før, og de var vidt forskjellige. Med den forrige hunden kunne jeg sette melkeglass på gulvet uten å være redd for at han tilfeldigvis skulle velte det. Men hun jeg har nå, må jeg passe på hele tiden, for hun driter i hva hun river med seg i forbifarten, hva hun tråkker på eller velter, og hvor hun plasserer labbene sin. Antar det er sånn både med mindre og større hunder, at de er forskjellige med tanke på hva de "tar hensyn" til. Tror også det kan trenes opp, hvis du ser på fx førerhunder som tror de er 2x2m eller hva det nå er.

[ellish]

Mener du sånn GD stor eller sånn rotweiler stor?

Edit: Alt blir litt stort når du er vant med tibbe

[Fillerya]

Det er klart at en stor hun som kommer løpende og "kræsjer" med deg vil nok kunne rive deg over ende. Men det er jo veldig individuelt hvordan de oppfører seg. En stor hun trenger ikke gjøre så mye ut av seg inne, vår lærte at inne var man rolig og ute kunne man leke. Ikke alle store hunderaser sikler. En stor hun spiser naturligvis mer og tar mer plass.

[turbogutten]

Hehe jeg har vel en middels stor hund, men han gjør mye ut av seg:P han kan finne på å løpe rett inn i beina på deg så du tryner og får han raptur river han ned stoler og det som er=p sikler gjør han også Men også er han verdens størte koseklomp som kommer og setter seg oppå fanget ditt med sine 36 kg, og da er ikke en labb utenfor. Han kommer og trøster meg hvis jeg er lei meg og har verdens lengste tunge hehe=P er usikker på om jeg ville ha fått det samme "forholdet" til en liten hund.. Jeg synes også at de små kan bli litt, ja små=P men samtidig; gud så mye lettere de er å ta med seg på t-baner buss o.l, bare sett de på fanget og der blir de:P Jeg har en hund som ligger utover halve t-bane vogna:P litt flaut? jaa, men så heter'n jo Turbo=D håper dette ikke ble o.t;P

[Benedicte]

Selv foretrekker jeg store hunder, og har hatt to store newfoundlandshunder på rundt 70 kilo. Størrelsen kan være problematisk, ja. Større hunder er jo som oftest dyrene å holde. De spiser mer, og alt av utstyr må være stort og derfor ofte dyrere(stort bur, stort halsbånd, stor sele, store matskåler).

Stor hund krever større plass, så dersom du ikke har så veldig stort hus kommer du kanskje til å merke at hunden hele tiden ligger i veien, hehe.

Mange har fordommer mot større hunder.

Det er IKKE lett å komme seg rundt med den kollektive trafikken med veldig stor hund (stappfulle busser, ikke plass til hunden på toget osv)

Det er også viktig at du starter treningen så tidlig som mulig. Det er ikke barebare med en stor hund som trekker i båndet og hopper opp på alle forbipasserede, bjeffer på fremmede osv

[Rottis jentå]

Kan jo begynne med å si at jeg ble ike fornermet Vi bor på gard, så en liten hund er i heletatt problematisk å ha, med tanke på traktorer og store dyr. Jeg personlig liker godt de det er litt størelse på, hvorfor vet jeg ikke helt, men det har vel noe å si at jeg alltid har vokst opp med store hunder. Når du skal ha en stor hund bør du jo ha litt plass for de å bevege seg på både ute og inne. Som noen sier kaffekopper og slikt på boret er jo ganske utsatt, men har du litt kustus på hunden så kan du jo bare gi den beskjed om at "nå er det nok gå å legg deg". Jeg like best de store, jeg!

[¤renate¤]

Haha, å velte ting er det vel ikke bare store hunder som gjør..

Har en ca 6-7kg tung(lett) sheltie i hus, og den river stoler overende når han får raptus, og "rydde" bordet gjør han og, han tar sats i soffaen, hopper, og sklir over bordet, mens alt velter og flakser i gulvet, før han pent sklir ned på andre siden av bordet Hvorfor gå rundt når man kan gå over og samtidig ha det utrolig morro? (jeg må jo nevne at han ikke er voksen, og får egentlig ikke lov til det, han har bare ikke skjønt det ennå)

Fra spøk til alvor, nå har ikke jeg hatt store hunder selv, men har vært på hytte sammen med store hunder(golden), og det var aldri noe problem med nedriving av ting osv..

