Gå til innhold
Hundesonen.no

Store hunder


sussa85

Recommended Posts

Jeg vil ikke være frekk eller fornærme noen med dette emnet. Jeg bare lurer på en ting. Jeg har selv en liten hund, men etterhvert skal jeg ha meg en større (BC, lab, etc størrelse).

De små synes jeg kan bli for små (lette å tråkke på :) ) Mens de store(veldig ) kan bli for store. Så jeg bare lurer på hvorfor skaffer man seg en gigant stor hund, og hvordan er det å leve med den, når den er så stor? Jeg hadde vært livredd for at han skulle velte ned alt jeg hadde rundt om i huset, og jeg føler (av de jeg har møtt) at de sikler ganske mye mer (hvertfall enn hva jeg er vant til).

Håper virkelig jeg ikke fornærmer noen nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke noen grunn til at noen skulle bli fornermet av dette..:)

Hvor stor hund tenker du på? Vi har schäfer og dei er jo ikke små akkurat... Akkurat så store at om dei står ved stuebordet og logrer så må man passe på å holde godt på det som måtte være på bordet.:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig forskjell på hvordan store hunder er. Noen kan legge seg under salongbordet, og når det ringer på, tar de med seg hele bordet.. Andre går unna og er ytterst forsiktige med hvor de tråkker.

Nå har ikke jeg den største hunden, men har hatt en i samme størrelse før, og de var vidt forskjellige. Med den forrige hunden kunne jeg sette melkeglass på gulvet uten å være redd for at han tilfeldigvis skulle velte det. Men hun jeg har nå, må jeg passe på hele tiden, for hun driter i hva hun river med seg i forbifarten, hva hun tråkker på eller velter, og hvor hun plasserer labbene sin. Antar det er sånn både med mindre og større hunder, at de er forskjellige med tanke på hva de "tar hensyn" til. Tror også det kan trenes opp, hvis du ser på fx førerhunder som tror de er 2x2m eller hva det nå er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart at en stor hun som kommer løpende og "kræsjer" med deg vil nok kunne rive deg over ende. Men det er jo veldig individuelt hvordan de oppfører seg. En stor hun trenger ikke gjøre så mye ut av seg inne, vår lærte at inne var man rolig og ute kunne man leke. Ikke alle store hunderaser sikler. En stor hun spiser naturligvis mer og tar mer plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe jeg har vel en middels stor hund, men han gjør mye ut av seg:P han kan finne på å løpe rett inn i beina på deg så du tryner og får han raptur river han ned stoler og det som er=p sikler gjør han også:) Men også er han verdens størte koseklomp som kommer og setter seg oppå fanget ditt med sine 36 kg, og da er ikke en labb utenfor. Han kommer og trøster meg hvis jeg er lei meg og har verdens lengste tunge hehe=P er usikker på om jeg ville ha fått det samme "forholdet" til en liten hund.. Jeg synes også at de små kan bli litt, ja små=P men samtidig; gud så mye lettere de er å ta med seg på t-baner buss o.l, bare sett de på fanget og der blir de:P Jeg har en hund som ligger utover halve t-bane vogna:P litt flaut? jaa, men så heter'n jo Turbo=D håper dette ikke ble o.t;P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv foretrekker jeg store hunder, og har hatt to store newfoundlandshunder på rundt 70 kilo. Størrelsen kan være problematisk, ja. Større hunder er jo som oftest dyrene å holde. De spiser mer, og alt av utstyr må være stort og derfor ofte dyrere(stort bur, stort halsbånd, stor sele, store matskåler).

Stor hund krever større plass, så dersom du ikke har så veldig stort hus kommer du kanskje til å merke at hunden hele tiden ligger i veien, hehe.

Mange har fordommer mot større hunder.

Det er IKKE lett å komme seg rundt med den kollektive trafikken med veldig stor hund (stappfulle busser, ikke plass til hunden på toget osv)

Det er også viktig at du starter treningen så tidlig som mulig. Det er ikke barebare med en stor hund som trekker i båndet og hopper opp på alle forbipasserede, bjeffer på fremmede osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo begynne med å si at jeg ble ike fornermet :) Vi bor på gard, så en liten hund er i heletatt problematisk å ha, med tanke på traktorer og store dyr. Jeg personlig liker godt de det er litt størelse på, hvorfor vet jeg ikke helt, men det har vel noe å si at jeg alltid har vokst opp med store hunder. Når du skal ha en stor hund bør du jo ha litt plass for de å bevege seg på både ute og inne. Som noen sier kaffekopper og slikt på boret er jo ganske utsatt, men har du litt kustus på hunden så kan du jo bare gi den beskjed om at "nå er det nok gå å legg deg". Jeg like best de store, jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, å velte ting er det vel ikke bare store hunder som gjør..