Også passet jeg engang en st. bernhard i et døgn, han tok litt gulvplass når han la seg nedpå, men ellers merket man faktisk mindre til den enn til mine små.. De store(da tenker jeg giganter ala GD) er jo veldig ofte roligere av seg i voksen alder(har jeg fått inntrykk av hvertfall)

Også lærte jeg at det er veldig viktig å passe føttene sine, for når en slik en tråkker på deg, ja, da gjør det vondt

[sussa85]

Mener du sånn GD stor eller sånn rotweiler stor?

Edit: Alt blir litt stort når du er vant med tibbe

Mener sånn GD stor

[Mud]

Nå har jeg aldri hatt veldig store hunder selv ( Loke er vel størstemann og han er et eller annet sted i mellom 66 -69 cm.)Men jeg kjenner godt til overgangen fra liten til stor hund og jeg tror du vil merke at den største overgangen ligger i omgivelsene. Hvordan familie og venner tar i mot hunden din og hva slags forventninger de har til den. En stor hun SKAL være lydig. Uansett hvor gammel den er. Det er en allmenn oppfatning. Er den ikke lydig skal den være ekstremt bedagelig slik at man nesten ikke merker de. Store hunder skal ikke gå rundt sturebordet når de er på besøk, de skal ligge rolig når eier har sagt det, de skal ikke logre med skitne haler i nærheten av folk og de skal ihvertfall IKKE lekeknurre. De skal aldri bjeffe på andre hunder de møter - da er de nemlig farlige, de skal aldri løpe bort for å ville hilse på hunder som er mindre enn de, de skal ikke trekke i bånd (da er de nemlig også farlige), de skal ikke jage katter etc etc.. Mye som blir sett på som morsomt og greit av en liten hund er ikke lov for en stor hund så det krever faktisk mer av eier å ha en stor hund. Du reagerer sikkert selv forskjellig når en bichon rykker i båndet og gneldrer mot hunden din fra når en schafer gjør det samme?

Den største hunden jeg kjenner godt er denne her:

Den eneste hunden jeg har møtt som er høyere er Mona til IW, men Jasper er mye kraftigere. Han er høyere enn de fleste Grand Danoiser og desverre langt mer aktiv. Han er en blanding av Rottis og vorsther gone weird. Jeg ble kjent med han alt som valp og da var han en helt vanlig - litt stor - blandingsvalp, nå har han blitt en kjempehund. En stor svart kjempehund med masse av energi og glede. Eierene har blitt pent nødt til å ha en absolutt lydighet på han i hverdagen, bare han viser litt glede når det kommer folk så blir det så altfor mye. Trist for Jasper som er en sosial og glad hund som gjerne hopper opp i fanget for å hilse, det blir mye kjefting og det ender ofte med at han blir satt i et annet rom når eierene ikke kan følge med hele tiden. Jeg har kjent Jasper godt i 6 år og passet han mange ganger, men etter at han kom med et urettferdig knurr mot Loke vil jeg ikke at de skal være sammen lengre. Sannsynligvis går det bra, Jasper er en fin fyr, men han kan knuse ryggen til Loke med et jafs og det takler jeg bare ikke. Ridgback hannhunden til naboen er heller ingen liten gutt og han kan sette på plass Loke uten at jeg får hjerteinfarkt, men Jasper er altså for stor til at jeg orker tanken på hva som ville skjedd hvis de braket sammen. Loke klarer heller ikke å løpe fra Jasper slik han klarer med Singha.

Så altså, selv jeg - som selv har "stor hund" og som kjenner Jasper godt, blir urettferdig mot han pga størrelsen, han får bare leke med Lyra. For en eier så vil selvfølgelig slikt oppfattes som sårt i lengden når det hele tiden er ens egen hund som ikke får være med fordi den er hakket for stor og voldsom.

[Turnip]

Jeg har jo en ganske liten hund (cocker) og passet naboen sin flat i går, og gud så stor jeg syns han er å ha i leiligheten

Han er en veldig gira og glad hele tiden, og første han gjorde når han kom inn var å vifte ned alt på salongbordet med halen sin syns han tok mye plass her inne, men nå har vi leilighet på 60 kvadrat også da

[Mirai]

Som Loke sier, det er mye forventninger til store hunder. De skal liksom ikke ha noen negative atferder, de.. Hverken dra i båndet, lage lyd, se på andre dyr eller spise av maten på bordet. Og alle store hunder er jo selvfølgelig rolige og veloppdratte.

Hehehehe.

Det er de jo ikke. En stor hund veier mye (ca 65 kg her), og uten teknikk er de umulige å holde igjen. Men dette er noe man selvfølgelig lærer seg, en har jo vanligvis hunden fra den er valp. Det bare SER teitere ut når du står med sjøbein mens hunden din brumler av glede i andre enden av båndet, enn når chihuahuaeieren står og tar på seg neglelakk mens hunden utagerer Bare som eksempel.

Mange folk trekker seg til andre siden av veien når man kommer med stor hund, men min opplevelse er at det fleste er mer fascinert enn de er redde.

Om de sikler kommer jo an på rasen og hvor hengende lepper de har.

Hvorfor man skaffer seg en giganthud? Nei, av akkurat samme grunner som andre skaffer seg en miniatyrhund man har lyst på en, tipper jeg.

[Rottis jentå]

Som Loke sier, det er mye forventninger til store hunder. De skal liksom ikke ha noen negative atferder, de.. Hverken dra i båndet, lage lyd, se på andre dyr eller spise av maten på bordet. Og alle store hunder er jo selvfølgelig rolige og veloppdratte.

Hehehehe.

Det er de jo ikke. En stor hund veier mye (ca 65 kg her), og uten teknikk er de umulige å holde igjen. Men dette er noe man selvfølgelig lærer seg, en har jo vanligvis hunden fra den er valp. Det bare SER teitere ut når du står med sjøbein mens hunden din brumler av glede i andre enden av båndet, enn når chihuahuaeieren står og tar på seg neglelakk mens hunden utagerer Bare som eksempel.

Mange folk trekker seg til andre siden av veien når man kommer med stor hund, men min opplevelse er at det fleste er mer fascinert enn de er redde.

Om de sikler kommer jo an på rasen og hvor hengende lepper de har.

Hvorfor man skaffer seg en giganthud? Nei, av akkurat samme grunner som andre skaffer seg en miniatyrhund man har lyst på en, tipper jeg.

HAHAHA! Er så enig med deg! Og eksempelet du beskrev her, det er så riktig det går an å bli! Bra komt på

[millis]

Vi har 95kg Sankt Bernhard, hvorfor?

Fordi vi syns det er den perfekte familiehund, stor ja og sikler en del,men det spiller ingen rolle

Både jeg og mannen vil helst ha stor hund (minimum golden størrelse), vi vil ha noe å ta i

Da tiden kom at det passet å få oss hund hadde vi nettopp blitt foreldre så vi ville ha en familiehund,stor god og rolig hund og da var det naturlig med st.bernard. Mannen min har vokst opp med st. Bernard og mener fortsatt at det er verdens beste rase,og jeg er helt enig.

Kan garantere at det blir flere st.bernarder etterhvert

Vi har ikke sansen for små små hunder, fremfor å ha en hund som i størrelse er nærmere en katt, så skaff heller katt( vil ikke fornærme noen, bare vår mening )

[ElinT]

Vi har ikke sansen for små små hunder, fremfor å ha en hund som i størrelse er nærmere en katt, så skaff heller katt( vil ikke fornærme noen, bare vår mening )

OT, men, kan du skaffe meg en katt som kan gå klasse liten i agility....?

[Inustaff]

jeg har ikke mindre en 4 stk italienske mastiffer.

Disse er store.

Jeg ser ikke noe problem med dem her i gården.

'

De tar en del plass på gulvene ja,og de fiser oss ut av soverommet om kvelden,da de ligger på gulvet ved sengen alle sammen.Vi må trø mellom dem når vi skal legge oss,for de har allerede inntatt plassene når de ser at vi er på vei i seng..Kjenner rutinene..

Det hender jeg våkner av at det lukter som om det er bæsj i senga..

MEN de er bare Gassy-gjengen...som sikkert fikk litt for mye Frolic til godbiter..

Så store tarmer og mager lukter mer fis.

På tur er det jo viktig å holde styr på bånd ,og en må holde hodet kaldt dersom man har fler,for bare en stk Mastiff er nok å holde i dersom den vil noe annet og ikke er oppdratt.

Den Napolitanske mastiffen er for tiden litt vel klønete,har mange rare bevegelser og gjør utrolig mye rart...hehe..

Han legger seg for eksempel foran badedøren,og jeg kommer pillemann ikke ut på en stund...

Jeg har prøvd å presse opp døren,si "flytt deg" ,si navnet hans...lokke på ham og i det hele tatt dultet døren opp og igjen for å gi et hint.