Har en ca 6-7kg tung(lett) sheltie i hus, og den river stoler overende når han får raptus, og "rydde" bordet gjør han og, han tar sats i soffaen, hopper, og sklir over bordet, mens alt velter og flakser i gulvet, før han pent sklir ned på andre siden av bordet :) Hvorfor gå rundt når man kan gå over og samtidig ha det utrolig morro? :D (jeg må jo nevne at han ikke er voksen, og får egentlig ikke lov til det, han har bare ikke skjønt det ennå)

Fra spøk til alvor, nå har ikke jeg hatt store hunder selv, men har vært på hytte sammen med store hunder(golden), og det var aldri noe problem med nedriving av ting osv..

Også passet jeg engang en st. bernhard i et døgn, han tok litt gulvplass når han la seg nedpå, men ellers merket man faktisk mindre til den enn til mine små.. De store(da tenker jeg giganter ala GD) er jo veldig ofte roligere av seg i voksen alder(har jeg fått inntrykk av hvertfall)

Også lærte jeg at det er veldig viktig å passe føttene sine, for når en slik en tråkker på deg, ja, da gjør det vondt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg aldri hatt veldig store hunder selv ( Loke er vel størstemann og han er et eller annet sted i mellom 66 -69 cm.)Men jeg kjenner godt til overgangen fra liten til stor hund og jeg tror du vil merke at den største overgangen ligger i omgivelsene. Hvordan familie og venner tar i mot hunden din og hva slags forventninger de har til den. En stor hun SKAL være lydig. Uansett hvor gammel den er. Det er en allmenn oppfatning. Er den ikke lydig skal den være ekstremt bedagelig slik at man nesten ikke merker de. Store hunder skal ikke gå rundt sturebordet når de er på besøk, de skal ligge rolig når eier har sagt det, de skal ikke logre med skitne haler i nærheten av folk og de skal ihvertfall IKKE lekeknurre. De skal aldri bjeffe på andre hunder de møter - da er de nemlig farlige, de skal aldri løpe bort for å ville hilse på hunder som er mindre enn de, de skal ikke trekke i bånd (da er de nemlig også farlige), de skal ikke jage katter etc etc.. Mye som blir sett på som morsomt og greit av en liten hund er ikke lov for en stor hund så det krever faktisk mer av eier å ha en stor hund. Du reagerer sikkert selv forskjellig når en bichon rykker i båndet og gneldrer mot hunden din fra når en schafer gjør det samme?

Den største hunden jeg kjenner godt er denne her:

IMG_55.jpg

Den eneste hunden jeg har møtt som er høyere er Mona til IW, men Jasper er mye kraftigere. Han er høyere enn de fleste Grand Danoiser og desverre langt mer aktiv. Han er en blanding av Rottis og vorsther gone weird. Jeg ble kjent med han alt som valp og da var han en helt vanlig - litt stor - blandingsvalp, nå har han blitt en kjempehund. En stor svart kjempehund med masse av energi og glede. Eierene har blitt pent nødt til å ha en absolutt lydighet på han i hverdagen, bare han viser litt glede når det kommer folk så blir det så altfor mye. Trist for Jasper som er en sosial og glad hund som gjerne hopper opp i fanget for å hilse, det blir mye kjefting og det ender ofte med at han blir satt i et annet rom når eierene ikke kan følge med hele tiden. Jeg har kjent Jasper godt i 6 år og passet han mange ganger, men etter at han kom med et urettferdig knurr mot Loke vil jeg ikke at de skal være sammen lengre. Sannsynligvis går det bra, Jasper er en fin fyr, men han kan knuse ryggen til Loke med et jafs og det takler jeg bare ikke. Ridgback hannhunden til naboen er heller ingen liten gutt og han kan sette på plass Loke uten at jeg får hjerteinfarkt, men Jasper er altså for stor til at jeg orker tanken på hva som ville skjedd hvis de braket sammen. Loke klarer heller ikke å løpe fra Jasper slik han klarer med Singha.

Så altså, selv jeg - som selv har "stor hund" og som kjenner Jasper godt, blir urettferdig mot han pga størrelsen, han får bare leke med Lyra. For en eier så vil selvfølgelig slikt oppfattes som sårt i lengden når det hele tiden er ens egen hund som ikke får være med fordi den er hakket for stor og voldsom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo en ganske liten hund (cocker) og passet naboen sin flat i går, og gud så stor jeg syns han er å ha i leiligheten :)

Han er en veldig gira og glad hele tiden, og første han gjorde når han kom inn var å vifte ned alt på salongbordet med halen sin :D syns han tok mye plass her inne, men nå har vi leilighet på 60 kvadrat også da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Loke sier, det er mye forventninger til store hunder. De skal liksom ikke ha noen negative atferder, de.. Hverken dra i båndet, lage lyd, se på andre dyr eller spise av maten på bordet. Og alle store hunder er jo selvfølgelig rolige og veloppdratte.

Hehehehe.

Det er de jo ikke. En stor hund veier mye (ca 65 kg her), og uten teknikk er de umulige å holde igjen. Men dette er noe man selvfølgelig lærer seg, en har jo vanligvis hunden fra den er valp. Det bare SER teitere ut når du står med sjøbein mens hunden din brumler av glede i andre enden av båndet, enn når chihuahuaeieren står og tar på seg neglelakk mens hunden utagerer :) Bare som eksempel.

Mange folk trekker seg til andre siden av veien når man kommer med stor hund, men min opplevelse er at det fleste er mer fascinert enn de er redde.

Om de sikler kommer jo an på rasen og hvor hengende lepper de har.

Hvorfor man skaffer seg en giganthud? Nei, av akkurat samme grunner som andre skaffer seg en miniatyrhund :D man har lyst på en, tipper jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Loke sier, det er mye forventninger til store hunder. De skal liksom ikke ha noen negative atferder, de.. Hverken dra i båndet, lage lyd, se på andre dyr eller spise av maten på bordet. Og alle store hunder er jo selvfølgelig rolige og veloppdratte.

Hehehehe.

Det er de jo ikke. En stor hund veier mye (ca 65 kg her), og uten teknikk er de umulige å holde igjen. Men dette er noe man selvfølgelig lærer seg, en har jo vanligvis hunden fra den er valp. Det bare SER teitere ut når du står med sjøbein mens hunden din brumler av glede i andre enden av båndet, enn når chihuahuaeieren står og tar på seg neglelakk mens hunden utagerer :P Bare som eksempel.

Mange folk trekker seg til andre siden av veien når man kommer med stor hund, men min opplevelse er at det fleste er mer fascinert enn de er redde.

Om de sikler kommer jo an på rasen og hvor hengende lepper de har.

Hvorfor man skaffer seg en giganthud? Nei, av akkurat samme grunner som andre skaffer seg en miniatyrhund :) man har lyst på en, tipper jeg.

HAHAHA! Er så enig med deg! Og eksempelet du beskrev her, det er så riktig det går an å bli! Bra komt på :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har 95kg Sankt Bernhard, hvorfor?

Fordi vi syns det er den perfekte familiehund, stor ja og sikler en del,men det spiller ingen rolle :)

Både jeg og mannen vil helst ha stor hund (minimum golden størrelse), vi vil ha noe å ta i :)

Da tiden kom at det passet å få oss hund hadde vi nettopp blitt foreldre så vi ville ha en familiehund,stor god og rolig hund og da var det naturlig med st.bernard. Mannen min har vokst opp med st. Bernard og mener fortsatt at det er verdens beste rase,og jeg er helt enig.

Kan garantere at det blir flere st.bernarder etterhvert ;)

Vi har ikke sansen for små små hunder, fremfor å ha en hund som i størrelse er nærmere en katt, så skaff heller katt( vil ikke fornærme noen, bare vår mening :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke sansen for små små hunder, fremfor å ha en hund som i størrelse er nærmere en katt, så skaff heller katt( vil ikke fornærme noen, bare vår mening :) )

OT, men, kan du skaffe meg en katt som kan gå klasse liten i agility....? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har ikke mindre en 4 stk italienske mastiffer.

Disse er store.

Jeg ser ikke noe problem med dem her i gården.

'

De tar en del plass på gulvene ja,og de fiser oss ut av soverommet om kvelden,da de ligger på gulvet ved sengen alle sammen.Vi må trø mellom dem når vi skal legge oss,for de har allerede inntatt plassene når de ser at vi er på vei i seng..Kjenner rutinene..

Det hender jeg våkner av at det lukter som om det er bæsj i senga..

MEN de er bare Gassy-gjengen...som sikkert fikk litt for mye Frolic til godbiter..

Så store tarmer og mager lukter mer fis.

På tur er det jo viktig å holde styr på bånd ,og en må holde hodet kaldt dersom man har fler,for bare en stk Mastiff er nok å holde i dersom den vil noe annet og ikke er oppdratt.

Den Napolitanske mastiffen er for tiden litt vel klønete,har mange rare bevegelser og gjør utrolig mye rart...hehe..

Han legger seg for eksempel foran badedøren,og jeg kommer pillemann ikke ut på en stund...