Ingen reaksjon...ting tar tid.Han legger seg ved/utfor hvor enn jeg er ..

Så har han en egen evne til å gå i veien,og han flytter seg gjerne et par sekund,for så å komme tilbake på andre siden.

Det er en utrolig treg hund,så han er ikke vanskelig sånn sett.

De andre er kjappe i hode og kropp og flytter seg i et svipp...et enkelt "pass" så er de vekk!

Noen store hunder kan virke mindre intelligente,men det er nok fordi man ikke kommer på hvor unge de egentlig er...og at størrelsen kan lure deg til å tro at hunden er eldre.

Utseende til min ser så gosselig ut at bare det får deg til å tro at han er steindum,stakkars Bofseklumpen.

Store hunder koster mer,tar mer plass i sofaen og kan være vanskeligere å ha med seg.

På buss,til foreldre i selskaper,taxi eller i det hele tatt.

På toget koster en hund over 40 cm det samme som en voksen,mens en under 40 cm koster 0 kr.

Selv ser jeg ikke problemet med størrelse,men det er jo der for noen...og det blir en vanesak.

Vi er på utkikk etter ny bil.Størrelse Starcraft.De MÅ vi ha.Men vi har fler enn normalen da..

Store hunder kan brukes til å trekke akebrett med små barn,og Saccotralle med meg på.hehe.

Dersom jeg skulle fylle opp med flere små for å få den styrke ,så vet jeg ikke hvor mange små jeg måtte ha?

Store hunder er gode å ta i og ettersom jeg selv er stor,så blir det for pirkete for meg å kose med de små.Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal kose med dem.Jeg trenger større flater på en måte.

Jeg har passet flere små hunder og jobbet på kennel.Jeg skjønner ikke alle de små hundene så godt.

Og jeg kan faktisk forstå litt av hvorfor mange av dem bare blir "spist,tygget" av større hunder.

De skjønner dem sikkert ikke de heller??

Jeg må innrømme at jeg ikke engang klarer å se for meg hvordan jeg skal oppdra en liten hund.

Vet ikke hvorfor,men jeg føler ikke at jeg klarer å lære den noe.Men jeg har jo aldri prøvd.hehe..

Store hunder er mer anvendelige,og når jeg tenker hund,så tenker jeg HUND med store bokstaver.

Selv om det er noen av de små jeg liker veldig godt.

Hos meg ville nok en liten hund blitt en ekkel liten grinebiter.Gneldrepitter.

Jeg tror ikke jeg har evne til å få til en liten hund..Men det er vel bare noe jeg innbiller meg.

Det er så mye forskjeller på de store.De kan være store og kjappe eller store og trege.

Begge disse har fordeler og ulemper.

Som nevnt haler som bare deiser ned det som måtte være,og de som ikke fatter at de skal flytte seg vekk fra døren!

hehe...det er litt av et hundeliv!

[fidelio]

Jah :icon_fun:

Jeg har jo ett lite monster som røyter vilt og sikler i taket. Småfrekk kan han også være når det kommer besøk og han bestemmer seg for å snuse litt på dem. Hvorfor bøye hodet ned for å snuse?

Han spiser mye, er vanskelig å transportere, sikler på fremmede som vil hilse og er generelt klønete.

Samtidig er han den letteste hunden jeg noensinne har hatt noe med å gjøre, han er smart på sin helt egne måte, han tenker over ting før han gjør dem, han er forsiktig inne og gøyal ute, og han er den perfekte sengekamerat når du er skulkesyk og din kjære har dratt på jobb.

Hvorfor vi valgte st. bernard vet jeg ikke helt egentlig. En blanding av at rasen passet oss, barndomsminner og tilfeldigheter førte til at den lille engelen kom i hus. Noen ganger har jeg tenkt på at det ville vært lettere med en mindre hund. Men jeg har aldri noensinne angret.

Han er bedagelig, fredelig og omtenksom, og den beste lille skatten i verden :closedeyes:

(dessuten så synes jeg nå at han begynner å virke ganske så liten.. flere av turkameratene våre synes også at hugo blir mindre og mindre jo mer man blir kjent med han )

[Lockheed]

Det med at de velter alt i huset stemmer til en viss grad, hehe.

Hvorfor en stor hund, jeg vet ikke helt, det bare ble sånn, utsende, gemytt og andre ting var faktorer som spilte inn, når jeg så hunden så fant jeg noe jeg kunne identifisere meg selv med (Man velger hund mest like seg selv sier de ).