Jeg har prøvd å presse opp døren,si "flytt deg" ,si navnet hans...lokke på ham og i det hele tatt dultet døren opp og igjen for å gi et hint.

Ingen reaksjon...ting tar tid.Han legger seg ved/utfor hvor enn jeg er ..

Så har han en egen evne til å gå i veien,og han flytter seg gjerne et par sekund,for så å komme tilbake på andre siden.

Det er en utrolig treg hund,så han er ikke vanskelig sånn sett.

De andre er kjappe i hode og kropp og flytter seg i et svipp...et enkelt "pass" så er de vekk!

Noen store hunder kan virke mindre intelligente,men det er nok fordi man ikke kommer på hvor unge de egentlig er...og at størrelsen kan lure deg til å tro at hunden er eldre.

Utseende til min ser så gosselig ut at bare det får deg til å tro at han er steindum,stakkars Bofseklumpen.

Store hunder koster mer,tar mer plass i sofaen og kan være vanskeligere å ha med seg.

På buss,til foreldre i selskaper,taxi eller i det hele tatt.

På toget koster en hund over 40 cm det samme som en voksen,mens en under 40 cm koster 0 kr.

Selv ser jeg ikke problemet med størrelse,men det er jo der for noen...og det blir en vanesak.

Vi er på utkikk etter ny bil.Størrelse Starcraft.De MÅ vi ha.Men vi har fler enn normalen da..

Store hunder kan brukes til å trekke akebrett med små barn,og Saccotralle med meg på.hehe.

Dersom jeg skulle fylle opp med flere små for å få den styrke ,så vet jeg ikke hvor mange små jeg måtte ha?

Store hunder er gode å ta i og ettersom jeg selv er stor,så blir det for pirkete for meg å kose med de små.Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal kose med dem.Jeg trenger større flater på en måte.

Jeg har passet flere små hunder og jobbet på kennel.Jeg skjønner ikke alle de små hundene så godt.

Og jeg kan faktisk forstå litt av hvorfor mange av dem bare blir "spist,tygget" av større hunder.

De skjønner dem sikkert ikke de heller??

Jeg må innrømme at jeg ikke engang klarer å se for meg hvordan jeg skal oppdra en liten hund.

Vet ikke hvorfor,men jeg føler ikke at jeg klarer å lære den noe.Men jeg har jo aldri prøvd.hehe..

Store hunder er mer anvendelige,og når jeg tenker hund,så tenker jeg HUND med store bokstaver.

Selv om det er noen av de små jeg liker veldig godt.

Hos meg ville nok en liten hund blitt en ekkel liten grinebiter.Gneldrepitter.

Jeg tror ikke jeg har evne til å få til en liten hund..Men det er vel bare noe jeg innbiller meg.

Det er så mye forskjeller på de store.De kan være store og kjappe eller store og trege.

Begge disse har fordeler og ulemper.

Som nevnt haler som bare deiser ned det som måtte være,og de som ikke fatter at de skal flytte seg vekk fra døren!

hehe...det er litt av et hundeliv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jah :icon_fun:

Jeg har jo ett lite monster som røyter vilt og sikler i taket. Småfrekk kan han også være når det kommer besøk og han bestemmer seg for å snuse litt på dem. Hvorfor bøye hodet ned for å snuse?

Han spiser mye, er vanskelig å transportere, sikler på fremmede som vil hilse og er generelt klønete.

Samtidig er han den letteste hunden jeg noensinne har hatt noe med å gjøre, han er smart på sin helt egne måte, han tenker over ting før han gjør dem, han er forsiktig inne og gøyal ute, og han er den perfekte sengekamerat når du er skulkesyk og din kjære har dratt på jobb.

Hvorfor vi valgte st. bernard vet jeg ikke helt egentlig. En blanding av at rasen passet oss, barndomsminner og tilfeldigheter førte til at den lille engelen kom i hus. Noen ganger har jeg tenkt på at det ville vært lettere med en mindre hund. Men jeg har aldri noensinne angret.

Han er bedagelig, fredelig og omtenksom, og den beste lille skatten i verden :closedeyes:

(dessuten så synes jeg nå at han begynner å virke ganske så liten.. flere av turkameratene våre synes også at hugo blir mindre og mindre jo mer man blir kjent med han :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med at de velter alt i huset stemmer til en viss grad, hehe.

Hvorfor en stor hund, jeg vet ikke helt, det bare ble sånn, utsende, gemytt og andre ting var faktorer som spilte inn, når jeg så hunden så fant jeg noe jeg kunne identifisere meg selv med (Man velger hund mest like seg selv sier de :)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...